Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Knut Bryn

[#25280] Syver Tordsen Loftsgård (f.ca.1740), oppr. fra Toksen i Fron

Recommended Posts

Gjest Knut Bryn

På Loftsgård i Sel finner vi i 1801 bl.a. 'Gaardbruger og feltbereder' Syver Thordsen, 61 år. Familien besto ellers av kona Ragnhild Pedersdatter (56) og én sønn som het Thord (19) ( Lenke ). Et skifte fra 1799 viser at Syver var bror den da avdøde Bersvend Tordsen Segelstad fra Nord-Fron som opprinnelig kom fra gården Toksen samme sted. Såvidt jeg kan se av en del slektssider på nettet, må da Syver og Bersvend ha vært sønner av Tord Amundsen Toksen. Er det noen som kan bekrefte dette?Mitt hovedspørsmål er likevel om noen kjenner til hvem Syvers kone Ragnhild Pedersdatter var datter av. Og hvem var Syvers mor?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn P. Hagen

Syver og Bersvend var sønner av Tord Amundsen Toksen. Bersvend bodde på nordgard Segelstad som ligg i Sør-Fron. Toksen ligg i Nord-Fron.Mvh Torbjørn P. Hagen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Takk for det, Torbjørn. Vet du også noe om Tord Amundsens kone®?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn P. Hagen

Tord Amundsen Toksen var gift med Anne Pedersdtr Solbjør. Dei var gifte før 1744. Har ikkje opplysningar om at Tord var gift fleire ganger. Solbjør ligg i same grenda som Toksen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Sandbu

Ragnhild Pedersdtr. var datter til Peder Pedersen Uldalen og kona Mari Pedersdtr.Dette går frem i et skifte på Uldalen datert 29. mai 1804 etter Mari som da var død.Ragnhild ble døpt 7. november 1745 i Sel, og gift med Syver Tordsen den 12. mai 1775, også i Sel. Kausjonister ved vielsen var Ole Rudi og Hans Torgersen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Sandbu

Dette ble visst litt rart formulert. Jeg gjør et nytt forsøk:I skifte etter Mari Pedersdtr. på Uldalen 29. mai 1804 går det fram at datteren Ragnhild var gift med Syver Torsen Loftsgård.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Takk skal du ha, Aud. Jeg er ute etter å finne ut hvordan froningen(?) Syver kom seg til Loftsgård. Jeg kan vel foreløpig konkludere med at det neppe var gjennom familien til kona(?) og heller ikke mora. Kanskje var det et regulært kjøp av en gård som var til salgs?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Sandbu

Knut, vet du hvem Syver Torsen Tokse kjøpte Loftsgård av, og når?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Nei. Strengt tatt vet jeg ikke det. Men til Loftsgård hørte periodevis Ultungen (gnr. 221) og denne eiendommen solgte Ole Olsen Aasaaren i 1790. Riktignok var det ikke Syver som kjøpte Ultungen, men broren Bersvend Torsen. Det var vel trolig fordi Syver ikke hadde nok penger selv. Men om Loftsgård ble kjøpt av Syver (eller Bersvend) på samme tid, vet jeg ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Sandbu

Jaha, nei jeg bare tenkte på hva som fikk en frøning til å kjøpe gård i Sel.Skulle jeg gjette på noe, så ville det ikke forundre meg om Dampe var innblandet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Sandbu

Ja, Ole Hansen Dampe. Han fikk borgerbrev den 16. des. 1746 som kjøpmann i Christiania, og som landkremmer i Ringebu 27 april 1753.Dampe slo seg ned med kremmervirksomhet først ved Vålebrua i Ringebu, men flyttet fem år senere til Bredeveien i Sør-Fron, der de militære kompaniene i Nord- og Sør-Gudbrandsdalen møttes til øvinger èn gang i året.Jeg har vært borti denne Dampe i forbindelse med flere selværer og gårder i Sel, så det er tydelig at folk nordover i dalen lånte penger av ham også, enten for å løse ut odelsgården, eller for å kjøpe seg gård. Og klarte de ikke å betale tilbake, så ble jo gården Dampe sin eiendom, som han solgte igjen.Bl.a. Selsjord. Gården gikk på handel ganske ofte en periode i siste halvdel av 1700-tallet, og både Ole Dampe og Ole Larsen Loftsgård er 'inniblanda'. Da er ikke veien lang fra Ole Dampe i Bredeveien til Bersvend Torsen på Segelstad til Syver Torsen på Tokse og til Loftsgård.Men dette er altså bare noen tanker....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

En liten kommentar til innlegg (8). Fogderegnskapet fra 1779 viser at Syver Tordsen hadde vært bruker av gården siden 1768. Det betyr ikke nødvendigvis at han kjøpte gården da, men det er kanskje ikke usannsynlig? Da Syver og Ragnhild giftet seg i 1775 må dette bety at det ikke var kona som førte ham til Loftsgård.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Eva Seim

Er det noen av dere som vet om Syver Tordsen hadde flere barn enn sønnen Thord? På lenka i det første innlegget.Og ellers vet noe om etterslekt etter disse? Selv har jeg litt, men svært begrenset og med mange huller.Mvh Eva

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Jeg tror nå kanskje jeg har funnet en forbindelse mellom Syver Tordsen og tidligere brukere av Loftsgård. Aud Sandbu skriver at Syver var g.m. en datter av Peder Pedersen Ulmoen og Mari Pedersdatter. Det framgår ikke hvem Mari Pedersdatter var, men av FT 1801 ser vi at hun var f.ca. 1719 ( Lenke ). Dette passer godt med den 'Marie Pedersdatter Bue' (16) som vi finner i sjeleregisteret fra 1736. Hun må ha vært datter av Peder Mikkelsen Bu, og det er jo interessant. Da var hun nemlig søster av Engebret Pedersen som hadde Loftsgård til han vel gikk konkurs i 1761. Kan Syver gjennom kona hatt en slags odelsrett til gården?Det er riktignok en hake ved dette resonnementet. Syver kom etter mine opplysninger til Loftsgård så tidlig som i 1768, men han giftet seg ikke med Ragnhild før i 1775.Er det noen som vet noe mer om Mari Pedersdatter Bu og Mari Pedersdatter Ulmoen? Er dette en og samme person?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Jeg ser nå at jeg har skrevet litt feil. Far til Ragnhild Pedersdatter var selvsagt Peder Pedersen Uldalen (ikke Ulmoen).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Sandbu

Hei Knut; godt nytt år!Jeg er rimelig sikker på at det var Peder og Mari som giftet seg 12 p. T (5. sept.) 1745 i Sel. Kausjonister var Fredrik Tho og Ole Halvorsen [..?..] Ole Halvorsens 'etternavn' er omtrent uleselig, men det kan muligens stå Verket. I så fall kunne det ha vært Ole Halvorsen Ulvolden. Presten har dessuten anmerket at brudeparet ble trolovet i Heidal.Det finnes ingen fra Bu blant fadderene til Peder og Mari Uldalens barn. De hadde bare to barn; Ragnhild f. 1745 og Peder f. 1749:Faddere til Ragnhild: Fredrik Skjenna, Rasmus Havn og kvinne, Marit Havn og Mari Ulvolden.Faddere til Peder: Hans Torgersen, Erik Tho, Ole Kleivrud, Rønnaug Havn og Marit ibid.Jeg har dessuten sett igjennom 'fadderporteføljen' til Engebreth Pedersen Bu sine barn, samt de av søsknene til Mari Pedersdtr. Bu som jeg har registrert barn til. Kun èn gang finner jeg fadder fra Uldalen. Det var Mari Uldalen som var fadder til Engebreth Bu sin sønn Ole f. 1757.Det er kanskje et for tynt grunnlag å uttale seg på, men etter mitt skjønn er det lite som tyder på at Mari Pedersdtr. Uldalen er identisk med Mari Pedersdtr. Bu. Jeg hadde forventet at det var med en kausjonist fra Bu ved vielsen, og med så stor slekt i Bu burde folk derfra ha vært representert som faddere ved dåpen til de to barna i Uldalen, eller?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Takk for bidraget, Aud, og godt nytt år til deg også. Dette med kausjonister er jeg litt usikker på. Jeg vet ikke hva skikken var i Sel, men fra et par andre bygder har jeg erfaring med at slekt ikke var så viktig på denne tiden. Men hvis f.eks. Peder var utenbygdsfra (fra Heidal?), ville det være naturlig å ha en kausjonist som var fra samme bygd som han. Kan denne Ole Halvorsen ha et etternavn som kan knytte ham til en anne bygd? Kan dette forresten være forklaringen på at de trolovet i Heidal?Når det gjelder faddere, burde vi finne mer slekt med familien på Bu enn du har funnet for å konkludere med at Mari Uldalen kom fra Bu. Men så er det vel en god del familie her? I hvert fall når det gjelder dåpen av Ragnhild. En nærmere titt på hvem fadderne var viser oss at:1) Fredrik Skjenna var g.m. Mari Engebretsdatter Skjenna. 2) Rasmus Havn var g.m. Rønnaug Engebretsdatter Skjenna. 3) Ramus Havns kvinne var altså Rønnaug Engebretsdatter Skjenna. 4) Marit Havn var datter av Rønnaug Engebretsdatter Skjenna og 5) Mari Ulvolden var datter av Berte Engebretsdatter Skjenna. ALLE disse var altså i familie (slekt eller inngiftet) med Mari Pedersdatter Bus mor Ragnhild Engebretsdatter oppr. fra Skjenna.Når da Mari også er fadder for Engebret Pedersens sønn i 1757, så har vi ganske mange indikasjoner på at Mari Bu = Mari Uldalen. Men det endelige beviset mangler ennå, så jeg får lete etter mer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Sandbu

Får jeg spørre hvor du har funnet dokumentasjon på at Ragnhild Engebrethsdtr. Skjenna var gift med Peder Mikkelsen Bu?(Da Engebreth Andersen Skjenna skiftet med sine barn i 1734, står eldste datter Ragnhild oppført som gm Peder Olsen ifølge det skiftekortet jeg har.)Forøvrig har jeg vært borti en teori om at Peder Pedersen Uldalen skulle ha hatt en bror eller farbror på Soksen i Heidal. (Har det nedskrevet , men finner det ikke i farten.) Det kan derfor utmerket godt være Peder som hadde tilknytning til Heidal, ikke Mari.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Peder Mikkelsen var soldat og måtte ut i den store nordiske krig rundt 1711. Før han dro sikret han seg odelsretten til Loftsgård (1710) og rakk også å gifte seg med Ragnhild Engebretsen Skjenna. Av tingboka for 1713 får vi vite at far hans (Mikkel Larsen Loftsgård) tok opp et stort lån (nesten 300 rd) med pant i gården. Men da «protesterede Ingebret Skenne paa sin hversøn soldat Peder Mechelsens vegne, som er ude i Kongens tieneste, at hand hafver kiøft odelsretten til Lofsgaard af Friderich Stochfledt, saa hand formener dette bref iche kand præjudicere hans ret i nogen maade».At det står Peder Olsen på skiftekortet for Skjenna har jeg også notert meg, men jeg har også notert meg at det står et spørsmålstegn etter patronymet. Et studium av originalskiftet er vel nødvendig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Sandbu

Takk for disse opplysningene, Knut, det gir jo en helt annen slektsforbindelse enn jeg først var klar over.Du har helt rett i at man burde lese de originale skiftene, det er slett ikke første gang jeg opplever at disse skiftekortene inneholder feil opplysninger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Jeg skrev i innlegg (15) at Syver kjøpte Loftsgård i 1768, men giftet seg med Ragnhild Pedersdatter Uldalen så seint som i 1775. Jeg syntes det var noe som skurret her, men nå ser problemet ut til å være oppklart. Jeg har nå funnet en avskrift av Syvers skjøte til gården, og det er datert 11. april 1778. Det forandrer saken betydelig. Det var nok ikke tilfeldig at Syver havnet på Loftsgård likevel. Min første kilde (fogderegnskapet fra 1779) må ha forbyttet 1778 med 1768 eller jeg har lest feil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Eva spør i innlegg (14) om Syver Tordsen hadde andre barn enn sønnen Tord. Jeg har nå funnet ut at Syver også hadde en datter. Hun het Anne, var født ca. 1778 og giftet seg med Erik Hansen Klevstad i Fron (se Lenke ). Min kilde er et skjøte på Knutsplassen ved Selsverket. Syver eide denne plassen men solgte den i 1814 til sin svigersønn 'Erich Hansen Klevstad på Kvam'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×