Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Rune Fergestad

[#25296] ST, Hølonda: Klemmet Klemmets. Grøtan (f. ca 1637)

Recommended Posts

Gjest Rune Fergestad

Klemmet Klemmetsen fra Grøtan på Hølonda, f. ca. 1637, død før 1723, var g.m. Randi (Andi) Evensdtr. Kolbrannstad, Oppigard, fra Hølonda. (Kilde: Skauanboka, bind 2, s. 12). Klemmet og Randi bosatte seg på Nergard SyrstadKanskje noen kan slå opp i Hølondboka for å se om det står noe om anene til disse to?Mvh Rune

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Håvard Ler

Klemmet var en av mine forfedre, og jeg har derfor registrert en del opplysninger om denne slekta, men det har ikke vært mulig å finne stort hverken om anene til Klemmet eller Randi.Faren til Klemmet het Klemmet Klemmetsen Grøtan, død ca. 1644.Foreldrene til Randi het Even Jonsen Kulbrandstad, f. 1600 og kona Ingeborg.Faren til Even het Jon Evensen, og var husmann på Kulbrandstad 1613-1630.Sønnen til Klemmet og Randi, Ola Klemmetsen f. 1688, tok over heimgården til Randi ca. 1725.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Riksen jr.

Vet dere om det er noen slektskap mellom overnevnte og Johan Klemmetsen Syrstad (f. ca 1686 d 1767)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders J. Moen

Han var sønn.Se følgende familieliste: Descendants of Klemet Klemetson Grøtan 1 Klemet Klemetson Grøtan b: Abt. 1637 in Hølonda, Sør-Trøndelag d: Bef. 1723 in Skaun, Sør-Trøndelag .. +Randi Evensdtr. Kulbrandstad b: in Hølonda, Sør-Trøndelag 2 Even Klemetson Syrstad b: 1679 in Skaun, Sør-Trøndelag .... +Dordi Olsdtr. Bye b: in Skaun, Sør-Trøndelag 2 Klemet Klemetson Syrstad b: 1682 in Skaun, Sør-Trøndelag .... +Gunhild Andersdtr. Asphjell b: in Orkdal, Sør-Trøndelag 2 Jon Klemetson Syrstad b: 1685 in Skaun, Sør-Trøndelag .... +Eli Olsdtr. Rød b: in Skaun, Sør-Trøndelag 2 Lars Klemetson Syrstad b: 1686 in Skaun, Sør-Trøndelag .... +Marit Altsdtr. Rekstad 2 Ola Klemetson Syrstad b: 1688 in Skaun, Sør-Trøndelag .... +Kari Altsdtr. Rekstad 2 Ivar Klemetson Syrstad b: Abt. 1690 in Skaun, Sør-Trøndelag d: Aft. 1723 in Skaun, Sør-Trøndelag 2 Hallvard Klemetson Syrstad b: 1694 in Skaun, Sør-Trøndelag d: Bef. 1723 in Skaun, Sør-Trøndelag 2 Johan Klemetson Syrstad b: 1696 in Skaun, Sør-Trøndelag d: 1766 in Skaun, Sør-Trøndelag .... +Ane Olsdtr. Husby b: 18.05.1703 in Buvik, Sør-Trøndelag d: 1780 in Skaun, Sør-Trøndelag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina M. Johansen

Hei. Dette er også noen av mine aner.I Hølonda boka står det bl.a. under gården Grøtan; At det er en av de aller største gårdene på Hølonda. Grensegard mot Melhus og Horg. Det står en del om denne gården, da den var en av de første på Hølonda. Si i fra om du vil vite litt om gården.Klemmet Klemmetson var gift første gang med ukjent. Han ble gift 2 g.m. med Randi Evensdtr. Kulbrandstad, Opppigard. De bodde på Syrstad i Skaun, og hadde barna: Andi ( g. på Kviknan i Orkdal), Even Skauan i Skaun f. 1679. Klemmet f. 1682, d. før 1723, ugift. Jon f. 1685, d. i Røen i Skaun 1719. Ola f. 1690, Oppigard, Kolbrandstad. Lars Systad Skaun, f. 1687. Halvar f. 1695, d. før 1723. Ivar. Ivar. Johan Syrstad i Skaun d. 1767 (far til Ingeborg, g.m. Ola Olsson Evenstad.)Klemmet sin far het Klemmet (Klemmetsson?) d ca. 1644, og er ættefar til Grøt-folket, og ellers en stor del av folket i nedre Gauldalen og Skaun.Hans far Klemmet, står det ikke så mye om, men at han var mest kjent fra alle slagsmåla. I 1600 betalte han 4 1/2 daler i bot for slagsmål.Nina.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Riksen jr.

Takk, med dette fikk jeg også mere anemateriale fra Skaun og omegn. (Ser ut som jeg får skaffe meg Hølonda boka da jeg også har interesse av etterslekten deres i Hølonda) Mvh. Knut (www.riksen.com)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Fergestad

Takk for fin informasjon alle sammen!Nina: kjempefint hvis du kunne skrevet litt mer om Grøtan, slik du nevner...Mvh Rune

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina M. Johansen

Grøtan - er en av de aller eldste gardene på Hølonda. I 1861 registrerte Vitenskapsselskapet gravhauger på Grøtan. De er ikke utgravne. Haugene er trolig fra vikingtiden.Fiske og fangst har nok her lokka endel bureisende. Benna og Grøtvatnet må ha spilt en viktig rolle som eksistensgrunnlag gjennom tiden. Når det gjelder jordveien, har Grøtan alltid vært regna for beste garden i bygda.Folketallet på Grøtan med husmannsplassene var stabilt på 1800-tallet, 20-30 mennesker. Før tiden til husmannsplassene var det mange tjenere på gården - i 1762 var det ti skattlagte personer her.Grøtan og noen få andre garder må lenge ha vært de eneste på Hølonda. Ættene på disse sto senere høyt på rangstigen. Grøtfolket kom til å stå i ei særstilling. En gang i mellomalderen var det bygd kirke på Grøtan, trolig ei gardskirke.Både gårdshus og kirka skal ha brent ned omkring midten av 1600-tallet. Gardshusa har brent tre ganger. Første gang skal være i 1655, andre gang i 1933 og tredje gang i 1956.I matrikkelen 1667 heter det om Grøtan: 'Ingen Wilchor till Hommel Hage, intet fischeri, intet Rødnings-Land, schoug till Huustømmer og Brende weed'. Det var det offentlige synet på garden den gang. Men Grøtan var største garden i bygda, og også den gangen største kornprodusent. Grøtan hadde kvernbruk i Kvennbekken, nede ved Kvennavollen. Klemmet Grøtom betalte 1 ort i kvernskatt så tidlig som i 1621. I kvennbekken hadde de også sagbruk. Her finner vi navnet Sagåsen. Grøt-saga var et av de eldste sagbruk i bygda. Det var presten som drev saga.I 1628 var det for til 8 kyr og 5 kviger på garden. Til dette kom hester og småfe. I 1657 får vi mer spesifisert;25 storfe, 12 geiter og 22 sauer, som er regna for største buskapen i bygda.1600-tallet rommer bare to generasjoner - Klemmet og Per. Klemmet-navnet kom bort her, men levde lenge i utgreiningane. Johans-navnet fra Grøtan var og et populært navn i lange tider. Det er Jon-navnet som de siste 300 åra har hatt monopol på Grøtan.De første brukerne:Jon hette en av brukerne på Grøtan i 1520. Det er to skattebetalere her da, trolig far og sønn. Jon er største skatteyteren i bygda og betalte ekstraskatten med 6 lod sølv - om lag 80 gram.Kolbein eller Kolbjørn betalte i 1520 om lag 40 gram sølv i skatt.Klemmet er bruker da vi når skattelistene i de første 1600-åra. Ellers kjenner vi han fra slagsmåla: i 1600 betalte han 4 1/2 daler i bot for slagsmål, og i 1614 hadde han vært i slåsskamp med Erik Trotland, men det var Erik som måtte betale. Det er trolig at det senere Grøt-folket ætter fra Klemmet. I tida til Klemmet var disse drenger på gården; Ola, Gudmund, Gunnar og Jon Eriksson, som stilte som soldat i 1644. I 1645 satt enka etter Klemmet med garden. Hun var født i 1603, og hadde disse voksne personene med seg: Johans, Maren og Ingeborg - trolug barn. Ho ble siden gift med Esten som tok over garden. Barn: 1)Johan. 2) Per f. 1635, tok over garden. 3) Klemmet f. 1637-d.1723.4)Even f. 1640. 5) Per, f. 1642, 6)Gulbrand f. 1644.Ja, dette var et utdrag fra Grøtan, (som også er min ætt :-))Nina.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Fergestad

Tusen takk Nina! Det var supert.Mvh Rune

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Takk fra meg også når det gjelder opplysningene om gården Grøtan! Per Klemmetsen skal være en av mine aner.Mh Arnstein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×