[#25318] Christian Anker (1814-85), f. i Christiania. Kirkesanger og -verge i Christiania

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Angående bakgrunn for spørsmålet se tema nr 24921: LenkeGift 9. juni 1839 med Birgitte Dorothea Fürst (1814-1900). ( I FT 65 er hun oppgitt som f. Tarvig, mens søsteren som også er bosatt i husholdet, er oppgitt til Taarvig – ikke funnet i FS.)Sannsynligvis var han knyttet til byens kunstnermiljø som båtforeningen sprang ut av. I Chr. Ankers tilfelle går tilknytningen kanskje gjennom familieforbindelser tilbake til det kulturelle miljø rundt Christianiapatrisiatet før 1820, men familiebakgrunnen har jeg ikke klart å klarlegge gjennom FS, FT, Google, etc.Også karrieren til to av barna som ble kjente malere, indikerer farens tilknytning til byens kunstnermiljø: Annette Birgitte Anker (1851-85) og Johan Caspar Hermann Wedel Anker (1845-1893). Også sønnen Nils Christian Anker, f. 1847 og død etter 1906, er for så vidt kjent, men ingen yterligere detaljer. I litteraturen om Annette Birgitte nevnes det fire, henholdsvis fem brødre. Resten av dem er ukjent.FT 65 viser at to brordøtre: Dorothea17 år og Kathinka15 år bodde i husholdet. Det er antagelig records for disse som ligger i FS, men der angis hverken f.dato eller foreldre.Kan noen hjelpe med nærmere opplysninger om Christian Ankers foreldre og barn ut over de to malerne? Om det er familiemessige tilknytninger til Halden-delen av Ankerslekten som ble seilpionerer i Østfold noe senere, vil det være av særlig interesse. Også andre opplysninger om Christian Ankers liv, mottas med takk.

[Gjest Berit Knudsen]

Kan han være sønn av Peter Martin Anker som ble gift 1835 med Cathrine Gløersen(Thrine Anker + 1902). De bodde på Rød ved Halden. Vet om 2 sønner Nils og Christian. Nils død 1893.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Christian Anker ble vel født 09.06.1811 på Frogner i Aker og var sønn av grosserer Morten Anker og Annette Karine Thorsen. Birgitte Fürst født i Arendal 31.01.1814, datter av skipsreder Johs. Ditlef Fürst og Birgitte Marie Dedekam.Familien bodde på Rotnes (Nittedal) 1839-1856, Anker var først forpakter, senere eier. Kopist i Kirkedepartementet 1857-58, deretter Fattigforstander i Christiania til 1861. Deretter kirkeverge for byens kirker (minus Garnisonskirken).

[Gjest Berit Knudsen]

Ser ved bedre gjennomlesning at dette var feil.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Parets første barn etter hva jeg har;1. Morten Peder Bernhard, født 02.09.18402. Johannes Ditlev Fürst, født 13.06.18423. Alfred Theodor, født 01.12.18434. Johan Caspar Herman Wedel, født 09.12.18455. Niels Christian, født 26.12.1848.(Med forbehold om at jeg oversett noen. Alle døpt i Nittedal. Kilde Nittedal Mini 4).Christian Anker kalte seg selv Student i alle fall så sent som 1842 ( han avla 2den examen trolig 1832 )

[Gjest Berit Knudsen]

Veldig usikkert: Morten Anker f. 23/12 1780 Oslo, Akershus gift 9/12 1802 Vår Frelser Annette? Karine Thorsen.Hans skal da være sønn av Jes Anker (1753-1798) og Karen Elieson. Og Jes igjen skal være sønn av Christian Anker og Karen Elieson????

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Takk, så langt.Som nevnt, har jeg også funnet datteren Annette Birgithe Christiansdatter Anker, f. 26.09.1851, døpt 9.06.1852, Nittedal(FS).Opplysningen om at Chr. Anker var Fattigforstander i Christiania 1858-61, passer godt med foreningens medlemsprotokoll der han i 1858 er innført som dette. Ved siden av disse stillingene har han hele tiden også vært landeier, og i forbindelse med sønnens immatrikulering tituleres han Proprietair.Jeg vet ikke hvordan jeg har unngått å finne ham i studentmatrikkelen tidligere, men den bekrefter dine opplysninger, også om foreldre. Han strøk til artium i 1831, men ble likevel immatrikulert samme år, tok forberedende prøver i 1832 med haud, deretter er det ikke registrert noen eksamener. Det ser ut til at han var en av datidens evige studenter av god familie. I studentmatrikkelen heter det: ” Nærværende Stilling: Casserer over det Ankerske Broderbørns Midler i Nittedalen”. Kan dette være det samme som ” Det Ankerske fideikomiss”? – Hørte Hakadal jernverk med til eiendommene? Uansett tyder vel alt at stillingen på Rotnes var noe annet og mer enn en forpakterstilling på gård.Det er nå klart at Christian Anker var sønn av Morten Anker og Annette Karine Thorsen. Berit foreslår, med mange spørsmålstegn, at Morten kan være sønn av Jes Anker (1753-1798) og Karen Elieson. Og Jes igjen skal være sønn av Christian Anker og Karen Elieson???? – Kan dette bekreftes? – Hvordan går i så fall linjene frem igjen til , Peter Anker, Halden (1801-63)?Sidelinjen til Ckristians bror (far til Dorothea ca. 1848 og Kathinka ca. 1850?) ser ut til å være Bernt Olaus Anker, f. 25.11.1809, Sorenskriver i Guldalen Støren. 1847. (studentmatrikkelen)Geir gir tilleggsinformasjon om at Chr. Anker ble født på Frogner i Aker. Oslo Byleksikon skriver: ”Etter (Bernt) Ankers død solgte Det Ankerske fideikomiss i 1807 Frogner (hovedgård) til hans brorsønn Morten Anker som satt med gården til 1836, (…)” Fødested og tidspunkt gir en god bekreftelse på farskapet og gir en presis plassering på familiær tilhørighet og sosialt miljø.. Dette forklarer vel også at han i 1845 kalte opp en av sønnene etter mannen til Bernt Ankers datter, Karen: grev ”Johan Caspar Herman Wedel”. Det kan også indikere at han hadde relativt nær forbindelse med et av pionermedlemmene i båtforeningen, tremenningen baron Herman Wedel til Bogstad (1818-88).Seilhistorisk er en slik forbindelse av interesse fordi grev Wedel regnes som den første lystseiler i Norge, og fra ham går det en linje til lystseilasen på 1840/50-tallet og til stiftelsen av båtforeningen. En annen linje fra greven går antagelig til det før nevnte lystseilermiljøet i Østfold fra 1860-tallet og fremover. Via Halden-brødrene og -brukseierne Nils,.f. 1836, og Christian Anker, f. 1840, kuliminerte dette med Nils’ sønn båtkonstruktøren og OL-vinneren fra 1912: Peder Anker, f. 1863 og hustru Ninni Roll Anker.På 1860/80 tallet er det for øvrig en rekke direkte forbindelser mellom båtforeningen og Østfold-Ankerne. Det er mulig at slektskapet via Chr. Anker har betydd noe for disse forbindelsene. Derfor er det av interesse å få kartlagt hvordan slektslinjene til Halden-grenen var, med Nils og Christians far, Peter (1801-63) som er det eldste ledd jeg kjenner.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Ja, Morten er sønn av Jess Ancher/Anker og Karen Elieson (1759-1796) og Jess er igjen sønn av Christian Ancher og Karen Elieson (1723-1806).Peter Martin Anker (1801-1863) og gift med Petronelle Didrikke Cathrine Tank og senere Cathrine Olava Nikoline Gløersen, var vel sønn til Niels Ancher/Anker og Anette Beatha von Wacheniyz. Niels på sin side var sønn av kjøpmannen i Fredrikshald, Peter Ancher og Anne Sophie Sæd. Sistnevnte Anchers far, og altså oldefar til Peter Martin Anker, skal nok være Jan Ancher (1687-1750), kjøpmann i Bragernes.Peter Martins oldefar Jan Ancher var bror til (sognepresten) Bernt Ancher (1680-1724). Han var far til Christian Ancher nevnt øverst og altså oldefar til Morten Anker.Jeg håper jeg har klart å ”holde tunga rett i munnen” nå.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Har knyttet en kommentar vedr. Christian Anker til tema 15958.En kuriositet til Ankers noe slette artium i 1831, det var gresk og dernest historie, aritmetikk og geometri han gjorde det dårlig i ( 6 og dårligste karakter i gresk ).Men han ble student samtidig med Wilhelm Theodor Alexander Lassen - dermed skulle man tro det er nok av materiale om også denne Anker i arkivet.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg viser også til innleggene under 15958: Forvalter WIDERBERG på HAKADAL . LenkeWilhelm Lassen ser ut til å kunne være en god kilde både når det gjelder Christian Anker og også enkelte andre av båtforeningens medlemmer. Jeg antar at du tenker på ”Biografiske Efterretninger m.m. vedkommende Studenterne fra Aaret 1831 i Anledning af deres Femtiaarsjubilæum i 1881”. Jeg bestiller den på NBO.Forøvrig ser jeg at Lassens notater om personer og familier i Norge er samlet i 84 tettskrevne bind i Riksarkivets personarkiv - i nesten mikroskopisk skrift. En del av materialet hans, utdrag av kirkebøker mv. er tilgjengelige i transkribert form, på microfich og noe er til og med digitalisert. Har du kjennskap til om dette også kan gjelde brev, notater og kommentarmaterialet hans om det sosiale liv i Christiania?Jeg maser litt til når det gjelder: Det Ankerske Fideicommis og Ankerske Broderbørns Midler. I begge tilfelle var det selvfølgelig ankerfamilien som sto bak. Vet du om kontrollen over disse stiftelsene var begrenset til de fire sønnene av Christian Ancher og Karen Elieson: Iver, Bernt, Peder og Jess, eller om også fetterne Peter og Carsten var involvert?Vet du hvor stor del av formuen som var bundet opp i Det Ankerske Fideicommis? (Betydelige midler må åpenbart vært holdt utenfor, det ser vi bl.a. av de direkte transaksjonene mellom brødrene.)Vet du hva slags verdier som Ankerske Broderbørns Midler kunne hatt bundet opp i Nittedalen, ut over Rotnes gård? (Hakadal verk hadde vel aldri ligget under Fideicommiset? og var forlengst overtatt av Bærums Verk ved Harald Wedel.)

[Gjest Leif Kåre Solberg]

GeirJeg ser at du har bedre kildetilgang til data om immatrikulering og eksamener (mikrofisch?) enn hva som er tilgjengelig gjennom UiO’s digitaliserte studentmatrikkel 1813 til 1934. Lenke UiO-versjonen mangler dessuten en rekke personer hvor andre gode kilder viser at de burde vært med i matrikkelen.Hvilket kildemateriale sitter du på? Er det søkbart? Har du mulighet for å slå opp de medlemmene som jeg mangler matrikkeldata på? Jeg kan eventuelt opprette nytt tema for hver enkelt?

[Gjest Jon Gunnar Arntzen]

Vedrørende Ankerske fideikommiss og Ankerske broderbørns midler:Ankerske fideikommiss var den formuen som Bernt Anker etterlot seg (ihht. testament av 1801), i sin tid antakelig Norges største godssamling og kontantformue, men som dessverre ble redusert til ingenting etter Napoleonskrigene og brannen på bordtomtene i Chrsitiania 1819. Boet, som opprinnelig var på 1,5 millioner riksdaler (hvorav ca. 800 000 i fast eiendom), måtte innstille sine betalinegr 1819. (dette står å lese i Store Norske leksikons artikkel om Ankerske fideikommiss.Ankerske broderbørns midler var et legat som ifølge Riksarkivet (hvor legatets arkiv finnes som Privatarkiv nr. 346): 'ble dannet av en rest av Bernt Ankers formue. Rentene skulle tilfalle etterkommere av Bernt Ankers brødre. Ytelsene ble etter hvert gitt som utdanningsstøtte. Arkivet inneholder protokoller, kopibøker, regnskapsmateriale og korrespondanse'. Arkivet inneholder materiale tilbake til 1806 og omfatter 2,5 hyllemeter.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Takk for utførlig redegjørelse om legatet 'Ankerske broderbørn'. Jeg tolker materialet derhen at Christian Anker kunne 'ligge ved universitetet' for Ankerske broderbørns midler i 10 år uten å ta noen eksamener etter 2den examen i 1832.Forpaktningen (og kanskje også det senere kjøpet) av Rotnes gård fra 1839 ser for meg ikke ut til å ha hatt spesielt mye med gårdbrukervirksomhet å gjøre, men bør kanskje heller betraktes som en enkel måte å trekke midler ut av legatet? - Med en slik mulig tolkning ville det vært hendig å få bekreftet at Rotnes gård faktisk var eid av Ankerske broderbørn. - Fortrinnsvis uten å gå gjennom Riksarkivets 2,5 hyllemeter.Studentmatrikkelens formulering: 'Nærværende Stilling: Casserer over det Ankerske Broderbørns Midler i Nittedalen' indikerer vel at nettopp Rotnes gård utgjorde det Ankerske Broderbørns faste eiendommer i Nittelal. Forøvrig ser det for meg ut til at kassererstillingen (som nok kan sees som synonym med den senere direktørtittelen) kan ha vært en tredje måte å tappe legatet på. - Det hadde vært av interesse å få vite hvor lenge Chr. Anker hadde denne kassererstillingen? Når kan studentmatrikkelens formulering 'Nærværende Stilling:' ha blitt ført i pennen?

[Gjest Terje Bratberg]

Jeg er adelshistoriker og har hatt ansvaret for bl.a. slektstavlene i Norsk biografisk leksikon og slektsartiklene i Store norske leksikon. Slå opp på Anker der. For detaljert stamtavle, se Danmarks adels aarbog 1952. Når det gjelder adelen behøver man ikke synse, det holder å slå opp i alfabetisk ordnede verker.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Hei TerjeSer med interesse at du er adels-historiker, og jeg vil gjerne vite om følgende er tilfelle om Jens Johan Wangensteen, f 17776, d 1837, og hans forhold til Bernt Anker:Inspektør for Bernt Ankers eiendommer Jens Johan Wangensteen kom også i nær kontakt med Bernt Anker, som da bodde i København.. Han var Norges mektigste mann på den tid, hadde store eiendommer og bedrifter og 20.000 mann ansatt. Det kan se ut som Wangensteen hadde en del oppgaver for ham. Han opptrer nærmest som en sekretær for ham, og ble ansatt som inspektør over alle Ankers eiendommer i Norge. Øivind Davidsen skriver i sin bok om Bernt Anker: 'En hittil upåaktet forretningsdisposisjon fra Bernt Ankers siste levetid vitner kanskje tydeligere enn noe annet om en svekket virkelighetssans. Det er kommet for dagen en formell fullmakt som han utstedte på stemplet papir til den før nevnte 'literatus', som han kallte seg, cand.jur. Jens Johan Wangensteen på Vilberg i Sørum. Wangensteen får her bemyndigelse til på Ankers vegne å under-søke, som det ordrett heter 'hvad som helst av godsets eiendommer og verker jeg besidder i Norge og å anordne hvad han synes straks å iverkstille til min uopp-holdelige skades forebyggelse inntil han efter brevveksling med meg mer bestemte forføininger fra meg i enkelte deler erholder'. Det presiseres videre etter-trykkelig at alt hva Wangensteen i så måte foretar på Bernt Ankers vegne skal anses som gjort av Anker selv. Denne fullmakt er datert i København 6. mars 1806, ca. 6 uker før Anker døde, og en mer vidtrekkende fullmakt kan vel ingen rasjonaliserings-ekspert få. Dette er en så meget mer påfallende avslutning på Ankers suverene forretningsførsel, som literatus Wangensteen, alle hans gode egenskaper ufortalt, tydeligvis har vært blottet for forutsetninger til å løse en slik oppgave. Denne besynderlige fullmakt må jo også virke som et slag i ansiktet på alle Bernt Ankers innarbeidede og betrodde folk. Etter Bernt Ankers død, og etter at Wangensteen i høye toner hadde besunget ham i Norske Intelligenz Seddeler, krevet literaten 600 riksdaler av fideiskomisset som et mindelig oppgjør. Da kollegiet forlangte at han skulle avgi rapport om hva han hadde utrettet for en slik betaling, nektet han kort å gi nærmere detaljer om sitt arbeid. Han truet i stedet med å gjøre rettslig krav på 600 riksdaler i årlig pensjon. Det endte altså med at han etter kongelig resolusjon fikk utbetalt av fideis-komisset 600 riksdaler en gang for alle 'for ingen ting', slik heter det nå på akt-omslaget. vet du noe om dette?Mvh Lars Ove