Gå til innhold
Arkivverket

[#25359] Husmannsplasser - gikk de i arv?


Gjest Magne Grasto
 Del

Recommended Posts

Gjest Magne Grasto

Hvordan var ordningen med husmannsplasser; hva krevdes for å få tillatelse til å 'bygge' en husmannsplass?Hva skjedde med plassen når personen plassen var tildelt gikk bort, ville husmannsplassen gå videre i slektsrekkene på samme måte som om dette hadde vært en selveiergård?Jeg håper noen vil være behjelpelige med å bringe klarhet over dette.Mvh,M. Grasto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Robert Bjerke

De faar vel flere svar, men jeg ville bare sende mine observationer. Husmannsplasser gikk ofte i slekt. Blant mine aner var en plass i familien i 4 slektledd, fra ca. 1745 inntil 1855. I bygdebok for Vestre eller Ostre Slidre fortelles om en mann som reiste soksmaal mot jordeieren for at faa rett at beholde familiens husmannsplass, og vant! Men noen aar senere utvandret han til Amerika. Det var ca. 1875.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Kontraktene ble ofte skrevet på livstid, og da både mannens og konas livstid, slik at kona hadde sikkerhet om hun ble enke. Ofte ble husmannsplassene festet til en sønn/svigersønn ved neste anledning.Men jeg har også lest om eksempler der kontrakten kun gjaldt for mannens levetid, og at enka ubarmhjertig ble satt på dør da eieren ville feste plassen til andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Grasto

Takk for tilbakemeldinger så langt. Grunnen til at jeg reiser spørsmålet er at jeg har noen aner jeg gjerne skulle skaffet litt oversikt over...i forhold til hverandre.Jeg har en Peder Grastoe som figurerer i forskjellige roller; som fadder og forlover i tidsrommet 1703 til 1708. Jeg har ennå ikke kommet over ham etter det. På samme tidspunkt befinner det seg en Alf Gaten(min 7xtippoldefar) på nabogården bare et par hundre meter unna. I 1712 befinner Alf seg plutselig på Grastoe, noe som får meg til å tenke, i og med at jeg ikke lenger kan se noe til Peder. Min tanke er da; kan Peder ha vært Alfs far, og at Alf har overtatt husmannsplassen etter ham? Eventuelt; kan Peder ha vært en eldre bror av Alf, og at etter at han døde mellom 1708 og 1712(hvis han gjorde det) tok Alf over husmannsplassen?Det som skaper et problem her, er at Grastoe i allefall fra 1801 av besto av to plasser, men at de to sjelden ble betegnet som noe mer i kildene(et par ganger nordre og søndre, og en gang lille). Det gjør at det er usikkert om de Grastoe`ene en finner i kirkeboken tilhører samme hushold eller om de kan tilhøre naboplassen. I FT1801 bor to tilsynelatende slekter på henholdsvis nordre og søndre Grastoe, så det ser ikke ut til at det har vært noe slektsforhold mellom de to plassene.Jeg kunne godt tenke meg andres syn på dette? Det er alltids en mulighet for at en blir en smule fastlåst i de forskjellige hypoteser.M. Grasto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Når det gjelder ditt konkrete problem er jeg redd du trenger andre kilder for å nøste opp i det.Det er vanskelig å si noe bastant om hvordan en husmannsplass kom i stand og hvem som tok over etter hvem. Jeg mener derfor at dine tanker kun blir hypoteser som i det minste må belegges med flere indisier.Fra eget arbeid på austlandet vil jeg si at det som særpreger husmennene er at de flyttet fra plass til plass. Neste mann på en plass trenger ikke være i slekt med forgjegeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Rustad

Fra Valdres har jeg i hvert fall eksempler på at 'ble i slekten' på følgende måte:A: Genrasjon '1' på hovedbruket. B: en av sønnene fikk rydde seg et eget bruk i skogkanten. C: Deretter var bruket husmannsbruk under hovedbølet et par generasjoner; med samme slekt som husmenn. D: På slutten av 1800-tallet kjøpte daværende husmann bruket; ble selvsatndig bruker og førte slekten videre der et par generasjoner.På egen gard her i Østre Toten har jeg derimot ikke noe eksempel på at bruket 'gikk i arv'.Har også oppfatning av at dette gjaldt de fleste husmannsbruk her på bygda; de var svært mobile, med eller mot egen vilje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Som det går frem av svarene som du har fått, varierte praksis mye. Fremveksten av husmannsvesenet (særlig ”husmenn med jord” på Østlandet) henger bl.a. sammen med at folketallet ble 10-doblet fra år 1500 til 1850. Skjematisk kan man si at i tiden frem til 1650 ble ødegårdene som hadde ligget brakk siden 1350 tatt i bruk igjen, hovedsakelig som leielendingsbruk, mens husmannsvesenet deretter vokste frem, dels med nyryddete plasser, dels på alt dyrket jord. Mesteparten av disse plassene ble nok i utgangspunktet ryddet og bebygget av husmennene selv som en del av kontrakten.Mens leilendingene som var den store massen av bønder, normalt hadde arverett til bruk av jorden, ga husmannskontraktene bare unntaksvis arverett. (et eksempel på slike unntak finner du på Storøen hvor Blom ga sønnen f.u.e. kontrakt med arverett – se Lenke) Mens det normalt ikke var nødvendig å skrive ny leilendingskontrakt når en ny generasjon overtok, var det motsatte tilfelle med husmenn. Hvis en sønn skulle overta, måtte han oftest skrive ny husmannskontrakt. Når man i en del tilfelle finner at sønn følger far som brukere av en del plasser, var det oftest ikke et resultat av en rettighet, men av at dette var den enkleste praktiske løsning når ny kontrakt skulle skrives. Husmannskontraktene kunne for øvrig være inngått både mellom husmenn og selveiende bønder og mellom husmenn og leilendinger. I siste tilfelle ville utskiftninger av leilendinger kunne påvirke også retten til husmannsplassen.Graden i stabilitet ser ut til å variere mye med distrikt. I områder hvor det var tilnærmet likevekt i etterspørsel etter plasser og etter husmenn til plassene, kan det ha vært vanlig at sønn fulgte far. I andre områder hvor det enten var for få plasser i forhold til etterspørselen – rift om plassene, eller omvent at emigrasjon , utflytting eller nye virksomheter ga husmennene alternative tilbud, var nok familiestabiliteten mye lavere på plassene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest per helge seglsten

Husmannsvesenet er omtalt i flere bøker. Jeg har ikke lest noen av dem selv (hvorfor vet jeg ikke), men ut ifra tittelen tør jeg anbefale 'Husmannsvesenet i Noreg', skrevet av Ståle Dyrvik og utgitt i 1990. Et søk på 'husmannsvesenet', 'husmenn' eller 'husmann' i bibsys (http://wgate.bibsys.no/search/pub) gir enda flere titler dere kan vurdere. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Jeg ser jeg mistet siste del av innlegget mitt:Først med husmannsloven som kom på 1960-tallet, etter at husmannsvesenet nærmest var avviklet, ble det opprettet formelle arverettigheter til husmannsplassene.Jeg ser at du også leter etter Grasto som gårdsnavn. Jeg vil tro at det kan bli vanskelig å finne. Mens gårdsnavnene var offisielle og gamle, var plassnavnene oftest helt uformelle og ganske nye. Plassene og deres navn var regnet som et internt anliggende for den enkelte gård, og derfor fikk heller ikke disse navnene noen offisiell status. Plassene skiftet også hyppig navn mellom bygdefolk etter hvem som bodde der, eller leide dem ut, eller etter hendelser knyttet plassen eller til husmannen. Navnesettingen fulgt ofte samme mønster som den utbrette bruken av kallenavn på personer. Derfor skifter også plassnavnene fra for eksempel folketelling til folketelling.Søndre Østfold hvor Magne Grastos husmannsaner ligger, var nettopp et område med mye industrireising på denne tiden, så en kan vente at utskiftningene av husmenn var stor på plassene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Grasto

Takk for alle konstruktive tilbakemeldinger.Det jeg vet sikkert er at denne husmannsplassen var under samme slekt i allefall fra år 1711 til 1848, og at plassen ikke har skiftet navn fra 1702 til den ble revet i 1980-årene.Det er jo tydelig at den har fulgt slektsrekkene, men om det skyldes formell arverett eller praktiske årsaker er usikkert. De aller fleste i denne slekten har, som Leif Kåre henleder til, arbeidet ved sagverkene eller i tilknytning til disse.M. Grasto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Robert Bjerke

De sier at De finner navnet Grastoe i folketellingen fra 1801. Navnene paa husmannsplassene forekommer aldri i 1801-tellingen, mindestens har jeg aldri sett noe slikt. Derfor, er ikke Grastoe navnet paa gaarden selv? Og folket gaardfolk og ikke husmannsfolk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Grasto

Grasto, som det var skrevet i 1801, finnes i FT1801, men IKKE i den søkbare utgaven. I den utgaven Skjeberg Historielag har registrert og utgitt, er husmannsplassen Grasto med.M. Grasto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Interessant. Det finnes også noen (få) prestegjeld hvor plassnavnene er kommet med under rubrikken merknader i den digitaliserte utgaven. Storli i Holtålen ST som eksempel:Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Grasto

Noe som selvfølgelig er av uvurderlig verdi. Og det er selvfølgelig synd at disse husmannsplassene ikke er med i den søkbare utgaven når det gjelder for Skjebergs vedkommende. Og andre gjeld også selvfølgelig...M. Grasto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Til Magne:Jeg ble interessert i denne diskusjonen fordi jeg har i min slektsdatabase har folk som i flere generasjoner etter hverandre kaller seg Grasto. Og de bodde nok på dette stedet, nær Sarpsborg. Kanskje vi har felles interesser omkring disse folkene:Christian Thorvald Hermansen, skipsfører (1844-1899), sønn av Herman Thorkildsen Grasto (f.1814), sønn av Thorkild Alfsen Grasto (f.1779), sønn av Alf Nilsen Grasto (f.1751, g.1775), sønn av Nils Alfsen Grasto (f.1712).Ringer det en bjelle her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 3 måneder senere...
Gjest Leif Kåe Solberg

Jeg antar at du kan være interessert i bakgrunnsinformasjon om livet på Grasto og de øvrige plassene under Hafslund. Med utgangspunkt i en artikkel i Folkevennen gir Kay Olav Winther d.e. et detaljert bilde av levekårene for arbeidsfolk og husmenn under Hafslund. Grasto nevnes spesielt. http://home.online.no/~k-winth/fortidenerdel2.cfm Mvh Leif Kåre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg leste en gang en bok Einar Hovdehaugen som heter 'Husmannstida', og den syns iallefall jeg var interessant. Noen av bygdebokseriene har egne historiske bøker, og der kan det stå en om husmannsvesenet. Det gjelder f.eks. Stjørdal i Nord-Trøndelag.Det var ellers stor forskjell på husmannsvesenet på Østlandet og f.eks. Nord-Norge. I Nord-Norge kom husmannsvesenet igang senere og varte lengre, og det var mindre forskjell på bonden og husmannen enn det var på Østlandet.Når husmannen og bonden dro sammen på Lofotfiske i Nord-Norge var det ikke stor forskjell på demI Nord-Norge og på Vestlandet var det mer vanlig med husmenn uten jord(såkalte strandsittere) enn det var på Østlandet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Grasto

Takk til både Leif Kåre og Anne Lise for supplerende opplysninger.Når det gjelder hjemmesiden til Kay Olav Winther d.e. så er jeg godt kjent med den, da Kay Olav og jeg har en masse felles aner.Mvh,M. Grasto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Et lite supplemang: Husmannsplasser gikk som nevnt av flere bare unntaksvis i 'arv', i den forstand at neste generasjon fortsatte å bruke jorda der. Fra kysten av Nord-Norge kjenner jeg imidlertid flere tilfeller som tyder på at huset/husene på plassen blei regna som husmannens eiendom og gikk i arv (men de nevnes likevel ikke i skifter). Det var små tømmerhus som kunne bli tatt ned og flytta til ny boplass. Ei slik flytting skjedde i Vesterålen så seint som i 1920, etter at en husmann var blitt sagt opp fra jordstykket familien brukte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Viser til innlegg nr. 19. Beklager at jeg en tid har fulgt dårlig med på debattene her. Jeg tar gjerne kontakt med deg, Magne Grasto. Har du en e-post-adresse jeg kan bruke?MVH Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Bare et enkelt råd til her. Det kan lønne seg å gå på nærmeste bibliotek for å se hva som finnes i hyllene der av bøker om husmannsvesenet. Det kan hende at de har noe av interesse, og det var slik jeg fant boka 'husmannstida' av Einar Hovdehaugen. Hvis de ikke har det på biblioteket, så kan det godt hende at de også har noen gode råd om bøker som kan fjernlånes. Slike mennesker bruker å være behjelpelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.