Gå til innhold
Arkivverket

[#25593] Elias fisker fra Nordmarka


Gjest Dag Brodin
 Del

Recommended Posts

Gjest Dag Brodin

Jeg har gjort noen undersøkelser om denne personen som omtales i eventyret 'En natt i Nordmarken' (se f.eks Asbjørnsen og Moes samlede bd. 2 Den norske Bokklubben s. 414) Jeg har klart å finne en slik person i Understøttelsesprotokollen for Aker fattigvesen, Nordre Inspektorat 1832-54. Elias Steffensen kom på fattigkassa i 1838 og er da 75 år.Han mottar støtte to ganger i året helt til sin død i 1853(han døde av Kolera). Dette er forsåvidt enkelt å finne ut ettersom Asbjørnsen nevner at han har understøttelse av fattigkassen (s416). Hvor han bodde nevnes også i eventyret 'den lille hytten som ligger på en bakke til venstre for veien straks før man kommer til Skjervenbroen i Maridalen'. Elias bor ikke selv der, men til leie(kilde: Aker fattigvesen) hos husmannen Christoffer Pedersen Skjervenstua og hans familie som vi finner i folketellingene fra 1830 og 1840-årene. Av en eller annen grunn er ikke Elias fisker nevnt i folketellingene. Snakk om å være nederst i samfunnet? Nå er mitt første spørsmål: Elias Steffensen oppgir å være fra Fårekjernsbråten i Nordmarka, men jeg har ikke funnet hans fødsel eller konfirmasjon, men Nordmarka går over mange kirkesogn selvfølgelig..Vi vet så nogenlunde hvor gammel han er, til Asbjørnsen sier han at han er i sitt fireogåttiende år, det må være ca 1840 at Asbjørnsen har møtt ham, og han har altså lagt en god del til alderen. Han nevner at 'hans slekt hadde bodd og ferdes her (i Nordmarka) så lenge noen kunne minnes.' Mitt andre spørsmål er om det kan dokumenteres at Elias har vært med ved Gøteborg 1788, og på Prøvesten den 2 April 1801. I 1806 oppgir han å ha hatt permisjon fra sitt skip under en kommandørkaptein Lassen.(Antagelig er datoene kjente sjøslag i datiden, Asbjørnsens poeng er å fremstille Elias som krigshelt) . Jeg har liten kunnskap om slike arkiver og håper på noen tips.mvh Dag B

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Åge Hanssen

Dette er Elias sin dåp:[url="http://www.familysearch.org/Eng/Search/frameset_search.asp?PAGE=igi/search_IGI.asp&clear_form=true>LenkeDet var enklere å dra til Norderhov enn til Aker eller Lunner/Hadeland fra Fortjernsbråtan.Det er ikke noe problem å finne ut om Elias var med i felttoget i Vestre Götaland i 1788. Riksarkivet har kompaniruller for alle soldater under denne 'krigen' som var i Aggershusiske regiment. Det var nok her Elias var.Farslekten til Elias var av bondeslekt på Ringerike(etter mine beregninger).(Er selv etterkommer av en bror av Elias)Det er et spennende prosjekt å ta for seg identifiseringer av personer i Asbjørnsens fortellinger.Her finner du 'mølleren på Viul' som het Per Paalsen(Skyldfolket til Hadelendingen): LenkeHer finner du 'Per Piber', en av nordmarkens beste fiskere på denne tid i følge Elias:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Åge Hanssen

ELIAS STEFFENSEN Male -------------------------------------------------------------------------------- Event(s): Birth: Christening: 02 MAY 1756 Norderhov, Buskerud, Norway Death: Burial: -------------------------------------------------------------------------------- Parents: Father: STEFFEN EVENSEN Family Mother: KARI ELLEVSDR

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Bare en liten replikk til Åge (# 3): Om man finner en person i kompanirullen fra 1788, beviser det ikke at han var med i 'tyttebærkrigen' samme år - men det er godt mulig at han var det! Det var ikke slik at samtlige soldater i et kompani deltok i felttog i Sverige - noen hadde oppgaver på norsk side, og sykestuene var gjerne godt belagt i miljøer der mange menn(esker) møttes og utsatte hverandre for smitte av ulik art.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Åge Hanssen

Ok, Sten. Takk for opplysningene.I dette enkelte tilfellet med Elias Fisker så vil vel kombinasjonen av Asbjørnsens opplysning om at Elias var med i felttoget og evt. at Elias står listet i rullene til en av oberstene på denne tida, faktisk gjøre det rimelig sikkert at Asbjørnsen snakker sant og at Elias faktisk var med i felttoget.At personene i Asbjørnsens fortellinger kan identifiseres i andre kilder som kirkebøker og folketellinger, øker jo Asbjørnsens sannhetsverdi betraktelig. Se deler av innlegg 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Spørsmål til Åge;Hvordan vet du at 'Per Piber' er samme person som Peder Povelsen, soldat, i Røyken på 1780-tallet, senere i Fredrikstad (1791) og til sist i 'Pebervigen' (tidligst 1791, senest 1793), første gang oppgitt som fisker faktisk i folketellingen 01.02.1801. Det er i alle fall hva jeg har på ham (og jeg har ingenting som knytter ham til Maridalen eller Nordmarka). Dette betyr ikke at jeg mener du tar feil, men jeg skulle gjerne hatt kilder !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Åge Hanssen

Det blir mer antakelser enn kilderbelegging. Kanskje ike så rart med tanke på at infon vi får av Asbjørnsen er relativt tynn....'Piber' kan jo hentyde til Pipervika.(bosted) Virker ikke som om Per Piber er fastboende nordmarking av hva som fortelles. Har ikke funnet passende kandidater i 'Nordmarksnotatene' mine fra denne tida. 'Fisker' trenger slettes ikke være en havfisker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Åge Hanssen

Hadde for øvrig vært interessant me en kommentar fra debattens oppretter. Selv om det er en stund siden opprettelsen...Kan vedkommende ha nye banebrytende opplysninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

Tilbake til Elias Fisker: Stemmer at der var registrert en Elias som døpt den 2.mai 1752 i Haug kirke (Norderhov prestegjeld). Dåpen er innført i kirkebok nr.4 for Norderhov, side 244a (Rullefilm HF 408). Foreldrene var Steffen Evensen Knæstang og Mari Ellevsdtr. Mari kan lett feiltolkes som Kari, da endel av bokstaven på linjen over, snitter den store M i Mari.At denne Elias sener blir Elias Fisker får jeg allikevel ikke til å rime. Klippet fra En natt i Nordmarken - *Far min arva ikke annet enn armoda etter far sin..... .Og jeg akkurat ei gråtrøye og ei treskei etter far min'.Finner det merkelig at Elias Fisker skulle ha oversikt over arven etter far sin, dersom faren var Steffen Evensen Knæstang. *Elias* var da kun 1/2 år gammel.*Ringerikske Slekter, bind II' forteller at Steffen og Mari Knæstang hadde en datter Eli. Videre at Steffen døde høsten 1756, og at han hadde barna 1ver og Marie fra første ekteskap, og dattera Eli i siste ekteskapet.Fra Kortregisteret til skifteprotokollene: Ringerike og Hallingdal - Skifteprotokoll 17, 1756-1763, s.17b. Skifte Knestang i Haug i Norderhov 17/12-1756:*Steffen Evensen Knestang, død. g1m Anne Marie Jørgensdtr, død. g2m Mari Ellevsdtr. Fra 1.ste ekteskap, Iwer 10 år og Mari 12 år. I andre ekteskapet Eli 1/2 år. Skifte holdt etter 1. hustru 25/8-1750. Brutto rdl. 93-0-10. Nto. rdl. 30-3-1.*Montro om Elias i kirkeboka er feilskrift for Eli. Bygdeboka ble utgitt 1930, så jeg regner med forfatteren har lest sjølve skiftet. Kortregisteret mener jeg ble laget senere. Feil kan sjølsagt forekomme i skifteprotokollene også, men er som kjent vanligere i kirkebøkene. Mvh Ellef Ellefsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Takk for interessante innlegg! Elias Steffensen fra Haug (vil heller tro skiftet har feilskevet navnet) er utvilsomt en sterk kandidat. Til og med alderen stemmer med Asbjørnsens opplysninger! Man må også ta i betraktning her at navnet er ganske uvanlig. Har ikke funnet Elias i 1801, han var vel til sjøs? At han arvet lite etter far kan jo også passe med at han ble tidlig farløs, dvs. han var fattig som barn. Skal prøve å se om det finnes noe mer å hente på RA, etter disse tipsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Det eneste nytt jeg har i denne saken er at jeg fant ut at Prøvesteen var et skip som var med i det kjente slaget på Københanvns red. Vet noen om det finnes skipslister for marinen? Limer inn en samtidig beretning: Den 2den April om Formiddagen Kl. 9 3/4, Vinden S. O., Bramseilkuling, lettede denne Sønden for Middelgrunden liggende Force, som den norden for samme værende, under Admiral Parkers Commando. Linieskibene og de svære Fregatter, under Viceadmiral Nelson, holdt rumt hen i Kongedybet, for at tage efterhaanden Plads paa Siden af den mig anfortroede Defension. Bombardererne og de mindre Fartøier posterede sig nærmere til Byen, og Admiral Parkers Division af 8 Linieskibe og nogle mindre Fartøier krydsede sig med Force af Seil syden mod Defensionens nordre Fløi. Kl. 10 1/2 passerede de forresre Skibe af Viceadmiral Nelsons Force de sydligste Skibe af Defensionen, og jeg gjorde Signal for de Skibe, som vare paa Skud nær, at begynde Slaget. Blokskibene Prøvesteen og Wagrien, og strax efter Jylland, imellem hvilket og Danebrog det første af de engelske Skibe (et 74 kanonskib) stoppede for et Anker agter fra, adlød strax dette Signal med en vel styret og fortæffelig vedligeholdt Ild.(Admiral Olfert Fischers Rapport)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Åge Hanssen

Jeg får ikke alt til å stemme;Asbjørnsen skriver at Elias sin bestefar(eller oldefar, Asbjørnsen husker ikke helt) kjørte tømmer fra Nordmarka til Sørkedalen. En gang kom han mellom Vindernsetern og Blankvannsbråten med sin datter på lasset.Hvis Elias sine aner er leilendinger/selveiende i Haugsbygda, som Knestang-faren vel skulle tilsi, så er det vel lite trolig at de har kjørt tømmer til Sørkedalen og hvertfall at de skulle drive dette så langt sør som Blankvannsbråten..Eller hva mener dere?Ellef: Kan du se i bygdeboka om anene til Steffen Knestang? Holder alle til på Ringerike?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Det er vel ingen motsetning her. Oldefaren kan ha bodd hvor som helst,avstandene er heller ikke så store.Har noen tilgang på konfirmasjonslister for Haug, om slike finnes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

Til Åge (14): Jeg finner intet om anene til Steffen Evensen i bygdeboka. Navnet (adressen) Knestang virker det som han fikk, da han overtok bygselen av gården. Første kona var datter av forrige bruker. Mvh Ellef.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Åge Hanssen

Innlegg 1: Hvor er det Elias Steffensen oppgir at han er fra Fortjernsbråten? I understøttelsesprotokollen?Menes det at han er født der eller at han bor der pr.tid.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Ja i protokollen, men han er neppe født der, dette er jo i Aker,som er grundig sjekket.Han kan ha kommet på legd hvis faren døde? Hvis dette er riktig person ble han nærmere 100 år, som er uvanlig, men ikke umulig også for 150 år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

Til (19): Etter hva bygdeboka opplyser, giftet mora til Eli (ført som Elias i kirkeboka ved dåpen?) seg på ny allerede 1757. Denne karen hun som enke giftet seg med, fortsatte som Leilending til 1764. Dersom barnet ble satt på legd, skjedde det neppe mens de bodde på Knestang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

Til Dag (15): Alle ministeriale handlinger i Norderhov (inkl. Haug, Wiiger og Lunder) på den tid, er ført kronologisk i Norderhov kirkebok.Fant ingen Elias Steffensen konfirmert mellom 1766-1776 i Haug eller Norderhov. Ei heller noen Eli Steffensdtr. Kun en Elias var å finne. Dette var Elias Henningsen Alme som ble konfirmert 1771 i Norderhov. (Sistnevnte kan du overse, da han giftet seg her i Norderhov og bodde på Qvernbergsunds Ødegaard sammen med kone og 4 barn i 1801.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

Tilbake til skiftet etter Steffen Evensen i 1756. Det styrker misstanken om at kirkeboka har feil. Eli er nevnt flere ganger i skiftet, både som Datteren og Steffensdatter. Ingen Elias sees nevnt. Bevis er det neppe, da feil navn i skifter ikke er så uvanlig. Det som ikke er fullt så vanlig er at en sønn (Elias) er blitt til en datter (Eli).Skiftet er skrevet med liten skrift, over 60 linjer pr. side. Knipset et digitalt bildet, klippet og forstørrer navnet Eli. Jeg heller til troen på at skiftet har rett navn på barnet, kirkeboka feil. Mvh Ellef.

bilete1244.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

Til (24): Jeg har ikke sett eldre dødsfallsprotokoller enn fra begynnelsen av 1860-årene fra Ringerike. (Dersom eldre er bevart, håper jeg noen korrigerer innlegget).Som før sagt, feil navn på dåpsbarn registrert i kirkebøkene herfra er ikke uvanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.