Gå til innhold
Arkivverket

[#25664] krav om at skrivemåten på gårdsnavn måtte endres hvis man tok det til etternavn?


Gjest per helge seglsten
 Del

Recommended Posts

Gjest per helge seglsten

Det er blitt hevdet at gårdsnavnet Segelstein fra Steigen i Nordland måtte endres med minst to bokstaver fordi 'reglene' krevde det, da Aron Martin Pedersen fra Segelstein tok gårdsnavnet til etternavn etter å ha flyttet til Lenvik i Troms. Men så vidt jeg vet var det da ingen regler om at skrivemåten på gårdsnavn måtte endres om man tok det til etternavn, hverken før eller etter navneloven. Eller tar jeg feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Som prinsipp vart det rekna at 'rett skrivemåte' for eit gardsnamn var den som stod i matrikkelen (frå 1880-åra). Når nokon ville ta gardsnamnet som slektsnamn, kunne det skje at ein oppdaga at det som var vanleg brukt skrivemåte var annleis enn det som stod i matrikkelen. Dersom det i tillegg kom på bordet til ein prinsippfast tenestemann (prinsippryttar, om du vil), kunne ein få den situsjonen som du forklarar. Tidspunktet er ikkje så viktig (men etter 1890).I andre tilfelle har folk levd vel med skriftformer, både for gard og slekt, som avviker frå matrikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Er ikke et gardsnavn et offentlig anliggende og derfor ikke opp til hvem som helst å skrive etter eget forgodtbefinnende? En persons etternavn/familienavn er derimot et familieanliggende.Var akkurat i går på besøk på en gard på Romerike der familien heter Schiørn (garden heter noe helt annet.) Det er jo ingen gard som heter noe sånt, mens derimot Skjøren, som de stammer fra, finnes/fantes. Hilsen Torgeir Kvalvaag fra garden Kvalvåg (som Erik Audensen :-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie Skålnes

Eg har sett ein postprotokoll frå tida rundt 1900. Då la eg merke til at når same personen kvitterte for t.d. mottekne pengar, stava han ikkje namnet likt kvar gong. Mine forfedre skreiv Skålnes og Skaalnes om kvarandre, og det er mulig dei brukte Skaalnæs og. Førenamna kunne variera og, t.d. Kari/Kaia. (Bestefar hadde to søstrer som var døypt Kari, derfor kalla den eine seg Kaia.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Til (5): Jeg skjønner det. Men sett nå at en person ønsker å ta i bruk som etternavn et gardsnavn hun stammer fra, f.eks. på morsiden (eller som eksemplet i (1)). Må hun/han da bruke gardsnavnet slik det skrives i dag, eller kan en eldre/avvikende form benyttes? Jeg er klar over at det finnes navn som er beskyttet. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Laila Kornstad

Navneloven av 1923 (tror jeg det var) sa at alle måtte ta et fast etternavn. Mange tok da navn etter gården de hadde bodd eller arbeidet på, mens andre tok farens/bestefarens navn med endelsen -sen. Den skrivemåten de valgte da, skulle følges senere. Derfor er det flere variasjoner av skrivemåter. Mitt pikenavn er Sunnaas, mens andre, som jeg er i slekt med, skriver Sunnås,Sundås eller Sundaas. Man kan ikke forandre navnet nå uten å søke om det.For gårdsnavn tror jeg regelen er at de skal skrives etter den til enhver tid gjeldende rettskriving, noe som har skapt stor strid enkelte steder.Hilsen Laila Kornstad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Meg bekjent kan et etternavn tatt fra en gård avvike mye fra offisiell skrivemåte, uten at navnebærerne har fått beskjed om å forandre stavemåte av den grunn.Tre eksempler:Olum i Jevnaker - 'Olimb'Voksen i Aker/Oslo - 'Woxen'Kvem i Østre Toten - 'Hveem'Tilfeldigvis er mitt eget etternavn overensstemmende med offisiell skrivemåte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie Skålnes

Kor har du navnet Bjørndal frå, Svein? Det er nok fleire Bjørndal rundt omkring. Eg spør fordi eg har leita etter ei ungdomsvenninne som heiter Bjørndal frå Hordaland. Ho er for ung til at eg kan finna henne her, men eg leitar i telefon- og skattelister.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest per helge seglsten

Og skrivemåten i 1886-matrikkelen er 'Segelstein', så avvik fra matrikkelen skulle ikke være noen grunn til endringen. Tvert imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Marie: Jeg har navnet fra Bjørndal i Aker/Oslo (Søndre Nordstrand). Mine oldeforeldre solgte gården ca. 1914, og var de siste som tok navn fra gården. Faktisk tror jeg at min slekt er den eneste pr. i dag som har navn derfra, for tidligere brukere tok ikke med seg navnet da de i sin tid flyttet, det var ikke alminnelig ennå da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Av og til er det fint med samsvar mellom gards- og familienavn. I morra skal jeg besøk Marit Stovner. Gjett hvor hun bor/stammer fra. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Til (4) og (5): Kva folk brukar som etternamn/slektsnamn er både ei privat og ei offentleg sak. Det er naturlegvis ei sak for deg kva namn du og borna dine skal ha. Andre personar og familier kan vere interesserte i at du ikkje tek namnet deira. Det offentlege er interessert i at både det offentlege og andre skal kunne identifisere deg (i vår tid har personnummer fått denne funksjonen - difor er namnelova mykje meir 'liberal' no enn for nokre år sidan).Til (6): Retteskrivinga generelt var ikkje heilt fasttømra kring 1900(særleg aa/å, men også nes/næs, stein/sten, mfl.). Kva for ei form som er 'rett' i eit stadnamn vert diskutert den dag i dag. (jf. Majorstua/-stuen; Hundhammar/-hammer, m.fl.). Eg la merke til at i skjøtet frå olde- til besteforeldra mine (1931) dei unge skreiv under med Ertesvåg, medan dei eldre skreiv Ertesvaag.Til (7): I dag kan du (nesten) utan vidare velje eit namn beste- eller oldeforeldra dine har hatt. Men det gjeld den skriftforma du kan dokumentere at dei har brukt. Du kan også ta kva som helst etternamn som ikkje er verna - t.d andre skriftformer av det same namnet. Er det eit verna namn, kan du også søkje og vise til at du har 'tilknyting til namnet'. Ein gardbrukar som vil bruke (som etternamn) ei skriftform av gardsnamnet som er vanleg brukt og/eller som står i matrikkelen, vil sannsynlegvis få medhald i dette. Var det bestefar som var brukar, held det sannsynlegvis ikkje. (Sjå namnelova).Rettspraksis før 1923 og namnelova 1923 sa at du kunne ta eit gardsnamn som slektsnamn når du eller foreldra dine hadde vore brukar/eigar på garden. Når det kom til usemje (særleg med andre slekter og det vart rettsak), var det skriftforma i matrikkelen som vart lagt til grunn. Men som sagt: Mange levde vel med avvik frå matrikkelen utan at det vart påklaga.Til (8): Det er presisert, både før og etter 1923, at det å ha hatt bustad/arbeid på ein gard ikkje er nok til å kunne ta gardsnamnet som slektsnamn. Det var/er berre for brukar/eigar.Til (11), (12) - og dermed til (1): Då held ikkje forklaringa mi. Hadde det vore omvendt, kunne det vore mogeleg på slutten av 1890-talet. Då ser eg berre to forklaringar: Nokon har ikkje lest matrikkelen godt nok. Eller: Ein eller annan i slekta har dikta i hop eit påskot for å gjere endringa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.