[#25684] Leigemaal

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

I en kommentar i en kirkebokinnførsel står følgende: 'K:Faderens 2det Leigemaal Moderens 3de. Opgivet af faderen.' Lenke Betyr det at dette er morens tredje og farens andre barn? Hilsen Torgeir.

[Gjest Arild Kompelien]

I praksis betyr det at det var farens 2. og moras 3. barn utenfor ekteskap.For å være litt spissfindig utelukker det ikke at de kan ha hatt flere barn - født i ekteskap.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

De hadde flere barn. Etterhvert. Men betyr kirkebokinnførselen at far til Sara Marie hadde to 'uekte' barn fra før mens moren ikke hadde mindre enn tre 'uekte'? Dette er det ikke alle som vil like å høre.........Hilsen Torgeir.

[Gjest Aud Sandbu]

Vel, ikke fullt så ille da. Husk at det barnet de fikk sammen i dette tilfellet, var farens andre og morens tredje.Det vil med andre ord si at faren hadde et barn utenfor ekteskap fra før, mens moren hadde to.En annen ting er at det slett ikke er usannsynlig at ett av de to andre barna til moren hadde samme far som det siste barnet. Men min erfaring er at da pleide presten å anføre i dåpslista at det f.eks. var '2det sammenavlede barn' eller 'hvorav 2 tilsammens' eller noe i den retning.Jeg ville sjekket om de andre leiermålene til foreldrene var begått med andre partnere før jeg trekker den slutningen. Dog er det i hvert fall sikkert at moren har et barn som ikke har samme far som det siste barnet.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Wow. Ad funtes, med andre ord. Og da mener jeg originalen. Takk så langt. Hilsen Torgeir.

[Gjest Hans Mathisen]

Det forundrer meg litt, men morer meg også, å se at en som spør om betydningen av ordet leiermål, som langt de fleste slektgranskere ofte nok treffer på, finner det i orden å bruke uttrykket 'ad funtes' uten noen slags forklaring, som om dette uttrykk skulle være noe alle selvsagt kjenner betydningen av. Som en som dessverre ikke gjør det, har jeg slått opp i diverse leksika, men dessverre forgjeves. Så nå ville det glede meg om du, Torgeir, vennligst vil forklare?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

'Ad fontes' (beklager trykkfeilen) - 'til kildene' - humanistenes slagord. Uttrykket er latin - som så mye annet også slektsgranskere strør om seg med - uten alltid å vite den opprinnelige betydningen. Viktig fra renessansen til reformasjonen i betydningen av å finne ut hva som faktisk stod i kildene og som ikke var fortolket av presteskapet.I vår lille sammenheng brukte jeg uttrykket for å antyde at jeg tydeligvis må tilbake til selve kirkeboka for å finne ut alt som paret Rognald Monsen og Laurine Andersdatter hadde for seg. Historia om dem er ihvertfall betydelig mer fargerik enn det noen av oss har ant til nå.Om bruken 'leiemål' er bare å si at jeg trodde jeg visste hva det betydde. Men konfrontert med nyere opplysninger om Rognald og Laurine fant jeg ut at jeg måtte sjekke om min tolkning var korrekt.Ellers har jeg lært at det ikke er flaut å spørre. Eller at man noengang blir ferdig utlært. Da er man visstnok bare ferdig. Det er lett å glemme at det går en jeremias gjennom livet:-))Hilsen Torgeir (cand.lat.)

[Gjest Hans Mathisen]

Som du selv er inne på, er det aldri flaut å spørre. Så det gjorde jeg også. Og tusen takk skal du ha for en grei forklaring! Med vennlig hilsen Hans