Gå til innhold
Arkivverket

[#25758] Navnet skjemmer ingen, men har du hørt på maken?


Gjest Nina Møller Nordby
 Del

Recommended Posts

Gjest Britt Opheim

Ei jeg kjente het Severine, da hun fikk en bror, ble han kalt Severin. Det er jo ikke tvil om at foreldrene hadde regnet med at hun første skulle ha vært en gutt. Fantasien var altså på topp da de valgte navn på barne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore A. Andersen

En av mine oldremødre hadde 2 brødre med spesielle navn. syntes jeg. Den ene het ' Høier Hildemar' den andre ' Gledisch'. Litt merkelig da de andre søskenene i alt fem, hadde helt vanlige navn. Dette er på 1850 tallet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Bare litt rundt innlegg 122, og skal ikke gå i dybden for vi er veldig nær vår egen tid her, og jeg kjenner også godt etterkommere etter navnet i lenken. Jeg har også en gang fått forklart hva dette navnet betyr men husker det ikke, men det skal nå i hvertfall være latin, og decimus skal visstnok ha noe med 'den tiende' å gjøre,(kanskje han var født i oktober) og secundus, hva betyr det?. mh Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie Skålnes

Eg har høyrt om ein familie i Hordaland som døypte borna etter talrekkja. Den første heitte vel Einar, og så hadde dei Syver og Ottar, hugsar ikkje alle namna no, men dei hadde minst 10 born. Eg fann ein del av dei i telefonkatalogen for ca 20 år sidan, så det er mulig somme av dei er i live.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)

Dette ligg kan henda litt på sida, men har nokon tenkt over kor LANGE namn einskilde kan ha?Eitt av dei lengste norske namni er vel Christophersen, men går ein utanfor landets grenser, er det ikkje vanskeleg å finne nokon som er lengre, utan å vera samansette. Eg laut t.d. studera dette tyske namnet fleire gonger før eg vart trygg på det: Schachtschneider! Elles har me fleire personar i Luster med opphav frå Sri Lanka, og dei namni er jo særs lange...!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Bare for å fortsette litt på navneforskingen igjen, lurer nok på om dette navnet Decimus Secundus fra lenken i innlegg 122 har noe med tallrekka å gjøre, for han hadde nå ei datter som het Decima Secunda og hun var nr. 10, jeg kjenner svogeren hennes så jeg skal spørre ham litt om dette ved anledning. Ellers, det er mange lange navn her i landet også, f.eks. i Lom og Skjåk og sikkert ellers også, så den gangen tippekupongene var tredelte og det skulle være navn på alle tre delene måtte det være arbeidsomt å fylle dem ut. mh Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Langås

En mer 'folkelig' variant av sistnevnte må være Tolvtine. De steder jeg har sett dette navnet brukt, har det vært det tolvte barnet i rekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Thee Danielsen

Da min datter ble født, var det ingen umiddelbar enighet om hvilket navn vi skulle gi henne. Tre år tidligere hadde vi, hver for oss, tatt navneboka fatt og skrevet ned 20 preferanser for hva gutten skulle hete, og de tre navnene som var felles, dannet utgangspunkt for videre diskusjon. Men denne metoden gav ikke noe resultat etter å ha skrevet ned 20 + 20 navn på jenter. Dermed fikk hun – inntil videre! – det første navnet i navneboka. Min mor ble dypt sjokkert da det gikk opp for henne at vi omtalte bleiesnurket som Abelone.Et par dager før 6-månedsfristen gikk ut, troppet jeg imidlertid opp på Folkeregisteret og registrerte henne som Sigrid. Spøken hadde vart lenge nok – også for hennes foreldre. Vi hadde nærmest vent oss til Abelone... Navnet er for øvrig en avledning av Apollonia, jfr. den hellige Apollonius [én p og to l-er!]. Det er nok Zeus’ sønn Apollon som opprinnelig ligger til grunn. Apollo (uten n!) er den engelske formen av navnet.Statistisk sentralbyrås navnestatistikk er interessant lesning. Da Sigrid ble født, hadde dette navnet et lavmål i popularitet. Men da jeg fortalte tre av mine daværende kolleger om vårt endelige navnevalg, fikk vi svingningene i norsk navneskikk rett oppi lunsjen; Sigrid var navnet på moren til en jevnaldrende kollega, på kona til en som var en generasjon eldre enn oss og på søsteren til en annen som tilhørte samme eldregenerasjon. En artig tilfeldighet!Hva angår min mors bestyrtelse over Abelone, ville hun neppe ha foretrukket Anna Otilie, navnet på hennes svenske mor; hun gjorde alltid narr av navnet Otilie. I dag er det 11 kvinner i Norge som bærer denne navnekombinasjonen, mens 14 har Abelone som eneste fornavn...Hvis man i dag sammenligner Sigrid med et navn som Sofie, vil man se at navnet Sigrid stadig ligger på et lavmål i popularitet (jfr. for 30 år siden til forskjell fra situasjonen rundt 1910-20), mens Sofie – fra det samme lavmålet og med de samme tidsmessige svingningene som Sigrid – har fått en voldsom renessanse. Det er vanskelig å se hvordan slikt henger på greip. Men først må jeg vel analysere egne fordommer for og imot de to navnene, vil jeg tro. I det minste har Sofie et opphav som dufter av visdom...Folkeregisteret har for øvrig nedlagt forbud mot endel innvandrernavn. Navnet Moses på arabisk blir transkribert til Mousa, noe som vel kan passere, men den tyrkiske formen Musa som mannsnavn var for drøy å svelge. At det fins 15 kvinner i Norge med navnet Yeter, betyr bare at foreldrene har fått nok – kanskje særlig av jenter. Navnet er klart *apotropeisk* og betyr ”nok, basta!”. Dursun (med 4 kvinnelige representanter i Norge) har samme funksjon: ”La det nå være slutt!” Denne type navn er egentlig mindre vanlig for gutter, men også her kunne man vel til tider si at ”nok er nok”. Det fins faktisk 4 menn i Norge med Dursun som eneste fornavn. At man tidligere i mange middelhavsland ”eksporterte” gutter til klostre, viser jo at også guttebarn var munner for mye å mette.A propos innlegg 9 og 137: Da det syvende barnet til forstmester Christian Fredrik Glückstad Aubert (1848 - 1920) ble født, ble hun kalt for Septima. Her kan man vel også ane en viss lede, men da siste barn, en gutt, ble født tre år senere, gav de ham glatt navnet Christian, og ikke f.eks. Octavian... En datter av sogneprest i Vefsn, Hans Henrik Holch Daae (1817-1884), fikk navnet Hilda Decima. Mens Septima (kalt Seppi i voksen alder) var et overflødighetshorn, overlevde ikke Decima spebarnsalderen. Det er påfallende at Daaes barn nr. 11 og 12, begge jenter, ikke ble døpt med latinske ordenstall, og det ble heller ikke nr. 13 og 14 – fordi de to siste var gutter? Det kunne være interessant å vite hvilke latinske ordenstall som er blitt brukt som navn i Norge. Jeg har en mistanke om at de ofte svarer til tyrkisk Yeter, dvs både pga høyt barnetall og pga kvinnekjønn. Fikk gutter i det hele tatt slike navn? Her er 1. til 10. anført som referanse: prim|us, secund|us, terti|us, quart|us, quint|us, sext|us, septim|us, octavi|us, noni|us, decim|us. Hunnkjønnsformene ender på -a. Utover 10, jfr. refererte innlegg.Det slår meg som påfallende at Napoleon Julius Cæsar i innlegg 106 var ”uekte barn”. Her var det nok også et apotropeisk navnevalg; man søkte å unngå mer ulykke for barnet enn man allerede hadde påført seg selv. Om det hjalp, forteller jo ikke dåpsprotokollen noe om.Til innlegg 92: Jeg trodde faktisk at Herleik var mer vanlig, men når man er vant til et navn, fortoner det seg ikke så rart. Det gjelder jo med det meste! Derimot husker jeg godt hvordan jeg reagerte første gangen jeg hørte varianten Hellik – også 22 pers. i Norge. Min mor var bestevenninne med Helliks kone, og la aldri for dagen noen innvendinger mot navnet.Til innlegg 90 og 118: En bror av min morfars far het Edvard Karenius (sic) (1858-1949). Åpenbart ble Karenius mest brukt for i FT 1865 står han bare oppført med dette fornavnet, og etter at han emigrerte til Australia, kalte han seg Charlie. Familien kom fra Krosnes ved Glommas vestre munning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bodil Brøgger

Min manns bestemor var døpt Clorinda. Visstnok etter heltinnen i en roman som hennes mor leste mens hun var gravid. Bestemor er den eneste med dette fornavnet i FT 1900. Hun brukte forkortelsen Clory.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Hei igjen, Atle! Du må ikke misforstå meg for det var ikke noe vondt ment i mitt innlegg. Jeg mener at jeg noen ganger har sett ganske lange gardsnavn på disse trakter men husker dem ikke helt i farten, men de har selvfølgelig sin naturlige forklaring. Beklager sleiven. vennlig hilsen Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Peter Wiborg

Totalt på siden av temaet, men likevel... her er et svar på (120)... :-)Det var Grete Ingeborg Nykkelmo som kjørte over staven til Berit Aunli i det de skulle veksle på siste etappe.Nykkelmo i midten, Aunli til høyre på bildet.Anfisa var nok uskyldig i det bruddet, men det er kanskje hun som står og venter i bakgrunnen? :-)

bilete2007.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge R. Naess

Undskyld mine ae, oe, aaEt eksempel paa boender som dikter opp navn:Min oldemor het Karen Randine (=Randi ?) og jeg skulle oppkalles etter henne. Siden jeg var gutt (faktisk) ble jeg kalt Randers. Uffja. Baade min bestefar og jeg selv har faatt dette 'mellom-navnet'. Mitt haap om at dette hadde noe med byen Randers aa gjoere gikk dessverre ikke i oppfyllelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Til (142): Det var nokre i Noreg som døypte dei yngste gutane Sjumann, Otto (åttande), Nimann og Timann. Voner eg ikkje bryt reglane om levande personar, men eg trur ikkje det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Til (143):Jau, dei var ti (10) gutar og seks (6) jenter i den syskenflokken Bjørn Davidsen refererer til, alle i same kullet. Dei fire yngste gutane, som no har gått bort, fekk namna (Henrik) Sjumann, Otto, Nimann Johan og Timann.Karane vaks opp og vart kjende og akta menn i bygda. Stolte av namna sine var dei òg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.