Gå til innhold
Arkivverket

[#25977] Fogd for Senja og Troms Andreas Pedersen Tønder.


Gjest Gudmund Håkon Johansen
 Del

Recommended Posts

Gjest Gudmund Håkon Johansen

1) Er det noen som vet hvem foreldrene til Andreas Pedersen Tønder var og når (og hvor) han ble født?2)Svigerfaren til fogden, Christian Henrich Peters sies å være født i Danmark i 1633. Er det noen som har opplysning om hans opphav?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John O. Svenning

I følge FS IGI: Andreas Pedersen Tønder f. 1685 Lenvik, TR. d. 1743 Vang, Lenvik. Gift 1705 med Elisabeth Hedvig Pedersd. (omkr. 1686-16.05.1744) d. Tranøy. Ingen opplysninger om foreldre. Mvh John

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gudmund Håkon Johansen

Johan O. Sveinung. Takk for hurtig svar. Imidlertid tror jeg årstallet må være feil. Allerede i 1699 var Andreas Tønder i 'full sving' som toller på Stord. Han hadde da sønnen Daniel Pfeiffus på ca. ett år. (Elisabet Hedvig døde på fogdgården Vang i Lenvik kommune.) Berit Knudsen. Takk for tipset om slektssiden. Hilsen Gudmund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Åse K. Kristiansen

Jeg har lenge fundert på hvem som var far til Andreas Pedersen Tønder. Barna er oppkalt etter besteforeldre/oldeforeldre. Peder og Daniel Pfeiffus er grei, så har vi Sidselle og Sophie Amalie.Jeg lurer på om det er en forbindelse tilbake til Christopher Nielsen Tønder, f.i Tønder 1587, død i Kr.sund 31.12.1656, toller og senere fogd på Nord-Møre. Hans første kone het Sidselle.Så har vi en Sophie Amalia Tønder, skifte etter henne 26.8.1698 Trondheim, gift med Petter Batta, overtollbetjent. De hadde en sønn Andreas f.1688, men han er ikke nevnt i skiftet etter faren i 1719.Dette er bare strøtanker fra min side, og det skulle vært interessant å vite hvilken Peder/Per eller Petter som er far til fogd Andreas Tønder på Vang, Gibostad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gudmund Håkon Johansen

Åse K. Kristiansen.Det ser ut til at dine tanker har gått i samme retning som mine når det gjelder Andreas Tønder sitt opphav. Jeg tror også at det må være en forbindelse mellom Andreas Pedersen Tønder og Christopher Nilsen Tønder og hans første kone, Sissel Andersdtr. Bentzinger. De hadde 10 barn, og blant de 5 sønnene må det i såfaldd være en Peder. Christopher Tønder hadde også en Peder (fogd på Helgeland) i sitt andre ekteskap. Jeg har også tenkt litt på om Andreas Pedersen Tønder var født på Sørvestlandet et sted. I ei bygdebok fra Hardanger (noterte meg dessverre ikke kommunen) leste jeg at ei Pedersdtr. Tønder hadde gitt en gave til kirka på 1690 tallet, men jeg har ikke greid å følge dette opp. Hilsen Gudmund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje E Skrolsvik

Vet ikke om dette er så mye mer opplysende, men jeg har notert at Andreas Tønder må være født ca 1685. Dette ut fra at sønnen Daniel Pheiffius er født 1699. Daniel er talt med i 1701 tellingen i Søndre Bergenhus på gården Langeland. Andreas Tønder gift med Hedvig Elisabeth Peters født Eldøen,Stord død 16/5-1744 Vang, Lenvik, slo seg ned på Vang i 1713 som foged, etter at forrige foged var fradømt gården.Datteren Didsell Katrine f.1706 ble gift med Johan Arnt Meyer, prost/pastor i Tromsø, født i Bergen. Sophie Amalie f.1710 ble gift med sorenskriver i Senja Jørgen S Kierumgaard. Peter f. 1715 gift med Anna Torchelsdat Normann. Så han kom nokk fra Stord. Men hvem som er hans foreldre vet jeg ikke. Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest per helge seglsten

Terje (7): Har du tastet feil på et av årstallene? Om Daniel ble født i 1699, var vel faren født godt før 1685? Berit (3): Sida er nok laget av Tami Jenson, som står bak www.troms-slekt.com, men informasjonen på sida kommer fra Nils Johan Fosli, som har hjemmeside her: http://home.chello.no/~njfosli/slekt/index.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje E Skrolsvik

Jeg ser en mulig far til Andreas i tolder/amtmand i Nordland Peder Christophersen Tønder f.8/9-1641 død 1/6-1694.Han var eier av Dønnes godset.Jeg har ikke noe 'kone-emne' i rett tid desverre. Han var gift med Folchen Femmers, død 1683. Det var hennes tredje giftermål.Gift ca 1674. Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Dahlstrøm

Den barnløse amtmann Peder Christophersen Tønder testamenterte (dat. Dønnes gård 19 januar 1694) alt til sine brorbarn og sin brors enke Maren Schjelderup. Den kongl. 'bevilning og confirmation' på dette testamente er datert Kjøbenhavn 9 februar 1694.Mvh Kurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Dahlstrøm

Senjafogden Andreas Pedersen Tønders hustru Hedevig Elisabet Peters var fra 'Eldøen', Stord. Datter til Christian Hendrich Peters (d. 1715) og Anna Sophia Danielsdatter Pfeiff.På Eldøen hadde også paret Sophia Amalie Pfeiff og Christoffer Heidemand tilhold. Det holdes skifte etter Sophia Amalie Pfeiff i 1718 på Eldøen.Hennes barn var:1) Conrad Heidemand, offiser i Danmark.2) Giertrud Heidemand gm. Lars Lund, sogneprest i Ribe, Danmark.3) Weronica Heidemand gm. Jacob Koefoed, toller på Eldøen, Stord.4) Anna Sophia Heidemand, ugift. Bare en tilfeldighet?At kirketiende-/tiendeforvalteren til Senja/Troms i siste halvdel av 1730-tallet heter Lars Koefoed. Tidligere var han fullmektig for den forrige kirketiendeforvalteren, Mathias Reimers.Kan denne Mathias Reimers ha en forbindelse til 'Mikkelbostad Reimersene'?Lensmannen i Dyrøy, Daniel Olsen Heitmann (f. ca. 1709 på Holm, Dyrøy, d. 1791) tilhørte denne skipperslekten på Mikkelbostad. Han vart gm. prostedatteren fra Trondenes, Catrine Marie Pedersdatter Hind, f. 1695.Kanskje en forbindelse til Heidemand på Stord? Heidemand/Heitmann betyr en mann fra heden.Mvh Kurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gudmund Håkon Johansen

Hei Knut !Interessante og for meg nye opplysninger du kommer med om eksistensen av Sophia Amalie Pfeiff. Trolig var hun søster til Ann Sophie Pfeiff, ektefellen til Christian Hendrich Peters. Ann Sophie vaar datter av Daniel Pfeiff og Gertrud Olufsdtr Lundt. De ble gifte 16/5-1652. Gertrud var født i Nykøping 1612 og døde i København ca 1677. Daniel var født i Szczecin (Stettin) 13/7-1618. Han ble magister (theologi) ved København Universitet i 1651. I 1651-54 var han øverste diakon ved St. Petri Kirken i København, og fra 1654 sogneprest samme sted. St. Petri Kirken var stedet universitetet brukte i den praktiske delen av prestestudiet og Daniel ledet denne undervisninga. 2/2-1662 ble han utnevnt til professor i theologi ved København Universitet. Det ble ei kort karriere ettersom han døde 18/8-1662. Han var da 44 år gammel.I S. V. Wibergs bidrag til dansk personalhistorie fra 1870 står det at Daniel Pfeiff var meget yndet av Kong Christian III. Hilsen Gudmund Håkon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nils Johan Fosli

Foreldrene til Andreas Tønder er ikke enkle å finne ut av. Navnet Tønder kan jo tyde på en forbindelse til stedet Tønder i Danmark.Andreas Pedersen Tønder var godsforvalter over 'Tromsø-godset' for Gjert Lange ca. 1690. Han undertegnet de første dokumentene med Anders / Andreas Pedersen / Petersen (varianter både i for og etternavn). Tønder-navnet begynte han å bruke en del seinere. 'Tromsø-godset' var opprinnelig krongods som i 1666 ble solgt til Joachim Irgens (eier av bl.a. Røros Kopperverk). Etter Joachim Irgens død i 1675 ble det avsatt en granskningskommisjon som oppdaget endel misligheter. Lagmann Gjert Lange som hadde vært forvalter for 'Irgensgodset' hadde fått pant i alle eiendommene i Troms. Lange satt med godset som pant i perioden 1686-1705.På 1690-tallet kan det også sees at Andreas Tønder var interimsfogd i Karlsøy. I et dokument kan det leses at han får 30 rdlr. for arbeidet og han har selv underskrevet.Andreas ble utnevnt til toller i Sønhords Tollsted 7 mars 1699, susp 10 nov 1703 (vel for kortere tid). Han ble suspendert fordi han var mistenkt for å ha underslått fyrpenger. I et brev ber Andreas Tønder 'på sine knær' om å få beholde jobben, fordi han forsørget sin mor og far. (Kan vel evt. være svigerforeldrene ??)I 1701-manntallet er han bosatt på gården Langeland i Søndre Bergenhus.(Stord) Var fortsatt toller samme sted da han 16. des 1707 og 20. sept 1709 ble utnevnt til fogd i Senjen og Tromsø.Svigerfaren, Christian Hendrich Peters var toller på Stord før Andreas Tønder. I skiftet 1715 kalles han 'hr. Borgermester Hendrich Petters forrige Tolder her paa St-- ved Sunhordz Tolsted'Andreas Tønders sønn Daniel Pheiffius Tønder studerte til prest i Kjøpenhavn.Han tok teologi eksamen i 1724. I følge 'Norske Teologistudenter 1690-1754' var han født i 1797 nær Finnmark og han hadde oppgitt at han aktet gjense sine egne.I skjøte datert Kiøbnhavn 17.Sep.1763 overskjøter Daniel sitt arvede jordgods i Troms og Senjen til broren Peder Tønder for 380 rdl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Bare en kort kommentar til det siste innlegget: Agnete Sørensdtr. Godtzen døde ikke ca. 1700. Det var Axel Kielland som skrev det i en bok utgitt i 1897, men jeg skjønner ikke hvordan han kunne komme fram til det. Så seint som den 4/2 1718 underskrev nemlig Agnete Godtzen på sin «sin sal. manns vegne» de såkalte «antegnelser» til fogderegnskapene for 1716, det siste året hennes mann levde. Den 16/4 1716 underskrev hun selve fogderegnskapet, også da på sin «sin sal. manns vegne». Dermed må Fredrik Tønder være død før 16/4 1616, og Kiellands dato 1/9 1717 kan derfor heller ikke være riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nils Johan Fosli

Takk for korreksjonen Randi. Fra mailing med Steinar Steinsvik vet jeg at du har sett på teorien om evt. slektskap mellom Tønderene på Ryfylke/Sunnhordland tidligere.På hjemmeiden til Jan Olav Agle er det sitert fra Inderøybøkene. Dette står i forbindelse med gården Agle.' I 1695 fekk den nye bygselmannen, Amund Jonson, feste på garden frå paktaren på Bakke klostergods, Andreas Tønder, og gav i bygsel 15 rdlr. Amund var då i 30-årsalderen, og hadde garden til over 1745. 'Kan dette være 'vår' Andreas Tønder ? Er det noen forbindelse mellom Bakke kloster og Utstein kloster ? (samme religøse retning)Nils

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest per helge seglsten

I 1695 var det nok ikke mye religiøse aktiviteter ved noen av klostrene, vil jeg tro. Både munker og nonner fikk vel beskjed om å pakke seg ut rundt 1536-37. I denne sammenhengen må det vel være økonomiske/familiære forbindelser mellom (kloster)godsene, som er det mest interessante. Eller trekker jeg for hastige konklusjoner nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

En Margrethe Andersdatter (Andreasd.?) Tønder ble i 1700 (i Vik, Sømna, NO), g.m. Christopher Larsen Bech på Mo, Brønnøy, NO.En Thor Anderssøn (Andreass.?) Tønder (f.ca.1678) (tollbetjent/handelsborger) var handelsmann (på Valderhaug, Borgund, Sunnmøre ?) i 1704 og tollvisitør fra 1711. Han ble den 23 Nov 1701 g. i Borgund med Ingeborg Ågesd. (Ovesd.) fra Molde (død 1706) (d. av Aage Aagesen på Lyngvær).Hvem kan denne/disse Anders/Andreas Tønder være ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nils Johan Fosli

Per Helge, du har selvfølgelig rett. På slutten av 1600-tallet var det forlengst slutt på klosterlivet.Om Utstein kloster fant jeg følgende.Ved reformasjonen falt klosteret med jordegods under kongen. Trolig lå klosteret øde noen år den første tiden. Senere fungerte det som et senter for forvaltningen av det nye krongodset. I 1665 kjøpte danske adelsmenn kloster av kongen, og i 1700 overtok forvalter Johan Friman som eier.[url="http://www.mistin.dep.no/templates/PageWithRightListing____2488.aspx>LenkeogI 1623 ble Barbro Bjelland brent som heks. Hun var i tjeneste på Utstein og ble budsendt for å hjelpe en syk kone. Den syke så djevelen komme inn gjennom veggen, og denne fantasien ble Barbros undergang.På denne tiden fikk koret nytt inventar av Lauritz Snekker fra Stavanger, og maleren Gottfried Hendtzschel dekorerte altertavle og prekestol etter motiver fra nederlandske stikk.Vel 40 år senere solgte kronen Utstein til en gruppe på syv danske adelsmenn. Først i 1700 demret en ny tid, da bergenseren Johan Frimann kjøpte eiendommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 måneder senere...
Gjest Maria Jørgensen

Hei igjen! Tar opp tråden i denne debatten igjen. Nils Johan Fosli, (og Dere andre): Du skriver at Peder Pedersen Tønder, en tid var forvalter for Utstein kloster, og lurer på en forbindelse mellom Tønder og Utstein. Kanskje det er denne?: kort fortalt, på 1700-tallet kom klosteret i norsk eie. Den rike Johan Garmann i Bergen løste inn klostret, og hans sønn Christopher overtok senere, (det såkalte spøkelset på Utstein er knyttet til denne). Johan Christopherson Garmann f.1675, os i Hordaland, var gift med Karen Christophersdatter Frimann. Følg med nå:-) Johan Christopherson Garmann, var sønn av Christopher Hermansen Garmann og Margreta Sørensdatter Hoffmann. Og Christopher Hermansen Garmann var sønn av Herman Johansøn Garmann og Margrethe Andersdatter Buch. Og disse to sistnevnte, var også foreldre til Johan Hermansen Garmann, som var gift med Margrethe Christophersdatter Tønder. Så da blir det jo nesten 'tykkeste slekta' til Tønder, som eide Utstein kloster.... Maria

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Margrethe Christophersdatter Tønder (1640-ca.1684) var altså g.m. Johan Hermansen Garmann (ca.1637-ca.1673), farbror til navnebroren JG som kjøpte Utstein kloster (rundt 1720?). Men noen forbindelse (bortsett fra 'herkomsten' i Tønder ?) har vi jo ikke mellom slekten til denne Margrethe og den Peder Pedersen Tønder (ca. 1655- død før Sep 1700) som altså skal ha vært forvalter på Utstein (Ulstein?) engang rundt 1690. (Margrethe hadde riktignok en barnløs bror Peder (1641-94) som var amtmann i Nordlandene fra 1691).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maria Jørgensen

Men det er vel meget sannsynlig at det er en slektsforbindelse mellom disse 'Tøndere', tror dere ikke? Det mangler jo en god del barn etter Christopher Nielsen Tønder, (9 stk,) og man trenger vel ikke regne med at alle disse døde ung.. Det har jo før vært diskutert hvor vidt Fogd Andreas Pedersen Tønder, Fogd Fredrik Pedersen Tønder, og denne Peder Pedersen Tønder er brødre, og foreløbig ser jeg på dette som mulig. Men kanskje vi burde tenke at moren til disse er en Tøndersdatter, gift med en Peder? Jeg bare spør, er åpen for alle forslag! Selv er jeg ganske overbevist om at Fogd Andreas Tønder kommer fra slekten etter Christopher Nielsen Tønder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maria Jørgensen

Det står på Utsteins egne sider, at en av de danske lensherrer var Erik Urne. Har også funnet at: Herman Garman, 1612-1674 (Far til Johan Garman, gift med Margrethe Christophersdatter Tønder) embedsmann av dansk ætt, kom til Norge i 1630 som underskriver på Akershus, hos stattholderen Christoffer Urne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.