Gå til innhold
Arkivverket
Gjest John H. Aarønes

[#26004] Rafn - ætta på Sunnmøre og Ytre Romsdal

Recommended Posts

Gjest John H. Aarønes

I ein artikkel i årsskrift for Romsdal Sogelag for 1955 av sogneprest Berge Øverland 'Ljøvik - Ættehistorie frå Aukra' finn ein mellom anna:I eit brev frå 1300-tallet har Margrethe Sigurdsd. gjeve det meste av Ljøvika på Aukra til Einar Arnessøn.Mellom brukarane i 1521 var Elling Kran(e).Anders Andersen Sør-Heggdal var av Rafn-ætta på Sunnmøre. (År ikkje nemnt) Han skal vere av same ætt som Peder Andersen (ca. 1600 - ca. 1670) på Nedre Ljøvik. Fleire av Peders etterkomarar nyttar Rafn/Ravn - namnet.Samstundes med nemnte Peder skulle ein Pål ha brukt halve Øvre Ljøvik. Tradisjonen fortel at Pål var frå Nord-Heggdal.Mine funderingar:Nord-Heggdal var mellom dei gardane som Odin Aagesen på Reknes var eigar av på midten av 1600-talet og som gjekk i arv til hans barn.Det kan sikkert spinnast mange trådar kring dette, bl.a. til presten Peder Andersen til Agerø. Ein del av Ljøvik skulle visstnok ha vore kirke og prestejord. Far til Hr. Anders til Thingvold, hvis skildreri er nemnt i eit skifte etter Malene Eliasdtr. Rafn g. m. Odin Aagesen på Reknes.Finst det nokon som veit noko om desse personane og kva for Rafn-ætt på Sunnmøre det kan vere som er referert til her? Kan det t.d. vere Nils Ravn i Haram?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Før 1600 var det bare éi Rafn-ætt på Sunnmøre, nemlig etterkommarane til Martin Andersson ''Rauffn'' på Skeide i Ulstein. Martin Andersson var nok lik den ''Martein Rampn'' som bøtte 7.5 månadsmatbol i garden Ulsteein til erkebisp Eskild, for ''abrot sin oc grofua skuld som han war kirkionne skyldugher'' (Aslak Bolts jordebok); dette må ha skjedd i tida 1402-28.Martin Rafn hadde, etter ein ættlegg fra kring 1580, frillesonen Karl på Skeide, far til Sjur på Skeide (n som lagrettesmann 1507). Sjur Karlson hadde bare dattera Berit, som gifta seg i Finnmark, men døydde i Romsdal. Berit eigde garden Julset i Romsdal, som firmenningen hennar, Sæmund Sjurson på Myklebust i Borgund, arva (og så makeskifta med Giskegodset mot noke av Halle i Sande). Sæmund var son av Sjur på Helsem, Stranda, son av Ingrid på Skeide, som igjen var datter av Martin Rafn.Dersom Rafn'ane i Romsdal skal stamme fra denne ætta, må det helst vere gjennom Sæmund Sjurson, Rike-Sæmund på Myklebust, som kan ha vore fødd kring 1530. Dette var nemlig Berit sin einaste arving. Han hadde sønene Sjur og Peder. Vi har ingen konkrete far etter etterslekta deira.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Her var mykje interessant materiale å grave i. Kvar kan ein finne denne ættleggen frå 1580?Namnet Sæmund dukkar opp i eit skifte i 1719, men han skriv seg for Øyen. Elles verkar det jo interessant at ein av sonene til Sæmund heitte Peder, og det namnet går att i Rafn-ætta i Romsdal. Først på 1600-talet er nemnt ein Peder Rauffn som dreiv sag på Reknes gård i Molde.Haram bygdebok nemner jo også ein Nils Rafn som brukar på Uksnøy ca. 1600. Vidare at etterslekta bur der også i dag. Diverre vert ikkje samanhengen utdjupa.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Den Ingeri du nemner Bjørn. Var ho gift med Amund Olavsson på Ringstad som hadde sonen Sjur på Helsem gift med ei Sigrid. Sjur som igjen hadde sonen Rike-Sæmund? Kan det vere slik at Rike-Sæmund var bror åt Amund, lensmann i Dale skipreide gift med ei frå Ramstad.Dersom dette er riktig ser det ut til at slekta etter Martin Andersen Rauffn kan sporast inn til Geiranger (Møll), ein svipptur til smeden i Tafjord, vidare til Dalsbygda, Vestnes (Kjøpstad) og til ein plass under Aarønes.Dette var truleg ei tankerekke og ei fantasifull slektsferd som ikkje står for ei nærare genealogisk gransking. Men om så var, ville Martin Andersen Rauffn vere min 11. tippoldefar. Ein besnærande tanke, og slett ikkje det eg hadde venta då eg stilte spørsmålet om eigarar og bebuarar på Ljøvika.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg er redd for at den ''Amund Olavsson på Ringstad'' du nemner, er ein konstruksjon.Martin Andersson Rafn bøtte jord i garden Ulstein til erkestolen i Eskild si tid, dvs ein gang i tida 1402-28. Martin var dermed ikkje fødd mykje seinare enn 1400. Datra (eller datterdatra)Ingrid kan ha vore fødd 1430-50, hennar son Sjur 1450-90, hans son Sæmund Sjurson kring 1530.Ingrid er uttrykkelig nemnt som buande på Skeide, sonen derimot på Helsem (men trulig i Dale i Norddal 1520). At Ingrid sin ektemann var av ei slekt som hadde odel i Uksvikgodset på Stranda, er rimelig, sidan sonen Sjur slo seg ned på Helsem i Bygda (Uksvika). Dermed er det rimelig at han stamma fra ein av dei to brørne som levde på Aslak Bolt si tid og som overlet erkestolen i alt 20 månadsmatbol ''i rekneskap for far sin''. Disse brørne heitte Amund Olafson (sic) og Guttorm Olafson, fornamn vi kjenner fra Ringstad snautt 200 år seinare.Skeide i Ulstein, nabogarden til Ulstein, hadde 1520 tre brukarar, Sjur, Ingebrigt og Gunnar. Både Sjur og Ingebrigt skatta av 1 våg fisk jordegods (1 lodd sølv i skatt) og ellers noke av lausøyre. Gunnar var fattig. Éin av disse kan ha vore Rike-Sæmund sin farfar.Mora til Rike-Sæmund heitte ellers Siri og var datter av Gamel i Dale, som 1520 skatta av 5 våger fisk. Den andre brukaren i Dale då var ein Sjur, som skatta av 1 våg fisk; på Helsem budde ingen Sjur 1520, så eg reknar Sjur i Dale som Gamel sin svigerson og far til Rike-Sæmund. Mora til Gamel i Dale heitte ''Gunhild i Guøden'', og alt tyder på at ho var datter av stamfaren til Synnesætta, Jon Bårdson.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Takk for utdjupande svar.Ja, ja så var Amund ein konstruksjon. Der rauk den. :)Den 17. oktober 1368 ble et brev utstedt i Marteins garde j Viæy. Et av vitnene var Thorstein Bjørnson, Sira Thorstein prest til Peterskirken. Britt Solli skriver i sin bok om Veøya:'Det er mulig at bygningen Marteingard kan forbindes med den mektige Sudrheimsætten(Sørumsætten) fra Romeriket Denne var en av Norges mektigste i Seinmiddelalderen. Slektens overhode het på slutten av 1300-tallet Jon Marteinsson.'Eit annet brev skrevet på Sogge i Romsdalen datert 20. juli 1390, nevner en eiendomstransaksjon som involverer bl.a. Jon og Sighurdur Marteinssøner. Denne forretningen ble avgjort på Veøya.Kan det vere noko tilknytning til 'Martein Rampn' som bøtte 7.5 månadsmatbol i garden Ulsteein ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Dette Britt Solli-preiket er vilt. Det er i det heile ikkje ''mulig'' at Martinsgarden i kaupstaden Veøy hadde noke med Sørumsætta å gjøre. Jon Martinson var ein svenske som gifta seg til Giskegodset, med Agnes, datra til Sigurd Haftorson (til Sørum) og Ingebjørg Erlingsdatter (til Giske og Bjarkøy osv). Bygarden Martinsgarden i kaupstaden Veøy hadde namn etter ein eller annan Martin, men slett ikkje etter svensken Martin (far til Jon Martinson) og heller ikkje, og kronologisk umuligvis, etter ein mykje yngre Martin (ein mulig son av Jon Martinson, ein son som aldri er nemnt i kildene).Martinsgarden i kaupstaden Veøy må ha fått namnet sitt seinast i første halvdelen av 1300-tallet, og derfor er det svært lite sannsynlig at namnet har noke med den sunnmørske Rafn-ætta å gjøre. Seinast kring 1300 må det ha funnest ein romsdalsk stormann/kjøpmann Martin som eigde ein bygard i Veøy. Bygardsnamnet kan godt vere eldre, ja, mykje eldre, og dermed må vi søke opphavet ned på 1200-tallet eingang. Ein kan i grunnen bare drøyme om å finne ''rette svaret'' på denne tida.Det vi i alle fall veit er at kaupstaden Veøy enno 1384 var ein levande (men døyande) bystruktur. At denne kaupstaden kom opp, kan neppe skuldast anna enn at Romsdalsfjorden var ein viktig gyteplass for torsken på 1000-1300 tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Takk for svar! Eg skjøner det er mykje 'underleg' informasjon ute og går. Kanskje ein arkeolog bør bli ved sin lest.Elles konstanterer eg at det er fleire 'natte- RAVNER' her på forumet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Til JohnDu nevner en Anders Andersen Sør-Heggdal som skal være av Rafn ætt. Jeg kan ikke finne denne Anders i Gard og slekt Midsund, derimot en Anders Nilsen fødd før 1590 og som var bruker fra 1610. Dette ser ut til¨å være min 8 x tippoldefar. Vet du om det finnes noen forbindelse mellom de to Andersene, og kan det være noen forbindelse til brukeren før 1610, Oluf Ravn, som i følge forfatteren var bruker fra ca 1580. Interessant også om det finnes noe stoff om kjøpmann Mads Paulsen i Bud som det påstås var far til Anders Nilsens kone Anne Madsdtr. Men dette er vel litt på siden av temaet.vennlig hilsen Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Hei1Mange interessante namn. Anders Nilsen kan jo vere ein son av Nils Ravn brukaren på Uksnøy ca. 1600.Det kan jo vere at det er feil i artikkelen som eg refererte til og Anders Andersen i røynda heitte Anders Nilsen.T.d. vart eg ført på villspor då han skreiv at ' eit brev frå 1300-tallet har Margrethe Sigurdsd. gjeve det meste av Ljøvika på Aukra til Einar Arnessøn'Eg har funne brevet og det rette er at Oluf Arnessøn fekk det meste av Ljøvika:Thorstein Bjørnssøn, Prest ved Peterskirken i Veey, og Eirik Baardssøn kundgjøre, at Margrete Sigurdsdatter gav Olaf Arnessøn 3 Øresbol Jord i Liavik (Akerø) mod at istandsætte alle Gaardens Huse, men af det fjerde Øresbol, som hun beholdt, skulde der svares Landskyld. Står det mykje om Nord- og Sør-Heggdal i Misundboka frå tida før 1660? Kanskje det står noko i Julnes sine bøker frå Aukra?Ellers synes det å vere folk av Ravn-ætt på Lyngvær på 1600-tallet også.Oluf Ravn er jo eit interessant namn - det same namn hadde også ein kannik nemnt 1540 viss eg hugsar rett, Oluf Reierson Ravn.Ravn er nok ei for lite påakta ætt, særleg tidleg på 1600-talet og før den tid.Tek gjerne mot meir informasjon om kva som stend i Misund-boka om Ravn og gjerne om Nord-Heggdal også, for her synes det å vere eit samband.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Det eneste jeg har kommet over om Ravn-slekt i Misundboka (Sørsida av Otrøya) er nevnte Oluf Rafn død c 1625 som var brukar av hele Sør Hegdal til ca 1610 og deretter delte garden med Anders Nilsen. Anders 2 våg, 2pund og Oluf 1 våg 1 pund. Dette skulle kanskje tyde på nære forbindelser? Ellers så står det at ”I 1610 var ein av Ravn-slekta deleigar i garden”.Når det gjelder Nord Heggdal så ser vi at brukeren der i 1647 Amund Eriksen har 2 våg odel i garden sammen med Ole Rasmussen 2 ½ våg. Ellers så er Erik Krog og Rasmus Heggdal brukere i 1610 . Han kom senere til nabogarden Hagset (Krogsgarden mellom de to Heggdalsgardene), Amund Eriksen Krog (bondelensmann) og Ole (Oluf) Rasmussen Heggdal tok over etter fedrene. Ellers så er det ikke så mye som er med om tida før 1660. Noen forbindelse mellom Sør- og Nord Heggdal fra denne tida kan jeg ikke se Julnes har funnet og tatt med. Ellers så er det en Simen (Sæmund Pedersen Krog f ca 1598 oppført som husmann på Hagset i 1625 og som var bruker av 5 pund 1630-1669, men mer sies ikke. Vi finn også Oluf og Anders 1610 og Sæmund 1620 som brukere på Tautra rett utafor Heggdal. Ellers så går Rasmus igjen som navn både på NH og SH på 1600-tallet om det er en forbindelse.vennlig hilsen Helge, også natteravn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Slettahjell

Ang. mora til Rike-Sæmund, Siri, som var datter av Gamel i Dale (innlegg 5), kan hun være i slekt med en Peder Gamlesen Dale? Han var ifølge Bygdebok for Holm Sokn bruker på Dale i Veøy i 1597?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Takk for interessante opplysningar Helge. Eg vil prøve å følgje opp dei namna du nemnte i innlegget ditt. Mads Paulsen i Bud som svigerfar til Anders Nilsen er også ein interessant innfallsvinkel. Bind II som den første i ei lang rekke av bygdebøker har nett kome ut, såvidt eg forstår startar den med Harøy, men om forfattaren arbeider seg nordover mot Bud i dette bindet veit eg ikkje.På dei ulike bruka nemnt Dale i jordebok for Romsdal 1661 finn ein følgjande namn med odel og bøkselret:DaleGunder. Hans egen odel 2 w. 1 pd. Byxler selff.DaleChristopher, Ole och Peder. Deris eget Odel 2 pd. 10 mrkr.Søren Andersen odel 1 pd. 5 mrkr.Søren Knudsen odel 1/2 pd.Christopher, Peder och Sørn Andersen bøkselrådig.DaleKnud Ingebregtsen. Hans egit odel 16 mrkr.. Byxler selff.Søsteren Gurj 16 mrkr.DaleAnbjørn. Til Thrund Dale 1 pd.Ole Pedersen ibm. til Hans Fimmer 2 pd. 4 mrkr.Huer bøxler sitt.Far til Peder Andreas Ravn (1734 - 1773)pers. kap. i Haram het Christopher Christophersen Ravn. Uten at eg kjenner til nokon samanheng med den Christopher som er nemnt under Dale. Winnem nemner Peder under Den telemarkske slekten Rafn og nemner årstallet 1681 (som truleg må vere feil).http://www.winnem.com/siec/nRavn.htmSkal tru om det står mykje om Dale på denne tida i bygdebok for Holm.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Osvald Rydjord

Ja, det står ganske mye om Dale på denne tiden. Skal knytte noen opplysninger til navnene nevnt i (13):Gunder er nok Gunder Eriksen Dale 1598-ca 1666. Gardbruker fra 1620 åra, g m ukjent kone. Han er sønn av Erik Skruk, gardbruker på Dale fra 1597, g 1598 m Marit Knutsdatter Dale, ca 1580-1635, g 2 m Tron Gamlesen Dale, 1590-1666. (Gunders sønn Erik, 1638-83, g m Marit Pedersdatter Rydjord, 1650-1728)Erik Skruk (Skrauke), f ca 1555, kom fra en eldgammel slekt på Bugge i Eresfjord og slekten er omtalt i skinnbrev fra 1350 åra. En herse i Surnadal het visst Torkel Skrauke.Knut Ingebrigtsen Dale, 1614-ca 84, er g m Berte Rasmusdatter, ca 1640-1710, arbeidde seg fram til velstand fra husmannstilværelse i 1657.Anbjørn er vel Ambjørn Tronsen Dale, 1628-90, g m Mali Knutsdatter, ca 1630-68. Ambjørn sønn av Tron Gamlesen Dale, 1590-1666. Ødegårdsmann, g m enken Marit Knutsdatter Dale, se ovenfor. Tron sønn av Gamle Pedersen Dale, bruker 1603-20, sønn av Peder Gamlesen Dale, - ca 1620, bruker 7 pund odelsgods i 1597, og Guri.Siden Ambjørns datter Ingeborg, 1667-1722, i 1691 gifter seg med Ola Pedersen Rydjord, blir Peder Gamlesen Dale min 9. tippoldefar.Andersennavnene ser jeg ikke helt sammenhengen med, hadde det vært Aslakssønner så ..Dale var opprinnelig en liten landsby med en samling av ca 50 hus og hele 6 brukere i 1597, har alltid vært odelsgods og brukerne har greid å holde på odelen. Dale ble utsatt for flom og jordskred i 1650, men hadde likevel 8 brukere, 14 hester, 96 kyr, 50 geiter og 45 sauer i 1657.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Takk for den grundige og opplysande informasjonen Osvald. Eg skjøner at bygdeboka for Holm er verd å ta ein kikk i. Ellers ser ikkje eg heller nokon samanheng med Andersennamna og Dale. Men A®nbjørn-namnet er vel også nemnt av Anton Rydjord i RS i samanheng med ein kjøpekontrakt 1327 på ein gard i Hjelvika. Den Arnbjørnen vert knytt til Beøy (noverande Fræna kommune). Det synes også å vere eit samband til Teiste, dokumentet vart i alle fall skrevet på Teistegården på Veøya.Det var interessant det Bjørn nemnte om Berit som eide Julset.Julset 1661:Rasmus, Niels och Peder.Til Erich Giul paa Nordmøre 2 wogr.Til Acherøe kirche 1/2 wog.Erich Giul paa Nordmør er bøkselrådig.Erich Gjul er vel kanskje Erik Pedersen Gjul, bror av Hr. Anders Pedersen og soner av Hr. Peder Andersen til Acherøe. Kan dette vere Ravnslekt også?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Til Trond:Rike-Sæmund sin morfar, Gamel i Dale, budde i Norddal på Sunnmøre. Han var svært trulig far til ein lagrettesmann på Nøre Sunnmøre 1538, Peder Gamelson, som likeeins var far til Gamel Pederson på Oggedal, Grytastranda i Borgund. Eg vil tru at Gamel-namnet er unikt, og derfor kan brukast til å spore slektskap, også i Romsdal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Slettahjell

Veldig interessante opplysninger her.Peder Gamlesen Dale blir min 11. tippoldefar med samme Ingeborg Ambjørnsdatter Dale, men med hennes andre ektemann Nils Lassesen.Det er vel tvilsomt om denne Peder Gamlesen Dale, som var bruker på Dale til 1620, kan være den samme som var lagrettesmann på Nøre Sunnmøre i 1538? Begge ser ut til å være far til en Gamel Pedersen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Det er vel meir rimelig at Peder Gamelson 1620 var son av Gamel Pederson i Oggdal c1580. Ei grein av denne Gamel-ætta hadde ellers tilhald i Sunnylven (søk på Hellesylt i Brukarforumet).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Hei!Det er flott å få så mykje informasjon om ei slekt som eg mest hadde gjeve opp å finne fleire opplysningar om. Ravnane med tilknytning til Reknes i Molde synes enklare å få tak i noko stoff om, takka vere Jens Collin og hans tilvisningar til kvar vi kan finne informasjonen.Spekulasjonene vert mange, det vert lett å tenkje 'ville' tankar, gjerne utan eit einaste haldepunkt.To døme: Var det Odin Ågesens førstekone som var ein Rafn og andrekona ein Soop. Sidan Reknesfolket fleire gonger vel ektefelle nemnt Rafn/Ravn - og sidan Winnem på heimesidene peiker på at tre forskjellig Hansar er stamfar til tre greiner og Odin Aagesens farfar heiter Hans - kan han vere av ætta Rafn.Ellers har eg tillete meg å lage ein 'slektstabell' ut frå opplysningane som har kome fram her på brukarforumet. (skal ta eit søk på arkivforumet no - det har eg ikkje tenkt på.Her er lenka til slektstabellen - blar du litt nedover på den heimesida finn du han.Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Osvald Rydjord

Med halve slekta fra Oterøya er dette en svært interessant debatt med mange fine innspill.John du skriver i (1) at Nord-Heggdal gikk i arv til Odin Aagesen (Auden Audensen eier av 2 1/2 våg i 1661) sine barn. Hvem er barna som arver? Christen Stabell eier så vidt jeg kan se de samme 2 1/2 vågene i 1712, og denne delen blir delt mellom Christen Povelsen og Anders Orf i 1739.Til (11). Når Oluf Rafn deler Sør-Heggdal i 1610 med 1 våg 1 pund til seg selv og 2 våg 2 pund til Anders Nilsen tyder ikke det på en søsterpart og en brorpart og at Oluf kan ha vært gift med en Nilsdatter?Til slutt: Har noen kjennskap til skinnbrevet fra Bugge (14)? Ei Berit er bruker av 5 våger 1 pd på Indre Bugge i 1597 og hun er nevnt med tilnavnet Skrucke 6 år senere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristoffer Dahle

Jeg kommer selv fra Dale i Romsdal, og driver en del med slekts- og gårdsforskning. Jeg tviler også på at 'Gamel i Dale' er fra Dale i Holm sogn, men jeg tror likevel at det fantes brukere her på 1500-tallet ved navn Gamle. De finnes flere stedsnavn på Dale som med stor sikkerhet knyttes til Gamle-navnet (og ikke til adjektivet 'gammel').Lurer også på om det er mange her som har god kjennskap til Skrauke/Skruk-ætta på Bugge. Er selv direkte etterkommer av Erik Skruk som også nevnes i bygdeboka for Holm.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.