Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Erling O. Hagerup

[#26040] Kapertida 1807 - 1814 og sunnmøringen Ole Jørgensen Meldal Høgh

Recommended Posts

Gjest Erling O. Hagerup

Ole Jørgensen Meldal Høgh skal vere fødd i Ålesund 1784 av foreldre Jørgen Jørgensen Høgh (1754-1796) og Apelone Catrina Schiønning (1760-1835, kremmardotter frå Grøtøy, Steigen, Nordland). Etter det eg veit, kjøpte Jørgen Jørgensen Høgh handelsstaden Grimmergård i Ålesund 20.05.1779.Jørgen og Apelone hadde 6 kjende barn. Den eldste var Arent Jørgensen Høgh (1783-1852, også handelsmann). Ole var den nest eldste. Han slo seg ned som kremmar på handelsstaden Håkonsholmen i Ulstein.Magnar Kruse Bjørge opplyser at det ikkje gjekk så godt med handelen til Ole. I alle fall synest han å ha stukke av frå det heile i oktober 1808.Måndag 24.04.1809 starta sorenskrivar H. Staboe registreringsforretning på Håkonsholmen. Av skifteprotokollen går det fram at Ole i oktober 1808 hadde reist med sitt 'ejende Fartøj en Bomseil Jægt' og varer som han 'forgav at ville forhandle øster på Norge', men at han hadde seld både varene og fartøyet og teke hyre på ein 'Kapper der skal være utstedet fra Kiøbstaden Kragerøe'. Fleire av kreditorane til Ole kravde difor at skifteforvaltaren tok buet etter han 'under lovlig behandling til Realisation og påfølgende Liquidation mellem hans Creditorer'. Dei hevda at Ole ikkje hadde tenkt seg heim att. Ole kunne då 'lige så snart være i England som mange andre med Norske Cappere der tilforn har havt denne Skiæbne'. (Det opplyste er klårt partsinnlegg frå kreditorane som hadde grunn til å krevje at skifteforvaltaren tok buet til handsaming. Kjøpmann Mowinkel hadde alt teke arrest for sitt tilgodehavande hjå Ole. Han kunne såleis få prioritert dekning av sitt krav, til skade for dei andre kreditorane, dersom skifteforvaltaren ikkje tok buet til handsaming, realisasjon og lik fordeling mellom kravshavarane. Difor kan det kanskje vere grunn til ein viss skepsis til det opplyste. Men Oles eldste bror, Arent, møtte under registreringsforretninga, og det synest ikkje som han kom med andre eller korrigerande opplysningar.)Magnar Kruse Bjørge opplyser at Ole Jørgensen Meldal Høgh døydde i 1865, og at han har stor etterslekt i Oslo, Sørlandet og USA. - Om han tok hyre på eit kaperskip frå Kragerø i 1808/1809, må han såleis ha kome tilbake.Er det nokon som har opplysningar om lagnaden til Ole etter at han reiste frå Håkonsholmen i oktober 1808, om kvar han busette seg, kven han gifta seg med, og om barn, m.m. - eller kvar eg kan finne opplysningar om dette? Eg har så langt ikkje lukkast å finne noko om dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sølvi Arntzen

I Nordlands-slegten Schøning i 360 år, av A. Schøning, 1927, står det at Ole Meldal Høgh ble måler i Langesund og døde der 29.1 1865.Sitat fra boken: 'Sit handelssted Haakensholm forlot han oktober 1808 og drog med fartøi og varer til østlandet for at handle. Efter hvad der fortælles i slægten blev han med en fuldlastet jagt kapret utenfor Stad under krigen med England, og sat i 5 aar i prisonen. I familiens eie er 3 akvareller som har tilhørt ham, og det ene av disse gjengir fangeskibet 'Bahama på Gillinghams bugt'; på det var det han sat fanget. Siden blev han maaler i Langesund og døde her.Han ble gift 15.12.1814 med Karen Kirstine Olsdatter av Langesund, f. 1788, og hadde 3 sønner og 4 døtre.'Jeg vet ingenting om hans etterkommere

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erling O. Hagerup

Takk til Sølvi Arntzen! Dette var ei heilt anna historie enn det kreditorane presenterte for sorenskrivaren.Er det nokon som veit om eller kvar det kan finnast nærare opplysningar eller dokumentasjon for kva som her er rett? Finst det tilgjengelege register over normenn i prisonen, eventuelt kvar dei blei tekne? Eller register over skip som blei kapra?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Iversen

EN båt som var 'kapper', var ikke en kaprer, Det var en Clipper som var bygda for raskest seiling, den ' klippet ' vannet. Ble brukt mye ved frakt av the fra Kina, den nye the var det viktig å få frem så fort som mulig, men prisene var best. Så en 'Klapper' var nok en 'Clipper'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Substansen her er vel at Oles Jægt enten ble kapret av engelskmennene og Ole selv havnet i 'Prisonen', eller at Ole solgte Jægten med last og tok hyre på en kaprer. Kaprerene var småfartøyer med 'rett til å kapre', gitt av admiralitet under Napoleonskrigene. De raskeste og mest effektive kaprerne var de Søllingske kuttere, bygget i Søllings program fra 1800 for å skaffe dekkede lodsbåter i det Søndenfjeldske distrikt. Clipperen var nok ikke oppfunnet den gang. De såkalte Boston-clipperne ble konstruert i 1820-årene for å frakte folk og last hurtig rundt Cap Horn til de nyinnkjøpte landområder i California. The-clipperne hadde sin storhetstid på 1870/80-tallet før de etter hvert ble avløst av dampskip.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Hei,Her har du en lenke til Ole i prisonfanger 1807 - 1814.Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erling O. Hagerup

Til innlegg (4): I rettsprotokollen skriv sorenskrivaren bl.a. at Ole Meldal Høgh 'haver ladet sig forhyre til caperfart'. Eg kjenner ikkje så godt dei maritime uttrykka. Men: Kan det med dette vere meint å ta hyre på ein clipper (dersom han då tok slik hyre)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erling O. Hagerup

Til nr. (6): Takk for tipset! Denne databasen hadde gått meg 'hus forbi'. Men dessverre finn eg ikkje den rette Ole der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Om jeg forstår fangeoversikten fra ”Prisonen” riktig så ser det ut til at Oles kreditorer kunne ha hatt rett i sine påstander. Ole seilte med sin Jægt' i oktober 1808 til øster på Norge, og ryktene løper om at han har solgt både jækten og lasten. Deretter skal han angivelig ha tatt hyre på en kaprer i Kragerø. Allerede våren etter, i april reiser kreditorene sak med krav om beslag i boet hans. Fangeoversikten viser at på dette tidspunktet er Ole ikke tatt av engelskmennene, og sannsynligvis er det hold i ryktene. Først tre år senere, 10.05.1812, ble 'Svelvigen' av Drammen hvor han åpenbart hadde mønstret på som styrmann, oppbrakt av engelskmennene.Beskrivelsen i ”Nordlands-slegten Schøning i 360 år er åpenbart gal” – kanskje er den påvirket av overleveringerer fra Ole selv? Det ser ut til å være dokumentert at han ikke satt fem år i prisonen, men i ett år. Den relativt store besetningen på 7 mann om bord på en skute på 30 kommers lester tyder på at 'Svelvigen' virkelig var utrustet som kaprer, og at det ikke dreide seg om hverken noen fullastet jakt eller jækt. Det ser heller ikke ut til at familiehistorien har rett i at kapringen skjedde utenfor Stad, men ”in the Sound” – hvor nå dette måtte være.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Søk på Id er lik 2302. Dette må være din Ole selv om stavemåten er feil. Det ble skrevet slik av de engelske fangevokterne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Jeg tror Øresund oversettes til engelsk med 'The Sound', men ut i fra min begrensede kjennskap til emnet, skal jeg ikke utelukke at det kan være andre steder som the kalt 'the Sound'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Dette var interessant: Eit stoff og ein person eg har arbeidt mykje med -. Skiftet til OMH skal leggast ut her Lenke http://www.soga.no/remoy/ men det ser ikkje ut til å ha kome med enno. Men i alle høve skal eg ha ein papirkopi i mitt (noko rotete) arkiv. Men det som verkar som eit faktum er at OMH ikkje klarde eller ikkje hadde god nok økonomi til å etablere seg som handelsmann på Håkonsholmen. Så har han berre lasta opp i jekta og stukke av. I boka 'Blandt fiendtlige fregatter og i prisonens kvalm' - Kragerø 1981 - av Håkon Finstad går det fram at han vart prisemeister i kaperen Havfruen av Kragerø, utrusta av kjøpmann Poul Bjørn. Finstad har fått med ei skikkeleg røvarhistorie om korleis det gjekk vidare. Eg har alltid drege i tvil om OMH verkeleg sat i prisonen, har alltid trudd at det var nok ei røvarhistorie, fortalt av slekta på Sunnmøre. Men om eg oppfattar Innlegg 9)rett, går det fram at han vart styrmann på 'Svelvigen'. Er ikkje sikker på korleis eg skal tolke innlegget: Var 'Svelvigen' kaper elldr eit vanleg koffardiskip? I alle høve finn eg ikkje i farten 'Svelvigen' nemnt som kaper i boka 'Kaperfart og skipsfart 1807 -. 1814' av Joh. N. Tønnesen (1955), men kan vere at eg har oversett det. 'The Sound' er i alle høve Øresund, det kan såleis vere ei misforståing eller eit rykte som vart sett ut at han vart kapra ved Stadt.Har elles ein usikker refranse på at OMH vitja Ulstein ein gong på sine eldre dagar. Ventar spent på framhald og fleire innlegg!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Som skipsoffiser hadde elles OMH rett på ein 'letttare' fangenskap, det var nok difor han hamna i innlandsbyen Reading. Her gjekk prisonfangane stort sett som dei ville, mot æresord på å ikkje røme. Offiserane hadde elles også rett å ha med ein tenar eller opppassar, som regel ein unggut, til Reading.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Jeg kan ikke verifisere at 'Svelvigen' var et kaprerskip. Muligens taler fraværet av skuta i boken: 'Kaperfart og skipsfart 1807 -. 1814' mot at den var det, men jeg vet ikke hvor koplett denne oversikten er. Derimot taler den relativt store bemanningen for at dett kan ha dreid seg om en kaprer. Likeledes er det en indikasjon at du har fått bekreftet at OMH hadde vært 'prisemeister i kaperen Havfruen av Kragerø'. Det viser at OMH tidligere hadde satset på den risikable, men meget lønnsomme kaprerfarten, og dette øker sannsynligheten for at også 'Svelvigen' var en kaprer. Hvor ble det av ” Havfruen” av Kragerø? Sier Håkon Finstad noe om årsaken til at han mønstret av?For øvrig er jeg ikke så sikker på at OMH nøt privilegiene i Reading. Riktig nok ble han ”discharged” herfra, men det er Chatham som er oppgitt fangeleir for ham, på lik linje med resten av mannskapet. Hvis han hadde blitt overført til Reading med oppasser, ville et naturlig valg vært den 14-årige ”boy” Carl Christian(sen?), men han ble ikke ”discharged” fra Reading. Jeg ser for øvrig at ”prisonlisten” mangler skipperen. Kan årsaken være at skipperen ble overført til for eksempel Reading, og derfor falt ut av listene? Hvem kan han ha vært?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Hei,Det er nok ikke et kaperfartøy. Svelvigen har betegnelsen: M.V. = Merchant Vessel, handelsfartøy.Et kaperfartøy har betegnelsen:P. = Privateer, kaperfartøyDet finnes en oversikt i Statsarkivet i Kristiansand der skipperen på alle skip nevnes:Dansk-norske skib prisedømt i England 1807-15. Bind I-II. Avskrift på Statsarkivet i Kr.sand etter en avskrift i Rigsarkivet i København.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Ref det fyrste innlegget mitt: Kaperen Havfruen av Kragerø med prisemeister Ole Mehldal Høegh ombord vert i februar 1809 teken av ein engelsk orlogskutter ein stad utanfor Koster. 10 væpna engelskmenn vert sett ombord i Havfruen og mesteparten av mannskapet vert ført ombord i orlogskutteren. Berre skipperen som er sjuk og to av det norske mannskapet vert att ombord i Havfruen som så vert teken på slep av kutteren. Under ein storm rømer dei ti engelskmennene tilbake til kutteren og kappar slepet. Med store anstrengalser klarer så dei tre ombord i Havfruen å ta seg inn til Nevlunghavn. Dei norske fangane ombord i kutteren, mellom anna OMH, hamnar ombord i eit svensk prisonskip ved Gøteborg. Der klarer dei etter kort tid å røme. Mot betaling til ein fraktemann frå Strømstad, kjem dei seg lukkeleg attende til Hvaler og Norge. Det som vidare har kome fram hittil i diskusjnoen er at OMH på eit eller anna tidspunkt får seg hyre som styrmann på handelsfartyet Svelvigen av Drammen. Svelvigen vert så 10. mai 1812 kapra i eller ved Øresund. OMH hamnar i ny prison, no i prisonskipet Bahama på Gillinghams red ved Chatham, men vert 17. mai året etter overført på parol til Reading. Etter heimkomsten til Norge slår han seg ned som malar i Langesund, der han også stiftar familie. Merknader? Er det nokon av debattantane som kan finne ut noko om eventuelle etterkomarar av OMH?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Sorry! Havfruen vart kapra 29. mai 1809.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erling O. Hagerup

Til innlegg (17) - Spørsmålet om etterkomarar:Dette har gått fort! Det har kome fram så mykje nytt (for meg) og spanande stoff - mykje meir enn eg hadde våga å tru.Eg har enno ikkje hatt høve til anna enn å søke 'på nettet' etter etterkomarar. Der har eg funne 7 barn. Kor rett dette måtte vere, kan eg ikkje seie noko om då 'kjelda' i all hovudsak er IGI (eit register som ikkje er kjelde, men som i heldige fall kan gje utgangspunkt for vidare gransking og kontroll). Dei eg har funne til no, er:1. Jørgine Ovidia, døypt i Langesund 26.12.1816,2. Randine Sophia, døypt 11.07.1819,3. Jørgen Severin, døypt 31.03.1823,4. Hanna Kirstine, døypt 26.12.1824,5. Hans Jacob, døypt 25.11.1827 - Hans Jacob 'Høegh' har eg funne i folketeljinga 1865 for Langesund. Han var då 'Fragtemand', 38 år, fødd i Langesund, gift med Nielsine Høegh, 37 år, fødd i Tønsberg. Dei har barna: Petter, 7 år, fødd i Langesund, og Severin, 2 år, fødd i Langesund.6. Petter, døypt 04.10.1829,7. Wilhelmine, døypt 06.11.1831 - Wilhelmine finn eg i folketeljing 1865 for Langesund. Det går fram at ho er 38 år, ugift, 'beskjæftiger sig med Søm og Haandarbeide', og fødd i Langesund. Ho bur saman med mor si, 'Karen Høegh', som er enke, 79 år, fødd i Langesund og 'ernæres ved hendes Datter'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Eg får muntleg opplyst at det skal stå i Bygdeboka for Ulstein (Bind 1?) at OMH emigrerte til Canada der han vart tollinspektør. Og kvar jul sende han heim ein gulldollar til broren Ove i Vattøya. Det stemmer vel dårleg med det som er kome fram i debatten hittil, men kanskje nokon har Bygdeboka for Ulstein?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erling O. Hagerup

Digitalarkivet, Emigranter over Kristiania 1871-1930 viser ein Ole M. Høegh, handelsmann, som emigrerte 17.03.1887. Hans alder var 28 år. Kan dette vere den Ole som bygdeboka for Ulstein nemner? Denne Ole må då ha vore fødd i ca 1859 og kan ha vore barnebarn av Ole f. 1754.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erling O. Hagerup

1865-teljinga for Langesund, Bamle, viser ei Randine Sophie, 49 år, fødd i Langesund. Ho var gift med handelsmann Peder Lars., 52 år fødd i Kjølling. Dei budde på Slottenæs Grund, gard 139. Dei har fleira barn. Eit av barna deira er 'Ole M. Høegh', 7 år, fødd i Langesund. At dette paret har ein son med dette namnet, kan tale for at denne Randine Sophie er datter av Ole M Høgh fødd 1784. (?) Eg meiner det må vere denne Ole som emigrerte frå Kristiania 17.03.1887 då det er opplyst at han var frå Langesund.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erling O. Hagerup

Familiesøk på databasene i Salt Lake City (søk på foreldre Peder Larsen og Randine Høegh) gjev resultat på IGI. Resultatet viser 5 av dei 9 borna som folketeljinga viser for paret nemnd i innlegg 22: 'Caroline Matilde Pedersen' døypt 13.05.1855 i Langesund, 'Ole Meldal Hoegh Pedersen', døypt 17.04.1859 i Langesund, 'Karen Kirstine Pedersen', døypt 27.01.1861 i Langesund, 'Arndt Hoegh Pedersen', døypt 01.06.1856 i Langesund, og 'Peder Severin Pedersen', døypt 09.06.1862 i Langesund. Som mor for alle desse er oppgjeve: 'Randine Sophie Hoegh'. Etter dette trur eg det må vere svært sannsynleg at den Randine som er nemnd i innlegg 22 verkeleg er dotter av Ole Meldal Høgh, f. 1784 i Ålesund.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Til (20): I bygdeboka for Ulstein, b.4 s. 631 (Vattøy) står det under Arnt Jørgen Høegh (1883-1862) - bror til Ole - at Ole reiste til Amerika etter at han sat i prisonen, og at han vart tollbetjent. 'Kvar jul sende han 5 pund i gull til broren Arnt, som Vebjørn Svendsen i Hatøya veksla inn.' Jørgen, son til Arnt, var tilsetti tollvesenet i Quebec, Canada ifl. boka. På s.613 (Håkonsholmen) stend det ein del om Ole M.H., men barn er ikkje nemnde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Er den nevnte Jørgen Jørgensen Høgh (Høegh ?) i Ålesund (på Grimmegård fra 1779) brorsønn av Iver Jørgensen Høgh (f. rundt 1710), bosatt i Vegsund, Ålesund, g. Anna Bagge Holtermann ? Hvem var Jørgens far og farfar ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erling O. Hagerup

Til (24): Etter mine noteringar må den nemnde Jørgen vere brorson av Iver Jørgensen.Jørgen Jørgensen Høgh (1754-1796), gift med Apelone (Appelone? Appoline?) Schønning (1760-1835) hadde desse foreldra:Jørgen Jørgensen Høeg (Høgh?), f. ca 1720, gift med Ragnhild Margrete Olsd. Haugsholm (ca 1714-1793).Foreldra til Jørgen Jørgensen, gift med Ragnhild, var:Jørgen Hansen Høeg (Høgh?) (1678-1737), gift med Elisabeth Knutsd. Wiig, f. 1615 (datter av lensmann Knud Nilsen Wiig (1659-1704) og Ragnhild Lauritsdatter Abelseth.Jørgen Hansen og Elisabeth hadde 5 (kjende) barn. Iver gift med Anna Bagge Holtermann var ein av desse.Eg gjer merksam på at ovanståande er notert på grunnlag av sekundærkjelder, truleg i det vesentlege Magnar Kruse Bjørge, Familien Abelseth.Desse kjeldene, og namn til fleire av barna, er notert på heimesida mi (som no treng vesentleg oppdatering her):http://home.online.no/~hagerupe/grpf1427.html

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.