Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Olve Dybvig

[#26076] Burde ikke dette hete Avskriftsarkivet?

Recommended Posts

Gjest Olve Dybvig

Det ser ut for meg som dette er et arkiv som baserer seg på avskrift av 'angivelige' orginaldokumenter. Man kan ikke akkurat kalle det å gå til orginalkilden, men heller en annen sin oppfatning av denne, med de skrivefeil og mistolkninger det kan medføre. Ville vel være mer riktig å legge ut originaldokumentene, slik at man kan få studere dem selv uten å måtte stole på en annen sitt arbeideBare noen tanker en sen lørdagskveldmvh Olve Dybvig

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Grasto

Det er vel også det som er tanken bak innscanningen av kirkebøkene som nå er igang.M. Grasto

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Ideen med dataregistrering av kirkebøker, folketellinger etc. er at en database gir søkemuligheter som er ekstremt mye mer effektive enn de tradisjonelle, basert på blading. Det er nå mulig å søke gjennom hele folketellingen for Norge 1900 på en brøkdel av et sekund. Skulle man manuelt lese seg gjennom ville det ta atskillige år.Siden materialet her er digitalt, heter det Digitalarkivet.Helt siden tidlig på 1980-tallet har vi arbeidet med sikte på å kunne kombinere databaser med kopier av originalene. Disse kopiene vil også være digitale. Men vil gi anledning til å krysse fram og tilbake mellom database og kopi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olve Dybvig

Problemet er at brukerne av digitalarkivet må vente til en eller annen gjør den relativt kjedelige jobben med å overføre f.eks folketellinger til søkbar database. Det kan ta tid før noen gidder å gjøre den jobben. Skulle man vente til tilsvarende blir gjort mht til kirkebøker, vil det jo ta 20 - 30 år før det skjer. Nå er jo jobben med å digitalisere kirkebøkene i gang, og man forventer at det tar 2 år å gjøre den jobben (ca 2 mill bilder), selv om det går an å gjøre det atskillig raskere. Jeg synes man bruker for mye energi på å gjøre tingene søkbart. En del ting egner seg dårlig til den mal som legges opp her. Jeg har selv digitalisert bl.a. Krigsdagboken til Admiral Norwegen (øverste tyske marinesjef i Norge under krigen) som er på 4400 tettskrevne sider. Denne er vanskelig søkbar. Man kan lage en dato indeks på den. Denne passer litt dårlig inn i malen her. Men er likevel enkel å legge ut og brukerne vil ha stor glede av den selv om de må bla litt Så poenget mitt er at man kunne lagt ut mye mer mye raskere hvis man ikke la så stor vekt på søkbarhet. Dvs man må jo selvfølgelig kunne søke dokumentet, men begrense det til stikkord om innholdet, og ikke nødvendigvis skrive hele greien på nytt Ta f.eks Rutebilkonsesjonar i Hordaland 1931-1935 og Bilar registrert i Hordaland og Bergen 1908-1940. All ære til Svein Sture for jobben han har gjort, men det hadde ikke tatt mange timene å skanne/avfotografe disse sidene og legge de ut på nettet. At da brukerne må bla litt i papirene selv burde ikke være noe problemMvh Olve Dybvig

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Firing Hanssen

Originaldokumentene finnes allerede. Det er bare å ta turen til arkivet og bla i dem. Søkbare avskrifter/registere gir en helt annen mulighet til å finne ønsket informasjon.Digitalarkivet har vist at det er fullt i stand til å ta imot og legge ut materiale som ikke følger 'standarden'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Strategiene for mikrofilming og skanning i det norske Arkivverket ble lagt tidlig på 1990-tallet. Vi valgte da å gå via mikrofilm, og har bl.a. hatt et prosjekt der vi har mikrofilmet tinglysingsarkivene fra før 1936 - i alt rundt 9 millioner sider.Det er skaffet inn mikrofilmskanner, og ved hjelp av den skal vi få digitalisert filmene og få konvertert sidene til godt lesbare filer. Det har vært antydet rundt 20 måneder på å digitalisere de 9 millioner sidene. Selv synes jeg det høres ut som akseptabel framdrift.Vi har systemer for utlegging på web av digitalfotograferte filer. Det er f. eks, brukt på de to bindene av Lampes prestehistorie, vel 800 sider som ble lagt ut søndag. Og vi vil bruke systemet en rekke ganger ut over i desember. Vi finner det effektiv og godt.Jeg har sett den digitaliserte utgaven av krigsdagboken til Admiral Norwegen, og fant den interessant. Men skjønte at den ikke kunne publiseres på web p.g.a. spørsmål om opphavsrettigheter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Yngve: vet du hvor langt de har kommet i skanneprosjektet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Oi, er det flere? Jeg tenkte på skanningen av kirkebøker i Riksarkivet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olve Dybvig

Det gleder meg å se at jeg tok feil i mine antagelser mht til Digitalarkivet. Det er tydelig at det er store planer om utlegging av diverse dokumentsider uten å gå veien om å skrive de på nytt. Dette hilser jeg velkommen og mener at dermed blir Digitalarkivet en foregangssted i Norge mht til å presentere arkivmateriale til en større publikumAngående publisering av arkivmateriale som er digitalisert fra mikrofilmer fra National Archiv i USA (NARA) er det noe uklart. På deres nettside står det at alt er 'public' med mindre det er noen andre enn NARA som hevder copyright på det. Det må i så fall avklares før det kan publiseres på webmvh Olve Dybvig

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anette Skogseth Clausen

Lenke til et tema som diskuterer nettopp skanning av kirkebøker med innspill fra Riksarkivet: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.