Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#26105] Masmester Giest/Giert Jansen, Egelands jernverk

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Da Egelands Jernverk i Gjerstad/Søndeled kom i drift i 1709, ble spesialarbeiderne 'importert' fra andre jernverk. I 1720- og 1730-årene nevnes stadig en Gierdt Masmester i fadderlistene. Samtidig nevnes også ei Anne Masmesters (død 1742), som må være kona. I Jonas Hanssens bok om Egelands Verk kalles denne masmesteren Giest Jansen. Han må ha etterfulgt faren, for ved en dåp i 1726 er Jan Masmesters hustru fadder. Jeg har registrert i hvert fall tre av Giert Jansens og Annes barn - alle knyttet til Egelands verk: 1) Jan Giertsen, g. 1729 med Ingeri Jansdtr.; 2) Karen Helvig Giertsdtr. (død 26/4 1765, skifte 5/10), g. 1. gang 1729 m. Peter Jansen - g. 2. gang m. Halvor Olsen; 3) Søfren Giertsen (f. ca 1702 - skifte 24/8 1763, g. 24/10 1738 med Lisbeth Giliusdtr. Gasmann. Søfren overtok som masmester etter faren (Lisbeth var datter til hammermester Gilius Hansen Gasmann). Det nærmest vrimler av mennesker på Egelands verk de første tiårene av 1700-tallet som heter Jan eller Jansen/Jansdatter, så det kan godt være at flere av disse tilhøre samme slekt. Vi finner bl.a. en Christen Jansen som former ved verket, og han er forlover for Jan Giertsen og Ingeri Jansdatter - sammen med hammersmed Bent Jansen. Sistnevnte er også forlover for Søfren Giertsen og Lisbeth Giliusdtr. da sammen med Petter Jansen (som er en annen enn Karen Helvig Giertsdatters mann).Jan Giertsens barn: 1. Anne Abigael (f. 1731) 2. Johannes (f. 1734) 3. Giert (f. 1736) 4. Giert (f. 1738) 5. Berthe (f. 1739) 6. Johanne (f. 1742)Karen Helvig Giertsdatters barn i 1. ekteskap: 1. Johanne (f. 1730) 2. Berthe (f. 1734) 3. Anders (f. ca. 1736) 4. Giert (f. 1738) 5. Anne (f. 1740) I 2. ekteskap: 6. Petter (f. ca. 1746)Søfren Giertsens barn: 1. Anne (f. 1739) 2. Helvig (f. 1741) 3. Gilius (f. 1745) 4. Giert (f. 1747) 5. Johannes (f. 1750) 6. Jørgen (f. 1750) 7. Karen (f. 1755) 8. Johanne (f. 1757) 9. Dorthe (f. 1760) 10. Anne Helvig (f. 1762)Er det noen, som ut fra navnene, eller ut fra konkrete funn kan si noe nærmere om denne slektas gjøren og laden før den dukker opp på Egeland?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Det finnes en Gert Jansen Bomhoff som døper en sønn Jan 23/11 1664 i Skien. Vet ikke om disse har noe med hverandre å gjøre. Men det finnes flere Jansen i Skien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har registrert at det finnes både en del Gjert Jansen og Jan Gjertsen i Skien. I overgangen 1500-/1600-tallet finner vi rådmann Gjert Jansen Hollender som har sønnen Jan Gjertsen (blir borger i Tønsberg). I tillegg til Gjert Jansen Bomhoff finnes det også en Gjert Jansen Trinnepol i Skien på 1600-tallet. Jeg har lurt på om det er en forbindelse, men har ikke kunnet finne konkret informasjon som kan dokumentere det. Nå var vel ingen av de nevnte Gjert'ene og Jan'ene knyttet til jernverksvirksomheten heller... Selv om det ikke er noe genealogisk slektskap, kan det jo være et navneslektskap i den forstand at navnene kan peke mot et nederlandsk/tysk opphav.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Stian Bjørnø Kjendal

Hei!Jeg finner denne familien bosatt på Støle på Levangsheia. Derifra og til Egelands verk er ikke langt. Kan det være noen forbindelser her. Jeg vet ikke hvor Lars kommer fra.MvhPer Stian B. Kjendalwww.levangsheia.com-------------------------------------------- LARS GJERTSEN gift med JARAN OLSDATTER Barn : 1 Sigrid Født 25/12 1780 Bg. 11/3 1781 2 Sigrid Født 25/1 1782 Død 19/4 1818 Gift I med Haavor Pedersen, Gryting i Gjerstad Gift II med Knud Nielsen, Bosatt på Støle, se under her 3 Gerdt Født 19/9 1784 Bg. 14/11 1784Lars Gjertsen f 1753 d Jaran Olsdatter fca 1738 d 20/3 1831I manntall 1782 var han oppsitter på Støle. Det var da 4 mennesker boende her. Lars kommer kanskje fra Kjølebrønd. Kona Gjøran skal komme fra Eiken i Vest-Agder. I 1801 bor Lars Gjertsen som gaardmand på Støle, sammen med den bor datteren, Sigrid og svigersønnen og deres sønn. Det bodde da også to tjenestepiker, Gjertrud Olsdatter, 15 år og Maria Olsdatter, 22 år. Ved Jarands død i 1831 blir fødested oppgitt som Eikebygda i Eiken i Vest-Agder. Hun var ved sin død 93 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Bjølgerud

Dette er bare ment som et forslag til å komme videre, for jeg kjenner ikke disse spesielt. Men rundt Viksfjord i Tjølling i Larvik går begge navnene Gjert og Jansen igjen. Hilsen Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Til Per Stian: Forbindelsen, først og fremst på grunn av den geografiske nærheten, kan selvsagt ikke utelukkes - men Jansen/Gjertsen-slekta på Egeland ser ut til å være en typisk jernverksslekt. Innenfor dette miljøet var flytting mellom de ulike jernverkene (selv om det var snakk om lange geografiske avstander) det vanligste. Ser en på noen av de andre slektene som kom til Egeland omtrent samtidig, f.eks. Gasmann-slekta (som Jansen/Gjertsen-slekta ser ut til å ha vært nært knyttet til), så ser vi et tydelig eksempel på det. De kom fra Hakadal Verk (etter et ganske kort opphold, antakelig) - og hadde sannsynligvis vært innom flere norske jernverk på vei fra Sverige, der de hadde brutt opp fra ei jernhytte i Silvberg rundt 1690. Ellers ser det ut til at det kun er Gjert-navnet i familien på Levangsheia som kan være et spor. De andre navnene har jeg ikke funnet i 'min' slekt på Egeland.Til Tore: Jeg vet ikke om det bodde jernverksarbeidere i Viksfjordområdet, men nærheten til Fritzøe verk - samt at navnene Gjert og Jan går igjen, gjør at dette bør undersøkes nærmere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Hei igjen! Du kan jo prøve med litt søking på Vestfoldslekt. Her har du en lenke hvor du finner mange Gjert og Jan /Jahn i Tjølling.LenkeJeg har Tjøllingbøkene til Krohn-holm, og se etter litt der, hvis du ønsker. Det var nok ganske stor forbindelse mellom Tjølling og Fritzøeverkene, og Brunlanes/ Hedrum.Mvh. Gunn Huglen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk igjen for et godt tips, Gunn! Hvis du vil titte litt i Tjølling-bøkene, er jeg selvsagt svært takknemlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Bjølgerud

Du sier det vrimler av Jansener i området., Og siden du nevner Jansen Hollender, Jan Pietersen (Pettersen) Hollender,stamfar for Alltingfolket (reisende -de kunne allting), bodde på Sørlandet på denne tiden og døde i Bamble. Han hadde etterkommere som var født i Nes i Holt. Der er det vel også jernverk.Her går navnene Jan, Petter og Anne igjen, men ikke de andre du nevner.. Denne Jan skal være født i Nord-Holland. Hilsen Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Hei! Igjen et spor som selvsagt ikke kan utelukkes. Det er riktig at det bodde mange etterkommere i nærheten av Nes verk i Holt - der hyppigheten særlig av Jan-navnet har vært stor. Jeg har imidlertid ikke sett noen direkte koblinger mellom de reisende og jernverksarbeiderne i dette distriktet, og det er litt påfallende. Begge grupper var jo preget av høy mobilitet. Når de reisende ikke ser ut til å ha vært særlig tiltrukket av jernverks-virksomheten, kan vel det skyldes den ufriheten som lett oppsto der (ofte betydelig gjeld til verkseierne osv.). Jeg må selvsagt legge til at jeg ikke har studert dette forholdet særlig inngående.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Gangstø

Da jeg ser at det her er mye ekspertise omkring Egeland Jernverk, tillater jeg meg å ta inn en kopi av en etterlysning jeg har hatt tidligere uten å komme videre. Setter pris på tilbakemeldinger om noen har info. 'I FT 1801 for 0901 Risør under Egelands Jernverk, finner jeg familien Christen Jørgensen med ektefelle Johanne Christensdtr, samt sønnen Alv Christensen 11 år. Jeg leter en Alv Kristensen Verket, som 11.6.1810 gifter seg med Kari Olsdotter og som i sept 1821 får en datter Live Alfsdotter.Hvem er denne Christen og Johanne ? Hvor kommer de fra og hva skjer med dem ? Kjenner noen til denne familien eller har gode forslag til hvor jeg kan finne mer om familien. Blar gjennom Søndeled bøkene men de er ikke lett å finne fram i.' Mvh Hans Gangstø

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Hei igjen! Jeg har kikket litt i Tjøllingboka til Krohn-Holm.Bind nr. I, Det står litt om virksomhet i Tjølling i forbindelse med Jernverket Fritsø. Jeg tar med noen korte sitater: s. 240.' Blant de privilegier Fritsø verk hadde, var retten til å utnytte all skog innenfor en omkrets av 4 mil fra masovnene i Larvik.Tjølling lå innenfor disse grenser, og det betydde at sager og møller ikke måtte hindre værkets tarv.Sagbruk av bjelketømmer og spirer var forbudt, likeså tjærebrenning.All vrakved i elv eller ved strand skulle tilfalle verket.Innenfor 4 mil-sonen skulle hver av grevens bønder årlig hugge og føre til verket 6 koster 'god kosteved', en slik 'kost' svarte til 4,6 favner.Dessuten var alle bønder og almuen innenfor sonen, pliktig til å utføre både hugst og kjøring med hest mot betaling, når verket ønsket det.s. 243. Selv med de strenge restriksjonene omkring skogavvirkning som kom i grevskapets første tid, var det grunn til bekymring.Milebrenningen , som skaffet kull til jernverket i Larvik, gikk livlig for seg også i Tjølling.Meningen var at det bare skulle brukes mindreverdig virke til trekullmilene, men det var ikke så enkelt å holde kontroll med dette.På milestedene ble det derfor temmelig snart nokså snaut i vid omkrets.På s. 243 og 244 er det også listet opp hele 47 Tjøllinggårder som produserte årlige mengder med trekull.Det kunne vært interessant å finne ut hvor noen av de gamle Gjert og Jahn-navnene i Tjølling skriver seg fra.Det måtte da være å undersøke slektsnavn på gårdene tilbake til denne tiden.Sikkert mulig, men tidkrevende.Lykke til med dine undersøkelser.Hvis jeg finner noen ledetråder skal jeg si fra.Mvh. Gunn H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Til deg Hans G. Her er en lenke til Christen Jørgensen og Johan Christensdatr. i 1801. Du har den kan hende fra før, men likevel sender jeg den her.LenkeMvh. Gunn H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk for oppslag i Tjølling-bøkene, Gunn. Jeg får pusle videre med opphavet til mine Gjert'er og Jan'er.Til Hans: Jeg skal se hva jeg kan finne ut i løpet av dagen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Gangstø

Takk til Gunn og Oddbjørn. Ja 1801 FT sporet har jeg, og der stopper det. Håper det kan være mulig å komme videre fra dette. Mbh Hans G

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg legger inn et svar, Hans, i den debatten du har startet om Christen Jørgensen - så kommer det under rett overskrift: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg vender nå tilbake til den problemstillingen som var utgangspunktet for denne debatten (se innlegg 1). Bakgrunnen er at jeg nettopp kom over en 'selvbiografi' skrevet i 1890 av en av etterkommerne. Gjert Sørensen (f. på Egelands Verk 16/8 1815 - død i Barbu v/Arendal 8/3 1898) var lærer og kirkesanger flere steder i Aust-Agder i tilsammen 57 år (!). I 1890 skrev han så heftet/boka HVAD JEG HAR OPLEVET, EN SELVBIOGRAFI (Arendals Bogtrykkeri). Den første delen, der han forteller om barndom og oppvekst, ble trykket på nytt i Søndeled Historielags årsskrift 1984, og jeg siterer følgende derfra:'Jeg nedstammer fra en af Værkets ældste Familier, hvis stamfader skal være kommen til Værket fra Kongsberg. Fire af Slægten, som oprindelig skal være forskreven fra Tyskland til Kongsberg Sølvværk, har, den ene efter den anden, været Masovnsmestere paa Egeland. I den sidste Menneskealder før Værket nedlagdes var der ingen i Slægten tilbage, som indehavde denne Post. Denne forudskikkede Bemærkning angaar min Faders, paa Mødrene Side, Nedstammen fra Slægten'.Han skriver i et senere avsnitt:'Min Faders Moder blev, efter hvad Fader fortalte, Enke med tre uforsørgede Børn, i hvilken Stilling hun havde Hjælp af sine to Brødre, som levede i gode Kaar, den ene som Masovnmester paa Egeland, den anden som Hammermester paa Nes'.Gjert Sørensens foreldre var gruvestiger Søren Pettersen og Tonje Engvaldsdatter. Søren Pettersens mor var den Helvig Gjertsdtr. (f. 1741) som er nevnt som barn nr. 2 av masovnsmester Søfren Giertsen i innlegg 1. Og de hjelpende brødrene har vært masovnsmester Gilius Sørensen (f. 1745; Søfrens barn nr. 3) og enten Giert Sørensen (f. 1747; Søfrens barn nr. 4) eller Johannes Sørensen (f. 1750; Søfrens barn nr. 5). Begge flyttet til Næs jernverk og ble hammermestre.Den godeste skolemester Gjert Sørensen bygger tydeligvis på muntlige slektskilder når han trekker linjene tilbake til Konsberg Sølvverk og Tyskland. Det betyr jo ikke nødvendigvis at opplysningen er feil. Han har i hvert fall rett i de fire generasjonene masmestre (igjen jf. innlegg 1). Problemstillingen min - nyformulert - blir derfor: Er det noen som kjenner til kildemateriale som kan bekrefte/avkrefte at far og sønn Jan og Gierdt (Giest) masmestre kan ha kommet til Egelands Verk fra Kongsberg rundt 1709 (da driften ved Egeland kom i gang)?Ellers later det til at skolemesteren er heller ukjent med morsslektas opphav. Det ser f. eks ikke ut til at han er klar over at også deler av den har utgangspunkt i pionerer ved verket (Gasmann-slekta).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Sollien

Jan og Jansen navnet forekommer også ved Odals Verk i Sør-Odal. Finner også det samme ved Frolands Verk i Vest-Agder. Ved Odals Verk er Kuse og Buse også knyttet til Jan navnet. Hvor disse folka kom fra er det vistnok ingen som har forsket på. Finn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest May Karin Henriksen

Forsøker å legge en lenke : Skifteregister for Larvik 1672-1812 Forretning Dato År Protokollref Side2357 arving avdød ektefelle Gunild Pedersdtr skiftebrev forrettet 04.10.1729 2358 arving halvbror Giert Jansen Gottenborg i Sverrig Digitalarkivet 2004. Rettar til databasen: Digitalarkivet. Versjon frå 18.06.2004 WebCens © Jan Oldervoll 1998-2004 Framsida | English | Kontakt | Debatt | Ordlista | Nyttige lenker | Hjelp Sidan 23.1 1998: 9.277.247 sider. I dag: 122961.Mvh. M-K.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest May Karin Henriksen

Forsøker en gang til, det ser ut til å være en forbindelse til Hagenes i Hedrum. LenkeMvh. M-K.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest May Karin Henriksen

Den forrige virket visst ikke,prøver igjen.Ekstraskatt 1762: Larvik m/Langest. og Sandefj. Stad Husnr. Tittel Førenamn Etternamn Fam. still. 1693 Hagenæs Nye Hamer 7 Dreng Hans Abrahamsen Skolie 1694 Næss Hamer 1 Mester Hans Jonsen Mand 1695 Næss Hamer 1 Anne Maria Christensdatter Hustrue 1696 Næss Hamer 1 Jacob Hansen Børn 1697 Næss Hamer 1 Petter Hansen Børn 1698 Næss Hamer 1 Christen Olsen Gasman Tienestekarl 1699 Næss Hamer 1 Maren Hansd Pige 1700 Næss Hamer 1 Helvig Olsdatter Pige 1701 Næss Hamer 1 Marthe Børesd Pige 1702 Næss Hamer 1 Hans Christophers Andre Digitalarkivet 2004. Rettar til databasen: Kristian Hunskaar.Det ser ut til å være forbindese til Hedrum, 1698 Christen Olsen Gasman. Mvh. M-K.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Finn og May Karin: Takk for interessante innspill. Jan/Jansen er hyppig forekommende navn ved nesten alle norske jernverk på 1700-tallet, og jeg har sett flere kombinasjoner også med Gjert/Gjertsen - men uten å greie å knytte dem til mine aner ved Egelands Verk.Så en liten tilføyelse/korreksjon til mitt forrige innlegg: Masmesterfamilien Jansen-Gjertsen må ha kommet noe senere til Egelands Verk enn jeg antydet der, for de har hatt en forgjenger - Petter Hansen Gasmann. Jf. bygdeboka for Søndeled (bind V) var nemlig han 'den første masovnsmester på Verket'. Han er første gang nevnt i kirkebøkene for Gjerstad (Søndeled) 9 p. Trin 1710, og han og kona er ofte faddere til barn født på verket fram til 1717. Så må de ha flyttet litt før eller rundt 1720 i forbindelse med at han tiltrådte en mer attraktiv stilling som masmester ved Fossum Verk. Rundt 1720 må så Jan Masmester ha overtatt på Egeland, men han kan ikke ha fungert så lenge, for allerede i 1727 heter masmesteren Gier(d)t/Giest. 'Jan Masmesters Hustru' er fadder ved en dåp i 1726, så Giert (som må være Jans sønn) har vel overtatt rundt 1726/1727. I en erklæring til Bergamtretten i forbindelse med en konflikt verket hadde med circumference-bøndene, datert 22. mai 1727 nevnes 'Giest Jansen, Marsmæster', som et av verkseierens underskriftsvitner. Dokumentet er gjengitt i Jonas Hanssens EGELANDS VÆRK (Porsgrund 1903).Gierdt Masmester nevnes så som fadder og forlover flere ganger i 1730-årene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest May Karin Henriksen

Jeg legger en lenke til. i Hedrum bygdebok av Jan W. Krohn-Holm, finner vi Jan Michelsen Boveng (Jean Bouvin), f. i Frankrike 1632, d. 1692. Smedmester ved hammeren. (osv). Han hadde en sønn (barn nr. 4) 20 år i 1692, forvist fra landet, uvisst hvorfor. Mitt forslag er at du fjernlåner denne bygdeboka, der står en del å lese om Hagenes hammerverk, se det i sammenheng med lenke og det er mulig at du finner noe.Skifteregister for Larvik 1672-1812Databaseveljar | Same område | 1801 | 1865 | 1875 | 1900 | Søk Tidlegare personsøk Funne personar A Rolle. Relasjon Førenamn Etternamn Bustad Stilling Alder Merknad B er lik børjar på børjar på (vis) inneheld inneheld (vis) alle termar C 0Nytt handlingarsøk A Forretning Dato År Protokollref Side Forretning merk B er lik børjar på børjar på (vis) inneheld inneheld (vis) alle termar C Nytt personsøk A Rolle. Relasjon Førenamn Etternamn Bustad Stilling Alder Merknad B er lik børjar på børjar på (vis) inneheld inneheld (vis) alle termar C Same person Neste person Same handlingDu vil no sjå postane som oppfyller søkekravet nedanfor. Du kan både setja opp nye krav og forandra dei du alt har lagt inn.Fann 34 av 11556 personar i 26 forskjellige handlingar (viser 1 - 10)Kvar side nedunder viser maskimalt 10 funne postar. Du kan bla mellom desse sidene ved hjelp av knappane over. Rolle. Relasjon Førenamn Etternamn Bustad Stilling Merknad 681 andre svigersønn Jochum Jansen g.m. Jnger Clausdtr 990 andre svigersønn Michel Jansen g.m. Kiersten Hansdtr 1169 verge svoger Jochum Jansen Marta Jansdtr Coldevins bror 1297 andre svigersønn Mickel Jansen Trullesletten g.m. Kirsten Hansdtr 2226 arving bror Hendrich Jansen Berent Tyskland 2346 arving ektefelle Jochum Jansen handelsmann 2355 arvelater Adrian Jansen Steenene skomaker død 08.03.1731 2358 arving halvbror Giert Jansen Gottenborg i Sverrig 2397 formynder bror Iochum Jansen 2616 andre far Tomas Jansen Bouving også nevnt som Tomas Jansen HagtvedtNummeret på postane ovanfor er ei lenke. Trykkjer du den får du nedanfor sjå garden/huset/hendinga til denne posten.Mvh.M-K.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest May Karin Henriksen

DeLenkeDet ble visst klossete lagt ut. Sønnen nr. 4 het Jan. Bind 2 av bygdebøkene.Ds.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.