[#26142] Fløytisten Axel Andersen

[Gjest knut fasting]

Aksel Andersen døde 17. april 1943 og kremert i Det nye krematorium 21. Dødsannonse og nekrolog står i Aftenposten den 20.Men annonsen er bare undertegnet Familien.; o} knut f

[Gjest knut fasting]

Er det noen som vet hvor Det nye krematorium er ? Det må jo finnes dokumentasjon på hvem familien til Aksel Andersen er ?; o} knut f

[Gjest Solveig Håklev]

Kan være Det nye krematorium ved Vestre Gravlund Oslo,siden han bodde på Ullern Lenke

[Gjest knut fasting]

En lokalkjent mener at Andersens eiendom 'Knausen' kan ligge i nærheten av Bestum stasjon, i retning av Skøyen.; o} knut f

[Gjest knut fasting]

Hverken Ullern kirke eller Vestre gravlund har opplysninger om A.Det kan være at også andre aviser enn Aftenposten har nekrologer, mest sannsynlig 19., 20. eller 21. april 1943, da A. kremeres. Avisene er på Nasjonalbiblioteket.Det er jo også mulig at det finnes et skifte fra 1943 hos Statsarkivet i Oslo.Er det noen som kan være behjelpelig ?; o} knut f

[Gjest knut fasting]

Fra Statsarkivet i Oslo har jeg fått følgende:Vi har undersøkt i registrene og dødsfallsprotokollene etter både Oslo skifterett og Aker kriminaldommer, skifte- og auksjonsforvalterembete (som omfatter Asker) for året 1943, men kan ikke finne den Aksel Andersen som De søker. Det er derfor mye som tyder på at Deres opplysninger er feil/upresise.Med hilsen

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Etter en liten tur innom på Nasjonalbiblioteket dukket det opp bl.a. noen utklipp fra utklippsarkivet der. Ved sjekk av Akers adressbok så ble en liten 'nøtt' knekket.I de kildene som ble funnet så bruker han fornavnet Aksel, Aksel Ludvig og Axel om hverandre.Ved hans 70 års dag stod det i Morgenbladet 19/5-1934:En fremragende fløitist og musikkpedagog, mangeårig lærer ved Musik-Konservatoriet, Aksel Andersen fyller 70 år den 21. mai. Som så mange av våre fremste musikere gjennemgikk han sin tids eneste musikkskole, Brigademusikken. Bare 17 år gammel blev han avsatt som fløitist ved Kristiania Theater på Bankplassen, kom siden til Tivoli og reiste så i 1885 til Paris, hvor den kjente fløitist J. Donjon blev hans lærer, I mange pr var han førstefløitist ved Nationaltheathret inntil for en del år siden kapellmester ved Theaterkafeen. Likeledes har han i mange år spilt i Filharmonisk Selskaps orkester. I ikke mindre enn 40 år var Aksel Andersen lærer ved Musik-Konservatoriet, nemlig 1886-1926, og her har han utfoldet en virksomhet som har båret mange frukter. Praktisk talt alle norske fløitister er elev av ham og hans elever minnes ham med takk for den glede han forstod å legge i sitt arbeide og sin undervisning. Han har utgitt en fløiteskole som fremdeles er almindelig i bruk. Aksel Andersen er en stilfarende, beskjeden og bramfri mann som er blitt meget avholdt av alle som er kommet i forbindelse med ham.I Akers adressebog så har hans adresse mange navn.1916/17 Andersen, Axel,musiker, Troldhaugen, Ullernveien, Bestum.1922 Andersen, Aksel Ludvig, musiker, Knausen, Ullernveien, Bestum St.1924/25 Andersen, Aksel, fløitist, Knausen, Ullernveien, Bestum1929 Andersen, Aksel, fløitist, Ullernveien 17, BestumNavnet på han bosted er derfor Ullernveien 17, kjent som Troldhaugen senere Knausen.

[Gjest knut fasting]

Fantastisk!!!!!!Tusen takk, ArneNå har vi virkelig noe å gå på.; o} knut f

[Gjest Arne B. Kristiansen]

I morgen så skal jeg en tur til, har bestilt noen artikler og mer.Skal også titt i den siste boken om Nationaltheatret og Kristiania Theater og en til som jeg ikke husker.Tar vel og en tur til Deichmanske.Synd at det ikke er mulig å lete gjennom de skannede kirkebøkene i dag, for da kunne en funnet hans dåp.

[Gjest knut fasting]

Fra NB har jeg fått denne:Hei igjen. Nå har jeg sett i den andre store hovedstadsavisen som kom ut i 1943; Morgenposten og kan bare beklage, men der står det kun at begravelsen skal finne sted den dagen.Mvh; o} knut f

[Gjest knut fasting]

Denne fikk jeg i går, kanskje er det noen lokalkjente som leser dette:Dersom Ullernveien 17 er det samme som dagens Ullernveien 17 er dette det huset som ligger innerst i stikkveien ved det lille grøntområdet der Bekkefaret munner ut i Ullernveien. Eiendommen har gnr. 6 (Nedre Bestum) bnr. 205. Dette er den nord-østligste eiendom på Nedre Bestum og som grenser mot Lilleakerbanen som her er grensen mot Nedre Ullern og mot Mærradalsbekken som her er grensen mot Abbediengen. Her bodde i mange år professor dr. juris Johannes (Johs.) Bratt Andenæs (som også var rektor ved Universitetet i Oslo) og hans hustru Ida.Mvh.; o} knut f

[Gjest knut fasting]

Denne fikk jeg i går, kanskje er det noen lokalkjente som leser dette:Dersom Ullernveien 17 er det samme som dagens Ullernveien 17 er dette det huset som ligger innerst i stikkveien ved det lille grøntområdet der Bekkefaret munner ut i Ullernveien. Eiendommen har gnr. 6 (Nedre Bestum) bnr. 205. Dette er den nord-østligste eiendom på Nedre Bestum og som grenser mot Lilleakerbanen som her er grensen mot Nedre Ullern og mot Mærradalsbekken som her er grensen mot Abbediengen. Her bodde i mange år professor dr. juris Johannes (Johs.) Bratt Andenæs (som også var rektor ved Universitetet i Oslo) og hans hustru Ida.Mvh.; o} knut f

[Gjest knut fasting]

Denne kom nettopp inn:Jeg kan bekrefte de opplysningene Tom Vadholm gir om Ullernveien 17.I tillegg kan jeg supplere som følger: Aksel Andersen eide Troldhaugen, og utskilte Knausen (nåværende Ullernveien 17) i 1917. Samtidig solgte han rest-Troldhaugen med påstående trevilla, som for ca 25 år siden ble revet og erstattet av nåværende terasseblokk. Den utskilte eiendom Knausen ble bebygget av Aksel Andersen med en trevilla (visstnok hans tredje husprosjekt i området). Huset står ennå, men kvaliteten var så som så, og det er totalrehabilitert flere ganger siden. I 1940 solgte Andersen eiendommen til J. Wibbels (tysk), som i 1947 solgte videre til min far Johs. Andenæs. Se Tom Vadholms videre redegjørelse.Overdragelsesdokumentene fra Aksel Andersen inneholder intet som kan kaste lys over hans nærmere familieforhold el.l. For ca. 25 år siden snakket jeg med en tidligere beboer av Troldhaugen. Han fortalte at Aksel Andersen bodde på Knausen i 1920- og 30 årene, så vidt jeg forstår sammen med sin ugifte datter. Hvorvidt Aksel Andersen etterlot seg andre arvinger, vet jeg ikke.Det er således ikke mye av interesse for deg som jeg har å bidra med. Men selv har jeg jo fått et artig innbikk i tidligere beboer av eiendommen.Med hilsenMads Henry Andenæs -------Her er altså forklaringen på hvorfor Andersen er så vanskelig å finne på Ullern, han solgte altså Knausen i 1940 oh flyttet hvor ?; o} knut f

[Gjest Arne B. Kristiansen]

I morgen skal jeg innom NB og sjekk det som venter på meg om Axel Andersen. Skal da få sjekket opp Akers adressebok mellom 1940-1943. Forøvrig burde jeg ha snakket selv med Tom Vadholm som jeg kjenner fra min tid som speiderleder.Har du lett i de skannede kirkebøkene etter datteren?

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Etter saumfaring av kirkebøkene så kom jeg over at Axel Ludvig var døpt i Grønland kirke. Faren het Anders Christoffersen gift med Karen Halvorsdatter.Axel Ludvig er nr 199.Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=658&idx_id=658&uid=ny&idx_side=-101>LenkeFamilien i 1865: LenkeFamilien i 1875:

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Etter saumfaring av kirkebøkene så kom jeg over at Axel Ludvig var døpt i Grønland kirke. Faren het Anders Christoffersen gift med Karen Halvorsdatter.Axel Ludvig er nr 199.Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=658&idx_id=658&uid=ny&idx_side=-101>LenkeFamilien i 1865: LenkeFamilien i 1875:

[Gjest knut fasting]

Du verden, Arne, du har gjort en kjempejobb !Kan Aksel ha levd sine siste år fra 1940 til han dør på et gamlehjem?Når det gjelder Aksels kone, Dagny, så har jeg gjettet på at hun er datter av skredder O. Østbye fra Sørum, og Dorthea Olsdatter.; o} knut f

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Du tenker nok på den familien som er nevnt i folktelling i 1875: Lenke

[Gjest knut fasting]

Javisst, begge skreddere !; o} knut f

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Fant i dag endel nye ting vedrørende kona og brødrene.Dagny døde i Juli 1940, i den forbindelse står det i Aftenposten 11/7:Harpistinnen Dagny Andersen er avgått ved døden,72 år gammel. Med henne er en fin og elskelig person, og en ypperlig kunstnerinne gått bort. I over30 år har hun virket i våre forskjellige orkestre med sitt sjeldne og edle instrument, inntil hun for nogen tid siden trakk sig tilbake fra offentlig opptreden. Fru Andersen som var født Bergersen, en søster av den i sin tid vel kjente sangerinne Bergliot Bergersen, fikk sin utdannelse hos professor Wilhelm Posse, første harpist ved den keiserlige opera i Berlin, som uttalte sig i sterke ordelag om hennes sjeldne, musikaliske begavelse. Hun tol derpå asettelse i Christiania Theater, hvor eldre musikkvenner vil huske den unge dame i Hennums orkester, og gikk i 1899 over til Nationaltheaterets orkester under Halvorsen. Halvorsen satte stor pris på den fremragende harpist med det gode humør og det hjertevinnende vesen og kalte henne den gode sjel i orkesteret. Siden efter blev det Filihamonisk orkester, et par sesonger under Eibeinschütz, Neumark og Schnevoig. I 1898 foretok Dagny Andersen en turne rundt i landet sommen med sin mann, den fremragende fløitist Axel Andersen. Også utenfor landet var hun kjent for sitt rene og fine harpespill. Hun blev således engasjert til musikkfesten i Stockholm i 1925, da man i et enkelt musikkverk hadde bruk for en dobbeltbesetning i harpen.Så vi tok begge feil Knut, om hennes bakgrunn........

[Gjest knut fasting]

Takk nok en gang, Arne !; o} knut f

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Og her er mer fra utklippsarkivet i NB.Aftenposten 9/11 1937Fløitist Aksel Andersen og hustru, harpistinne Dagny Andersen, Ullern, feirer idag gullbryllup. Sin musikutdannelse fikk gullbrudgommen i Paris og fruen i Berlin. De har begge været ansat ved gamle Christiani Theater og senere i Nationaltheatret, så lenge dette hadde fast orkester. Hr. Andersen var dessuten i mange år dirigent i Theatercafeens orkester og begge spilte i Filharmonisk orkester, likesom de også har mottatt en mengde elever. Gullbrudgommen er kjent som en meget dyktig musikkpedagog og har også utgitt en fløiteskole. For nogen år siden fikk han Kongens fortjenstemedalje i gull. Det sterkt musikalske og musikkinteresserte ektepar har en mengde venner.Har også sjekk ut telefonkatologen for Oslo og omegen mellom 1940 og 1943. Sist gang han er nevnt er i 1940, heller ikke datteren Dagfrid er nevnt noen gang.Her har en familien til Dagny i 1875.Lenke

[Gjest knut fasting]

Ja, og Bergljot bor sammen med moren som er enke i 1900.Broren Hjalmar Balthazar: Marinekaptein … la suite Bestyrer af Sjømandsskolen, Kontrolkontoret for nautiske Instr. og Observatoriet.og gift med en Angell-etterkommer.; o} knut f

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Og mer fra utklippsarkivet om brødrene til Aksel.Fra Norsk Musikerblad i 1939, nr. 2 og 3.Otto Andersen 70 år.Den 17. Februar fyller Otto Andersen 70 år. Han er en av stifterne av Oslo Musikerforening og kan således se tilbake på 49 års medlemskap. Andersen tilhører den berømte musikerfamilie fløitisten Aksel Andersen, forhenværende sjef for Ingeniørvåbenets musik-korps Adolf Andersen, og avdøde sjef for Divisjonsmusikken i Kristiansand, Georg Andersen, Alle disse har vært fremragende dyktige ekskutører og alle har gjort en stor innsats i landets musikkliv. En kolossal enerig i forbindelse med usedvanlige evner har ligget i familien. Ikke noe fusk der i gårn. F.eks. Otto Andersen møtte alltid fram minst en time før konserten for å se over instrumentet, stemme og gjøre seg klar til kveldens dyst. Sånne samvittighetsfulle mennesker må alle respektere. Han har holdt sitt kald høit i ære. I 1896 ble han varamann i foreningens styre og året etter ble han valgt til revisor. Dette tillidshverv skjøttet han i mange år. Vi bringer ham vår hjerteligste lykkeønskning med 70-års dagen.Adolf AndersenAdolf Andersen er den tredje av O.M.s stiftere som med korte mellemrom har gått bort. Han var født den 24. januar 1860 og ble altså vel 79 pr. Han er av de brødrene Andersen vi nevnt i forrige nummer under notisen om Otto Andersen. Adolf Andersen var fløyitis, trompeter og bassist, og meget dyktig på disse instrumenter. Hans siste engasjement var Parkteatret hvor han fratrådte da lydfilmen kom. Han komponerte også endel og la her for dagen at han også på dette felt hadde noe han skuld sagt, men en kan jo ikke få tid til å overkomme alt. I Oslo Musikerforenings først år var han med i styret og ble også innvalgt i prøvekomiteen. Som menneske var han et mønster, alltid velgjørende, rolig og behersket, en egenskap som skaffet ham kollegernes respekt og tillid.Her er en oppsummering av brødrene:Christian Andersen 1852-Georg Andersen 1857-1933Adolf Andersen 1860-1939Aksel Ludvig Andersen 1864-1943Otto Andersen 1867-

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Her er familien Bergersen i 1900: [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=19&filnamn=f00301&gardpostnr=1123&personpostnr=23617&merk=23617#ovre>LenkeOg broren Hjalmar: