Gå til innhold
Arkivverket

[#26226] Kjøpmann Johan Wilhelm Lædel og skarpretterslektene Lædel/Mühlhausen


Gjest Leif Kåre Solberg
 Del

Recommended Posts

Gjest Leif Kåre Solberg

Bakgrunn for spørsmålet er det gjort rede for i tema nr 24921: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=24921&sok=&>LenkeKjøpmann Johan Wilhelm Lædel f. 1834 ble medlem i Revierhavnens Baatforening i 1855 som makker av handels- og kgl. fuldmæktig Chr. M. Mathiesen. Lenke Jeg ønsker mest mulig informasjon om ham og hans slekt, herunder hjelp til å avklare en del usikre slektsrelasjoner som er merket *. Etter å ha gjennomgått skrivevarianter av slektsnavnet og en diskusjon her i Brukerforum i 2003 Lenke om glassblåserslekten Ledel, ser det ut til at Ledel og Lædel dreier seg om to urelaterte slekter – i hvert fall i Norge. Det ser også ut til å la seg gjøre å plassere hver Ledel/Lædel som er kjent i gjennom FT og FS i enten den ene eller i den andre av disse familiene. Mens glassblåserslekten Ledel er interessant nok, har jeg snublet inn i den direkte spektakulære slekteshistorien til Lædel-familien som i mer enn hundre år hadde skarprettermonopol i Christiania - tre generasjoner skarpretter Lædel. På nettet er det en del informasjon både om Lædelene som skarprettere og skarpretter- og bøddelinstitusjonene generelt. Skarpretterne av Lædel- og Mühlhausen-familiene virket i en tid hvor de var blitt embetsmenn med relativt høy status. De virket også i stor grad som datidens beste kirurger.August.Anton Lædell d.e. var gift med Sofie Margrete Müllhausen f. ca 1696. Hun forbinder Lædel-familien med skarpretterdynastiet: Mühlhausen, men det er ikke kartlagt nøyaktig hvordan linjene går. Anders Berg skriver under samme temaet Gripenfelt i Anbytarforum: ”Om släkten Mühlhausen läser jag på en fotokopia av en artikel 'Skånes skarprättare under 1700-talet' av signaturen J.A. från tidningen Arbetet 1924 följande: ”Hans Casper Mühlhausen, som var skarprättare i Kristianstad 1706-1732, tillhörde en vitt utgrenad skarprättaresläkt. Han hade två farbröder som voro skarprättare, och då han dog 1732 var två hans kusiner Frantz och Gottschalk Mühlhausen skarprättare i Köpenhamn.” Hans Caspers hustru hette Regina, och hade tidigare varit gift med skarprättaren Hans Hansson Brun. Något mer om släkten står inte, och jag vet inte heller mer. Det vore intressant att få hela släktsammanhanget klarlagt!” Lenke - Jonny Mydland svarer i Anbytarforum: ”Dette var interessant! Jeg kan ikke forstå annet enn at disse må være i slekt med hverandre? Johannes Muhlhausen i Bergen har nemlig i tillegg til en datter Anne Sophia (født 1795) også en sønn Gotskalck (født 1798), og dette kan jo ikke være tilfeldig? Kan det være at skarpretteren i Bergen egentlig kom fra København, og da antagelig er sønn eller sønnesønn til Gottschalk der??? Kona til Johannes er for øvrig i 1801 nevnt Bergitha Lister f 1770.”Utkast til anetavle for Müllhausen-slekten:1. NN Mühlhausen ukjent, yrke: skarpretter?1.1. Hans Casper Mühlhausens onkel 1, skarpretter, ukjent sted1.1.1. Frantz Mühlhausen skarpretter i København - Praksistillatelse som kirurg i 17361.1.2. Gottschalk Mühlhausen skarpretter i København – Lemlestet og henrettet Struensee i 17721.1.2.1. Johannes Muhlhausen skarpretter i Bergen f. 1764 Gift Bergitha Lister f 1770. FT 011.1.2.1.1. Anne Sophia f. 1795)1.1.2.1.2. Gotskalck f. 1798)1.1.3. Sofie Margrete Müllhausen 1696-1764, gift med August Anton Lædell d.e, skarpretter i Christiania1.1.3.1. Frantz Gotskalk Lædel, (ukjent f. år) skarpretter i Christiania1.2. Hans Casper Mühlhausens onkel 2, skarpretter, ukjent sted1.3. Hans Casper Mühlhausens far ukjent, yrke: skarpretter?1.3.1. Hans Casper Mühlhausen, skarpretter i Kristianstad 1706-1732 - Hans Caspers hustru Regina var enke etter skarpretteren Hans Hansson BrunUt fra de foreliggende opp lysninger bør aneskjemaet stemme når det gjelder generasjonsmessig plassering, men ikke nødvendigvis for hvem som var barn av hvem. Yrket til Hans Casper Mühlhausens far er ukjent, men også han kan ha vært skarpretter som sine to brødre. Far til disse tre var sannsynligvis også skarpretter. - Generasjonsmessig må Sofie Margrete ha vært på linje med Hans Casper Mühlhausen og han fettere skarpretterne Frantz og Gottschalk. Mest sannsynlig var hun søster til både Frantz, Gottschalk og Hans Caspers far. Når hun kaller sin sønn Frantz Gottschalk, indikerer det nært slektskap med skarpretterne Frantz og Gotskalk i København, men det kan også bety at alle tre ble kalt opp etter en far eller bestefar med dette navnet. Skarpretter Johannes Muhlhausen i Bergen kan enten ha vært hennes nevø eller en av hennes fetteres sønner.Skjemaet innebærer at skarpretteren Frantz Gotskalk Lædel ved siden av faren og sønnen også hadde minimum tre onkler, en bestefar og to fettere en sønn som skarprettere. Siden skjemaet ikke er komplett, hadde han sannsynligvis også flere andre nære slektninger som var skarprettere. Dette familiedynastiet var likevel ikke et særsyn. Johan Gottlieb Heintze som ble ansatt i Trondheim i 1729, kom fra et annet tysk skarpretterdynasti med 13 skarprettere i familien. Lenke I tillegg var det en rekke andre tyske skarprettere i Norden. Så vidt jeg forstår var alle sammen medlemmer av det tyske skarpretterlauget hvor det var stilt krav til lærlingtid og mesterprøve. Mesterstykket var avhugning av et menneskehode i ett hugg, http://www.roennebech.dk/ordbog/lex_q-r-s.htm jfr. ”mestermann”.Utkast til anetavle for Lædel-slekten:1. August.Anton Lædell, skarpretter i Christiania, gift med Sofie Margrete Müllhausen f. ca 1696, død 68 år gammel som enke i Kristiania 1764.1.1. Frantz Gotskalk Lædel, (ukjent f. år) skarpretter i Christiania. ”Skarpretter Frans G. Lædel begravet 3. juli 1799 - medlem af Kristiania Likkasse – (Christiania Intelligentssædler 27) Kan ha vært gift 1. gang med en datter av Modvig Gripenfelt. Frantz Gotskalk fikk sine barn med 1. hustru.. Gift 2. gang, etter 1758 med Elen Olsdatter, f. ca. 1729 (I FT 01 er hun 72 år gammel ”Enke 1te Gang efter Skarpreter Lædell” bosatt hos August Anton i 'Øvre Slotsgaden No 384' i Nordre Qvarteer - Døde i Christiania før 22. febr. 1804 hos stesønnen August Anton Lædel, jfr. Christiania Intelligentssædler 8. 24 pk.)1.1.1. Jakob Kristian Lædel f 1753. (Eilert Sundt kommenterer ham i Fanteregisteret: ”Jakob Christian Lædel (Gripenfelt).Sønn av mestermann Lædel i Christiania. Mestermann heter på romani Gripenfelt, derav navnet på følget. Har barna Marte Sophie og Johannes med Gunild Marie Christiansdatter.” Lenke Mor til Johanne Maria er ukjent.1.1.1.1. Marte Sophie Jakobsdatter Gripenfelt (f. u.e. ca. 1802 i Bamle). ”Har tidligere to barn som nå er voksne og antagelig ikke på fantestien.” (E. Sundt 1862) Gift Johan Iversen, f. ca. 1812, Feier og h.m. u.jord, i Hedrum (FT 65).1.1.1.1.1. NN f. u.e. – ”Ikke på fantestien”1.1.1.1.2. NN f. u.e. - ”Ikke på fantestien”1.1.1.1.3. Jakob Johannesen f. 1843 – på fantestien?1.1.1.2. Johannes Jakobsen (Lædel) Gripenfelt, f. u.e. 1804 (i Østre Moland?), død 13-12-1849 i Sandøkedal og gravlagt 16-12-1849 fra Sandøkedal kirke. 'Mestermand heder i Fanternes hemmelige Sprog Gripenfelt - deraf Slægtens Navn' - ”Andreasdatter, Anne Marie (????-????).Kalles også Svenske-Marie/Svarte-Maria. Hun er stammor til Gripenfelt-følget. Reist med Andreas Larsen Lindbom. Hennes eldste sønn er Jørgen Fredrik med Johannes Jakobsen Gripenfelt. Hun er datter av Andreas Falk og Ulrikke von Hein.” (Eilert Sundt 1862) Lenke Andreas Falk Pedersen f. 1794? http://vestraat.net/iea-p/p567.htm#i51219 og http://www.nose.dk/Norge/falk.html#96 eller Andreas Falk F. 17.10.1805 Stenen (vid), Älvsåker sn, (N) Lenke Se også Lenke ”1.1.1.2.1. Jørgen Fredrik (Lædel) Gripenfelt1.1.1.3. *Johanne Maria Jacobsdatter Lædel f. ? i Tønsberg? og skomager Jacob Christian Nilsen.1.1.1.3.1. Christiana Maria Jacobsdatter (Lædel) Gripenfelt f. .u.e. 21.07.1835, Død i Hedrum 1916, gift med Hans Hansen, f. ca. 1826 i Tanum. I FT 65 på husmannsplassen Evjubakken. Lenke - (Hans Olav Aker prøvde for fire år siden å etterlyse hennes aner gjennom ”Slektsbiblioteket”: ”Jeg har i lang tid prøvd å spore opp min tippoldemors foreldre. Min tippoldemor heter Christiana Maria Jacobsdatter f. 21.07.1835 iflg. kirkeboka for Brunlanes. Hun er 'uekte' født i Tanum, Brunlanes av pige Johanne Maria Jacobsdatter Lædel (Ladel) fra Tønsberg (er det oppgitt) og skomager Jacob Christian Nilsen. Hun giftet seg og fikk etternavnet Hansen Evjubakken. Hun døde i Hedrum i 1916. Men det er altså foreldrene hennes jeg ikke vet noe som helst om med unntak av de to nevnte navna.” Lenke) 1.1.2. *Berthe-Sophie Ledel f. ca. 1754 Gift: Johan Gren f. ca. 1754 Mæster snekker, Bragenes (FT 01) Lenke1.1.2.1. Frantz-Christopher f. ca. 17891.1.2.1.1. NN1.1.2.1.1.1. *Johan Gren, f. 1857 i Drammen, Snedkersvend., Logerende i Christiania (FT 75)1.1.2.2. Anne-Maria f. ca. 17911.1.2.3. Marthe-Karine f. ca. 1793 Enke bosatt hos sønnen, slakter Julius Larsen i Christiania (FT 65)1.1.2.3.1. Julius Larsen f. ca. 18221.1.2.3.2. Karine Ingeborg, f. ca. 1836, u.g1.1.2.3.3. Helene Charlotte, f. ca. 1836, u.g1.1.2.4. Elen-sophia f. ca. 17941.1.3. August Anton Lædell f. ca. 1758 Sneker mester og skarpreter. Borgerskap som Mestersnedker 8 marts 1786. ”August Anton Lædel, snekkermester og Skarpretter - død i Kristiania 2. april 1837 - 80 år - flere gjenlevende barn.” (Christiania Intelligentssædler 1 79 - 101 pk. - Morgenbladet 96). Gift i 1788 med Randi Guttormsdtatter f. ca. 1766. ”Randine Lædel født Guttormsen død i Kristiania 11 august 1826 - 60 år gammel - vært gift i 38 år med gjenlevende August A. Lædel. Flere gjenlevende barn.” (Christiania Intelligentssædler 97)1.1.3.1. Frantz Lædell f. ca. 17921.1.3.2. Elen Lædell f. ca. 1797 Konfirmert, Garnisonsmenigh. 25.04.18131.1.3.3. Johan Wilhelm Lædell f. ca. 1799, Garnisonsmenigh. 17.04.1814. ”Død i Hannover 19. des 1822, 23 år og 8 måneder. foreldre: Randine og August A. Lædel” (Christiania Intelligentssædler 9/1823) – (I skarpretterlære i Hannover?)1.1.3.4. *Guttorm Lædel f. etter 1801. Snekkermester Gift 13.01.1832 Johanne – Domkirken (FS). Fadder 21.06.1840 ” Mdm., Snedkermester Lædels Hustru Johanne” Bosatt: Voldgaden - Garnisonskirken1.1.3.4.1. *Johan Wilhelm Lædel f. 1834 i Aker, Handelsborger. Gift: Hansine Lædel f. 1839 Hof i Jarlsberg (FT 65,75) – (Oppkalt etter død onkel?)1.1.3.4.1.1. Oscar Lædel f. 1862 Kristiania1.1.3.4.1.2. Olga Lædel f. 1864 Kristiania1.1.3.4.1.3. Harald Lædel f. 1867 Kristiania1.1.3.4.2. *Marie Lædel f. ca. 1838 Christiania U.g. i FT 651.1.3.5. Marthe Kirstine Lædel, f. 1807. Begravet 9.11.1811 – 4 ½ år.1.1.3.6. Randine Sophie Lædel f. 13.3.1810 (Kommentar i kirkeboken: ” Tvilling til No”, men ingen tvilling angitt i digitalversjonene – Garnisonsm.) Gift 19 Aug 1833 Johannes Solberg – Garnison.1.1.3.7. *Elisabeth Christine Laedel Gift 02 May 1838 Jens Ipsen – Garnison. (FS – u. f.dato og foreldreoppgave)1.1.3.8. Sophie Augusta Laedel Gift. 27 Nov 1850 Poul Wilhelm Poulsen – Garnison. (FS – u. f.dato og foreldreoppgave) Fadder 14.02.1830. ”Snedkermester Lædels Datter hos Skipper (Niels) Larsen (bosatt på Bryggerne).”Poster merket: * er sannsynlige forbindelser som ikke er verifisert. - Opplysningene om de to eldste generasjonene Lædel er delvis hentet fra Jonny Mydland i Anbytarforum under diskusjonstema: ”Gripenfelt”. Opplysningene om dødsfall, offentliggjort i pressen, er sitert fra Jon Torp i Anbytarforum, samme tema. Han har hentet opplysningene fra bøkene 'Døde i Norge'. LenkeAugust Anton som var yngste sønn, etterfulgte sin far som Christianias skarpretter. Det ser imidlertid ikke ut til at dette var planlagt. I stedet for å gå i skarpretterlære, gikk han i hvert fall i utgangspunktet i snekkerlære og tok borgerskap som Mestersnedker 8.03.1786. Etter konvensjonen var det heller ikke han, men eldste sønn Jakob Kristian som skulle ha etterfulgt sin far og bestefar i det sikre og innbringende yrket som skarpretter. Det gjorde han ikke, men havnet på det E. Sundt kaller ”fantestien” under navnet Gripenfelt, og årsaken kan ha vært at han ikke klarte mesterstykket.Under navnet Gripenfelt ble Jakob Kristian deretter stamfar til en av de store taterslektene (E. Sundt regner opp 25 personer som tilhørende fantefølget: ”Gripenfelt”.) I forbindelse med Jakob Kristian og hans etterkommere skriver Eilert Sundt i 1862 at 'Mestermand ( = skarpretter/bøddel anm. LKS) heder i Fanternes hemmelige Sprog Gripenfelt - deraf Slægtens Navn' Jeg vet ikke om Sundt hadde rett i at ”gripenfelt” betyr ”bøddel” på romani. Sundts forklaring kan ellers virke plausibel; det ville vært et naturlig kallenavn på bøddelsønn som kanskje selv også hadde gått i skarpretterlære. Jeg er likevel ikke sikker på om Sundt hadde rett i at dette var (den eneste) bakgrunnen for navnet. I Sverige var det en annen og eldre kjent taterslekt ved navn Gripenfelt (Modvig Gripenfelt). Det virker å være noe i overkant at dette slektsnavnet skulle ha oppstått spontant og uavhengig av hverandre to steder, men kan ikke utelukkes.Jeg finner flere eksempler på at tatere fungerte som bødler i tiden før yrket ble profesjonalisert i de større byene rundt 1700. En av disse kan ha gitt opphav til det svenske navnet på samme måte som Sundt beskriver. Se f.eks under: ”Häktmakare” på Anbyforum. Der fremgår det at termen ”Häktmakare” ofte ble brukt som synonym for tater, og tre eksempler gis på Häktmakare som var bødler: Skarprättaren i Stockholm 1635-50 Mikael Reisuer, Skarprättaren i Uppsala 1661-1673 mäster Jakob och dennes son - och efterträdare 1673-78 - Lasse Jakobsson. Lenke. Jfr. Hans Peder Friestrøm som var skarpretter i Piteå sogn i Vesterbotten –1793 og sannsynligvis var det hans far Hans Friström som var skarpretter samme sted i 1771. http://home.no.net/khasselb/fristromp.htm Lenke Denne type forekomster styrker sannsynligheten for at Modvig Gripenfelt kan ha fått familienavnet etter en skarpretter. I så fall vil jeg tro at mønsteret med giftemål mellom skarpretterfamilier øker muligheten for at Gripenbergfamilien er giftet inn i Lædel-familien.Nærmere bestemt tror jeg det kan være fruktbart å se nærmere på muligheten for at slektsnavnet Gripenfelt er formidlet til Jakob Kristian Lædel gjennom moren. Franz Gotskalks kone, Elen Olsdatter, f.1729 er kommentert i FT 01 som: «Enke efter Skarpreter Lædell». Dette er tolket som om hun også var mor til Frantz Gotskalk Lædels barn. I så fall kunne slektsoverføring av Gripenfelt-navnet nærmest utelukkes. Christiania Intelligentssædler (8. 24 pk.) viser imidlertid at Eilin ikke kan ha vært moren. Det heter: ”Døde i Christiania før 22. febr. 1804 hos stesønnen August Anton Lædel, ”. Lenke Denne opplysningen åpner for at Frantz Gotskalk må ha hatt en 1. kone som var mor til hans barn. Hun kan ha kommet fra den svenske Gripenfelt-slekten.Det kan dokumenteres at den reisende kramkaren Modvig Hindricksson Gripenfelt, angivelig f. 1708 i Västmanland, hadde forbindelser til Norge og Christiania i årene før Frantz Gotskalk Lædels barn ble født. En av Modvigs døtre, Berte Marie, ble døpt i Høland i 1749. (Mor: Inger Amundsdatter). Året etter var Modvig og Inger, i følge Arnvid Lillehammer, anbrakt på Tukthuset i Christiania hvor de ble nevnt som M.H. og hustru I.A. 'for nærværende tid fremmede omløbende kremmerfolk som med attest av 3. mai. 1749 fra Narvestad prestegård i Sverige beviser at være egte og kristelige foreldre sammesteds at have kommunierede samme dato'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

I Anbytarforum har det kommet respons på spørsmål c): Av Anders Berg (Zzz) – söndag den 05 dec 2004 kl. 11.25: [Ändra] Leif, Det är tveksamt om en dotter till Modvig kan ha fått barn redan 1753. Modvigs födelseår 1708 är troligen för tidigt, uträknat av hans angivna ålder vid dödsfallet. Arnvid Lillehammer skrev 2003 i Hartman-diskussionen: Elles kan eg nemna ein Modvig Henriksen (utan familienamn og her rett nok skriven 'Molvig')som kan vera av interesse. I 1750 vart eit fylgje tatt inn på Tukthuset i Kristiania (Oslo). Det var Anne Marie Henriksdatter med tre born. Det yngste barnet heitte Jakob Fredriksen (8 år), medan dei to eldste heitte Anna Henriksdatter (13 år) og 'Molvig' Henriksen. 'Molvig' hadde med seg kona si Inger Amundsdatter og barnet deira Berte Marie 'Molvigs'datter. Dessutan var det ei tenestejente som heitte Berte Jakobsdatter, med i fylgjet. Dei vart ikkje straffa, for det viste seg at 'Molvig' hadde med seg attest frå kjøpmennene Cornelius og Fredrik Lovenberg som viste at han hadde med seg varer (gods) frå dei 'til forhandling i Sverige'. Dei fekk difor halda fram tilbake til Sverige der dei visstnok var komne frå. Berta Jakobsdatter fekk løyve til å ta teste i Norge. Molvig eller Modvigs mor hade alltså en son född ca 1742. Då kan knappast Modvig vara 34 år äldre än sin bror. Ett alternativ är att det är en syster, kanske den 1750 13-åriga Anna Henriksdotter, som är Frantz Gotskalk Lædels första hustru. Vad tror du om det?--------------------------------------------------------------------------------Av Leif Kåre Solberg – söndag den 05 dec 2004 kl. 12.08: [Ändra] Jeg tror du kan ha rett. Den antatte søsteren, Anna Henriksdotter, som var 13 år da følget ble tatt inn på Tukthuset i 1750, dvs. f. 1737, ser etter disse opplysningene som var nye for meg, ut til å være en bedre kandidat enn en ukjent datter av Modvig. Jeg må bare beklage at min research sviktet da jeg overså Lillehammers andre og mer fyldige referat fra tukthusinnbringelsen i 1750. For øvrig vil dette ikke endre min tese om at Gripenfeltnavnet kom inn i Norge gjennom Frantz Gotskalk Lædels første ekteskap. Hvis det var Anna som var hans første hustru, indikerer det at i hvert fall Annas og Modvigs far var bærer av Gripenfeltnavnet. Hva mener du om at han eller eventuelt bestefaren kan ha vært bøddel? Mvh Leif Kåre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Her er altfor mye å gripe fatt i - jeg har har bare lest mindre deler av innlegget, men Frantz Gotschalch Lædel var første gang gift med Magdelene Friderichsdatter Møller - August Anthon som det refereres til, ble døpt i Garnisonsmenigheten 02.09.1757 - da hadde Lædel(l) vært skarpretter i Christiania i nesten 10 år. Han ble gift med Ellen Olsdatter 12.09.1775 - viet i huset i vor Frelsers Menighed. Skarpretter Lædel døde 73 år gammel og ble begravet iflg. kirkeboken 6. juli 1799 (Garnison Mini 3).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Ellers å ha kikket litt på alle spørsmålene;Det kan bekreftes at Johan Wilhelm, født 21.12.1834, døpt i vor Frelsers Kirke 20.04.1835, var sønn til borger og snekkermester Guttorm Ledel og Johanne f. Trondsen. (Domkirken Mini 11).Ved vielsen i vor Frelsers 13.01.1832 står det nærmere om Johanne; 'Madme Johanne Bech, Enke efter afgangen Skræddermester Mathias Bech'. Hun er oppgitt født i Nittedal, 36 år gammel og datter av arbeidsmann Ole Trondsen. (Guttorm er oppgitt 28 år gammel og sønn av August Anthon Lædel, snekkermester og skarpretter. (Oslo Domkirke Mini 19).Tidligere nevnte August Anthon Lædel og hustru Randi Guttormsdatter hadde flere barn, deriblandt Guttorm døpt i Garnisonsmenigheten 18.03.1803 (Garnison Mini 3).Da skulle du ha noe å arbeide med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg må korrigere meg selv, Frantz Lædel var første gang gift med Marthe Nielsdatter Schrödder (mor til Jacob Christian).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Takk så langt til Geir for flotte opplysninger som verifiserer sentrale deler av min noe spekulative anerekke. Opplysningene korter ned på de opprinnelige spørsmålstegnene mine, men ny viten avføder også nye spørsmål: Ligger opplysningen om at Franz Gotskalk Lædel(l) i 1757 hadde vært skarpretter i nesten 10 år, i kirkeboken? Han må ha blitt skarpretter i 1747, bare var 21 år gammel. Kan det bety at August Anthon d.e. døde samme år? Frantz Gotskalk var altså gift tre ganger, første gang med Marthe Nielsdatter Schrödder. Når du nå etter kirkebokoppslag også kan bekrefte at Marthe var Jacob Christians mor, faller teorien om at en av Gripenfeltene var hans mor. Da ser jeg ikke lenger noen mulighet for å etablere noen slektsforbindelse til de svenske Gripenfeltene. Ellers hadde nemlig Modvig Henriksson Gripenfelts søster, Anna Henriksdotter, f. ca. 1737, gjennom Andbytarforum, seilt opp som en konkret alternativ kandidat til å ha vært Jakob Kristians mor, men kan nå avskrives som et blindspor. Denne avkreftingen styrker Eilert Sundts gamle forklaring på hvorfor Jakob Kristian og hans etterkommere ble kalt Gripenfelt. – Men det hadde vært greit å få Sundt forklaring bekreftet fra en romanikyndig. Har du datoene på Franz Gotskalks tre vielser? Hva med svigerfedrene; er de nevnt med yrke etc. Jeg finner dem ikke i ”Borgere i Christiania 1698-1799”. Marthe var Jacob Christians mor I 1753 og Magdelene var August Anthons i 1758. Hva med Berthe-Sophie Ledel f. ca. 1754 i Christiania? Var hun Frantz Gotskalks datter, i så fall med hvilken mor? – Eller tilhørte hun likevel glassblåserslekten Ledel? Har du flere barn etter August Anthon Lædel og Randi enn de åtte som jeg har listet opp? Av dem er det bare ett, Elisabeth Christine, som jeg mangler bekreftet fødsel på. Jeg finner for øvrig hverken henne eller mannen, Jens Ipsen i FT 65.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

F. Lædel ble i 1749 ansatt som militær skarpretter, og innehadde denne stilling da han ble byens skarpretter. Nærmere tidsangivelse kan ikke jeg gi herfra. Da han i en injuriesak senere ble stevnet for Bytinget, unnlot han å møte i 'egenskap av militær'.Å legge ut all dokumentasjon og arbeid forbundet med Christiania- og dels Aker-personer fra din omfattende etterlysning, må du nok spørre snillere personer enn meg om. Jeg har gitt deg langt mer 'enn jeg pleier' og det burde være endel tråder å gripe fatt i. Dessuten er det også hull i mine databaser hva angår disse familiene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Jeg aksepterer selvsagt at du føler at du har nedlagt nok arbeid i denne saken – og jeg er takknemlig for at du har bekreftet de viktigste relasjonene. . Dine opplysninger at F. Lædel opprinnelig var ansatt som militær skarpretter passer godt sammen med andre opplysninger om at Christiania- skarpretteren Lædel ble engasjert ”for å holde disiplinen i rekkene ble under felttoget i Båhuslen i 1788”. http://gw.adressa.no/ngc/avstraffelse.htm Jeg har hittil vært noe i tvil om det var Frantz Gotskalk eller sønnen August Anton d.y. som deltok der, men nå skulle vel det være klart. Jeg er også åpen for muligheten av at han deltok like meget i egenskap av ”feltskjær” dvs. kirurg, men jeg mangler konkret informasjon om at Lædel, på linje med en rekke av de andre tyske skarpretterne drev kirurgisk praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Det ville være svært interessant å vite om skarpretterslekten Lædel kan vises å ha et opprinnelig tater/romani-opphav eller eventuelt om det motsatte kan vises!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

”Det motsatte ”er i hvert fall belagt. Jakob Kristian Lædel som var eldste sønn av skarpretter Frantz Gotskalk ble beviselig stamfar til den norske taterslekten Gripenfelt, jfr. Eilert Sundt. Ut over dette har jeg prøvd å få belagt, eventuelt forkastet teorien om at Jakob Kristians mor var av den svenske taterslekten Gripenfelt. Resultatet av Geirs kirkebokundersøkelser fører til at teorien må forkastes. Det er mye belegg for at folk fra de antatte romanislektene giftet seg inn i de bofastes slekter og ble assimilert. På den annen side er det også belegg for at tater/romanislektene stadig fikk tilsig fra lokalbefolkningen. Bl.a. Eilert Sundt skriver om dette. Selv om det antatte rom-folket på denne måten ble vannet ut i etnisk forstand, beholdt de en kultur basert på å være omstreifere med islett av enkelt håndverk, tuskhandel og kriminalitet. I dette etnisk sett oppblandete miljøet fungerte romani som kanskje det viktigst gruppekjennetegnet – inkluderende innad og ekskluderende utad. For at ”norske/svenske” omstreifere skulle bli akseptert som ”tater” var det å lære seg et minimum av romani, en terskel som måtte overvinnes. En variant av dette har inntil det siste bestått ved norske fengsler hvor det å beherske (et utvannet) romani nærmest har vært en betingelse for akseptasjon i fangemiljøet. Når det gjelder muligheten for at August Anthon Lædel d.e. opprinnelig var av taterslekt vil jeg tro at mulighetene ikke var større i hans tilfelle enn for andre skarprettere som kom til Norden fra det tyske skarpretterlauget. Jeg har intet som kan underbygge at tatere/sigøynere skulle være en del av dette tyske miljøet. De eksemplene på rekruttering av tatere til å bli bødler/skarprettere som jeg kjenner til lå lengre bak i historien, før skarpretteren i de store byene ble en embetsstilling med relativt høy prestisje rundt 1700. – Se mitt 1. innlegg om Häktmakare og Friestrøm. Etter 1700 ser det ut til at de utstøtte nederst på rangstigen, inklusive tatere, ble rekruttert til rakker- og bøddelknektstillinger. Frem til konsolideringen av eneveldet rundt år 1700 hadde bøddelfunksjonen vært et lokalt anliggende, besørget av den lokale rakkeren/nattmannen/bøddelen som for øvrig hadde ansvar for renovasjon, begravelse av selvdøde dyr m.v. Rakkeren/bøddelen var sosialt ”uren” og sto i en klasse for seg nederst på rangstigen. Han ble ofte rekruttert blant samfunnets mest lavtstående forbrytere som betingelse for benådning. I Lier alene er det to slike kjente saker. [url="http://www.lier.kommune.no/liers-historie/skogbruk_trelasthandel.htm>Lenke Da eneveldet fikk behov for å tydeliggjøre sitt maktmonopol i straffepleien ble det behov for å oppgradere bøddelens stilling. Han skulle ikke bare være fryktet, men han skulle være fryktet i egenskap av å være statens representant. Stillingen ble, særlig i de større byene, derved en embetsstilling, under amtmannen, eventuelt fogden, med tittelen ”skarpretter” (Scharfrichter), og yrket ble profesjonalisert. http://www.faklen.dk/dk/faklen/14/faengsel.shtml Skarpretternes status ble også hevet ved nye rekrutteringsmekanismer, samt rundelig økonomisk belønning. Skarpretterne fikk fra slutten av 1600-tallet en åregasje (60 rdl. i Bergen) på linje med høyt rangerende embetsmenn, samt stykkprisbetaling for arbeidet etter en detaljert tariff som ser ut til å ha vært felles og nær uendret gjennom 100 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

I 1722 utgjorde mestermannens lønn og husleie tilsammen 28 rdlr.. Til sammenligning utgjorde nattmannens lønn 12 rdlr. mens hver (av 2) stodderfogder mottok 10 rdlr. 'Tariffen' som Leif Kåre er inne på, var justert i 1706 i Christiania og ga fra 2 rdlr. for å avhugge en finger til 16 rdlr. for bl.a. halshugging.Dette ble finansiert gjennom byskatten og løkkeskatten.Ellers kan jeg føye til at Anthon August d.e. ble oppgitt til å ha vært 48 år da han ble begravet 19.02.1749 og som svar på et annet spørsmål, Berthe Sophia's (døpt 15.08.1755) mor var M.F.Møller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Denne har ligget stille ( og det har også vært min 'skyld'), men du kjenner til at August Anthon Lædel (holder meg til den skriveformen her for enkelthets skyld) og Sophia Margrethe Milhausen/Mukhausen hadde minst 4 barn som alle ble konfirmert i Slotskirken.1. Frantz Gotschalch 03.10.17452. August Anthon 09.04.17473. Johan Wilhelm 05.04.17504. Elisabeth Dorthea 01.10.1752. (Hun ble også døpt der 06.07.1738 og gift samme sted 05.11.1756 med Johan Martin Patzel).Av Frantz' tre ekteskap har jeg ingen noteringer bortsett fra det siste (12.09.1775), men jeg har ikke lett etter dem heller.De 9 barn jeg har til August Anthon og Randi (trolovet 12.12.1788, viet 30.12.1788) er:1.Frantz (1791) 2.Marte Elisabeth 1794 3.Ellen Sophie 1795 4.Ellen 1797 5.Johan Wilhelm 1799 6.Guttorm 1803 7.Elisabeth Christine 1805 8.Marthe 1807 9.Randine Sophie 1810 (jeg har heller ikke funnet noen tvillingbror) - 3 av barna døde jo små. Sophia Augusta må jeg ha oversett, men jeg har ikke arbeidet så mye 'så sent'.Håper dette var litt oppklarende. Jeg har langtfra forsket på denne slekten, men har funnet (som deg) en rekke pussigheter i tilknytning til slekten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Leif Kåre Solberg

La meg komme med en sterkt forsinket takk til Geir. Han har brakt nærmest hele christianiadelen av Lædelslekten på plass. Samtidig har han åpnet for en del nye spørsmål.Jeg ser at Frantz Gotskalk og hans to yngre brødre, August Anthon og Johan Wilhelm ble konfirmert i Christiania 1745-50, mens dåpen for disse tre mangler i byens kirkebøker? Faren, August Anthon d.e., etablerte seg som skarpretter i Christiania i 1737 og sønnene må ha vært født før dette på ukjent sted. Om det finnes det opplysninger i kirkebøkene, ved konfirmasjon eller vielse, om sønnenes fødested, vil det kanskje gi en ledetråd til hvor Lædel-familien kom fra?Det er kjent at Frantz Gotskalk var gift 3 ganger: 1. g. m. Marthe Nielsdatter Schrödder (mor til Jacob Christian). 2. g. mellom 1753 og 1755 med Magdelene Friderichsdatter Møller. 3. gang 12.09.1775, med Elen Olsdatter, f. ca. 1729. Er det mulig å finne disse vielsene i kirkebøkene? Finnes det i så fall opplysninger om hans fødested? Hva med svigerfedrenes yrke og opprinnelse? Om de det ikke er mulig å finne flere opplysninger fra Christiania om de yngre brødrene, August Anthon og Johan Wilhelm, er det en mulighet for at de, slik det ellers var vanlig i skarpretterfamilier, etablerte seg som skarprettere andre steder i Norden eller i Tyskland? Finnes det nærmere opplysninger om deres skjebne?De tre brødrenes yngste søster, Elisabeth Dorthea Lædel, døpt 06.07.1738, giftet seg 05.11.1756 med Johan Martin Patzel. Finnes det noen nærmere opplysninger om ham og hans familie? Kan det dreie seg om den schlesiske Patzel-familien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Geir informerte i innlegg (11) om at 'skarprettertariffen' Christiania ble justert i 1706. Dette må ha dreid seg om en betydelig oppjustering i forhold til ”rikstariffen”. Justeringen må ha medført at man i Christiania la hovedvekten på stykkprisbetalingen mens fastlønnen var relativt lav. I Bergen var det omvendt. Der beholdt man den lavere rikstariffen, mens fastlønnen var fire ganger så høy, 60 rdl. Man kan bare spekulere på hva slags vridningseffekter dette kan ha medført. ”Rikstariffen” finnes i forordning av 8. mars 1698:” For et hoved med sværd at afhugge: 10 dlr.For et hoved med økse at afhugge: 8 dlr.For en hånd eller en finger at afhugge: 4 dlr.Et hoved og en hånd at sætte på stejle for hver 2 dlr: 4 dlr.For at hænge: 10 dlr.For en af galgen at nedtage: 4 dlr.For en hel krop at lægge på stejle og hjul: 7 dlr.For en at slå arme og ben i stykker og lægge på stejle: 14 dlr.For en krop at nedgrave i jorden: 3 dlr.For en død krop at udføre af by: 2 dlr.For en at partere og lægge på stejle: 12 dlr.For hvert kneb med gloende tænger: 2 dlr.For at brændemærke: 4 dlr.For kagstrygning: 5 dlr.For at piske ud af byen: 7 dlr.For at udvise af byen og af herredet: 4 dlr.For at brænde en krop: 10 dlr.For at skrive forbryderens navn på galgen: 2 dlr.For Paskviller [smedeskrifter] ell. andet deslige at brænde 3 dlr.”I samme forordning ble skarpretteren pålagt å skaffe alt nødvendig utstyr for egen regning. Likeledes virker det som en selvfølge at han selv skulle lønne sin hjelper, rakkeren, for utførelsen av de uærlige delene av bøddelarbeidet: lemlesting, begravning, mv. Differansen når lønnsutgifter og materiell var dekket, må forstås som fortjeneste til skarpretteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Så vidt jeg forstår begynte skarpretterdynastiet Lædels æra i Christiania med August Anthon i 1737 og ble avsluttet med Guttorm Lædel i 1846. Disse tidspunktene har jeg imidlertid bare annen hånds opplysninger om. Finnes det primærkilder som kan verifisere dem?Hvem var skarpretter i Christiania før Lædel?Iht kgl. reskr. av 19.12.1837 skulle det bare være 3 skarprettere i landet [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=40523&sok=siste+avret&startnr=&antall=&spraak=&nr=1&antinnlegg=56#anker>Lenke (39). I hvert fall fra 1837 dekket Christianias skarpretterembete hele det sønnafjelske distriktet, men det ser ut til at dette embetet kan ha dekket hele denne del av Norge også før 1837. Vet man noe mer om omfanget av distriktet før denne tid?Torgrim Sørnes har gitt en imponerende oversikt over alle henrettelser fra 1835

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Like før 1800, jeg har ikke det eksakte år, kom bestemmelsen om at det militære skulle benytte den sivile skarpsretter.August Anthon Lædel var med sikkerhet skarpretter i 1738. Det finnes (også transkribert et sted på nettet) et bekreftelsesbrev på mottatt godtgjørelse fra dette år, sted Strømsøe.Jeg har ikke for hånden skarpretterne før A.A.L., men kan vel med sikkerhet si at det ikke var noen Lædel/Ledell.Forøvrig er det såvidt jeg har lest ikke notert noen vielse i Christiania, Aker eller Oslo for Frantz Gotschalch Lædells andre ekteskap rundt 1754. Heller ikke første ektefelle er notert i kirkeboken for Slottsmenigheten overraskende nok. Men for sikkerhets skyld, det siste skal jeg kontrollere senere ikveld.Jeg har muligens skrevet det i et tidligere innlegg, men gjentar i så fall at August Anthon Lædell ble gravlagt i Slottsmenigheten 19.02.1749.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Hvis Geir har rett i at bestemmelsen om at det militære skulle benytte den sivile skarpsretter, kom like før 1800, betyr det sannsynligvis at Lædelkontinuiteten ble ivaretatt også på denne siden. August Anthon d.y. og Guttorm Lædel kan ha fulgt Frantz som militære skarprettere i tillegg til sine sivile stillinger.Transkripsjonen Lenke av saken mot byfogd på Strømsøe, Anders Lund, er et kulturhistorisk oppkomme. Den avsluttes med Lædels kvittering: ”Vel Edle Hr byefoges Peter Wöllner haver i dag betalt til mig mine Mester Mands Penge for at deculere Delinquenten Andreas lund med 10 Rd hvor for hermed ydmygest Quitteres Strømsøe d 2. Octob. 1738. August Anthon Ledel”. 2.10.1738 ser også til å ha vært datoen for selve henrettelsen.Hvis både kvitteringen og underskriften er skrevet med samme hånd, dvs. av Lædel selv, kan han ha behersket dansk-norsk. I så fall er det en indikasjon på at min tidligere hypotese om han kom fra Tyskland i 1737, står for fall.Ellers er det å merke at man i Strømsøe i 1738 ikke benyttet Christianias tariff av 1706, men 'skarprettertariffen' av 1698.10 rdl var tariffen for henrettelse med sverd. Byfogden ble innvilget det adelige privilegium å bli henrettet med sverd i stedet for med øks (2 rdl dyrere). For meg var det noe overraskende at en byfogd rangerte høyt nok til å oppnå dette, men det er jo mulig at Anders Lund var adelig, selv om han kanskje ikke var det i kraft av sin stilling? Tore Vigerust har muligens noe nærmere informasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Byfogd og byskriver i Strømsø Anders Lund var sønn av skipsmåler og tiendeskriver i Strømsø Peder Andersen Lund. Anders Lund skal ha blitt svært berømt i samtiden fordi han på en meget effektiv måte ledet forsyningen av den del av den norske hær (mesteparten) som lå på Gjellebekk skanse under krigen i 1716. Det var nok en sensasjon i samtiden at en mann som var såpass høyt på strå ble halshugd for mord, etter å ha kommet tilbake etter lang tid som flyktning i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

For ikke å bli rammet av kritikken mot ”Eliter i debattfora” gir jeg et kort resymé av selve saken:Etter en auksjon i 1724 som byfogd Anders Lund hadde stått for på embets vegne, ble det skjenket punch og lekt selskapsleker. Under disse lekene følte byfogden seg fornærmet og både han og motparten, Jacob Larsen, trakk kordene. Andre tilstedeværende gikk imellom og trakk kamphanene inn på hvert sitt rom. Lund rev seg deretter løs, slo ned en av gjestene som holdt ham fast og løp inn på det andre rommet hvor Jacob Larsen ble holdt fast. Mens Larsen fortsatt ble holdt fast, stakk Lund ham ned.Lunds hustru skrev deretter et leidebrev for ham til kongen. Her skrev hun at mannen var blitt overfalt under utøvelse av sitt embete, auksjonen, og at drapet hadde skjedd i nødverge. Denne fremstillingen, bekreftet med Lunds (falske) ed, ble deretter lagt til grunn for domsavsigelsen i en første rettssak ved Strømsøe byeting hvor Lunds kollega fra Tønsberg, konstituert byfogd Nicolaie von Helm, presiderte som settedommer. Han nøyde seg med å dømme Lund til å bøte full Mandelod, 3de 18 lod Sølv.Etter et mellomspill i Overhoffretten utvirket bror til offeret, Hans Larsen, at saken ble høyesterettsbehandlet. Der ble det rettet skarp kritikk mot de underliggende rettsinstanser. I dommen av 18.6. 1729 måtte konstituert byfogd Helm bøte for 20 rdr fordi han, imot protest og mot gjeldende forordninger, aksepterte byfogd Anders Lunds ed (kollegial dømming). Lund ble dømt til døden med inndraging av sin hovedlod og jord, herav ble offerets bror tilkjent 200 rdl. i prosessomkostninger.Under prosessene var ikke tiltalte fengslet, og umiddelbart før høyesterettsdommen falt, rømte han til Sverige. Ni år senere kom han tilbake til Strømsø og tatt i forvaring. 12.09.1738 ble dommen fra 1729 stadfestet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Et lite innlegg angående øks vs. sverd: Det var vel mere forbrytelsen enn forbryteren som avgjorde om det skulle brukes sverd eller øks. Hvis forbrytelsen var 'simpelt drab' - det vi idag ville kalt 'forsettlig drap', §6-6-1 - ble sverdet brukt. Hvis det derimot var 'qvalificeret drab', - overlagt drap - ble øksen brukt. Et godt eksempel er fra 1739, altså rett etter Lund-saken hadde fått sin avslutning, da Johannes Knudsen ble dømt for å ha drept sin nabo Ole Borgersen i Akershus. Tingretten dømte ham til henrettelse med øks; lagretten omgjorde det til sverd fordi de anså mordet for uoverlagt. Ingeborg Bertelsdatter fra Bærum ble henrettet med sverd i 1748 etter å ha drept sin to år gamle datter i sinne, igjen fordi det var uoverlagt.Tilogmed Knud Olson i 1774 ble halshugget med sverd for å ha drept fangevokteren; og adelig var han ikke - en 18 år gammel gutt som satt inne for tigging. Etter dette gikk sverdet av bruk, først i Nord-Norge. Begrunnelsen var dels at skarpretterne i Nord-Norge ikke hadde sverd, dels at de som hadde ikke kunne bruke det, noe som ifølge amtmannen hadde ført til noen 'horrible' scener. Kongen avskaffet derfor bruken av sverd først i Nord-Norge og siden over hele landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Jeg har ikke referansene for hånden, men så vidt jeg husker nevner Hugo Matthiessen sverdprivilegiet i ”Bøddel og galgefugl” Kbh 1962. Jeg er åpen for at dette privilegiet forsvant med innføringen av eneveldet, og Torgrim Sørnes informasjon tyder på det. Den eneste referansen jeg i øyeblikket finner, er Christian 4. sak i 1620 mot den adelige Christenze Kruckow. Benito Scocozza. Christian 4. Kbh.1987s. 131. – Har du for øvrig referansen for amtmannens syn på de ”horrible scener”?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

De skannete kirkebøkene har lettet tilgjengeligheten til opplysninger om Lædel-familien på 1800-tallet, men jeg har likevel noen transkripsjonsproblemer om yrke i tre vielser:Snekkermester og skarpretter i fjerde generasjon (1833-46), Guttorm Lædel, f. 1803, giftet seg i Domkirken 13.1.1832 med Johanne Bei(n/h), født ca. 1797 i Nittedal, datter av arbeidsmann Ole Trondsen og enke efter afgangen ?? Mathias Bei(n/h). Kan noen tyde Mathias Bei(n/h)s yrke? [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=89&uid=245071&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1>LenkeGuttorm Lædels søster, Elisabeth Christine Lædel giftet seg i Garnisonskirken, lysning 2.5.1838, med Jens Ipsen Walther, f. 18.2.1799, sønn av Hattemager mester Jens Ipsen Walther Jeg trenger hjelp til transkripsjonen av brudgommens yrke. Lenke I FT 65 var hun enke, losjerende sammen med niesene Marie og Sophie Augusta.Guttorm Lædels datter, Sophie Augusta Lædel, giftet seg i Domkirken 27.11.1850 med ungkar Poul Wilhelm Poulsen. Jeg trenger hjelp til transkripsjonen av hans yrke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Lenken virker ikke, men jeg har notert at Johanne var første gang gift med skreddermester Mathias Bech.Det andre yrket er det samme, men brudgommen er Jens Jensen Walther, sønn av hattemaker Jens Jespersen Walther. Sønnen er kun døpt Jens. Forøvrig er vielsen 2. mai 1838. Hvordan Ipsen-navnet er kommet inn, må jeg se litt nærmere på.Det siste er så sent at jeg ikke har fulgt slekten lenger.(Bør kontrolleres, dette er GAMLE avskrifter av kirkeboken- jeg har ikke slått opp selv nå.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Her er to av de kongelige resolusjoner som omhandler sverd vs. øks - kommer tilbake med flere111 Amtmand Rasmus Kieldsen anlangende at med Skarprettere og Executioner paa Livet i Findmarchen herefter ligesom hidindtil forholdes, dog at de som bliver dømte med Sværd at henrettes, begraves i Kirkegarden. C[hristianus] 6tusEftersom Du, for Os allerunderdanigst haver andraget, at Amtet Findmarken vel hidindtil haver havt sin egen Mestermand, som derhos har været tillagt af hver Mand udi Amtet at nyde et halv Pund Fisk eller 8 Skilling, der ej skal kunde beløbe sig højere end omtrent 50 RD aarlig, hvorudover ingen anden til slig Forretning skal have været at bekomme, med den af landets egne Indbyggere, saa at saa mange, som før Din Betienings Tiid haver været tildømte, at miste Hovedet, uden Forskiel, med Øxe skal være blevne Halshugne, uagtet nogle deraf, efter Loven, med Sværd burde været henrettede; Men, som Du ikke understaar Dig, samme Sædvane at lade følge, efterdi nogle Delinqventer nu der i Amtet skal findes som af laug Rætten ere tildømte, med Sværd at henrettes, og den nu der værende Mestermand inegenlunge slig Execution skal kunde betroes, naar samme skulde forefalde, ej heller nogen anden dertil beqvem Person derudi Amtet skal være at finde, haver Du derhos til Os allerunderdanigst indstilt, om ikke den Mestermanden tillagde Løn efterdags saaleedes maate deeles, at halvdelen deraf kunde tilleegges en Person der udi Amtet, for at forrette de mindre Executioner, og den øvrige halvdeel tillegges Skarpretteren i Vor Kiøbstad Trundhiem, og ham injugeres, at forrette de der udi Amtet forefaldende Livs Executioner; Thi give Vi dig herved tilkiend, at Vi, allernaadigst have funden for Got, at med Skarpretteren og Executioner paa Livet udi Finmarken skal herefter ligesom sidstindtil forholdes, Dog skal De, som bliver dømte, til at henrettes med Sværd, begraves i Kirkegaarden, Derefter Du Dig allerunderdanigst kand vide at rette, og indberettes Os ellers af Dig, at Du denne vores allernaadigste Ordre haver bekommet, befalendes etc. Chjristiandsborg den 1 May 1741Kongelig Resolution af 9. februar 1775:Amtmand Joachim de Knagenhielm at de Delinqventer, som dømmes til at henrettes med Sverd maa henrettes med Øxe og deres Legemer begraves i Kirkegaarden.V[or] B[evaagenhed] T[ilforn]! Udi indkommen forestilling, som Os er bleven refereret, haver Du allerunderdanigst andraget, at i det Dig anfortroede Nordlands Amt ere tvende Skarprettere, som ere Bønder og lønnes af Vedkommende Fogderies Almue, men mangler den Øvelse i at kunde henrete nogen med Sverd, ligesom de ej heller hermed ere forsyned, og at det ville foraarsage megen Vidløftighed, samt stoer Bekostning for Almuen med Skydsen frem og tilbage naar en Skarpretter skulde hentes fra Kiøbstaden. Thi give Vi Sig hermed tilkiende, at Vi, i Anledning af dit herhos giorte Forslag allernaadigst har funden for godt, indtil videre at anamme, at de Delinqventer i Nordlands Amt, som blive dømte til at henrettes med Sverd, skal henrettes med Øxe, dog skal deres Legemer,, efter Forordningen af 9de Augusti 1737 begraves i Kirke Gaarden, og Straffen i øvrigt udi alle Maaders ansees, som om det var skeet med Sværd, derefter Du dig allerunderdanigst haver at rette og Vedkommende sligt til Efterretning at tilkiendegive, samt Os ellers at indberette at du denne Vores Befaling haver bekommet, Befalendes etcChristiansborg 9. februari 1775.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leif Kåre Solberg kommer over med flere spørsmål om familien Ledel og militær justis på 1700-tallet. Flere av disse besvares av artikklen ”Litt om skarpretterne i Oslo” av Arno Berg i tidsskriftet St. Hallvard b. 22 (1945). Han omtaler skapretterne i Christiania fra 1500-tallet av til 1814 og har en rekke opplysninger om deres virke. I samme nummer finner vi også August Schous artikkel 'Av skarpretterenes historie i Oslo', som tar for deg tiden fra ca. 814 til den siste henrettelse på Etterstadsletta i 1864 (av Priess og Simonsen).Berg dokumenterer bl.a. at skarpretter på 1690-tallet Nicolai Flyg drev med kirurgvirkomhet.August Ledel ble ifølge Berg ansatt i 1733 og etterfulgte Anders Joensen Malmø. Ledel hadde i fem år vært skarpretter på Bornholm. Han ble ansatt ved militæretaten og ble da også automatisk skarpretter i Akershus stift. Han etterfulgtes av sønnen Franz Gotschalch i 1749 (som også ble ansatt av Magistraten). Berg skriver mye om disse, nevner en rekke skikker samt rettssaker de var innblandet i. Deres bygårder nevnes også. Tredje generasjon skarpretter var snekker August Anton Ledel, som fulgte etter faren i 1799 (til snekkerlaugets markante misnøye).Når det gjelder militære henrettelser, er det fullt mulig å dokumentere slike. Det var som kjent en egen militær jurisdiksjon i Norge under eneveldet. Den var ledet av generalauditøren, ved de enkelte garnisoner og regimneter var det garnisoner som administrerte krigsretter. Rettssakker, med tilhørende materiale som kvitteringer, avhør osv. finnes derfor i avdelingsarkivene. For eksempel er det i Akershus festning, auditøren på Rilsarkivet mange pakker med justis- og skiftesaker fra 1720-tallet av, her er det flere dødsdommer, [url="http://www.riksarkivet.no/fk/classes/fk_arkivskaper.php?ft=1&qc=44e6db4875c5f7067025bcab6e057ace&arkivskaperid=7097>Lenke).Alle militære dødsdommer måtte godkjennes av kongen, som kunne endre dem. I arkivet etter Generalauditøren finnes det fra 1720-tallet av justisprotokoller, disse inneholder avskrifter av dommer sendt ned til kongen, med generalauditørens uttalelse og kongens endelige resolusjon. Her kan man få dommer fra tapte arkiver og lage en oversikt over militære dødsdommer, fullbyrdede og ikke fullbyrdede, Lenke.Forøvrig. For de som er intyeresserte i bødler, nattmenn og sosial urenhet i tidlig nytid anbefales Tyge Kroghs bok 'et store natmandskomplot - En historie om 1700-tallets kriminelle underverden' på det varmeste. Se

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.