Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Torgeir Kvalvaag

[#26295] Reisæter, Ullensvang

Recommended Posts

Gjest Torgeir Kvalvaag

Guro Arnesd. Samland i Jondalen giftet seg 1699 med Torstein Ivarson fra Reisæter f. 1675. Da han døde i 1713, giftet hun seg med Johannes Olson, også han fra Reisæter.I 1705 tok Lars Ivarson, også han fra Reisæter, over en av nabogardene på Samland. Han var gift med Blanseflor Eriksdatter Sandvik fra Kvinnherad.Det enste jeg har funnet om Reisæter står i ei bok om Ullensvang fra 1906 skrevet av O. Olafsen. Der finnes det en masse fornavn på menn som på ulike årstall skal ha bodd på Reisæter. Blant disse er Iver, Lars og Olav, antagelig flere av hver fordelt over flere generasjoner. Men intet patronym som er til noe særlig hjelp.Jeg savner kort sagt en 'Hvem er hvem på Reisæter' på slutten av 1600-tallet. Finnes det noe sånt? Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marie Skålnes

I 'Vår felles slektshistorie' http://home.no.net/valesvei/ er det eit eige kapittel på 17 sider om Reisæter. Der er også stoff om dei andre gardane i Sørfjorden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sølvi Arntzen

Lån boken Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid, bygdesoga IV/1, Ullensvang, av Olav Kolltveit, 1971. Her står det om Reiseter Ullensvang fra side 270 til 293. De du nevner finner du på side 286.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Takker alle for positive tilbakemeldinger. Det er jo litt artig å få beskjed om at en selv sitter på en god del info. Odd Handegårds CD har jeg nemlig hatt ei god stund, men aldri kommet over Reiseter før.Forresten, hva heter stedet? I den kartboka jeg har kjøpt hos Bergens Tidende står det konsekvent Reisæter. Andre bruker Reiseter, sogar Reisete. Noen som har et tips? Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marie Skålnes

I lista over gardar Lenke står det Reiseter, så det er nok rett.I dag er det 120 Reisæter og 19 Reiseter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Ser noen har han paa FS: LenkeDet vil jo ikke si at det er rette foreldre da, me, kan jo gi en pekepinn.Mvh Kjellaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Handegård

Når det gjelder Guro Arnesdtr. Samland, finner du opplysninger om aner og etterslekt i Gaute Losnegårds nye Gards- og slektssoge om Jondal bd. I (også i Kolltveits Jondalsbok fra 1953). Samland er også kort nevnt enkelte steder i VFS, men normalt tar jeg ikke med stoff fra slutten av 1600-tallet og seinere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Odd: Som du vet, har jeg 'dine' hardangeraner på CD. Jeg regner med at det som står der, fortsatt gjelder... Er det ellers noen mening om hvem som er mest pålitelig, Losnegård eller Kolltveit - om det skulle være noen forskjell?Takk også til dere andre for innspill. Selv om jeg fortsatt er litt i tvil mht. Reiseter/Reisæter som steds- og etternavn. Hilsen Torgeir (bosatt på Sæter...)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Handegård

Losnegård er naturligvis en forbedring og utvidelse i forhold til Kolltveit når det gjelder personregisteret. Også billedstoffet er utvidet, og oppsettet er mer moderne og lettere å orientere seg i. Men stoffet om de eldre slektsleddene er omtrent det samme.Når det gjelder Reiseter-navnet har Kolltveit en teori: 'Frå Reiseter fører ein gamal ferdsleveg opp Reiseterskaret og over til Krossdalen i Jondal. - Truleg har gardsnamnet samanheng med dette. Førelekken 'reið' har vel same tyding som det engelske road, og andre lekken er 'sete' (bustad), tydinga skulle då vera garden (bustaden) ved vegen'. Dette er jo en hypotese, og som med så mye annet når det gjelder stadnamn, må den kanskje tas med ei klype salt. Men den høres vel ikke direkte urimelig ut......

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Fint. Takk skal du ha. Grunnen til at jeg spurte, er at det av og til dukker opp ulike vurderinger av gards- og bygdehistorier mht. deres holdbarhet for ikke å si kvalitet.Er det riktig oppfattet at kvalitetskontrollen er blitt bedre med åra, og at nyhere verk stort sett er til å stole på? Det pågår tross alt fortsatt mye forskning. Diskusjonene i dette forumet er jo et bevis på det. Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.