Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Gine Olsen

[#26356] Hr. Peder i Bygland - i slekt med Biugland-familien i Kristiansand?

Recommended Posts

Gjest Gine Olsen

I et av Karl Leewys bind om Kristiansands bebyggelse og befolkning (har desverre midlertidig forlagt henvisningen til bind og sidetall, verket utgitt 1956-61 og 1980-84) er nevnt en Hr. Peder i Bygland. Kjenner noen til denne Hr. Peder, som vel antakelig var prest i Bygland?Selv har jeg aner i Kristiansand på 16- og 1700-tallet med navnet Biugland (av og til skrevet Bygland). Det dreier seg om Jacob Pedersen Biugland (1652-1736) som jf. Kristiansand borgerrulle (Borgerrulle for Kristiansand, utgitt 1952

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Nå går jeg direkte videre med teksten- første del er jo kommet frem til trengsel....!) var registrert som trelasthandler og borger med borgerbrev 1687 eller før, i 1722 handlet han smålast og hadde tapperi. Hans kone var Karen Emmiksdatter (1660-1737).Jf. kirkeboka for Kristiansand (Digitalarkivet: Døpte i Kristiansand 1734-1751); opptrer flg. Jacobsdøtre/og -sønn med tilnavnet Biugland som foreldre og faddere i 'det gode selskap' i Kristiansand - rekkefølgen tilfeldig):- Karn (1697-1737) g.m. Christopher Madsen (senere Lindeman), tobakksspinner (og senere i Danmark og Trondhjem hhv. alkymist og medisinsk lege). - Zitzel g.m. Jens Schytte, vintapper og overformynder i Kristiansand. - Mette Kierstine g.m. Jørgen Jacobsen Valbotne (død før 1737?). - Emich, borgerbrev 1722 eller før som smålasthandler, g.m. NN (sønn Nicolay får senere borgerskap for husnæring og høkeri, 15.3.1759 det samme som skipper, g.m. enke etter avdøde borger Otte Jensen). - Margrethe g.m. Andreas Moss, parykkmaker. (Kilde til identifisering av ektemakene er Leewy).Familien Biugland bodde (bl.a. jf. Leewy, bd. 10, s. 196-7) 'Under Fjellet', hvilket visstnok vil si over mot Grim (jf. Thomles bok om Fam. Undal, på trykk 1906). Her bodde også den mer kjente kristiansandske familien Topdal (Peder Clausen Topdal med kone og barn) og barna i de to familiene er som voksne jf. dåpsboka for Kristiansand faddere sammen flere ganger.Hertil kommer det tre kvinner på ca. samme alder som de ovennevnte 5 med patronymet Jacobsdøtre/-sønn , men med patronymet Pedersdatter Biugland, dessuten en Christopher Pedersen Biugland - disse er antakelig søsken, men ser ikke i kirkeboka ut til å være direkte i forbinnelse med Jacob Biuglands barn som faddere, iallfall. Det må ut fra dette ha vært også en Peder Biugland omtrent på alder med Jacob Pedersen Biugland som far til disse.Jacob Pedersen Biugland er jf. Venneslaboka, s. 444 sønn til Peder Jensen Biugland, borger i Kristiansand fra 1661 eller før, og i 1676 medreder i et defensjonsskip (jf. Borgerrulle for Kristiansand). Han omtales som i Vennesla-boka som kjøpmann og hadde fra 1685-88 7 1/2 engelsk i gården Vennesla i Vennesla. Også Peder Clausen Topdal var engagert i denne gården. Sammenfallet mellom Topdals og Biuglands kan jo være naboskap og kollegiale forhold (P. C. Topdal var også kjøpmann), men det kunne jo også være familiebånd - eller?Jeg vet at Bygland/Biugland osv. sikkert opptrer andre steder enn i forbinnelse med Bygland, bl.a. fandt jeg på Nettet et sted i Telemark som het det, men dette linket er nå fjernet, så jeg kan ikke videregi det, desverre.Det ville være flott hvis noen kunne hjelpe meg videre her - hvis dette da ikke ble alt for forvirrende.... det er en sen nattetime!Med vennlig hilsen, Gine Olsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Ottesen

Ifølge ”Norsk prestehistorie” (prosjekt ved Norsk slektshistorisk forening) var der kun to prester ved navn Peder i Bygland på 1600-tallet, nemlig a) Peder Tøgersen Schytte, nevnt som prest 1606 og 1607, og b) Peder Christoffersen Evje, personell kapellan 1694-1695 og derpå sogneprest til 1732.Ingen av disse to kan passe som far til Jacob Pedersen Biugland i Kristiansand.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Uten at jeg (foreløpig) har noe direkte bevis, har jeg lenge lurt på om ikke Kristiansandsborgeren Peder Jensen Bygland kan være eldste sønn av hr. Jens Pedersen (Slagelse), sogneprest i Bygland fra ca. 1642/43 og til sin død 1668. Hr. Jens var født i Slagelse i Danmark ca. 1599 (65 år i 1664) og ble innskrevet ved universitetet i København 19/3 1618 som «Ianus Pet. Slaglosiensis». Da han tok baccalaurgraden samme sted 29/5 1620, var han hører i København. Ved kongehyllingen 1648 skriver han seg også med tilnavnet Slagelse. Før han kom til Bygland hadde han vært kapellan hos hr. Peder Brasen i Øyestad (ved Arendal), antakelig fra en tid før 1629, for Peder Brasen døde ca. 1629 (men uten at jeg har undersøkt dette nøyaktig). Han må ha giftet seg der før 1630, for i koppskatten 1645, der kun barn over 15 år er med, er han ført slik: «Her Jenß paa Biugland och hans quinde Och en Søn». I følge Thrap («Christiansands stifts prester i det syttende århundret») hette hans kone Anne Andersdatter og de skal ha hatt sju barn. Hun var sannsynligvis fra Øyestad eller omegn.I fogdemanntallet for 1664 (datert 26/12) er hr. Jens ført med sønnene Anders 34 år og Hans 26 år. Den sistnevnte er trolig den Hans Jensen Bygland som i flg. Kr.sand borgerrulle var borger i 1683 eller før og som døde i 1688-89. På det tidspunkt bodde Peder Jensen Bygland alt i Kristiansand, og dersom han var eldste sønn av hr. Jens og han som var nevnt i koppskatten 1645, var han antakelig født i Øyestad ca. 1629-30. Hr. Jens var gift to ganger, hans andre kone hette Kristine Qvale, men de hadde ingen barn. I følge «Norsk prestehistorie» (som nok bygger på Thrap) ble han prest her i 1641, men det er ikke riktig, for forgjengeren Jacob Lauritsen Smith var ennå i live og betalte presteskatt som sogneprest den 29/9 1642. Hr. Jens betaler første gang den samme skatten til St.Hans 1643. Han var prost i Råbyggelaget fra 1659 og til sin død i 1668. Sagnet forteller at han var ørliten og puslete å se til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Hei! Og tusen takk til begge! Jeg venter med å svare til senere idag, så jeg får tid til å lese ordentlig igjennom det du sier, Randi. Det høres spennende ut.Mange hilsener fra et kaldt Danmark, Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Thrap (se innlegg 4) skriver bl.a. dette om hr. Jens Pedersen: «Han var Stamfader til Justitsraad Scytte paa mødrende side (4) og Oplysningerne om ham, der vel skriver sig fra denne flittige Samler, tør da være paalidelige.» [«4. Christiansands Adresse 1801 No. 32-35».]Hvem denne «Justitsraad Scytte» er, finner vi i Ehrencron-Müllers forfatterlexikon (bd. 7, s. 310-311): Det var nemlig Niels Jensen Schytte (i E-M kalt «Scythe»), f. i Kristiansand 8/11 1727, † ugift sm.st. 18/3 1811, en sønn av vinhandler Jens Schytte og Sidsel Jacobsdatter. Han var først hører ved latinskolen i Kristiansand fra 1754, ble i 1763 assistent ved bestyrelsen av kolonivesenet i Slevig og i 1770 fogd i Nedenes. Han gikk av i 1783 med tittelen justisråd. Han blir beskrevet som en nidkjær embedsmann og fremfor alt en ivrig samler av alt som angikk stiftets personal- og litterære historie.Hvis nå det som Thrap skriver er riktig, ser det faktisk ut til at Peder Jensen Bygland i Kristiansand var en sønn av hr. Jens Pedersen (Slagelse), og videre at det var Peders sønnedatter Sidsel Jacobsdatter «Biugland», gift med Jens Schytte, som var mor til justisråd Nils Schytte (1727-1811).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Det blir mer og mer spennende! Har du, Randi, noe materiale om Peder Jensen Biugland du kan henvise til/fortelle litt om, også, siden du alt kjente til ham? Inntil for to dager siden da jeg så ham definitivt nevnt som far til Jacob Pedersen Biugland i Vennesla-boka har jeg ikke visst annet ennn det som sto i borgerrullen for Kristiansand (og derfor slett ikke vært sikker på om han var far til Jacob) og utover det vet jeg nå bare at han fikk tak i et skogstykke på gården Vennesla i Vennesla som 1688 gikk videre til sønnen.Justitsråd Schytte var han som overtok magistratspresident Erdman Jensens krønike om Kristiansand og sørget for at den har overlevd til nåtiden. (Evt. interesserte kan se Erdman-diskussionen om presidentens barn og kones familie på nr. 21853 - det mangler enda viten om Erdman Jensens eget opphav)Den nevnte Hans Jensen Biugland (innlegg 4) står altså også i borgerrullen? Jeg må ha oversett ham! Har han etterslekt i Kristiansand? Den Peder Biugland som må være far til de med Pedersønn/-datter Biugland-navnet i 1. del av 1700-tallet i Kristiansand (se ovenfor) kan vel da være hans sønn like vel som sønn av Peder Jensen Biugland? Disse barna het for øvrig (tilfeldig rekkefølge, samme kilder som ovenfor nevnt): Anna Dorothea g. m. Jens Gregersen Bie, handelsmann i Kristiansand, Birgitte Kirstine g. m. Christen Nielsen Helleberg, trelasthandler i Kristiansand, Øllegaard (levde og bodde i 1776 i Kongens gt. i Kristiansand), g. m. Peder Michelsen, skipsfører i Kristiansand, Johanne Kirstine og så sønnen Christopher (Did...?) Pedersen Biugland, g. m. Mette Catharina. Han var muligvis skipper og i Oddernes Bygdebok s. 605 er det nevnt hans hage, så han bodde nok i Oddernes. Datteren Øllegaard fikk meg til å tenke i Topdal-baner igjen, for Peder Clausen Topdals sønn, Claus hadde en svigermor ved dette navnet. Hun het Øllegaard Jersin (gift med proviantforvalter ved festningen og trelasthandler Johan Valentin Wentzel) og var datter av biskop i Kristiansand Jacob Jensen Jersin f. 1633 i Ribe og død 1694 i Kristiansand. Men det er nok heller så at navnet Øllegaard var et dansk borgerlig pikenavn, ofte brukt blandt de geistelige. Mvh. Gine

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Et spørsmål litt på siden. Jacob Biuglands kone het som nevnt Karen Emmiksdtr. og det er ikke så vanlig patronym, tror jeg. I borgerrullen fandt jeg en Emiche Erlandsen, borger i Kristiansand og bosatt i Randesund. Nevnt i Kristiansands borgerrulle som borger 1664 eller før, men det er ikke lykkes meg å finne ut mer om ham. Ellers har jeg nesten bare støtt på det navnet i adelige danske og tyske kredser.Mvh. Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Hva med Peder Tøgersen Schytte som er nevnt i innlegg 3? Vet noen noe mer om ham?I Leewy der jeg så 'Hr. Peder i Bygland' omtalt (hvis noen kan finne henvisningen fx via registerbindet nr. 12 var det flott - jeg tror det kan finnes via oppslagsordet Bygland der) sto han nevnt som stamfar for en mer kjent familie i Kristiansand - jeg husker bare ikke hvilken! Han kunne jo være i slekt med Schyttefamilien i Kristiansand og dermed kanskje lede meg videre?Ved søk på internett finner jeg ikke noe om slekten Schytte fra Kristiansand - navnet er ikke uvanlig.Mvh. Gine

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Kan dette være Peder Jensen Biugland i Manntall 1663-66 for Lister prosti Lenke . I så fall bodde han i den perioden på gården Sandneæs i Halse sogn i Mandal prestegjeld. Det står ikke her hvor gammel han er eller om han har barn.Er 'Stamfar' altid ren mannslinje? I så fall passer det jo perfekt når Niels Jensen Schytte kaller presten Jens Pedersen Slagelse for sin 'Stamfader ... paa mødrende side', siden det fra hans mor utelukkende er mannsledd bakover til presten Jens Pedersen Slagelse (det var vel det du mente, Randi, men jeg måtte snu det litt i hodet). Det ser jo overbevisende ut. Kan det finnes ut mer...?Takk så langt!Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

For å ta det siste først: Ja, poenget mitt var nettopp at justisråd Schyttes stamfar «paa mødrende side» var Jens Pedersen, sogneprest i Bygland, noe som passer perfekt i sammenhengen og som derfor - etter min mening - sannsynliggjør at borgeren Peder Jensen Bygland i Kristiansand var hans sønn. Om ham vet jeg ikke mer enn deg. Peder Jensen Sandnes i Mandal er ført under dette navnet i Kristiansands borgerruller under året 1663, så det er definitivt en annen. Bygland ligger i Råbyggelaget prosti og len, og manntallene herfra er ikke med i Digitalarkivets databaser. Og ja, Hans Jensen Bygland er nevnt i Kristiansands borgerrulle (s. 64).Det er prester jeg i all hovedsak har greie på, samt deres koner og barn, men opplysninger om etterkommerne utover det kan jeg i liten grad bidra med. Hadde jeg visst mer om etterkommerne til hr. Jens, hadde jeg (selvsagt) nevnt det ovenfor. Det jeg i hvert fall kan slå fast er at Peder Tøgersen (som muligens hadde tilnavnet Schiøtt, ikke Schytte) har ingenting med disse folkene å gjøre. Han var prest i Bygland bare et par år tidlig på 1600-tallet, ble siden sogneprest i Helleland i Rogaland, hvor han døde i 1639.Hr. Peder i Bygland er Peder Christoffersen (Bjergby/Bjerreby/Montoppidan), som også kalte seg «Evje» (etter sitt fødested) og «Bygland» (etter sitt bosted). Han var sogneprest i Bygland i tiden 1696-1732 og var sønn av dansken Christoffer Pedersen Bjergby/Bjerreby (Montoppidan) fra Sjælland, sogneprest på Evje 1663-1692 (nabogjeld til Bygland). Christoffer hadde åtte barn, hvorav et av dem var den nevnte hr. Peder på Bygland. Hr. Peder ble i 1697 gift med Ingeborg Jensdatter Rasch og de skal ha hatt 13 barn, hvorav jeg (foreløpig) bare kan dokumentere sju (bl.a. alle de du nevner i innlegg 7). Noen av dem brukte morens navn Rasch, noen Bjergby (med ulike skrivemåter), men de ble også kalt Bygland etter sitt fødested. Hr. Peder i Byglands barn har i utgangspunktet ingenting med presten Jens Pedersen (Slagelse) å gjøre, men hvorvidt noen av de to prestenes etterkommere kan ha giftet seg med hverandre noen generasjoner seinere, kan selvsagt ikke utelukkes. Man må også huske at hr. Peder på Bygland var jevngammel med barnebarna til hr. Jens samme sted, så alene av den grunn kan man ikke uten videre anta noen forbindelse. Likeledes er det en drøy generasjons forskjell på borgeren Peder Jensen i Kristiansand og hr. Peder i Bygland. Den førstnevntes barn må være født ca. 1655-1680 og den sistnevntes barn i tiden 1697-1723. Med det i bakhodet skulle det vel ikke være så vanskelig å skille mellom barna til de to. Hva jeg ellers vet om hr. Jens Pedersen (Slagelse) har jeg gjort greie for i innlegg 4.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Anjer

Siden spørsmålet var om Hr. Peder i Bygland, nevnt i Leewy: 'Kristiansands bebyggelseog befolkning i eldre tider': Det står i bind 6 s. 209 at Marthe Marie Bøhn nedstammet fra Hr Peder i Bygland. Marthe Marie Bøhn (f. ca. 1736, + 21.3.1793 var g. m. skipper Lars Larsen Dochedal. Hvordan Marthe Marie nedstammet fra Herr Peder er ikke nevnt, men hun var datter av prest i Vikedal Christen Jørgensen Bøhn og dennes kone Ingeborg Maria.Christen Jørgensen Bøhn var først kappelan hos Peder Christophersen Bjergby i Bygland (også kalt Montoppidan og Evje) og Ingeborg Jensdtr. Rasch. Det er svært sannsynlig at Ingeborg Maria var datter til denne Hr. Peder i Bygland.Jeg har også notert 7 som nokså sikre barn av Peder Christoffersen. Er dette de samme barna som du kan dokumentere, Randi Rostrup?1. Ingeborg Maria (Rasch), f. ca. 1696, bg. 1.12.1755, sk. 11.6./11.7.1756 g. 1. m. Christen Jørgensen Bøhn, f. ca. 1692, + 31.10.1741, prest i Vikedal g. 2. 16.6.1743 i Gjestal m. Åmund Erikson Ålgård i Gjestal, f. ca. 1692, bg. 21.9.1764 i Stavanger, lensmann i Gjestal 1713-57 (han var g. 1. m. Karen Jonsdtr., f. ca. 1669, bg. 1.10.1741, enka etter lensmann Arne Sigmundson Ålgård)Jeg vet nokså sikkert at dette er barn av Peder Christophersen Bjergby:2. Birgitte Pedersdtr. Bygland, f. ca. 1703, + i Kristiansand 4.9.1742 (Lassen 8 s. 222b) g. m. Christen Nilsen Helleberg, borger i Kristiansand 8.1.1728, eide hus til 1749 (Levy 1 s. 104)3. Anna Dorthea Pedersdtr. Bjergby, l. 1773 g. 2.10.1726 i Bygland m. Jens Gregersen Nachsby/Bie, + 4.12.17624. Marte Cathrine Rasch Bjergby, f. ca. 1713, + 1774, sk. 1.3.1775 g. m. Anders Nielsen Gurebo, f. ca. 1706, + 1777 5. Ølegaard Jersin Pedersdtr. Bjergby, f. ca. 1718, + 13.3.1780 i Kristiansand, sk. 4.3.-5.9.1780 (NST 20 (1965-66) s. 199) g. 10.1.1743 i Kristiansand m. Peter Christian Mikkelsen, f. ca. 1711, bg. 14.2.1775 i Kristiansand, skipsfører og borger i Kristiansand (NST 20 (1965-66) s. 199)6. Johanne Christine Rasch Bjergby, f. 1723, + 24.12.1774 g. m. Morten Mikkelsen, f. ca. 1713, + 17.1.1789, skipsreder i Grimstad (g. 2. m. Gro Thorsdtr. Skarpneseie, dp. 12.8.1742 i Øyestad)7. Christopher Pedersen Bygland, var nettopp avdød i 1748, hadde hatt et standsmessig hus på Øvre Lund, som kapellanen Joachim Hammerich overtok (Oddernes bygdehistorie s. 254) g. m. Mette Catharina, n. 1744Hilsen fra Jon Anjer, som er svært interessert i denne familien, særlig datteren Ingeborg Maria g. m. Christen Jørgensen Bøhn - dessuten hvor han kom fra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Takk, det ryddet opp i div. jeg lurte på - og så er samtidig det kommet svar på Hr. Peder i Bygland også, som altså hadde forbinnelse til div. Biuglands-Kristiansandere, men ikke de, jeg egl. var interessert i. Mer kan jeg visst ikke ønske, bortsett fra om noen kjenner Karen Emmiksdtr.s opphav. Men det passer nok bedre å spørre om i en ny runde på et senere tidspunkt.Takk til alle som bidrog og god jul!Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Svar til Jon (innlegg 12): Ja, det er de samme barna som jeg selv har funnet, og som (med ett unntak) kan dokumenteres, men noen av dem (foreløpig) bare indirekte. For flertallet av dem har jeg ikke undersøkt saken særlig grundig, bare notert det jeg har kommet over mer eller mindre tilfeldig, så du hadde en hel del flere detaljer om flere av disse barna enn meg, og det var opplysende. Jeg kan bare tilføye at ektefellene til barn nr. 5 og 6 er brødre, men det visste du sikkert fra før av.Når det gjelder Ingeborg Maria Rasch, har jeg til nå ikke funnet det skrevet direkte noe sted at hun var datter til hr. Peder på Bygland og Ingeborg Jensdatter Rasch, men alt tyder på det: 1) Hun må være oppkalt etter sin mormor Ingeborg Jensdtr. Kjerulf. 2) Hun bruker sin mors slektsnavn Rasch. 3) To av hennes egne døtre er oppkalt etter hennes egen mor (Ingeborg) og farmor (Birgitte). 4) Hun må være født ca. 1697, som den førstefødte etter at foreldrene giftet seg 6/3 dette året. (59 år ved sin død, men ofte skriver man dette selv om det i kirkeboka står «i sitt 59. år» som betyr 58 år. Jeg har ikke sjekket originalen i dette tilfellet, men uansett er aldersangivelser ved død ikke alltid helt nøyaktige). 5) I sine erklæringer til fogden i anledning konsumpsjonsskatten skriver hr. Peder 1/7 1698 at han har ett barn på 1 år (som må være Ingeborg Maria f. 1697), den 3/5 1701 ett barn på 3 år og 20/5 1702 ett barn på 5 år (ingenting om barn i årene før og etter, t.o.m. året 1711. Lenger har jeg ikke sjekket, men konsumpsjonsskatten var bortforpaktet fra 1705, og inngikk fra da av ikke lenger i fogderegnskapene og de bortforpaktede konsumpsjonsregnskapene er, såvidt jeg vet, ikke bevart). 6) Det var svært vanlig, ja faktisk regelen heller enn unntaket, at en ung kapellan giftet seg med en av døtrene til den sognepresten han var ansatt hos. Christen Bøhn ble kapellan hos Hr. Peder i Bygland ca. 1723 og det er dermed svært sannsynlig at han giftet seg med sogneprestens datter. 7) Som du nevner ovenfor skriver Leewy at Marthe Marie Bøhn stammer fra Hr. Peder på Bygland. Dermed blir min konklusjon den samme som din: Alt i alt peker så mye entydig i samme retning at jeg er bortimot helt sikker på at hun var hr. Peder Bjergbys datter. Kirkeboka for Bygland starter i 1725 (pt. lett tilgjengelig på Deichmann), men den har jeg ikke undersøkt. Kanskje finnes det endelige beviset der.Litt nytt i forhold til Christen Jørgensen Bøhns opphav: Han trolig er identisk med studenten «Christiernus Georgii Bøhn», som den 14/7 1714 ble immatrikulert ved universitetet i København fra skolen i Nykøbing på Falster, 22 år gammel. Det skulle vel gi et visst hint om hvor man kunne lete videre etter hans opphav. Det finnes en forholdsvis ny byhistorie for Nykøbing på Falster (på NBO), av usedvanlig høy kvalitet (i forhold til bruk av og opplysninger om kilder), av Georg Nørregård: «Nykøbing på Falster gennem tiderne», utg. 1977. Da jeg sist så i den, visste jeg ikke at Christen Bøhn hadde gått på skole der og har ikke sett i boka etter den tid. Der er det kanskje mulig å finne andre personer med navnet Bøhn. Jeg har undersøkt en del danske prestekilder og har kommet til at han neppe kan ha vært prestesønn. Når vi nå har et mulig opphavsområde, kan sikkert et spørsmål til en av de danske nyhetsgruppene ha noe for seg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Anjer

Tusen takk for svar, RandiJeg har fått verdifulle opplysninger fra dine artikler om presteslekter, og det er betryggende at du har kommet til samme resultat som jeg.Det er en god del indisier om at Ingeborg Maria [Rasch i følge Kiellands: Stavanger kirkebok, men jeg har ikke funnet henne nevnt som dette i originalkildene] er i slektskretsen.Blant annet var Hr. Christen Bøhn fadder for Jens Nilsen Grømstad og kvinne Anne Dorothea sitt barn Helvig i Fjære kirke 7. desember 1733.Jeg var klar over at Christen Bøhn gikk på skole i Nykøbing fra H. Friis-Petersen: Studenterne ved Københavns Universitet 1668-1739 (mikrofilmkort 2/11 ved RA): Bøhn, Christen Jørgensen (Christiernus Georgii Bøhn, 1714 Nykøbing, 22 aar), født ca. 1692, død 1742, Præst i Vigedal, Norge (Ryfylke 108).Jeg tror jeg har sett i Nykøbing-boka (jobbet på UB til 1988), men det er et godt tips. Det ser ikke ut til at Bøhn er brukt som familienavn i Danmark i særlig grad, men jeg har vært inne på at han kan ha hett Bohn - Lassens samlinger bruker dette etternavnet.Mange hilsener fra Jon Anjer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Det er hyggelig å få vite at det man skriver blir lest og satt pris på. Med nok et indisium ang. Ingeborg Maria, med Christen Bøhn som fadder for sin svigerinne Anne Dorthea i Fjære (under forutsetning av at du, som Landgraff, mener Jens Gregersen og ikke Jens Nielsen), mener jeg vi kan føre henne opp som sikkert barn av hr. Peder på Bygland, selv om det til nå ikke er funnet uttrykt direkte noe sted.Jeg var såvidt innom på Deichmann på mandag for å se i kirkeboka for Bygland, (jeg har vært bortreist i dagene etterpå, derfor dette seine svaret), som nettopp Christen Bøhn starter i september 1725 og fører fram til 1. mars 1733, da den nye sognepresten Jørgen Henrik Abel tar over. Dessverre var ingen faddere oppgitt ved barnas dåp og jeg fant dermed ikke Ingeborg Maria nevnt ved navn. Dom. 8 p.Trin (11/8) 1726 skriver han imidlertid dette: «Min liden Søn, som tilforn d. 7 Aug af mig var hiemmedøbt og kaldet Jørgen.» Dom 11 p. Tr. samme år (1/9): «introd: Min hustru». «Dom esto mihi» (27/2) 1729 er også introdusert «min kiæreste», men uten at jeg kunne se noen dåp i ukene før. Enten var dette et dødfødt barn, eller så ble barnet døpt et annet sted. Dåp 22/6 1731: «.. min liden daatter og kaldet hende Marthe Marie». – Dette notert i all hast, så jeg kan godt ha oversett noe. Ellers ble det den 2/10 1726 inngått ekteskap i prestegården mellom Jens Gregersen «Nachsbij» og Mad..? Anne Dorthe Pedersdtr. «Bierbye». Spørsmålstegnet indikerer at det står enten «Mad.me» eller «Mad.elle», hvor det som er skrevet etter punktum er opphevet. Personlig heller jeg til at det står -elle, heller enn -me, hvilket i såfall innebærer at hun ikke var enke da hun giftet seg. Naksbie er nabogård til gården Bie i Fjære.Når det gjelder navnet Bøhn, tror jeg nok det er dette som er riktig (selv om det muligens på et tidligere tidspunkt kan ha vært Bohn), for den første gang han dukker opp i fogderegnskapene for Ryfylke, er når han utsteder en attest til fogden datert 31/12 1737. Da skriver han seg selv som «Christen Bøhn». Det er også Bøhn som brukes i universitetsmatrikkelen. Også i kirkeboka for Bygland står det Bøhn. Da er det rart at Lassen bruker Bohn, men akkurat det har jeg ikke undersøkt der. Jeg vet heller ikke om Delgobes har omtalt denne slekten og hva slags navn han evt. bruker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Anjer

Beklager feilskriften i mitt forrige innlegg. Ja visst var det Jens Gregersen og ikke Jens Nielsen som var gift med Anne Dorthea.Det skal finnes en kilde som gir mer om familien, men om den finnes fremdeles, har jeg ikke klart å lokalisere den:Christopher Pedersen, var fød i Stifts-Bjergbye i Sjælland og Kap p. persona hos Stadens 1ste Sognepræst Hr. Anders Nielsen. I Aaret 1663 blev han Sognepræst til Evje Kald i Raabøjgdelave og Stammefader til den endnu af Sønnen Peder Christoffersen (vulgo Hr. Peer paa Bygland) existerende Afkom, om hvilke Samleren haver forfatted, en hos Hr. Pastor Niels Lassen paa Tved hvilende, fuldstændig Genealogie. See mere om bemt. Fader og Søn i Christiansands Addresse Kontors Efterrretninger pro 1798 No 42, og pro 1801. No. 33, i Fortegnelse over Sognepræstene til Efje og Byglands Kald, hvor deres korte Vitæ ere indførte (Tilæg til Christiansands Præstehistorie eller Fortegnelse over de personelle Kapellaner hos Sognepreæsterne i Christiansand fra Aaret 1663 til det 18de Seculi-udgang. Samlet og forfattet af Niels Schythe. Forøget af Nicolai Wergeland. (Fra: Nicolai Wergeland: Christiansands Beskrivelse s. 153-54). [Jeg er ikke sikker på hvilken utgave jeg har notert dette fra, men boka utkom i hvert fall i 1963 på Universitetsforlaget som Kristiansand museum. Skrifter ; Nr 1.]Hilsen fra Jon Anjer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Akkurat det utdraget du siterer kjenner jeg ikke helt igjen, men kilden «Christiansands Addresse Kontors Efterretninger» har jeg lenge lurt på hva er (mon det ikke heller skrives Contor eller Contoir?). I forhold til prester i Agder viser Thrap (jfr. innlegg 4) til en lignende publikasjon fra samme tidsrom (trolig den samme), men skriver den nokså forskjellig. Ett eksempel er gjengitt i innlegg 6: «Christiansands Adresse 1801 No. 32-35» (s. 162). Andre eksempler er «Christiansands Ugebl. 1799 No. 26» (ang. Hommedal s. 144 og 145), «Scyttes Optegnelser i «Christiansands Ugebl. 1794 No. 13» (ang. Vestre Moland, s. 147), «Christiansands Ugebl. 1798 No. 36» (ang. Evje s. 157), «Wille meddeler ...» med fotnote: «Vi sætter dette Navn for Kortheds Skyld for Fortegnelsen i Christiansands Ugeblad» (ang. Bygland, s. 161), på s. 164 (ang. samme prestegjeld): «Willes Optegnelse». På s. 181 (i forb. med Hjartdal) står det imidlertid: «Brunechs Meddelelser stemmer med Optegnelser i Christiansands Ugeblad 1799 No. 34 – maaske af Provst Wille – og er formodentlig herfra tagne.» Videre står det under Tveit/Topdal: «Christiansands Ugeblad 13. Jan. 1794».Ut fra Thraps år og navn, kan det se ut til at det har eksistert noe som kaltes «Christiansands Ugeblad» inntil ca. 1800 og som det året eller 1801 skiftet navn til «Christiansands Addresse Contoirs(?) Efterretninger». Jeg har uansett ikke klart å finne denne avisen, magasinet, eller hva det nå er, i en eneste biblioteksdatabase, heller ikke i Kristiansand bibliotek. Jeg tror nok det beste vil være å ta kontakt med Kristiansand bibliotek direkte, for om de ikke har den, burde de i hvert fall der vite hva det er og hvor det er mulig å få se i den. Og vet ikke de det, vil nok SA i Kristiansand være det neste logiske sted å forhøre seg om saken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Ottesen

Det er helt kurant å finne de kristiansandske avisene i Bibsys-katalogen og de forefinnes vel alle også i mikroformat.1. Christiansandske Uge-blade, 1780-17882. Christiansands Addresse-Contoirs Efterretninger, 1790-1838.3. Christianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, 1839-1896 (fra 1861: Kristianssands Stiftsavis og Adressekontors Efterretninger).Vennlig hilsen Odd (bibliotekar)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Tusen takk, Odd, dette var velkomment! Nå fant jeg dem i BIBSYS! Som vi tydelig kan se, er ikke en eneste en av referansene sitert i innlegg 18 gjengitt bokstavrett (av de originale forfatterne) og da er det sannelig ikke så rart at de var så vanskelige å finne! Dette understreker et viktig poeng (som jeg vil drøfte grundigere i en kommende artikkel), nemlig betydningen av å gjengi en kilde korrekt, og da bokstavrett. Ellers blir det bortimot umulig å finne en referanse i en biblioteksdatabase. Det er litt for mange som slurver med dette, eller skriver av en annens feilaktige referanse, en man ikke selv har sett i. For hundre år siden var det sikkert ikke så nøye, for da var det vel såpass få aviser og tidsskrift at det ikke var noen tvil om hva man mente. Da kunne man gjerne oppgi «Daae i Bd. 6 av Munchs Tidsskrift» som eneste referanse, når man mente Ludvig Daaes artikkel i bd. 6 av «Norskt Maanedsskrift», som utkom i 1860 med P.A. Munch som redaktør. «Munchs Tidsskrift» fant jeg først da jeg begynte å spørre historikere til råds.... I det hav av bøker og tidsskrift vi omgis av i dag, både gammelt og nytt, er referanser av typen «Munchs Tidsskrift» vanligvis ikke mulig i dag. Derfor er det viktig å minne om at man må være nøye med å gjengi titler og forfattere bokstavrett etter originalen. Igjen: Tusen takk til Odd for oppklaringen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.