Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Liv Birgit Løkken

[#26425] Lavadel i Nordfjord, Hardenberg med fler.

Recommended Posts

Gjest Liv Birgit Løkken

Hei! Gården Skaadi var adelsgods i middelalderen. 1505 var gården nevnt i et skjøte, da solgte Sigurd Arneson godset til Eirik Henningson. Vitner på kjøpet var bisp Hans i Bergen, Peder Olsen kannik i Bergen, Eiliv Steinarson og Ivar Klemetson lagrettemenn. Oluf Arneson, var lagrettemann i 1595, lensmann i 1603. Drev, og eide mesteparten av gården fra 1602, død 1614. Han var første gang gift med enken etter Harald Holmøy som var av den lavadelige slekten Hardenberg. (Hennes navn kjennes ikke). Andre gang var han gift med Barbraa, hun var bruker i 1614. Oluf Arneson eide også jordegods i flere andre gårder i sognet Han var mer enn vanlig beholden. Den andre kona hans Barbraa eide 7 mrk i Bergheim. Er det noen som har kjennskap til hvilken slekt Oluf Arneson og hans andre hustru Barbraa var av. Og har noen opplysninger om Harald Holmøy sin slekt HardenbergMed vennlig hilsen Liv Birgit løkken

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg er usikker på om det er riktig å betegne Hardenberg som lavadelsslekt. Men Liv Birgit, først så fremsetter du påstanden om at Harald var av slekten Hardenberg, for deretter å spørre andre om man vet hvordan han var i slekt med Hardenberg. Jeg kan jo vende spørsmålet tilbake til deg: hvordan vet du at Harald 'var av den lavadelige slekten Hardenberg'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Einar E.Kristiansen

Hei Liv.Lavadel eller rik bondeætt.Spørsmål er?Skriver så bare av til deg noe eg fant i bygdebok for Innvik-Stryn,fra 1932,førf.Aaland.Det du kaller Hardenberg,kaller Aaland for 'Hardbog-ætti' Under bruket Skaadi står:År 1604 var det en sak mellom lensmann Oluf 'Skodøen i Indfjorden' på stebarna sine vegne og deres fars søsken om det 'ervebyte',som vart gjort i 1590 mellom deres far Harald Olson Hopland (av Hardbogætti),bosatt i Holmøyene,og søsken.Oluf Skaadi som var gift med Haralds enke,var målsmann for stebarna og han mente:'at det paakjæra ervebytet ikkje var loglegt,og at dei vart missbytt ved ervebytet.Striden herum var paadømd av lagmannen,som ved si ordskurd viste saki til heimetinget'.Det skulle granskes av fut og to lagrettmenn.Tiden var knapp og bare det gods som ble tillagt Amund,Haralds bror ved tidligere skifte i 1590 ble verdisatt.'Det var tridjeparten av Lote,som dei fann skelte for 1 og en halv laup smør elder ein manns bruk.Men da Harald Olson far til Oluf Skaadi sina styvborn,forutan Holmøyane også aatte en halv laup i Byrkjelo,som han hadde selt,skulle ervingarna hans svara for dette godset'(etter dipl.i Riksark.)Så fra bruket Hopland der boken beskriver at det er lite man hør om Hopland fra middelalder.Sagn og annet tyder likevel på'at her i gamall tid budde høgvyrde og mektige folk.I ei aastadsak um Brattestødi vert det prova ,at Brattestød og eigni sunnani fjorden hadde lega til H.i lengre tid enn 6 ættarledd som da vart upprekna soleis:1.Oluf Hardbog,2.(sonen)Baard Olson,3.(versonen)Sjurd Torson,4.(sonen)Oluf Sjurdson,5.(sonen)Oluf Olson,6.(sonen)Rasmus Olson bruker på gården og nemnd i skattemantalet 1563.Stamfaren må være født før 1400 mener Aaland i boken.Fra 'bytebrev' ser man at nr 5 Oluf Olson og kona Guri Olsdatter var'uvanleg velhaldne.Av jordegods aatte dei ialt 6 1/2 laup.Så arven 1590:Enke og to barn til eldste sønn Rasmus fikk 1 laup i hovedgård Hopland med anpart i to underliggende ødegårder+1/4 hver i Diubesteen og Kirkeid.Med på rasmus part var hans søster Beritte(hun tilhør mine egne aner)Sønn nr 2 Amund fikk tilsammen med søster Synnøve 1 1/2 laup i gården Lote.sønn 3 Harald,hans enka og barn sammen med søster Ingeborg 1 1/2 laup i Holmøyene.Fjerde søskenpar Steffen og Ragnhild fikk 1/2 laup i både Melheim og i Midtgjeld 1/4 i Lotsberg og 1/2 pd i Lyslo.Femte søster Karin fikk 1/4 l. i Berge og i uppstryn og i Hundvik.De som ikke hadde fått skog skulle ingå i felles sameie i Holmøyskogen nord i fjellet som foreldrene tidligere hadde gjort.Fra Boka:'Det er likt til at det hadde vore usemja millom systkinni;difor laut retten lensmann Kristen Rygg,med 10 lagrettmenn fraa Gloppen,tilsette hertil av futen Kr.Pepler, byta imillom dei'. Under bruker på Skaadi står at Oluf Arneson hadde en sønn Arne som må være død ung.Mvh Einar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Liv Birgit Løkken

Hei Tore!Beklager det skal være Hardbog. Klokken var over et på natten jeg var trøtt og skrev feil ennå det står riktig i notetene mine. Lavadel vel ifølge avdøde Raul Verner så er storbonde og lavadel to sammenhegende grupper. Det kan neppe utelukkes totalt at disse her gjennom en eller annen har et lavadelig opphav.MVH Liv Birgit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Liv Birgit Løkken

Hei Einar!Takk for fyldige opplysninger. Det er min mors tippoldemor Christina Larsdatter f. 1814 som er min tilknyning til Nordfjord. hennes foreldre var:1. odelsbonde Lars Antonsen Uppigård Eide f. 1777 d. 1864 g.m. Gjertrud Eliasdatter Leivdalsbakkene f. 1779 d 1823. Min slekt på Skaadi: 1.Oluf Arneson død 1614 g.2g.m. Barbraa2.Anders Olsen bruker 1616 g.1.g.m. Lisbeth Olsdtr. d 1646 (av ukjent opphav)3.Arne Anderson f.ca1618 g.1.g.m.Synnøve Olsdtr g.2.g.m. Agnete Henriksdtr levde 1701(av ukjent opphav min stammor). Barn: a. Peder bosatt i Trondheimb. Ola, utenlands, siden i Bergen der gift med Anne Bollmann.c. Anne f. 1684 d. 1752 (min stammor) gift med lensmann Lars Nilsen Falleide f. 1690 d. 1753.4. Datter Anne Marie d 1805 gift med odelsbonde Uppigård Eide Anton Nielsen f.1745 d. 1813. En av sønnene var nr.1 far til Christina.Jeg synes disse bøndene sto seg veldig godt sammenlignet med andre bønder. Jeg har dessverre ikke lest noe særlig i bygdeboken. Det meste har jeg funnet ut av meg selv.MVH LIv Birgit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole G Taraldset

Hei Liv Birgit,Jeg var innom ditt innlegg nr 26425 (fra 2004)og siden Oluf Arneson Skåden også er en av mine aner (8-T) måtte jeg jo lese igjennom for å se om det var noe nytt.Jeg ble 'fanget' i avsnitt (5).Alt så ut til å stemme til jeg kom til Anne Marie d. før 1805.Dersom hun var datter til Lars N Faleide, måtte hun være født ca 1710 (!).(Henne søsken er født i samme tidsrom)Hun kan da IKKE være mor til Lars Antonsen Eide f. ca 1777.Beste forklaring må være at hun IKKE var datter til Lars, men hans SØNNEDATTER (at Jacob Aaland har tatt feil av Lars og Nils?)og at moren derfor kanskje heter A.K. Busch?Da kan hun være f. ca 1740 og være mor til Lars Antonsen Eide.La meg høre fra deg om du kommer til samme konklusjon.mvh Ole G.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Ove Hattrem

Hardbog-ætta er også forsøkt omtalt i debatt 10326: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Liv Birgit løkken

Hei nr 6. Ja, du er inne på noe her som jeg har lurt på. Har sett at det er noe som ikke stemmer. Vet du forøvrig noe om A.K. Busch som du antyder er sannsynlig mor. Er hun av Busch familien i Trondheim. Smil Liv Birgit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole G Taraldset

Hei Liv BirgitTakker for svar. Jeg vet ikke hvor Busch-slekten kommer fra (ikke min slekt), men du finner nevnte Busch omtalt hos Jacob Aaland i bygdeboken Innvik-Stryn utg 1932 s 170 eller i nyeste utgave 1973 s 382.Her er også litt om Hardbogene. Idrettslaget der oppe heter Hardbagg, Toralf Maurstad er/var medlem der, betyr kanskje bare 'tøff gutt', som så er blitt slektens 'kallenavn' ?Jeg referer ellers fra J. Aaland: (Du er visst 'nødt' til å kjøpe/låne disse bygdebøkene) I arvebytte i 1590 etter Oluf Olufsen Hardbog (lenge etter hans død)(ca 1488 - før 1563) er det nevnt gods i HOPLAND, AALAND, LUTSEIGE,DJUPSTEIN, KIRKEID, LOTE, HOLMØYANE, MELHEIM. MIDTGJELD, LOTSBERG, LYSLO, BERGE og HUNDVIK.På Hopland er det og nevnt en Povel som legger mest skatt av alle. Han var høyst sannsynlig bror til Oluf og hadde en datter Steinvor.Iflg. et skinnbrev dagsett 1595 skal denne Steinvor Povelsdatter først ha giftet seg med Helje Bagge og siden med Oluf Sæbjørnson (er det forresten noen som vet hvor han kommer fra ??) Steinvor fikk med disse to en datter BERITTE og en datter RANDI.I skinnbrevet fra 1595(som jeg ikke har sett eller vet om eksistere ennå)skal Randi ha solgt arvegodset sitt i HOPLAND, AALAND, DJUVSTEIN, LUTSEIGE OG STADHEIM (NB!)etter Steinvor til sin halvsøster Beritte Heljedatter på det vilkår at Beritte og arvinger skulle gi avkall på arv etter faren Helje Bagge.Jeg har lest at Stadheim/Augustinusætten på Vereide eide alt gods i Stadheim muligens med unntak av ca 1 laup. Kan det være denne laupen Randi selger til Beritte? Legg og merke til at Steinvor-navnet også hører hjemme på Vereide.mvh Ole

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.