Gå til innhold
Arkivverket

[#26430] Martha Pettersdtr. f.1859, fra Hirø (Herøy?), gift til Selje


Gjest Steinar Eik
 Del

Recommended Posts

Gjest Steinar Eik

FT 1900 for Selje viser at Martha Pettersdtr. f. 1859, var gift med fiskeren Henrik Hansen (Eide) f. 1860 på Selje. LenkeJeg har letet i FT 1865 for Herøy på Sunnmøre uten å finne noen Martha (Marta, Marthe, Marte) som kan passe i alder. Det er jo mulig at navnet Hirø kan vise til et helt annet sted enn Herøy. Er det noe som kan ha tips i denne saken.Det er sannsynlig at Martha er ført som innflyttet til Selje tidlig på 1890-tallet, siden hennes barn ble født på begge sider av århundreskiftet. Jeg vil tro at hun kom til Selje som tjenestejente.Er takknemlig for all hjelp.Vennlig hilsen Steinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John O. Svenning

Hei! Du har Herøy kommune også i Nordland. Har sett i ft. for Finnmark at betegnelsen Hirø har vært brukt for Herøy. Kanskje noe å se på? Mvh John

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carsten Schanche

På Fam.search er det et giftemål mellom Martha Maria Petersdtr. og Henrik Mathias Hansen den 13-11-1881 i Herøy.Finner også en Martha Maria Pedersen f.5-7-1858 og døpt 1-8-1858 i Herøy. Foreldre var Petter Eliassen og Petrine Pedersdtr. Her er fam. i 1865 Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Eik

Takk til deg, John, for at du har forbedret geografikunnskapene mine. I dette tilfellet er jeg absolutt tilbøyelig til å tro at det dreier seg om Herøy i Møre og Romsdal.Mange takk for at du har tatt deg tid, Carsten, til å lete etter Martha Pettersdtr. Selv om det skiller ett år i alder, så er det sannsynligvis den riktige du har funnet i FT1865. Det irriterer meg litt at jeg har gjort for dårlig jobb med FT1865 selv. Opplysningene fra FamilySearch var meget interessante, siden det er så stort sammenfall i navn. Denne kilden er jeg normalt atskillig skeptisk til, men i dette tilfelle gir den i hvertfall et godt utgangspunkt, selv om jeg nok synes at giftermålet skjedde tidligere enn antatt. Flott jobb. Hjertelig takk!Kanskje er det noen fra Herøy som kan tilføye opplysninger om Marthas foreldre? Jeg skal selvfølgelig slå opp i FT1801 og se etter farfaren Elias.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Elsebø

I Herøyboka av Bjarne Rabben 2. utg. bind 2, s. 283 er Marta Marie Pettersd. Igesund listet sammen med 6 søsken. Deres foreldre var Petter Eliasson Igesund (1816-12/4 1894) og Petrine Pedersd. Goksøyr (6/10 1822-5/6 1895) De bodde på Igesund 3.Petter var født på Igesund 4 og var døpt Petter Johan Bent. Hans foreldre var Elias Sørenson Berge (1785- 12/10 1856) og Marte Pålsd. Raftenes (1785-2/7 1855).Petrine var født på Goksøyr 1 (Herøyboka utg 2 bind 1 s. 275)Hvis du har anledning til å låne Herøyboka på ditt lokale bibliotek vil du kunne lese mer om forfedrene. Jeg anbefaler deg å låne alle tre bindene som omhandler 'Gardar og Folk' fordi forfedrene kom fra hele kommunen.Hilsen Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Eik

Dette var akkurat de opplysningene jeg håpet på. Hjertelig takk for meget god hjelp, Olav. Dette er virkelig et effektivt forum.Jeg skal låne de tre bindene av Herøy-boka, og da regner jeg med at dette vil bringe meg flere generasjoner videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Jarl Runde

Ja, du kjem langt lenger tilbake til våre felles forfedre og -mødre om du studerer Herøybøkene! Gjennom den omtala Petrine Pedersdtr. Goksøyr har vi ei felles stammor langt tilbake. Og du er nok meir eller mindre i slekt med 'Halve Herøy'. Av dei beste bondeætter, er det ikkje slik det heiter? Så litt losar og anna fint folk -.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Eik

Ja, jeg skal overbringe hilsenen til personen som jeg handler på vegne av. Jeg er vet at han er glad for å få kjennskap til sin oldemors slekt.Takk for ditt bidrag, Harald Jarl!Vennlig hilsen Steinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Elsebø

Hei Harald Jarl.Jeg har også forfedrene bakover på Elias Sørenson si side, men har problemer med å finne Marte Pålsd. Raftenes sine. Har prøvd både på Raftenes og omliggende garder. Kanskje du har funnet ut hvor hun kom fra? Det kan jo være flere grunner til at hun kalte seg Raftenes.Hilsen Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Dahlstrøm

Herøybøkene 'tier' om Marthe Poul-/Povelsdatter opphav men:MARTHE vart født på gården Vikane, gård nr. 36 (på bruk nr. 1) i året 1785. Døpt i Herøy kirke 13 januar 1785. Ho var datter av 'Povel Madsen Wigene', (f. 1756 på Kopperstad, Herøy. d. 1832 i Vikane, Herøy). Og hans hustru Berte Povelsdatter, født Remøy, Herøy. Faddere: 'Povel Eggesbøe, Johannes Knudsen Kaabberstad, Jørgen Persen Kaabberstad, Giertru Larsd. Kaabberstad, Lisbet Povelsd. Sævig og Giøri Larsd. Wigene'. (Kilde: Herøy kirkebok 1767 - 1788, folio 196)Pål Madsson Kopperstad (1756-1832) og hans familie er omtalt i Herøyboka b. 2, s. 299. (Pål er også ættling av Erik Madsen Kopperstad, f. omkr.1683)I 1801 tjenestegjorde Marte Poulsdatter, (15 år gml.) på gården Eggesbø.'U(ng) k(ar) Elias Sørensen Berge og pigen Marthe Poulsd: Raftenæs præstegard' står det skrevet i Herøy kirkebok under viede for året 1814. Det var nok som tjenestejente ho oppholdt seg der. Jeg tar med forloverne: 'Kirchesanger Povel Raftenæs Wiig og Gunder Wiigene'. Førstnevnte vært kalla Pål Villikson Djuvik i Herøyboka, b. 3, s. 124. Den andre, Gunnar Rasmusson Vike, vart gift samme år, 1814 med søster til Elias Sørensen Berge. Regine Sørensdatter het ho. I bind 2, s. 302 er Gunnar og Regina omtalt.Marthe Povelsdatters fadder 'Giøri Larsdatter Wigene' var Gunnar Rasmusson sin fars første hustru.Mvh Kurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Elsebø

Takk for et utfyllende svar Kurt.Det er mange eksempler på at gardsnavnet som personen kommer fra er den de sist hadde tjeneste. Jeg kommer selv fra Berge Øvre og har alle slektningene til Marte på Berge i mitt slektstre. I Martes tilfelle har nok ikke Bjarne Rabben gått grundig nok til verks, men bare ført inn rett fra kirkeboka. Ellers virker det som dette er et unntak, for han har vanligvis fått med seg hvilken gard de var født på.Hilsen Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Dahlstrøm

Herøybøkene er desverre ikke feilfrie. Et aktuelt døme for ditt vedkommende er nettopp Elias Sørensen, f. 1785 på Berge Nedre. (Døpt 22 juni 1785 i Herøy kirke). I herøyboka Gardar og Folk, bind 2, s. 69 kan vi lese at faren heter Søren Eirikson Flusund, f. 1760 (merk fødselsåret!) d. 1788. Og Søren blir koblet (se b. 2, side 27) som sønn til Eirik Jonson i Flusund, f. 1689 i Sævik, d. 1745 (merk dødsåret!).Olav, din Elias Sørensens far het Søren ENERSEN. Søren Enersen Berge døde 28 år gammel i 1788 iflg. kirkeboken. Trolig innflytter til Herøy da jeg ikke finner han født i prestegjeldet.Første gangen jeg treffer på han er året 1783: '6 aug: d. uægte barn N: Søren. Faderen er udlagt Søren Enersen tjenede Rubbert Flusund, moder Guro Ellingsd: Weddegiære'. Faddere: Peder Joens: Qvitøen, Peder Iversen Storøen, Giertru Erichsd. Storøen, Maren Jensd. Tiervog og Lisbeth Persd. Røren.Denne sønnen måtte ha bodd med faren, da han 'Søren Sørensen Berge' dør 5 år gammel i 1788.2 februar 1785 vart 'Søren Enersen Flusund' ekteviet med 'pige Rebecca Clasdotter Qvalsund'. Folovere var Hans Stephens: Berge og Amund Arnesen Berge. (Hans Stephensen Berge var fra Fosnavåg og Amund Arnesen var innflytter til Herøy).22. juni 1785 vart 'Søren Enersen Berges' sønn Elias døpt. Faddere: Hans Stephensen Berge, Ole Olsen Krogeness, Ole Hansen Berge, Berthe Jacobsd. Flusund og Gunni Ellingsd. Bergsdahl.Og til slutt: 1788, 'Søren Enersen Berge - 28 aar' vart gravlagt '1ma advent ved Herrøe'.Mvh Kurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Elsebø

Kurt. Takk for ytterlige opplysninger. Du har sikkert et eksemplar av kirkebøkene som du slår opp i. Jeg har hatt mikrofiche av dem flere ganger for å sjekke mine direkte aner. Disse som vi her diskuterer er imidlertid ute på en av mine sidegrener. Jeg har faktisk tenkt å kjøpe et eksemplar av kirkebøkene for Herøy, husker du hva du betalte? Og til slutt - er dette dine aner?Steinar. Kurt sine opplysninger vil du få bruk for når du får Herøybøkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Til (14): Kyrkjebøkene for Herøy på mikrofilmkort tek: nr.1: 5 kort; 2: 6; 3: 5 (desse er for heile prg); nr.4: 7 kort; 5: 8; 6: 4; 7: 2. Då er du komen til 1878. Sjå også [url="http://www.ntnu.no/~ivarse/kjelder.html>http://www.ntnu.no/~ivarse/kjelder.html . Prisen pr. kort finn du på Riksarkivet sine sider.Kurt veit sikkert om denne sida: http://www.heroysogelag.no/main.asp?page=prosjekt I mellomtida kan eg take vare på rettingane:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per-Ståle Moltu

På vegne av sogelaget får eg takke Kurt, Ivar og Olav for opplysningane. Vi har fått inn ein del rettingar, og denne vert notert saman med dei andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Dahlstrøm

Hei Olav!Slektsforsking/-gransking er en interesse jeg aldri kan eller vil legge på hyllen. Det er noen år siden jeg anskaffet meg nesten samtlige kirke-/klokkerbøker for Herøy prestegjeld (på Sunnmøre). Hvis jeg ikke tar mye feil betalte jeg 10 kroner for hvert mikrokort. For meg var/er de verdt prisen.Det er min kjære viv og dermed mine barn som har 'djupe og tjukke' røtter her 'ute på øyane'. En av deres aner er bla. Siri Eiriksdotter Kopperstad, 1708 - 1764. Gift med Hans Pålson på Kopperstad, f. omkr. 1705 på gården Sande i Herøy. Siri Eiriksdotter var faster (farsøster) til overnevnte Pål Madsson Kopperstad, 1756-1832. (se innlegg 10).Når det gjelder Siris ektemann Hans Pålson, hadde han bla. 3 brødre Ole, Arne og Pål Pålsønner som også er min vivs aner.Selv har jeg 'korte og tynne' røtter her i Herøy, som den kvarte sunnmøring jeg er. Den lengste roten jeg har i direkte linje i Herøy går til min tipptippoldefar, ørstingen Jon Knutson, (f. 1778 på Åm) som bosatte seg 1812 i Steinsvik, Herøy. Men gjennom mi helgelandske mor stammer jeg fra Erik Knutsen, som virket som prest her i Herøy på slutten av 1500-tallet.Mvh Kurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Elsebø

Takk for hjelpen Kurt.Vi (spesielt din hustru) har en god del felles aner som jeg kunne tenke meg å diskutere, men vi bør kanskje ikke strekke dette lenger på diskusjonsforumet. Hvis du sender meg en e-post til olavelsebo@hotmail.com så tar jeg kontakt med deg.Til Steinar. Det var jo du som startet dette temaet. Jeg håper du har forståelse for mitt forslag til Kurt. Men skulle det være flere ting du lurer på er det jo bare å ta opp tråden igjen. Det er mange som har god kjennskap til gårder og slekt i Herøy.Hilsen Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Eik

Takk til dere begge. Jeg har med stor interesse fulgt debatten dere imellom, og er glad for at det finnes så stor kompetanse på Herøy-slektene. Når jeg får tilsendt bygdebøkene og får gått igjen stoffet der, er det meget mulig at jeg kommer tilbake med flere funderingene og spørsmål. Jeg har fått særdeles mye ut av mitt lille spørsmål om Martha fra Herøy.Ønsker dere en riktig og god og trivelig jul. Vennlig hilsen Steinar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Kurt Dahlstrøm

Steinar og andre!Det jeg skrev i innlegg 10 om opphavet til Marte Povelsdatter er feil, beklager så meget.Di Marte Povel-/Poulsdatter er ikke datter til Povel/Poul Madsen Wigene (Vikene), noe skiftet etter hans hustru Brithe Poulsdatter i 1793 bekrefter. De hadde kun en sønn i live. Deres datter Marte som ble døpt i 1785 må ha dødt rett etter, da de døper neste datter 27 januar 1787 med det samme navnet, Marte. Denne Marte blir bare 9 uker gammel.Den Marte Povel-/Poulsdatter som du er interessert i vart døpt 20 august 1786 i Herøy kirke. Faren var 'Povel Teigene'. Faddere: Knud Joensen Kaabberstad, Peder Knudsen Qvalsund, Marte Kaabberstad og Pernille Qvalsund. (Kilde: Herøy kirkebok 1767 - 1788, folio 199).Du vil finne dem i 'Gardar og folk I', s. 108. Teige, Gard nr. 5 (i Herøy), bnr. 3: ....'Pål Pålson 1746 - 1791 g 1777 Margrete Nilsd. Fosnavåg ....- 17/11 1834'. Der står det at Martes mor Margrete vart oppattgift på Raftenes 6.Da Martes far dør i 1791 vert familien spredt. Jeg har funnet moren 'Margrethe Nielsdtr. 42 år gammel, tienestefolk, enke efter 1ste ægteskab, Inderste og kaldets beskikede jordemoder' under prestegården Raftenes i 1801.Marte Poulsdatter selv som tidligere nevnt, tjenestegjorde ho 15 år gml. på gården Eggesbø. En bror av henne Niels Poulsen. 11 år gml. i 1801, gjorde tjeneste hos Søren Sørensen Kvalsund.I 1803 vart 'Marthe Povelsd. Raftenæs 17 aar' konfirmert.Martes mor Margrete Nielsdatter vart i 1807 gift med Povel Raftenæs. Du vil finne dem i 'Gardar og folk III, s. 124'. Mvh Kurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Eik

Hjertelig takk for nye opplysninger, Kurt. Flott at du yter en slik innsats for å hjelpe andre. Ønsker deg ellers et riktig godt nytt år. Vennlig hilsen Steinar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Dahlstrøm

Takker så mykje for komplimenta!Jeg skulle ønske at jeg kunne ha ytt mer, men tiden til slektforsking/-gransking begrenser seg når man er småbarnsfar.For de som har Herøybøkene å slå opp i, kan se at det ikke oppgis noe om opphavet til Marte Poulsdatters (f. 1786) far 'Pål Pålson', Teige (f. 1746). Jmf. Gardar og folk I s. 108.Martes far 'Poul Poulsen Teigene' var faktisk syskenbarn til tidligere nevnte Poul Madsen Vikene.'Poul Poulsen Teigene' f. 1746 var sønn av Pål Eirikson Remøy, f. på Kopperstad d. 1753 på Remøy, Herøy. og Guri Pålsdatter, f. 1716 på Nerland, Herøy d. 1749 på Remøy, Herøy. Jmf. Gardar og folk I, s. 351.Her vil den overvåkne leser se at Pål og Guris sønn Pål døde i 1754. Det er rett at der døde en 'Povel Povelsen Remøen' i 1754 iflg. kirkeboken for Herøy (1731-1766, folio 67). På denne Povel er det ingen alder anført i kb. Trolig var denne Povel d. 1754 en sønn av den samtidige brukeren av Remøy br. nr. 6, Poul Zakariasen, f. 1720 på Brune, Volda. Uansett opphavet til Povel Povelsen d. 1754 levde Pål Eriksen og Guri Pålsdatters sønn Poul Poulsen opp og ble bosatt med tiden som leilending på Teige, Herøy.Det blir bekreftet i skiftet etter Pål Eriksen Remøys bror 'Anders Erichsen Qvalsund', som tok til 20 november 1782 på Kvalsund, Herøy. (Jmf. Skifteprotokoll nr. 16 for Sunnmøre, folie 192). Anders Erichsen Kvalsund var f. omkr. 1710 på Kopperstad, Herøy og døde barnløs i 1782 på Kvalsund. Bla. arvingene 'Poul Poulsen Teigene' og 'Christopher Poulsen Runde' sønner av 'avdødes broder'.I 1762 er Paul Paulsen oppført som dreng over 12 år gml. hos Anders Erichsen,Qvalsund (kilde: Ekstraskatten 1762 for Herøy, folio 6).Glemte å tilføre i innl. 17 at min hustru stammer også fra Mads Erichsen Kopperstad, f. omkr. 1700.Ha et fortsatt godt nytt år.Mvh Kurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.