[#26526] Kock Trondheim/Orkdalsøra og Blom Orkdalsøra.

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Hei! Kock Trondheim/Orkdalsøra og Blom Orkdalsøra.Er det noen som har forsket i Kok (Kock) og denne Blom familien. Jeg vil bli glad for tilføyelser. Er på jakt etter flere søsken, og hvor kom Anders Eriksen Kok (Kock) ifra. Hva drev han med i Trondheim. Er det noen som kjenner ekteparets opphav, likeledes Benjamin Bloms opphav.MVH Liv Birgit

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Hei!Litt i lengste laget, men jeg håper det går. Det er mer informasjon om disse familiene jeg ønsker.I 1651 solgte Gidsken Alexanderdatter Samson enke etter Henrich Noen oppattgift med Boy Pedersen sin gård til Anders Erichsen Kock. Eiendommen lå i Vår Frue sogn på nordsiden av nedre allmenning, hjørnegården på vestsiden av Bredgata, og kom etter reguleringen til å ligge mot Søndre gate, hvor den noenlunde svarer til nr. 22A. Anders Eriksen Kock, død 15.5. 1653, og alle klokker ringte for ham, og 28.10.1656 ble det holdt skifte etter ham Trondheims overformynderi protokoll nr1. Sitat: Avdød Anders Eriksen Kock, enke Malene Svendsdatter og 7 barn, 5 sønner, 2 døtre, 113 rdlr. brorlodd, bare tre umyndige. Skiftet viser videre at Anders sto seg godt, søsterlodden var halvparten av brorlodden altså var netto i skiftet 678 Rdlr til fordeling. Malene blir boende i gården og ledingen 1660-62 kaller henne Malene Kockesgaard. Like etter er Malene borte, skifteprotokollene begynner først i 1679 og alle barna var forlengst myndige (myndighetsalderen var da 25 år), derfor er det ikke nevnt noe i overformynderiprotokollen Når var Anders og Malene født og hvor kom de fra? Etter alderen på barna 4 over 25 år i 1653, og tre nesten myndige er det grunn til å tro at Anders var ca 60 år dvs født ca 1590 pluss, minus, Malene trolig noe yngre ca 1595-1600. Det har til nå ikke vært mulig å oppspore hvor ekteparet har bodd før de kom til Trondheim i 1651. Ei heller vites hvilket yrke Anders har hatt. Det er mange Kock familier her i landet, og de synes å ha vidt forskjellig opphav. Mange av disse er kommet fra Danmark. Del Goble og Lasson har i sine samlinger side opp og side ned med Kock familier, men denne Kock familien har de ikke brydd seg noe om. Bare i Trondheim på 1600 tallet er det flere uavhengige Kock familier. Den Kock familien som senere opptrer på Røros har ingen ting med denne å gjøre. En generasjon senere enn Anders opptrer en Kock familie i Trondheim; disse blir storkjøpmenn på Hitra (og en gren havner i Bodø). Denne familien er fra Middelfart, mulig kom også Anders derifra. Eller så har det levd Kok (Kock) familier i Norge på 1500 tallet. Av deres 7 barn kjennes kun: 1. Jens Andersen Kock med Bodil Mikkelsdtr.. 2 Elias Andersen Øren bosatt Orkdalsøra mulig sønn. Jens Andersen Kock født 1631, sannsynligvis død i perioden 1709-14 da det ikke finnes begravelsesinnførsler for Orkdal. Gift med Bodil Mikkelsdtr. født 1633 begraves 1706 «73 år» Om hennes opphav vet jeg intet. Jeg ser ikke bort ifra at Jens kan ha vært tilknyttet militæret eventuelt som underoffiser imidlertid mangler jeg lister over disse. Flere av det militære personellet nådde ikke høyere enn til underoffiserer. De hadde en elendig lønn, og det gikk flere mnd. mellom hver gang de fikk utbetalt lønning, de fleste av disse måtte ta til takke med en strandsitterplass. Jens var nok en liten rabagast for i den eldste kirkeboken for Byneset (1667-84), hvor det er en god del innførsler fra Børsa er Jens den 1.11.1672 utlagt som barnefar til et uekte barn Anne. Morens navn oppgies ikke! Det sies at Jens nektet for å være barnefar, mens tøsen med graad bekiendte det. Av barn kjennes kun.. 1. Erich Jensen Kock gift med Karen Erichsdtr. Erich Jensen Kock født 1671 død 1724, gift med Karen Erichsdtr. født 1680 død 17? fra Orkdalsøra. De ble gift 15.8.1700, deres forlovere var Jens Andersen Kock og Elias Andersen Øren. Mulig var Elias bror av Jens. Kåre Hasselberg har funnet en Anders Eliasen Kock som dør på «verket» (Svorkmo eller Løkken) i 1696, «28 år 9 måneder 3 uker gammel». Mulig var han sønn av Elias Andersen Øren (skjønt det blir bare ren gjetting). På folketellingen 1701 finner man Erich Jensen Kock gift og bosatt i sin fars hus. Av barn kjennes: 1. Bodil døpt 28.8.1701, ukjent.. 2. Lisbeth døpt 6.7.1704. Lisbeth Eriksdatter var kroeier, hun ble bøtelagt for ulovlig brennvinshandel utallige ganger, men betalte boten sin og fortsatte som før. Hun la ned i 1754. Gift 1 gang med en Tarald, 2 gang med NN. 3. En sønn som ikke navngies døpt 4.7. 1706, ukjent. (Det var faktisk vanlig å døpe barna for derpå la foreldrene sette et passelig navn på dem). 4. Christian døpt 1.4. 1706 (begraves 25.1.1750?) gift med Margrethe Sørensdtr. født 1695-1700 død 17?? 5. Malene født mellom 1709-14, da det ingen dåpsførsler finnes i Orkdal. Hun er nevnt som fadder sammen med søsteren Lisbeth i 1735 i Margrethe Bloms dåp. I kirkeboken for Orkdalen (1695-1715) er ikke fadderne innført, derfor er ingen dåpsvitner med. Før jeg går videre med Christian Erichsen Kock og han hustru Margrethe Sørensdtr. skal jeg si litt om Blom familien. På manntalltellingen for Orkdal 1701 nevnes gift mann Benjamin Mathisen Blom 38 år bosatt Orkdalsøren. I Hornemanns samlinger fant jeg skiftet etter Benjamin Mathisen Blom der hadde Hornemann skrevet Verdalsøren. Etter mye arbeid fant genealog Kåre Hasselberg ut at det riktige var Orkdalsøren. Benjamin på Øren dør og blir begraves i Orkdal 3.9.1730, «68 år 2 måneder 1 uke 2 dager gammel, og etterlater enken Margrethe Sørensdtr. Hans andre ekteskap. Skifte blir holdt i Orkdal 13.3.1731. I skiftet finner man flere opplysninger. All eiendom oppregnes, men det er ikke mye som peker seg ut. Det var en del sjøbruk, bl.a. en seksringsbåt. Mer interessant er det at han eide noen hus på Orkdalsøra, bl.a.ei krambu. Han synes altså å ha drevet litt handel Barna av første ekteskap var alle hos Hornemann anført døpt i Støren, de var i virkeligheten døpt i Børsa. Han har forvekslet Støren og Børsen. Barn av første ekteskap med Ingeborg Pedersdatter: 1. Evert født 1707 var ved skiftet etter faren soldat i Trondheims Festnings frikompani under ledelse av major Georg Fredrik von Krogh. Evert giftet seg 1.1. 1736 i Orkdal med Gunhild Erichsdat., men dør alt året etter, « 30 år gammel «. De får bare et barn, sønnen Benjamin døpt 24.3. 1737, som blir gift og bosatt på Orkdalsøra, men dør også ung og etterlater seg bare et barn, sønnen Evert født 1761. 2. Anders Benjaminsen Blom født 1709. Ved skiftet etter faren i fangenskap i Tyrkia. Gift 15.2. 1738 med Ane Olsdtr enke etter Tore Thyhold. Anders var skipsfører, og dør 1765 på reise fra Irland ved forlis. Barn: a. Ingeborg Andersdtr. Blom gift med Juul apoteker Molde. b. Elisabeth Benedikte Andersdtr. Blom gift med Benjamin Berg Hansen c. Elisabeth Andersdtr. Blom født 1741 gift 1767 med Henrik Øvre født 1737 Hospitalforstander Molde død 26.12 1799. d. Anders Andersen Blom født 1748 videre skjebne ikke kjent. 3. Peder Benjaminsen Blom født 1712 død ung. 4. Ingeborg Benjaminsdtr. Blom gift med Haldor Jonsen Brun i Stangvik død 1778. De var barnløse. 5. Edvard Benjaminsen Blom født 1704 død ung. 6. Mathias Benjaminsen Blom født 1705 død ung. Benjamin Mathisen Blom gift seg 2 gang med Margrethe Sørensdtr. i Orkdal kirke 5. desember 1717. Barn av andre ekteskap 1. Karen døpt 20.11. 1718, begraves 2.2. 1719. 2. Søfren døpt 23.3. 1720, død liten. 3. Ragnhild døpt 19.4.1722, gift 1 gang med Anders Joensen død 17.1. 1762. Barn. a. Gunnild Andersdtr. født 1753. b. Nils Andersen født 1756 Ragnhild gift 2 gang med Ole Børting. 4. Ingeborg døpt 6.2.1724, gift 25.5. 1751 med Nils Nilsen korporal død 28.10. 1791. 5. Karen Margrethe døpt 2.2. 1726, gift 1746 med Hans Arnsen Berg jekteskipper på Bakklandet, gift 2 gang med Kristian Gjermundsen Holt 6. Lorence døpt 17.4. 1729. konfirmert i Trondheim domkirke 1745, død 1814 gift 1 gang med Jens Hansen Sommer Hospitalforstander død 12.6. 1762, gift 2 gang 1764 med Simon Kverk Thaisen, direktør ved Løkken verk død 1798. Etterslekt. For Margrethes barn med Benjamin finner man interessante faddere, ofte av kondisjonert stand. De som synes å være parets slektninger er: Niels Sørensen i 1718 og 1729 Ingeborg Benjaminsdatter i 1720, Evert Benjaminsen 1726 og Beret Baarsgaarden 1718 og 1729. Sistnevnte var vel barnas moster, som var gift med Elling Baarsgaarden. Beret Baardsgaarden og korporal Niels Sørensen som i skiftet er nevnt som Margrethe Sørensdtr. sin bror er verge for de mindreårige barna Margrethe Sørensdtr. blir trolovet 11.8.1732 og gift på nytt 26.10.1732 med soldat Christen Erichsen Kock. Forlovere ved bryllupet var Niels Sørensen (Margrethes bror) og Friedrich Jensen Tromp. Sistnevnte drev handel på Nerviksøra. 7. Benjamin døpt 14.5.1733 trolovet 13.12.1759 og gift 21.2.1760 i Trondheim Domkirke med Ranni Olsdatter. Han kalte seg ved vielsen Benjamin Christiansen Blom. Han var skipper i utenriksfart. Ranni Olsdatter døde 3.6.1791, og skiftet begynte samme dag. Først på en skiftesamling om høsten oppgies at Benjamin Blom var død om sommeren i Marseilles. Han var da skipper på en av kjøpmann Herman Hoes skuter og seilte da på middelhavet. Da boet viste seg å være grundig fallitt, er ikke arvinger nevnt. Med skiftet nevner svogeren Ole Børting som var gift med Ragnhild Benjaminsdatter Blom. Dessuten en annen svoger, styrmann Jørgen Pettersen, (nevnt som kreditor i skiftet etter Hans Ravn Sparboe) gift med Margrethe Sofia. 8. Margrethe døpt 7.4.1735 død 1822 gift med Hans Ravn Sparboe 9. Margrethe Sophia døpt 2.2.1738, gift med styrmann Jørgen Pettersen. Christian Erichsen familie finnes ikke mer i Orkdal etter 1738. Siden det går frem av Hornemanns framstilling at alle barna av 2. ekteskap dukker opp i Trondheim i 1740 årene, er det grunn til å tro at Christian og Margrethe flyttet dit en gang i 1740 årene. På grunn av konfirmasjonslistene for Trondheims domkirke, hvor ingen av barna finnes konfirmert før Lorentze 1745, kan man anslå at flyttingen må ha skjedd kort før 1745. Viders skriver Kåre Hasselberg sitat: Siden alle døtrene blir gift og bosatt i Domssognet, har også foreldrene vært bosatt der. men jeg har forgjeves forsøkt å finne dem begraves her i tiden 1738-54, Christian Erichsen kunne kanskje være den Christian Erichsen Konstabel, som blir begraves 25.1.1750, dessverre uten at hans alder oppgies. Jeg har ikke funnet noe skifte verken etter ham eller Margrethe i tiden 1738-71. Men her har vi det kjedelige faktum at en av skifteprotokollene for Trondheim fra den tiden er kommet bort. Jeg har også gjennomgått skattelistene til ekstraskattene 1762 og utover. Av tidsmessige hensyn har jeg bare undersøkt Domssognet. Der finner jeg flere av familien, men ikke Christian Erichsen, Margrethe Sørensdtr. eller Margrethe Blom. Grunnen kan være at tjenestefolk og losjerende i mange tilfeller ikke er navngitt (meget beklageligvis!). Men de kan også være døde eller utflyttet, jeg har også gjennomgått av og tilgangslistene for Trondheim for årene 1762-63, men uten å finne Margrethe Blom i disse. Vider skriver Hasselberg sitat: Og så er spørsmålet: Kan den Margrethe Blom som i 1764 gifter seg med Hans Sparboe Rafn i Trondenes identifiseres med Margrethe Christiansdtr. fra Orkdal? En ting som så absolutt taler for det, er at broren Benjamin ved sin trolovelse 13.12.1759 og vigsel 21.2.1760 i Trondheim Domkirke er innført med navnet Benjamin Christiansen Blom. Siden han er oppkalt etter sin mors første mann, har han også antatt dennes slektsnavn. Bare av den grunn må man kunne anta som svært sannsynlig at søsteren har gjort det samme tatt slektsnavnet Blom. Dessuten er styrmann Jørgen Pettersen kreditor i skiftet etter Hans Ravn Sparboe. 7.1L. På manntallet over Orkdalsøra 1701 finner mann Søren Nielsen 42 år altså født 1659, hustruens navn er ikke nevnt, en sønn Niels 3 år. Da Margrethe Sørensdtr. påbeviselig hadde en bror Niels Sørensen, er det nærliggende å tro at dette er hennes familie. Genealog Kåre Hasselberg har lett etter denne familien. Om Søren Nielsen finner man intet i den eldste kirkeboka for Orkdal (1695-1715), og heller ikke barnas dåp finnes her. Hasselberg tror det kan skyldes at familien kan ha tilhørt Børsa sogn, han har lett etter dem der, uten resultat. Noe skifte etter han er ikke funnet, han er imidlertid nevnt som kreditor i skiftet etter Niels Michelsen Brems på Orkdalsøra i 1705. I listen over kreditorer står det «Søren Nielsen ibid»., altså S.N. på samme sted (Orkdalsøra). Beløpet var på Rd 2-1-4, og Søren får utlagt sitt tilgodehavende i følgende varer: 1 broget benshedyne 3 ort, 1 flamsch aaklede paa Ofsta 1-1-0, 1gl:rund brent jernpande 4 sk, annammer hos Jan Jansen 10 sk, hos Skrifuertolds udlæg 4 sk, hos Ane Lerche 8 sk, og hos Anne Olsdtr 2 sk. 1. Margrethe gift 1 gang med Benjamin Blom, gift 2 gang med Christian Eriksen Kock. 2. Niels født 169?? død 17? Korporal nevnt som fadder og verge for Margrethe Sørensdtr. sine barn. 3. Berit født 16?? død 17??, gift med Elling Baardsgaarden, nevnt i skiftet etter Benjamin Blom som barnas moster. Hun og hennes mann var også blant fadderne til Margrethe Sørensdtr. sine barn, så hun er trolig hennes søster, og ikke av Benjamin sin første hustru Ingeborg. Rekkefølgen er usikker.MVH Liv Birgit

[Gjest Astrid Ryen]

Det er svært vanskelig å lese en så lang tekst som ikke er delt opp i avsnitt!

[Gjest Arnstein Rønning]

Flere Kock i Trondheim:Prest i Jemtland, Niels Olufsen Kock - skal ha vært stud. fra Helsingør 1641 (jfr Delgobe - som ved siden av ham har satt opp en Carolus (Carl) Olai (Olufsen) Jemptus Kock, stud. fra Trondheim i 1647 (han tror jeg at jeg finner igjen på sidene til Erik Strøm http://home.online.no/~eistroe/oversikt.html ).Niels hadde en sønn, Carl Nilssøn Kock/Coch, student fra Trondheim 1669 - etterhvert sogneprest i Rygge (Østfold) - etterslekten har jeg god kontroll på.Niels hadde også datteren Agnes, gift med Sackarias Andersen - skifte etter henne i Trondheim 3/11 1711 (barnløs).Niels hadde en sønn til, Jens Nielsen Kock, som døde i Jemtland før 1711. Denne Jens hadde barnaa) Niels - styrmann i 1711. Han var gift med Anna, datter av Kirsten Pedersdatter (skifte i Trondheim 1704) og skredder Svend Erichsen. Bror til Anna var hr Mogens Svendsen - sogneprest i Sneberg på Jyllandb) Kirsten tjener hos Hornemann på Selsbakk 1711c) Agnis enked) Lisbeth tjener hos Sr. Ole KieldsenJeg klarer ikke å finne opphavet til presten i Jemtland...

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Hei RyenJa, det er tungt å lese, beklager.MVHLiv Birgit

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Til Arnstein.Tusen takk for nye fyldige opplysninger. Det kan vel ikke sees bort fra at det kan være samme slekten.MVH Liv Birgit

[Gjest Halvor Aaby]

Det finnes en Koch-familie i Flatanger og Bjørnør. Anders Olsen Koch, f ca 1661, kjøpte gården Bessaker i Bjørnør i 1705. Han var sønn til Ole (Oluf) Andersen på Hilstad i Flatanger. Kona til Ole het Karen el. Maren Madsdatter.Anders Olsen Koch tituleres svoger til prestesønnen, overauditør Jørgen Mortensen Bjørnør. Bakgrunnen for svogerskapet kjenner ikke jeg.Anders Olsen Koch hadde sannsynligvis følgende søsken: 1. Otte Olsen Koch, f. ca 1665, jekteskipper, på Nes og Straum i Roan, 2. Hans Olsen Koch, f ca 1678, på Hilstad 1701, seinere i Bjørnør, 3. Kirsten Olsdatter Koch gm Jørgen Pedersen Waldersløv, 4. Malene Olsdatter.Jeg kjenner ikke til at Anders, Otte eller Hans hadde barn.

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Hei!Jens Andersen Kock, født 1631 bosatt Orkdalsøra, kunne teoretisk være broren til Ole Andersen på Hillestad. I skiftet etter Anders Eriksen Kock nevnes fem sønner, men kun to er funnet. Navnet Malene som er relativt sjeldent brukes jo både i Bjørnar familien og Orkdalsøra familien. Oppkalling etter hustruen til Anders Eriksen Kock, Malene Svensdtr?MVH Liv Birgit

[Gjest Arnstein Rønning]

Karen Madsdatter, nevnt av Halvor, var antakelig datter av Mads Pedersen Kock, sogneprest til Ytterøy 1629-1660?, som skal ha hatt følgende barn (S.T.Dahl): Karen, Ellen, Gunhild og Lisbeth.

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Hei Arnstein!Det skal ha vært en prestefamilie Kock i Helsingør. (Da jeg undersøkte Kock Familien for flere år siden var jeg borti den.) Se etter i dansk prestehistorie.MVHLiv Birgit

[Gjest Per Nermo]

... og så har vi jo den ulykkelige historien om Ole/Oluf 'Coccius' (Koch) fra Bergen som ble sogneprest i Nikolai Kirke, København, men som ble landsforvist i 1614 etter en teologisk konflikt og døde i Stockholm i 1619. Han var g. med datteren Susanna til den 3. evangleske biskop i Stavanger (1571-1604), Jørgen Erikssøn (1535-1604).Oluf var kjøpmannssønn fra Bergen og hadde broren Bjørn Jenssøn Koch som ble sogneprest Vikør (1609-16) og res. kap. Bergen Domkirke 1616-18. Ingen barn.På Sula forliste etter sigende tre brødre Koch (Jens, Niels og Jørgen Pedersønner Koch, født rundt 1660-1670), og disse har en betydelig etterslekt i området. Deres far skal ha bodd i Middelfart, Sør-Jylland. De skal også ha hatt brødrene Rasmus og Povl, og det er skiftet (10 Sep 1697) etter sistnevnte som er kilden til mye av informasjonen som finnes om brødrene. De forliste bosatte seg i området Hitra / Frøya / Sula, og Peder Jenssøn Koch (1695-1755) drev handelsvirksomhet på Sula.

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Hei Per! Middelfart Kock som de tre brødrene tilhørte er utførlig beskrevet i dansk personalhistorisk tidskrift. Deres slekt går tilbake til reformasjonen. (presteslekt) Når det gjelder min egen Kock (Kok) slekt tror jeg den er norsk. Forøvrig er det slekten til Margrethe Blom som du har i databasen din gift med Hans Ravn Sparboe. Hvilket fremkommer av mitt innlegg. Det fortvilte med Kock familiene er at svært få har felles opphav. Min familie kalte seg også (Kok)MVHLiv Birgit

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Hei Per, Halvor og Arnstein.Borgerne ble pålagt å ta seg slektsnavn på 15-1600 tallet. Svært mange valgte da navnet Kock kanskje hentet fra deres yrke, kokk. Derfor mange uavhengige slekter. Har ikke mistanke til at min Kock (Kok) i Trondhjem har vært kokk.MVH¨Liv Birgit

[Gjest Per Nermo]

Hva kan være bakgrunneshistorien til at Margrethe Blom (f. ca. 1732/35) g. seg (14 Nov 1764, hvor ?) med Hans Rafn Sparboe ? Hun bodde altså inntil litt før 1745 med foreldrene på Orkdalsøra, inntil de flyttet til Trondheim. Hans Sparboe (1719-1785) var f. i Vika, Trondenes og døde i Tovik, Skånland (hvor er det ?). Hvilket yrke hadde han, og hva brakte han og Margrethe sammen ? (Jeg har forøvrig Margrethe registrert som f. 1732 i Tovik, Skånland, uten kildereferanse). Jeg har ikke registrert andre barn etter dem enn Edis (1765) og Johanne Margrete (1768).

[Gjest liv Birgit Løkken]

Hei Per!Du spør om bakgrunnsteorien til at Margrethe Blom ble gift med jekteskipper Hans Sparboe. Margrethe Blom hade vært tjenestepike hos presten Falster på Trondenes. I skiftet etter Hans Ravn Sparboe sees hans svoger Jørgen Pettersen, gift med Margrethe Sophia født 2.2. 1738 søster av Margrethe Blom. Navnet Margrethe Sophia går igjen i Sparboe familien, likeledes er et barn døpt Benjamin Blom. Da Margrethe Blom bror gifter 212. 1760 i Trondhjem domkirke er han innført under navnet Benjamin Christiansen Blom. faren Christian Erichsen brukte ikke Kock navnet, men hans far gjorde det. Det er foretatt en meget grundig undersøkelse av Margrethe Bloms opphav. Kåre Hasselberg er kjent for å være en god genealog. Dessverre så rekk ikke folk og slekt i Trondenes å føre henne inn. Vi var ikke ferdige med vårt arbeide før boken gikk i trykken. Jeg er forøvrig ganske stolt av å ha klart å finne ut av henne i godt samarbeid med Kåre Hasselberg.MVHLiv Birgit

[Gjest liv Birgit Løkken]

Hei Per!PS. Vi ser her skikken med å la barna få slektsnavnet etter den første avdøde mann. Margrethe Sørensdatter var jo først gift med Benjamin Blom. Et annet eksempel har vi i Hartvig Hveding Sparboe, her blir også den første mannen kalt opp. Jeg skal fortelle deg at jeg hadde jobben med å peile inn Blom familien. Eller rettere sagt Kock familien på Orkdalsøra. God hjelp fikk jeg som sagt av Kåre Hasselberg.MVHLiv Birgit Løkken

[Gjest Per Nermo]

En imponerende jobb som er gjort med å spore opp opphavet til Margrethe Blom, ingen tvil ! Hun er altså døpt på Orkdalsøra den 7 Apr 1735 ? Hadde hun andre barn enn Edis Lech Hansen Sparboe (1756-1828) og Johanne Margrethe (1768-1839) ?Hva her foreldrene til hennes far, soldat (i 1735) Christian Erichsen (Kock) (f. ca.1695?) ? Stemmer det at Christian døde rundt 1750 ?

[Gjest liv Birgit Løkken]

Hei!Ja, det stemmer. Ved å lese innlegget mitt godt kan du sette opp hvem som var foreldrene til Christian Eriksen. Han kan følges tilbake til Anders Eriksen Kock og hustru i Trondhjem. Margrethe hadde ikke andre barn enn de to til dåpen. Sønnen Edis Lech Hansen Sparboe hadde mange barn, deriblant Margrethe Sophia. Oppkalt etter søsteren til Margrethe Blom hvis mann er nevnt i skiftet etter Hans Ravn Sparboe som kreditor. I etterslekten etter datteren Johanna Margrethe som Per Sparboe i Tromsø nedstammer fra finner du et barn døpt Benjamin Blom.MVHLiv Birgit

[Gjest Leiv Skjerve]

Jeg har registrert:Anders Eilertsen Koch, soldat på Øren, fkr 1667. Begravd 1696-05-17 i Verkets kirke, Svorkmo, Orkdal.Gift 1695-12-27 i Orkdal med Maren Olsdatter Hoff, fkr1667. Hun bor fra 1670 på gården Hov, Orkdal. Død 1682.Hun var oldebarn av Hr. Jon Jonsson, sogneprest i Orkdal

[Gjest Arnstein Rønning]

Søren Rasmussen Kok var såkalt 'Mundkok' for Fredrik II og Christian IV. Seinere kok(k) på Sorø. Gift med Gjørvel Olufsdtr.Disse hadde sønnen, sogneprest til Asminderup i 1618, Oluf Sørensen Koch, født i Pedersborg, død 1650, g.m. Else Nielsdtr fra Tølløse-Aa.Disse skal ha hatt 11 barn. Jeg har bare klart å finne to:1. Sogneprest i Aslev i 1648, Søren Olufsen Kok f 1620, død 1650.2. Sogneprest i Refsnæs, Laurits Olufsen Koch 1634-1691, var forfatter 'af den bekjendte Sang 'Danmark deiligt Wang og Wænge'.'Min' Niels Olufsen Kock/Koch/Coch/Cock var student fra Helsingør i 1641. Han kunne ha vært sønn nr 2 i denne søskenflokken og oppkalt etter sin morfar. Da ville han kunne vært student på dette tidspunktet. Jemtland lå under Danmark, det var der 'min' Niels virket.Det kan godt være at han fant livsledsager i Jemtland, og at barna på denne måten ble mer knyttet opp mot Trondheim. Men jeg vet ikke HVOR i Jemtland han var prest. Det har jeg aldri klart å finne ut av. Sønnen som ble prest i Rygge, ble som student kalt 'Isogæus', noe som viser at han var fra Jemtland.

[Gjest Arnstein Rønning]

NST 1946, Bind X, hefte 3 'Til prestesoga for Jamtland og Herdalen'.Her er nevnt sokneprest Ola Nilsson i Offerdal (Her Olof i Trång [Mo]) 1620-1642 (kap 1600-1611), født 1575, død 1656, g.m. bl.a. Elen Larsdtr. Disse hadde datteren:Agnes Olsdtr g.m. Morten Hallvardsson Steenius, sokneprest 1637-1652 Hammerdal. I 1664 selde Agnes Olsdtr det jordegodset som ho hadde ervd etter mor si, ein systerlut i Mo i Alsen, til broren Nils Olsson i Mo. Hadde også ein bror Mons 1598-1692 og ellers ei Kirsten, en Nils til og en Israel.Grunnen til at jeg nevner disse er at navnene Agnes, Nils og Oluf også går igjen i 'min' Kock-familie...Ola i Trång rømte til Trøndelag i 1611, da svenskene inntok Jemtland. Han eide jord i Stod. Han var pkap i Beitstad 1613-1614 og prest der 1614-1617 med tilnavnet JEMT eller JAMT. Ennå i 1624 eide han jordegods i Innherred (Vassaunet i Egge, Kukudalen i Beitstad og Holom i Sparbu)...Les mer om denne merkelige presten her: http://web.telia.com/~u21116756/pb49fc70c.html

[Gjest Arnstein Rønning]

Til innlegg 11 (Per):Jens Olufsen Koch fikk borgerbrev i Bergen i 1588. Det er antakelig den samme som ble byfogd i Bergen i 1600 og avsatt i 1603. Hans underskrift og segl skal finnes på et dokument i Bergen datert 24.06.1592 (jfr bl.a. NST hefte 1 nr 1 1827 s 25). Vi kan kanskje anta at dette er far til Bjørn og Oluf nevnt av Per.Jens er et eldre dansk navn avledet av Johannes. Hans er tysk og også avledet av Johannes.Norske Rigs-Registranter, bind III, side 637: Laurits Kruse fik Brev at forhjælpe Olaf Hanssøn Kock, der af Borgermestere, Raadmænd og flere af Menigheden i Bergen efter Ordinantsen var lovligen kaldet til deres Sogneprest, saa han til samme Kald endelig kan blive befordret, da det tilkjendegives, at han af Superintendenten og nogle faa andre paa samme Kald skal gjøres nogen Forfang. Kjøbenhavn 23 Juni 1601. T. III. 100. Afskr. VI. 84 (Uddr.).Oluf Hanssøn Kock og Oluf Jenssøn Kock er antakelig samme mann? Jeg antar at Jens og Hans Koch er samme mann?Jeg mener å ha sett at det på denne tiden var en fogd i Trøndelag ved navn Hans Koch, men jeg finner ikke notatet (som er gammelt).Tar med dette også - Norske Rigs-Registranter (antakelig også bind III) side 16-17: Erik Lykke fik Brev, denne Brevviser Hans Kock anrør ....at denn Brevviser, Hans Kock, haver suppliceret og beklaget at hans Gaard og Gods er hannem fradømt, ikke for anden Sag, end at hans Hustru med hans Villie og Øvrigheds Pasbrev er dragen fra hannem hid ind udi Riget, begge deres Ærinde og Bestilling [at forrette], som I videre af hans indliggende Supplikats kunde fornemme. Thi bede vi Eder paa vor etc. Prins og Konnings Vegne, at i forfare derom al Leiligheden, og dersom ingen anden Aarsag findes til samme Dom, at I da forskaffe, at hannem hans Gaard og Gods igjen følger og derpaa formedelst forne Dom ikke skeer Forhindring udi nogre Maader. Kjøbenhavn 28. okt 1588. T. II 10a. Afskr. V 267.

[Gjest Arnstein Rønning]

...den første sønnen til Oluf Jenssøn Kock ble forøvrig kalt HANS f 1601. Det skulle også borge for at Oluf Jenssøn Kock og Oluf Hanssøn Kock er samme mann...Oluf ble først dømt til døden av Kristian IV, men ble seinere benådet og landsforvist. Han skulle 'med den gode, gamle, grå bibel' bevise at han hadde rett.Jeg har beveget meg i utkantene av det originale spørsmålet, men det kan kanskje være greit å ha dette på samme sted?

[Gjest Arnstein Rønning]

...og for ordens skyld; Oluf Jenssøn Kock var født 1577 i Bergen, student i Rostock 1596, sogneprest ved Bergen Domkirke 1600. Ble magister 1602 og samme år prest ved domkirken i Lund. Han var innstilt som biskop i Stavanger, men ble i stedet av Kongen forflyttet til Nicolai kirke i København i 1606.Oluf var kryptokalvinsk både i nattverdslære og kristologi. Han kom i konflikt med Hans Resen, som var den som førte den teologiske og kirkelige utvikling bort fra filippismen og over til den strenge lutherske ortodoksi.Dette var i 1613. Kock reiste først til Nederland og seinere til Sverige, der han døde i 1619.Se her om Hans Resen og saken mot Kock: http://runeberg.org/dbl/14/0003.html

[Gjest Arnstein Rønning]

Og HELT til slutt; så kunne Niels Olufsen Kock teoretisk godt ha vært sønn av bergenseren Oluf Jenssøn (Hanssøn) Kock - født etter at de flyttet utenlands. Det kan jo i tilfelle passe at han studerte i Helsingør, og at han fikk kall i Jemtland, som lå under Trøndelag, der han hadde stor mors-slekt. Slektningen, biskop i Trondheim, Peder Jenssøn Schjelderup døde jo ikke før i 1646 og kunne ha vært den som ga ham jobben (Niels var jo student fra 1641).