Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Gine Olsen

[#26921] Slekt fra Hogganvik i Halse

Recommended Posts

Gjest Gine Olsen

Jeg sitter med et ektepar som jeg ikke kommer videre bakover i anerekken med. Jeg vet det kommer en bygdebok engang [url="http://homepages.rootsweb.com/~norway/vest_agderbb.html#Mandal>Lenke, men kanskje det alt er noen som vet noe om dette ekteparret?Det handler om Aanen Taraldsen på Hogganvik , enkemann og 85 år i FT1801 Lenke og hans kone Guri Sørensdatter. Guris navn fremgår bl.a. av Family Search's registrering av barnas dåp.Med hensyn til Guris slekt har jeg lekt litt med tanken om at hun kunne være datter av Søren Gulousen Vestre Skogsfjord og Anna Bentsdtr. Finsland (Øyslebø). Sørens mor var for øvrig jf. bl.a.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav A. Nielsen

Hei!Personlig kjenner jeg ikke til noen gard i Øyslebø/Marnadal som heter Finsland. Det må kanskje være en feilskrift for Finsdal eller Finsådal?Den tidligere kommunen Finsland er nå en del av Songdalen kommune.Mvh Olav A. Nielsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Nei, det var en skrivefeil i farta - beklager! Det skal være Finsdal.Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Finsdal- se Øyslebø bygdebok II s. 427.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Tusen takk, men faktisk har jeg boka her i disse dagene og dette var en av grunnene til at jeg tok det opp nå, for på s. 439 i ovennevnte bok står nevnt Anne Bentsdtr. gift med Søren Gulougsen Vestre Skogsfjord (dsk 1730), men ikke deres barn, siden det ville være å følge en linje som flyttet ut. Så den veien kan jeg ikke få be- eller avkreftet min lille ide, desverre.Ellers håper jeg jo at noen vet litt om slektssammenhengene på Hogganvik, det er jo navn som går igjen, fx Aslak som både er patronym til Askier Aslaksdtr. som jeg ikke vet om er i familie med mine Hogganvik-aner, og så sønn til Aanen Taraldsen, min ane Aslak Aanensen. Og Aslak Aanensens kone har jo både Aslaknavnet og tilknytting til Hoggavik et par generasjoner før jf. innlegg 1.Mvh. Gine

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Vet noen når bygdeboka for Halse og Harkmark av Dag Hunstad antas å komme ut? Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Mandal: Dag Hunstad skriver gards- og slektshistorie for tidligere Halse og Harkmark kommune. Første bind kommer etter planen ut til jul 2006. Kilde: Kommuneundersøkinga 2002Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest per torgersen

Bygdebokens første bind omhandler Harkmark. De vestlige delene av Halse kommer nok ikke før om noen år.Jeg har foto av skifteekstraktene på Hogganvik og Skogsfjord. Fra disse har jeg nedenstående opplysninger som bør kontrolleres i original, da dette kun er utdrag av de viktigste opplysningene og kan inneholde feil:Hogganvik. Guri Sørensdatter skiftet 27/11-1793. Enkemann: Ånen Taraldsen. Barn: Søren, Tarald, Aslak, Anne.Hogganvik. Tarald Aslaksen og Gunhild skiftet 6/7-1733 m.fl. Barn: Aslak, Ånen (11 år), Todne.Hogganvik. Asgerd Tollisdatter skiftet 17/1-1728. Enkemann: Tarald Aslaksen. Barn: Aslak, Ånen (6 år), Todne.Vestre Skogsfjord. Anne Bentsdatter skiftet 13. februar 1737. Barn: Bent, Ole, Guri.Vestre Skogsfjord. Søren Gulovsen skiftet 18. januar 1730. Enke: Anne Bentsdatter. Barn: Gulov, Bent, Ole, Guri (10 år), Torborg.Flere slektsforhold er nevnt i disse ekstraktene. Og i de som jeg har foto av og som ikke er referert her, kan man finne flere generasjoner. Fotoene kan sendes på e-post til de som oppgir adresse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Fikk ikke tid til datamaskinen de to siste dagene, derfor dette litt sene svaret.Takk til Knut som trofast stiller op og svarer enten tingene er små eller store! Og til Per som jeg gjerne vil si JA takk til ang. tilbudet om de fotograferte ekstraktene. Jeg kan nemlig ikke selv komme på arkiver mv. grunnet min rygg, så jeg kommer ofte noe kortere enn jeg har nysgjerrighet til.... Men alt som ikke er sjekket i originalkilder blir markert som sådant og jeg håper å kunne gjøre det på et senere tidspunkt. Adressen er: helgeols@post4.tele.dk Mange glade hilsener fra Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Fått flotte skifteregisterbilder om Hogganvik fra Per, og Skogsfjord kommer - fantastisk! Tusen takk også i dette forumet! Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bente Fjellstad

HeiVille bare si at jeg har aner i Hogganvik, Oloug Tostensdtr. f. 1612 d. 1672. g.m. Bjørn Gundersen Gangsaa. Har ikke foreldrene hennes? Kanskje noen av disse personene er etterkommere av henne?mvh Bente

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Bjørn Gangså må du gå til Øyslebør II (s. 629 ff) for å finnne. Jeg har ikke verifisert dette.Heller ikke ekteskapet.Tosten J. Hogganvik er nevnt ¨ Sønnen er sansynligvis Oluf/Ola Tostensson nevnt gift med enken etter Reier Askildsson Vestre Skogsfjord, dattter av Tollof Møll.Skifter er jeg alltid interssert i (Per) kfj@broadpark.noForøvrig, sent Godt Nytt År - GineBygdeboka om Harkmark er under arbeid og kommer nok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Hei!Til Bente: I Øyslebø bd. II, s. 636 er nevnt Bjørn Gundersen Gangsaa (m. foreldre og søsken), f. 1594 som kom til Fuglestveit (om Fuglestveit s. 475ff i samme bind). Han var gift med Oloug Tostensdtr. Skogsfjord. I de skifteregisterkortene jeg har fått av Per Torgersen om Skogsfjord ser det ut til å være den Ole Torstensen (dødsskifte 26-28/1-1693) som har en datter ved navn Oluv, som vel da kan være din ane.Ole har også en datter ved navn Torbør som jeg gjetter på er den Torborg Torstensdtr. Vestre Skogsfjord, dsk. 1723 (også nevnt i samme skiftet med tilnavnet Finsdal - etter året å dømme er hun da enke og ikke blitt gift igjen enda) g. 1. m. Bent Olaffsen Finsdal (se i Øyslebø, s. 436 samme bind). Mor til både Oloug og Torbør er Torbør Trondsdtr. (hans 2. kone av 3).På s. 439 skriver Paal Sveinall i Øyslebøboka bd. II at Torborg var av Aga-Byreætta jf. Haakon Skjævesland, men at han ikke har hatt tid til å se nærmere på det. Er det noen som vet mere nå enn da Øyslebøboka kom ut ang. dette?Til Kristian: Hva står J. for hos den faren du nevner som sannsynlig for Ole Torstensen (Tosten J. Hogganvik)? Vites mer om han og evt. kona mv.? Siri Tollisdtr. må være den kona til Ole som du nevner, deres eneste felles barn jf. skifteregisterkortet var en datter Guri, gift m. Ole Johnson Hogganvik. (Sent godt nyttår er helt fint).Med vennlig hilsen Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

På dansk (og norsk?) har vi et uttrykk som heter 'at have hovedet under armen' hvis en tuster, og det må jeg ha hatt i mitt forrige innlegg!Den Torborg som var gift med Bent Olaffsen Finsdal het ikke Torborg Torstensdtr., men Torborg OLSDTR. (Vestre Skogsfjord) og kan derfor godt være den Torbør som nevnes som datter av Ole Torstensen Vestre Skogsfjord og Torbør Trondsdtr.Derimot er Bentes Oloug TORSTENSDTR. (Hogganvik?) naturligvis ikke riktig som datter av Ole Torstensen pga. patronymet (og hun er vel også nærmere Ole i alder?). Beklager så mye, Bente!Er den Ole Torstensen som du nevner, Kristian, den samme som Ole Torstensen V. S.?Mvh. Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Til GineSeglmerket til Tosten Hogganvik viser TI, muligens Tosten J(Jonsson), men kan også være Jens f.eks. 1619.Om Olaug Tostensdotter: Spørsmålet er om Olaug Tostensdotter kan være datter til Tosten Hogganvik, og søster til Ola Tostensson Hogganvik/Vestre Skogsfjord, gm enken etter Reier Askildsson V. S. som er datter til Tollof Møll.Lesestoff: Agdesidens Dombok 1636 - saken om Tånevig. Ellers Årsskrift for Agder Historielag 1966 , Kristian A. Bentsen: Vestre Skogsfjord i Halseog AHÅ 1967: Petrus Valand om samme tema,mye gode opplysninger, men her 'har han hue under armen' mht en del sammenhenger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bente Fjellstad

HeiTusen takk for svar. Da kan jeg ihvertfall utelukke han.. Hvilke flere alternativer er det til foreldre til: Oloug TORSTENSDTR? Hun skal ihvertfall være fra Hogganvik.mvh Bente

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg kan ikke se noen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Men, det finnes jo flere Tostener i farvannet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Oluf Hogganvik n. Lagrettemann 1591 PrinsehylingJørgen Hogganvik (Pengeskatten 1610) ca. 1540Tosten (J)ørgensson (I)Hogganvik ca. 1570 n. 1610 som husmann hos leilending. n. 23.11.1619 med segl TI. (Det kan også ha vært en unevnt Jon på gården eller en Jonsdotter)Ola/Oluf (Oppkalt etter oldefaren?) Tostensson Hogganvik/Vestre Skogsfjord gm Siri Tollofsdotter Mid-Møll. enke etter Reier Askildsson Vestre Skogsfjord (Se Bentsen AHÅ 1967-Vestre Skogsfjord.)(I følge Bentsen skifter han etter sine foreldre på Hogganvik i 1641 med sine søsken Jonn og Christofferer og Ingeborig gm Haagen Eriksson)Skifte etter Tarald Knudsson Hogganvik gm Guri Ollesdotter 21.12.1669 (Skiftekortene fra Per Torgersson-skifteprotokoll for Mandal nr. 1 folio 80)Enkens lovverge er Olle Skogsfjord.Odelsgodset i Mid-Møll og Hogganvik viser at hun er datter til Oluf Tostensson Skogsfjord.Bente: Når det gjelder Olaug Tostensdotter f. ca 1612 utelukker så vidt jeg kan se skiftet i 1641 (annenhånds kilde)at hun er søster til Oluf Tostensson. Men det må jo finnes en kilde for at det hevdes at hun er fra Vestre Skogsfjord og da er felles gods det mest nærliggende. Det bør i første omgang undersøkes i Odelsmanntallet 1624 og Skattematrikkelen 1647. En annen side av saken: Patrynomet kan være feil.Så har vi skiftet etter Tarald Gullovsson 60 år i 1666,(PT Sk.p. nr. folio 132 Mandal) som er gift 2. gang med Aassu Ollesdotter.Hun kan være datter av Oluf Tostensson pga av odel i Hogganvik, men hun kan også være datter av Oluf Baardsson Skjebstad/Lunde i Søgne som har odel i Knibe sammen med en Jon Baardsson Dal/Lunde. Her er det en interessant forbindelse til Søgne som må undersøkes nærmere. Oluf Baardsson er nok hakket eldre enn Oluf Vestre Skogsfjord, men kan Baard ha vært gift med søsteren til Oluf, Ingeborg?Det finnes også en Guri Jørgensdatter som er nevnt som vitne i en markegang mellom Saanum, Toftenes og Hoggnvik på 1640-tallet, muligens en datter av ovennevnte Jørgen Hogganvik.Ser man på navnetradisjon går Guri (Ikke uvanlig) og Todne som er mer uvanlig i dette området igjen.Mange av dem kan på en eller annen måte settes i sammenheng med Todne Halse n. 1617 med 1/2 hud i Presthus i Spangereid, men som jeg vil vise i en annen sammenheng sansynligvis datter av Torkel Saanum som er nevnt lagrettemann ved vitneopptaket etter 'Blodbrylluppet' på Hille i 1539 DN XXI, nr.843.Nå er dette bare noen strøtanker rundt Hogganvik-problematikken. Men et par Taralder har jeg fått fram med mulig tilknyttning til den eldste som er nevnt på Hogganvik, Oluf Hogganvik i 1591.Folketellingen 1663-66 har to innføringer for Hogganvik nr. 753 og 995. Jeg har ikke systematisert denne.Håper at noe av disse informasjonene kan være til nytte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Litt tillegg og en liten justering:Fra Øyslebø I s. 633 utover.Ulf Øyvindsson Øyslebø ca. 1450-1507Tarjer Ulfsdotter ca. 1490-etter 1550 gm Peder Skogsøy (Muligens fra Saanum)a: Olaf til Skogsøy og NomeDød ung, datter Anne gm Knud Aas (Harkmark) b: Peder til Nome c: Trolig mor til gamle Gunder Teland d: Mulig Kristen som drev Nome i 1560-åraPeder Pedersson Skogsøy/Nome gm (Anne Kristensdotter?)a: Unger Peder fc 1545 på Nome b: Datter som er mor til Sigmund Kleff (Klepp i Holum) og Tosten HogganvigMye av opplysningene og en del av dokumentene stammer nok fra en artikke av Eriks Skjævesland i AHÅ nr. 17, 1935: Utdrag av en lagmannsdom i 1635 om bygselretten til Nome og Ramsland i Øyslebø.Går man så videre til Holum-boka, Klepp s. 238 finner man: Peder Klepp er lagretemann ved Hyllingen i 1591, i likhet med en sansynlig bror:Sigmund (Simon) Jonsson Klepp med bror Tosten Hogganvik, altså er Tosten Hogganvik med stor grad av sansynlighet en Jonsson.Sigmund har ifølge Slettan sønnen Jonn som kom til Vetteland, men som man finner som eier av Djubo i Halse.Jeg må lese gjennom nevnte artikkel for å se om kilden om Sigmund og Tosteins mor fines der, eller om man må lete andre steder. Selvfølgelig har jeg også muligheten til å finne felles gods som kan underbygge antagelsen.Dersom man så antar at Tosten Hogganvig er Tosten Jonsson spørs det om ikke jeg må foreta en presisering i forhold til forrige innlegg:Tosten Jonsson Hogganvik kan ha vært gift med en datter av Jørgen Hogganvik, og det kan ha vært den tidligere nevnte Guri Jørgensdatter som vitner i 1647. Hun kan da være enke på Hogganvik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg har fått sett litt på Hogganvik (g)i 1591 Oluf Hogganvig. svigerfar til Tosten Jonsson Hogganvig n 1610, bror til Simen Klep etc.Samtidig n. Jørgen Hogganvig n. 1610/24 som det ikke finnes spor av senere,1635 blir Vestre Ellesi makeskiftet med 3 huder (av 4) mot kronens gods Hogganvig (NRR nr. 7 s. 445 ff.) til Gullov Taraldsson Vestre Ellesi samt Bent Gullovsson Ellesi (vel Vestre) på hans stebarn vegne.Bent er vel sansynligvis sønn til Gullov og er gift med Torbør Jonsdotter Gjusnes/Gjusvik arving til Vester Ellesi (I Agdensidens Dombok 1636 navngitt Østre Ellesi)Bent nevnes i 1638 i forb.med kjøp av Gjusnes (oppl. fra Torleif Odland) og sitter med 5 1/2 hud i Gjusnes i 1647 som Bent Møll gift da med Ragnild Eivindsdotter MidMøll. Bent er vel da ikke sønn av Gullog Olufsson Hamre II som antydet både av Sletta\n i Holum Bygdeok og i Odddernes Bygdebok. Slettan har vel hentet sin opplysning fra Oddernes-boka s. 620 ff.Der oppgis om Augland/Toridal en forbindelse til Hamre-dvs. Gullaug Olufsson I,Bent, senere gift til Møll, løser vel ut Gjusvig med parten i Hogganvig, til Tarald Knudsson Hogganvig/Hennestad gm Guri Olsdotter Hogganvig/Vestre SKogsfjord, datter av Ole Torsteinsson Hogganvig/Vestre Skogsfjord, bror til Kristoffer Torsteinsson Hogganvig/Møll n. bl.a. påskifte Skogøy 1642.Oluf Torsteinsson har også broren Jon T. H. som i 1641 får 1 hud i Hogganvig.Når jeg ser nærmere på eiendomsforholdene på Flekkerøya i Odderøy-boka samt odelsmanntallet 1617-24 er det åpenlyst at det ligger skjulte forbindelse her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

For noen kan det ha interesse å lese den gamle lagmannssaken om Nome og Ramsland som danner grunnlaget for fremstillingen av forbindelsen mellom Øyslebø, Nome/Ramsland og Hogganvig/Klep og Aas/Dal i Bygdebøkene for Holum oh ØyslebøDet er etter en artikkel skrevet av Erik SKjævesland i ÅAH nr. 17, 1935 bassert på en avskrift av et bortkommet brevUtdrag av ein lagmannsdom fra' 1635 um bygselretten til gardane Nome og Ramsland i Øyslebø 1Av Erik Skjævesland.Augustinus Oluffsøn Laugmand paa Augdesiden gjør hermed vitterligt at jeg Kristi 1635 den 7de Juli paa Lindlands Tingstue, der jeg didindst. og forfløtt havde en tvistighd og Trætte fra Høllens almindelige Laugting Udi nærværende Aar om Ramslands og Nomes, Aasæde liggende i fornævnte Skifteret. Inden Seks Ugers dag at Judioere og dømme endelig om Retten at bestyrke David Møl, Hans Møl, Hans Brinsdal, Bertil Systad og Torkil Stusvig edsvorne Laugredsmæncl her sammesteds. Alle af Boncle Lensmanden Kristen Bertulfsøn Lovlige tilnevnt. Da for mig Udi Rette presenterede og fremkom . Laurits og Jens Ramsland, Bjørn og Hans Nome samtlige Øslebø Sogn. Sam med Lensherren Ærlige og Velbyrbyrdig Mand Palle R,osenkrands til Ørup Kong. mai. Befaligsmand over Augdeside Len. Hans Stevning Sub dato Odderøen den 7de Mai nest forgang.Udi Rette fordred Ærlig og Velagte Mand Rasmus Lauridsøn Tingskriver Udi Mandal, Tollef Heddeland, Haagen Øslebø, Kristen Tryland, Gunder og Elling Egsaa og Oluf Ousland Laugrettesmænd der sammesteds - - -Disse Mænd var anklagede for 31. Januar samme Aar paa Midhus Øslebø Ledingstag at have dømt feilagtig idet de havde fradømt de Nome og Ramslandsmænd deres Gaarder Halvdelen i Nome og hele Ramsland som ifølge et Gavebrev dateret Fuskeland 1507 og en Laugmands Dom af 1550 skal være givet til Øslebø Kirke af Ulf Øifinsøn Øslebø paa hans Soteseng imod at hans, nærmeste Aasædcsberettigede i Slegten skulde have ret til at Bygsle og Besidde nævnte Jorder mod at svare Kirken Bygsel og Landskyld. Denne Ret havde de tildømt Torkild Aas og Tarald Dal2, Brødre. Denne Dom mente Nome og Ramslandsmændene burde være Død og Magtesløs, og begjærede nu Laugmandsdom efter de Vidnesbyrd som maatte indkomme. Der indkom følgende Vidnesbyrd i Sagens Anledning:Ramslands Mændene Laurids og Jens Kristensønner fremlagde 5 Bygselbreve 3 dateret Mai 1622-25 og 29 af Kristian Stærke forrige Kong. mai. Foged her i Mandal paa Kong. mai. og sin gode hosboende Velbyrdige Kritoffer Gjøes vegne. De 2 udgivet af nuværencle Kong. mai, Foged i Mandal Hans Jørgensøn paa Kong. mai, og Lensherre Palle Rosenkrands Vegne dateret Mai 1631 og 1634 alle lydende paa 2 Huder i Ramsland. Nok indlagde de Ramslands mænd et Brev under 3 Signetter om Rødning og Bygning paa Ramsland saa lydlende:Vi efterskrevne Laurids Nilsen Thingskriver Udi Mandals Len, John Solaas og Kidel Solberg Laugretsmænd Udi Øslebø Sogn Kjendes og gjør for alle vitterligt med dette vort aabne Brev, at det os Udi Guds Sandhed fult vitterligt er at Ærlige Mand Kristen Ramsland han kjøbte og avmindet Svenuf Bjørnsøn af Ramsland efterdi hans Fosterfader gammel John Ramsland havde undt ham samme Rødning og Bygning til, Efterdi han havde fød hanem op fra sin Barndom og gift hanem fra sig, som det maatte veret hans egen Søn, og Svenuf derfor skulde føde ham sin Livstid. Og for fornævnte Rødning og Bygning fornøiet og betalte fornævnte Kristen fornævnte Svenuf Bjørnsøn og flydde hanem føre paa Svemeland paa Kristens Kvindøs Gods. At saa Udi Sandhed er som og flere Gotfolk det fult vitterligt er. Og vil det gjerne Sverge om videre behov gjøres. Til Vidnesbyrd undertrykt vore Signetter.Datum Birkenes den 12te Oktober 1599.End fremlagde bem. Brødre paa Ramsland, et andet Vidnesbyrds Brev Under 4 Trykte og utrykte Voks. Om forn. Ramsland hvem der først optog af øde, og først haver været oprødet af. Hvilket inneholdt som følger:Vi efterskreve Oluf Svinagger3, John Solaas, Kidel Solberg, Jakob Solaas, Jens Skoland og Anfind Skjustøl Kjendes og gjør Vitterligt med dette vort åbne Brev. At for en Halvtresenstyve Aar forleden da tog gammel John Ramsland samme Gaard først op af Øde hvilket Udi Guds Sandhed er mig Oluf Svinagger (Suynagger) fult Vitterligt; thi det første Hus der blev bygd paa Ramsland, det bygged.e jeg og min Broder. Hvilket er og mig Kidel Solberg Udi Guds Sandhed Vitterligt; thi jeg var med og hugged Tømmer dertil. Og tente gammel John Ramsland den tid. Og bode fornæv. John den Tid paa Try. Hvilket er og mig John Solaas og Jakob ibid.4 Udi Guds sandhet Vitterligt at fornævnte John optog fornævnte Ramsland først op af øde. Og bode den Tid paa Øslebø og siden bode paa Try, og brugte Ramsland derunder.Udi ligemaade bekjender jeg Jens Skoland5 at Min Moder sagde tit og ofte for mig, at gammel John Ramsland tog Ramsland først op af Øde. Og tente hun hannom udi 10 Aar. Og var hun og Kidel Solberg med at opgrafe det første Stykke Ager der blev saad paa Ramsland i sine Dage6'). Sammeledes bekjender jeg Anfind Skjustøl, og vidner min Kvindes Ord, at det hende Udi Guds Sandhed Vitterligt er at fornævnte gammel John Ramsland først optog Ramsland af øde. At saa i Sandhed er, og flere Gotfolk saa vel som mig Vitterligt er. Som ovenanført, og vil det gjerne Sverge om videre behov gjøres. Det bekjender vi med vores Signetter her nedenunder trøgte. Skrevet paa Haaland efter Laurits og Jens Ramslands Begjæring.6te Marts 16...7Og for det sidste Indlagde begge Ramslands Mænd deres skriftlige førsel. Hvis Hovedmening var denne. Efterdi Ramsland efter deres Brevers Indhold lang Tid siden er taget op af Øde. Og deres Fader haver kjøpt samme Rødning og Bygning. Og nu siden af bemeldte deres Fader og dem med Rødning og Bygning og Markegang meget forbedred som de med Brev og Segl og Vidnesbyrd kan bevise. Hvorfor de begjærer at de maa nyde Røddebodsret8 og deres første Feste efter Loven.deres Leivstid efterdi Torekel Aas og Tarald Dal ei selv ere nogen Benfcidum (?) Folk, eller haver bevist denem til samme Aasæde at være neste odelsmænd. Og efter di bemelte indstevnte Dom skal være dømt af villige og besvogrede Mænd til denem og deres Hustruer ...... saa paatodes den at burde verre død og Magtesløs ….. En retmessig og lovlig Dom begjæredes……..I ligemaade Udi Rette lagde de andre begge Brødre Sagsøgere Hans og Bjørn Nome ...... (her skrives nærmere om tvende Bygselbreve udgivne til dem av Foged Hans Jørgensen paa 1 Hud 3 Engelsk hvær i Nome dat. 22. og 23. Sept. 1634).Ydermere indlagde Bjørn og Hans Nome deres adkomst til fornævnte Nomes Aasæde nemlig afgangne Laugmand John Simondsøns velbeseglede Dom og Afskrift med den Salige Mands egen Haand. Skrevet som Ord. fra Ord Indeholdt:Alle Mænd som dette Brev ser eller hører bekjender John Simundsøn9 Laugmand paa Augdesiden med dette sit obne Brevs Kungjørelse. At Anno Kristi 1550 Aksentionis Domini10 Kom til mig Targer Ulfsdatter, paa Holum i Mandal og adspurgte mig alvorligen hvad Noriges Log og Rette Boger udvise, om de Jorder som given er til Kirkerne, i hvem neiste er til at besidde og bygsle fornævnte Jorden. Der up paa gav jeg henne saa for Svar. Efter den Rettebods lydelse som Ærlige Velbyrdige Mand og Strenge Riddere Hr. (navnet uleselig) Danmarks Riges Raad, fuldmyndige paa Kong. mai. Vegne Udgivet i Norsk Udgave 1539. At hvilken Mand som kjendes vil at være a ret Odelsmand til nogen Jord som til Kirken er given og kan det tilstrekkelig bevise med Odelsbrev eller anden Bevisning eller sandt Vidneesbyrd ind for Loven. Da skal denne om han dugelig befindes og naar han Jordløs vorder, være den samme Jord nest at besidde for skellig Aabud og Landskyld til Kirken efter Logen og 6 Mænds Vordering og Sigelse. Item beviste og forbenævnte Targer med Eidsvorne Mænd: Bjørn Ousland og Knud Skjævesland At Ulf Øifindsøn Targers ægte Fader gaven halv Part til ØslebøKirke i Nome hviiket jeg og finder udi Stavanger Domkirke Register. At Ul£ Øifensøn gav heltan i Nome til Øslebø Kirke11. Og efter slige klare Beviser og sanne Kunskab som for mig er kommed. Da er dette min Dom Efter fornævnte Rettebods Udvisning at forbenævnte Targer Ulfsdatr. med sin ægte Søn Peder skulde være næst til at maa leige og besidde fornæv. heltan i Nome. Kirken til fuld Landskyld og lovlig Aabud. Om Kongens Foged og Seks. Dannmænd12 kune sige henner og hendes Søn dugelige og vederheftige at besidde fornæv. heltan i Nome. At saa er i Sandhed vidner jeg dette mit Indsigl. Skrevet paa Holem, Anno et die prenominatis13Nok inlagde fornæv. Nome Mænd et Vidnesbyrdsbrev under trende Bumærker og den Sorenskriver Rasmus Lauritsøns haand. Om deres Ætlæg og Herkomst, at være af Targer Ullsdatters Søn Peder, som fornæv. Laugmand John Simundsøns Dom haver tilfunden Nome til Besiddelse og Aasæde, Hvilket indholdt som følger:Kjendes vi efternævnte Torsten Huggenvig og Simund Klep og gjør for alle Vitterlig Anno Krist 1635 den 5te Februar var Bjørn Nome hos os og var vort Vidnesbyrd begjærendes. Da er det os Vitterligt, eftersom vores Forældre haver Sagt for os, at Targer UIfsdatter som bode i Skaagsø, hun havde, en Søn hete Peder som var Bjørn Nomes og hans Søskendes deres Bestefader. Den gamle Peder aflede en Søn hete ogsaa Peder, og hendes sønnesøn var Bjørns Fader levde igjen. Hans Moder døde ogsaa, imidlertid han var i sine umyndige Aaringer kom der en til Nome ved navn Kristen, han bode der nogen Stund den Tid som Bjørns Fader blev til Mands, da maatte fornævnte Kristen flytte af Nome for hanem. Siden fornævnte Bjørns Fader døde, Haver hand med sin Broder boed paa Nome. Og vi ei andet kan mindes, end det haver jo fulgt gamle Peder Nomes Arvinger henved 60 Aar. Og aldrig som vi haver hørt, at der haver nogen Tid været Trætte paa fornævnte Nome, for Torkeld Aas nu begyndte. Desligeste haver vores Forældre også sagt for os at Targer Skaagsø havde en Søn hete Ola, som var Torkeld Aas hans Bestefader. Han døde førend hans Moder døde. Som Aate det Gods nu trættes pa. At saa udi Sandhed er,som foran skrevet staar, at vi haver hørt diss forskrevne Ord av vores Salige Forældre. Det vilde vi bekrefte med vores Borgered. Til Vidnesbyrd haver vi ladet skrive vores sedvanlige Boemærker her nede under.Actum Nome ut Supra14.Dernest blev fremlagt et Brev af Nome Mændene dateret Lindlands Vaarting 27. April 1635 hvor Søn af Torsten Huggenvig, John vidner at,det er ham vitterligt at Peder Nomes Fader var Targer Skaagsøs Søn og samme Peder var fornævnte Nome Mænds Bestefader .........Aas og Dals Mændene førte følgende Vidner. Oluf Østre Valand, Tønnes Fuvig, Kristen Teland og Ommuncl Dybo. Tønnes Fuvig vidnede. At hans Vermoder Anne Aas sagde for hanem at hun var nærmere til Nome at besidde end Bjørns Fader Peder Nome. Kristen Teland vidnede at han engang paa en Hellig tre kongers Aften var paa Nome, og Anna Aas var der, og samme Tid da hørte hand at hun sagde til Peder Nome det hun var nermere til at besidde Nome end som Peder. Da svarede han hende: Ja min Frenke Du haver det ei behov, videre var hanem ei bevist. Ommund Dybo vidnede at han engang var med sin fader Gunder Teland paa Brunevand hos Erik som der bode, og blandt anden Tale, sagde fornæv. Erik til Gunder: dersom Kristen Nome15 havde levd da havde Peder ei saa letteligen fenget hanem fra Nome. Da svared Gunder: dersom han. havde kunnet fri sig for Peder, da havde Aas Folk trængt paa hanem. Da sagde Erik igjen, skulde di vorit nærmere end Peder. Svared Gunder: at han haver hørt at Anne Aas skulde være et kor nærmere end Peder. Mere havde fornævnte Ommund som befindes at være trediemand Skyld til de Nome Mænd ei at Vidne.Aas og Dals Mændene fremlagde et Brev efter afgangne Laugmand Bent Henningsøn 16 om da Ramsland blev bortgivet til Øslebø Kirke saa lydende: Dette bekjender vi os Bjørn Usland og Knud Skjævesland og John Høie at vi var tilbeden af Hr. Anders Pedersøn Sogneprest i Mandals Len i Holem Prestegjeld at høre paa at Ulf Øifensøn paa Øslebø, som laag paa sin Soteseng bortgav sit eget Odel med sine Børns ja og samtykke17 . Som var Thore Ulfsøn og Targer Udfsdatter en Guard ved Navn Ramsland som ligger i Øslebø Kirke Sogn og udi Kallands Tingsted, til Presten som søgte hannem da paa sit ydderste. Og til Guds Ords forfremmelse og ophøielse og til Skjælegave paa sin Skjæls Saligheds Vegne .. med Skog og Mark ... Ingen Ting undtagen Inden fire endtstavne ….. fra mig og mine Arvinger og under Presten til endelig Lye. Og da med saadan Forord, at neste Arvinger og Blodsgren skal være neste Mand til at besidde det (med) for Rettighed for nogen Fremmed. Og var Laugmanden Bent Henningsøn ogsaa tistede og samtykte samme Ord. Som han vidner her med sit Signet.Actum Fuskeland den 27de Augustus 1507.Videre fremlagde Torkeld Aas et Kjøbebrev som lydde paa at Targer Ulfsdtr. havde afkjøbt af sin Broder Aasæde paa heltan i Nome og alt Ramsland, dateret Øslebø 1533.Ligesaa et Brev fra Sognepresten i Stavanger Hr. Gabriel Lauritsøn at han havde set efter i Kapitlets Jordebog18 og talt med de andre i Kapitlet og det var funden at ovennevnte Jorder var givet til Øslebø Kirke. (Brevet) Dateret 20. Juni 1632.Videre framlagde Torkel Aas med hans Broder et Brev under Torsten Huggenvig og Oluf Østre Valand som oplyste om at Targer Ulfsdatters Søn Oluf var Bestefader til Torkeld og Tarald. Han aflede en datter ved Navn Anna hun var Moder til Nævnte Aas og Dals folk.Tilslut fremlagde de sine Bygselbrever som var udsted ifølge Skriverdommen og begjærede en endelig Dom angaaende Ramsland da de mente at have bedre Ret end nogen fremmed det at besidde.Og belangende Nome derom vil de gjerne samtykke at de Nome Mænd, som ere jevnbaarne med dennem fra fornævnte Targer Ufsdatr. samme Aasæde for denem og deres Arvinger maatte ubehindret følge og beholde. Og derom strakst gjorde et fulkomment Haanderbaand med de Nome Mænd. Saaledes Urøggeligen at vilde samtykke og holde paa bege Sider for dennem og deres arvinger.Foruden disse Parter og Vederparter møte her for Retten Ulf Tollefsøn paa Dynestøl, Somund Løfsland og Jakob Øifindsøn på Kjær som sagde sig med sine Slægtninger at stamme fra Ulf Øifindsøns ældste Søn Øifind Ulfsøn og mente sig derfor at have mer Ret end Aas, Dals og Nome Mændene der var af Datter Lægget. Efter meget tale for Retten begjærede de for sit Vedkommende ogsaa en endelig Dom.Hovedsummen af Dommen lyder omtrent saaledes:Nome Mændene skal sidde paa Nome som før; men efterdi Torkeld Aas og Tarald Dal er af samme Ætlæg som de Nome Mænd nemlig efter Targer Ulfsdatters anden Søn Oluf og de Nome Mænd har samtygt at de gjerne for Dem maa faa Ramsland til Besiddelse saa tildømmes Torkeld Aas og Tarald Dal med Arvinger Retten til Ramsland mod at Laurits og Jens Ramsland sidder paa Gaarden deres Tagemaal ud19, og mod at godtgjøre Dem efter 6 Uvillige Mends Skjøn deres Rødning og Bygning paa Gaarden.Had angaar Ulf Tollefsøn Dynestøl, Sommund Løvsland og Jakob Kjær20, saa findes ingen ældre Broder til Targer Ulfsdatr. End Thore omtalt verken i Gavebrevet eller Targers Kjøbebrev eiheller i Laugmandsdommen af 1550. Derfor kan De eller deres Arvinger ingen Ret tildømmes at have til nævnte Jorder.Augustinuis Oluffsøn egenn Haanden.Det sit enno att ættlingar etter Jakob Øifindsøn på Kjær i Øyslebø (fyrr 1855 høyrde Kjær til Holum og kallast då Østre Kjær). Jak. Øif. er nemnt i skattemanntali som uppsiddar på Kjær 1623-39. Det ser ut til det er ættl. på Ramsland etter dei Ramslandsmennene som er nemnt i lagm.dommen. På Nome hev slekti etter Ulf Øifindson sete i ubroten. .line til no paa dei fleste bruki. Eg ættar sjølv på farsida i 14de led frå Ulf Øifindsøn. Um det kan interessera Agder Hist. skal eg i eit seinare hefte skriva noko um Nome slekti og garden, frå der dette sluttar og fram til vår tid.Erik Skjævesland.1 Originalen er komen burt for ikr. ein mannsalder sidan. Men A. P. Nome hadde teke ei avskrift av dokumentet. Det er denne avskrifti eg gjev att. A. P. N. hadde modernisert noko på ortografien men ikkje meir enn at han verkar nøko antikk. For at ikkje avskrifti skal tapa noko av sitt forne præg let eg, det vera rned å skriva urn til nynorsk.2 As og Dahl i Hartmark3 Svinagel ell. Sveinal i Lauvdal4 Ibidem: same stad5 Skoland, ein stor gard som i 1775 blei seld ut i smått - 8 partar. Dei fleste partane eig Skjæveslands folk, sorn hev bruka det til slåtor, Etter tradisjonen fødde garden 24 kyr og 60 Sauer.6 Det er sikkert ein av dei mange gardane som blei avfølka og «nedlagde» etter svartedauden (1349) og kom under fefot. Garden blei då rydda og bygd uppatt av gammel John R.7 Dei tvo siste tall falle burt i eit avrive hjørne av avskrifti. Skal truleg vera 1635.8 Sidan svartedauden hadde det vore lett å få lov å rydde seg gard til odel og eige i almenning o. a. offentleg niark. Men Kr. IV lov av 1604 slær fast at rydn. mannen skal bygsle jordi - Etter prof. Osc. Alb. Johnsen.9 John Simondsoii var ein mykje kjend mann i tid. Peder Clausson kallar han. «den meget christelige mand».10 Ascensio Domini: Kristi himmelfart11 Norne var 2 ½ hud, av dette åtte Kongen 1 hud ved år 1600, og truleg ogso i Ull Øifinsøns tid. U. Ø. gav då burt alt han åtte i Norne- «heltan» = 1 ½ hud.12 Seks gode menn 13 År og dag som fyrrnemt.14 Gjort på Norne som (nernnt) ovanfyre.15 Kr. N. kan mogeleg vera den Kr. som blei gift til Svemland og seinare kom til Ramsland. Sønene Laurits og Jens tatar ogso um «neste Odelsmænd ».16 Han blei drepen av Stig Bagge - Agder Hist. bl. IX17 Då Noreg i 1152 fekk erkebispestol blei det på det store kyrkjemøtet i Nidaros m. a. lovfest at ein mann kunde gjeva burt tiendeparten av all ervd- eg fjordeparten av all sjølvvunnm eigedom utan å spyrja ervingane. Ulf Øifinsøn på Øslebøhev sikkert eigt mykje gods utanum (attåt) det han gav burt. Men det var nok meir enn 1/10 «av sit eget Odel» han gav til kyrkja, so han trong samtykke av borni sine. Som ein hev set gav han burt 2 huder i Ramsland og 1 ½ hud i Nome = 3 ½ hud. Ull kunde truleg ha greidt seg ut av skirselden På rimeleg tid um han hadde gjeve noko mindre gods til kyrkia - og lete nøgia seg med ferre sjelemessor. Men ein må vel tru at det ogso var meint å -skulle vera «til Guds Ords forfremmelse og ophøielse» (som når folk no gjev gåvor til misjonen o. l.) og at dette ikkje var berre talemåtar av presten.18 «Graagaas», Uppført 1630 at kyrkja eig 1 hud 5 engelsk i Nome.19 ”3die Aarstage”. Etter doemn blei Laurits og Jens Ramsland frådømt bygselretten til garden. Likevel blei dei stjande på Ramsland. I Kopskattemanntallet 1645 er uppført på Ramsland: ”Lauridtz, hans quinde, 1 dreng, 1 pige, Christen, hans quinde.” Christen er sikkert son til Lauridtz.20 Jakob Øifindsøn Kjær og dei to andre som var med han – kan ein gå ut frå er av Ulf Øif.s avstamming og at han og dei andre kjende vel til dei millom liggjande ættledene. Det kan vera fleire ting å nemna som grunn for at ikkje eldste son Øifind U. Er nemd i gåvebrevet i 1507. Han var truleg flutt heimanfrå, og kunne gjerne vera død. Um so var brydde Ulf Øif. Kanskje ikkje med å spyrja småborni hans um lov. U. Ø. Låg ”på sit yderste”; det var kanskje ikkje eingong tid til å senda bod um det var lang nok veg. Det kan tenkjast at Øifind U. Fekk odel på Kjær. Nome, Ramsland og Kjær ligg like til kvarandre. Ulf Øif. ”paa Øslebø”, som det stend i gåvebrevet, budde vel på Øyslebø. Og då var det berre elvi som skilde. Nome byttet gjekk i den tidi til Marnarelvi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

ETter ca. 1635 finner vi tre slekter på Hogganvig som vi etterhvert får inngifte mellom.Det er for det første Torsten Jonsson Hogganvigs slekt, av Nome/Øyslebø-slekten.I et upublisert dokument på SAK, depositum fra Kristian A Berntsen finner jeg i et vitneopptak omkring bygselsretten til Vestre Skogsfjord Jon Hogganig som den tredje av 6 lagrettemenn. Jeg finner ham ikke senere selv om han kan være nevnt i annen sammenheng enn Hogganvig i skattelister. Han har sønnene Torstein og Sigmund og muligens en Peder.Av skiftet på Skogsøy i 1641 framgår det klart at Torstein (Jonsson) Hogganvig har sønnene Oluf (Ole), Jon og Kristoffer, samt datteren Ingeborg gm Haagen (Haakon) Hille.Når jeg leser formuleringene i Oddernesboka under Skaalevig så framgår det egentlig tydelig at dette er et jordskifte, ikke et arveskifte som tydeligvis har vært gjort noe tidligere, om ikke formelt, men slik at Torsteins arvinger har fått utlagt sitt gods i en tidligere semje, eller i forbindelse med giftemål.Jeg utelukker dermed ikke at Olaug Tostensdotter som er gift med Bjørn Gundersson Fuglestveit (fra Gangsaa) er søster til disse. Oluf Torsteinsson Vestre Skogsfjord (ca. 1607-skifte 1693). De er med andre ord nogenlunde jevnaldrende og han kan være nevnt i forbindelse med slektenn på Fuglestveit/Gangså, og dermed er Skogsfjord trukket inn.I tillegg kommer mange uklarheter om andre slektskapsforhold, det kan være at Torstein Jonsson har en rekke andre barn, eventuelt nærbeslektet ut fra eiendosmforholdene til Skaalevig. Det må jeg imidlerid komme tilbake til.Jørgen Hogganvik som vel er fra Tofte (Tufte) og av Rødbergslekten ser jeg ikke noen sammenheng med foreløpig.De to andre slektene på Hogganvig dukker opp etter at Vestre Ellesi blir lagt under Kongsgården, og eierne i Vestre Ellesi fikk erstattning i Hogganvig i 1635.Da dukker to av Ellesi-folket på på Hogganvig med hver sine 1 1/2 hud (Hogganvig 4 huder)Det er Gulloug Taraldsson fra Augland i Toridal med sønnen Tarald Gulougsson som har 1 1/2 hud.Den andre er Bent Gullougson på vegne av Torber Jonsdotter og hennes barn(Fra Gjusvig) som må være enke etter Knud Vestre Ellesi med 1 hud 1gsk odelsgod samt 1 gsk pantegods i 1624 (OM)i 1647 har Tarald Knutsson overtatt denne parten, som må være arv etter moren.Nå er det imidlertid mulig å finne ut litt mer om Knud Vestre Ellesi.På skiftet etter Tarald Knudsson i 1669 opptrer det en Laurits Knutsson Hennestad som tilsynsmann/lovverge som da skal være en nær slektning.Denne Laurits Knutsson Hennestad kjenner vi fra en annen sammenheng, nemlig oppgivelses-skiftet etter Tora(e) Gunnarsdotter Spilling og Oluf Bjørnsson Rødberg 13. april 1640 på Lande i Halse. Han er sønn til Olaug Olufsdotter som har vært gift med en Knut og må være halvbror til Tarald Knudsson Hogganvig, f. på Vestre Ellesi.I bygdebøkene for Holum, Søgne og Oddernes operes med at Bendt Gulougsson er sønn til Goulg Olsson Hamre eller nevø til Gulloug Taraldsson (Søgne).I Tveit II, Slekter i Tveit er ikke Bent nevnt av Johan Tveite, og den nærmeste konklusjonen på hans opphav er at han er sønn av Gulloug Taraldsson Augland/Vestre Ellesi.Når det gjelder etterkommere etter Knut Ellesi er det tre barn i ekteskapet på Spilling og det virker som om kun Knut Taraldsson er gjenværende barn siden han på skiftet i 1669 synes å ha alt Knud Ellesis gods fra 1624.Bendt Gullougsson og Torbør Jonsdotter tilskrives1 fatter Birgitte, gm Villum Davidsson Øvre Møll, og en datter i ekteskapet med Ragnild Eivindsdotter Øvre Møll, Alou, gm Laurits Simonsson Ormestad i Halse. (Fra Holum og Oddernesbøkene.)Hvorvidt det er flere barn etter Bernt har jeg ikke fått sjekket. Det skal finnes skifte etter ham fra 1649.Etterkommerne på Hogganvig er så langt jeg kan se godt dekket av skiftekortene til Per Torgersen, det finnes imidlertid feller, og det er i første omgang etterkommerne etter Jon Torsteinsson Hagganvig som er kompliserte da detfinnes mye navnelikhet, samtidig gir skiftet på Vestre Skogsfjord 1708 begrensning slik at det bør være mulig å komme fram.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Om Barabra Engelsdotter Mebø i 1I Oddernesboka antas det at Tollef Mebø på bagrunn av odelen i 1624 på 13 eng. i Kjære og 1/2 hud i Nordhassel på Lista er far til Engebret (Tollefsson) gm Gunhild Jakobsdotter som det er skifte etter på Hogganvik i 1668.Hun har 13 eng i Kjære, 1 hud i Hesnesøy og 1/2 hud i Øvre Nordhassel.Hun må være datter av Jakob Bentsson Stausland som i 1624 har 1 hud i Hesnesøy i giftningsgods.De har barna:GunderTollefEngel gm Mari Salvesdotter Hjorteland g1m David Davidsson Øvre MøllEngebret Engebretsson gm Oluv Olsdotter Vestre SKogsfjord (til Østre Vatne i Holum)Karen Engebretsdotter gm Erik Haagensson HilleI følge Oddernes-boka kjøper Engel Engebretsson 1/2 hud i Mebø da krongodset blir solgt på slutten av 1600-tallet, og han er vel far til Barbra Engelsdotter.Hun synes å være gift 1 med Torstein Olufsson Hogganvig (skifte 1690, og 2 med Jon Taraldsson Hogganvik som er nevnt i skifte etter Knud Eriksson 1706. og etter Guri Olsdotter 1718 g1m Tarald Knudsson Hogganvig.Et annet mulig slektsforhold her er at Bent Jakopsson Stausland, som jeg antar er bror til Gunhild Jakobsdotter er gift med en Barbro Tollefsdotter som kronologisk kan passe inn med å være datter til Tollef Mebø, og at far til disse Jakobsbarna, Jakob Bentsoon Stausland er gift med Tora Guttormsdotter Gjusnes i slekt med Torbør Jensdotter Gjusvig og eller s annet inngifte mellom disse to slektene

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gine Olsen

Hei Kristian!Den som venter lenge, venter på noe godt, heter det visst. Og jeg behøvde ikke vente lenge, engang!Jeg må nok 'tygge' på dette noen dager før jeg kommer tilbake til saken, men jeg kan iallfall for fullstendighetens skyld legge til litt om Guri Jørgensdtr.'s (innlegg 19 og 20) ektefelle. Om hun er datter til Jørgen Hogganvik, vet jeg ikke, men hun var gift, ikke med Tosten Jonsen Hogganvik (i såfall må det ha vært i et første ekteskap), men med Ånon Lauritsen Vestre Skogsfjord, som det fremgår av Pers skiftekortfotografier. Ånon var sønn av Laurits Vestre Skogsfjord som bl.a. er nevnt i Saugskatten 1610: 'Husmann som bor hos Leilendning Lauridtz Wester Skoogsfiord Skogsfjord vestre Halsaa', likeså i Vigmostad-boka hvor han eier jord i Tryland som sønnen senere har. Ved Ånons oppgivelsesskifte 10.11.1670 har han 1,5 hud i Augland og 1 hud i Tryeland (Tryland), begge deler i Vigmostad, men det står ikke noe om at han eier noe i Vestre Skogsfjord, eller i Hogganvik, for den saks skyld (hvis Guri Jørgensen er fra Hogganvik, da.) For å fortsette denne lille digressionen, så hadde det vært artig med bud på hvem Laurits Vestre Skogsfjord var gift med. De to eldste sønnene til Ånon og Guri het Laurits og Askild (det er ikke registrert noen Jørgen blandt barna). I Saugskatten finns en Askild nevnt under Vestre Skogsfjord: 'Leilendning Askild Wester Skoogsfiord Skogsfjord vestre Halsaa'.Jeg kommer tilbake.Gine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.