[#26929] David Olssen 'Hjelle' Årdal og kona sitt opphav?

[Gjest Terje Hagen]

David Olssen 'Hjelle' Årdal og kona sitt opphav?Kven er dette?David Olssen Hjelle og kona Anne Tomasd. Gift om lag 1744. Dei kan ha budd på ein plass under Hjelle.Det ser ut som at dei fekk desse ungane:1. Tomas Davidson (1744-1788) skifte 5/2 1789, kunn kona nemnt, er også nemnt i skiftet etter broren Ole.g. 1769 Sigrid Olsd. Seim (1744- )Dei enda på Øygarden under Hjelle.2. Jacob Davidson ( - ) ukjent lagnad. Er nemnt i skiftet etter broren Ole.3. Ole Davidson (1747-1777) Skifte 18/10 1777, då er han dreng under Prestgarden Årdal.4. Anne Davidsd. (1752-1828) nemnt i skiftet etter broren Ole, ukjent lagnad.5. Margrethe Davidsd. (1757-1785) Skifte 16/3 1785 i Hestetun med 12 vekers gamalt barn Ole, ho kan være den som er nemnt i skiftet etter 'broren' Ole. Dette må være den jenta som fikk eit barn Ole(1784- ) med Erik Stevelinson Lægreid Tolsgard (1771-1839)Er det nokon som har kunnskap om opphavet til David og Anne?Mvh. Terje Hagen, Årdalstangen.

[Gjest Knut Bryn]

Jeg vet ikke noe sikkert om den David du spør etter, men det kan vel tenkes at han er identisk med den David Olsen som bodde noen år på plassen Geithus ved Årdalsvannet? Denne David var sønn av Ole Davidsen Steinsåker (ca.1669-1731) og Anne Jacobsdatter (ca.1670-1721). Faren kom fra Nordfjord til Årdal ca. 1709, trolig for å søke lykken ved Årdal Kobberverk. Rundt 1718 ser det ut til at han kom til Geithus under Ve og arbeidet ved kobberverket ble etter det mer sporadisk. Han bodde på Geithus til han døde i 1731. Jeg har en del flere opplysninger om Oles øvrige familie. Oles første kone, Anne Jacobsdatter, vet jeg imidlertid lite om bortsett fra at hun døde i 1721.

[Gjest Terje Hagen]

Dave namnet er vel heller eit ukjent namn i Årdal så denne koplinga er mest sannsynleg. Me finn også Dave-namnet i Lærdal. Elles så blei han David Olsson gift 28/10 1742 då er han nemnd Andersson, ved trulovinga er han nemnd Olsson.Eg nemnde Margrethe Davedatter, barn med Erik Stevelinson. Stussa litt på dette at han er fødd 1771 og vart far 13-14 år gamal? Ynskjer å få stadfesta dette.Mvh. Terje Hagen

[Gjest Knut Bryn]

Jeg har ikke noe vettugt å komme med når det gjelder det siste spørsmålet, men at denne Erik ble far bare 13-14 år høres jo ganske usannsynlig ut. Tingboka har vel kanskje svaret?Men så var det denne Anne Thomasdatter. Går det an i dette seriøse forum å komme med en spekulasjon? Hvis vi ser på barna til David og Anne, så er navnene på de 4 eldste barna lett å forklare. Tomas var oppkalt etter morfaren. Jacob kan være oppkalt etter farmors far, men heller etter farbroren. David hadde nemlig en bror som var født 1719. Hvis han var død eller barnløs da lille Jacob ble døpt, var ikke navnevalget så rart. Ole var naturlig oppkalt etter farfar. Anne var oppkalt etter farmor. Så var det Margrete. Etter navneskikkene var hun helst oppkalt etter mormor.Vi kan altså lete (i Årdal?) etter et par som består av en Thomas og en Margrete. I den aktuelle perioden er det såvidt jeg kan se, bare ett par i Årdal som passer. Det er Thomas Olsen Hæreid (f.ca.1698) og Margrete Knutsdatter. Thomas hadde en del av Hjelle på 1720-tallet, men det er vel neppe forklaring på at David (trolig?) kom til Øygarden. Thomas og Margrete giftet seg i 1720, så alderen på Anne kan passe bra, men noen datter med dette navnet er ikke å finne blant døpte. Presten kan ha glemt å føre inn denne dåpen, hvis da ikke Anne er det 'uægte barn kd: Anna' som ble døpt 1.5.1718. Det står ikke hvem som er foreldre, men en god kandidat til mor er Gunhild Olsdatter som måtte skrifte i kirka tre uker seinere. Og faren var nettopp Thomas Olsen Hæreid. Det går fram av tingboka (28.8.1719).Hvis denne spekulasjonen har noe for seg, var det altså ikek Margrete som var mor til Anne, men Gunhild. Nå kan det vel tenkes at Thomas og Margrete som giftet seg i 1720 tok barnet til seg slik at Margrete ble stemor for Anne. Også da kan oppkalling etter henne ha blitt aktuelt.

[Gjest Terje Hagen]

Ole d.e. Olssen Asperheim var vel innom Hæreid bnr. 4 før han fekk hand om Hjelle, seinare 2/3 av bruket (broren 1/3) og som han måtte gje frå seg til Tomas Avdal, og så broren sin del, 1/3 av bruket. Det enda med at son has Ole reiste med heile bruket til slutt.Ole Asperheim hadde minst tre søner som fekk seg koner med namnet Margrethe, det var Ole de., Ole dy. og Tomas.Margrethe namnet: I skifte etter broren Ole Davidson er ein Anders Olsen Hæreid formynder til Margrethe. I skifte etter Margrethe er ein Anders Olsen Hæreid formynder for Margrethe? Om det seier noko. Elles var det ein Jørgen Hansen som var formynder for dette 12 veker gamle barnet.Anders Hæreid, eg vil tru att dette er ein og same person som var formyndar i desse to skifte. Kven Anders Hæreid er det snakk om?På den tida så har me etter det eg kan sjå, ein Anders Olsen Hæreid, det må være den Anders Olsen Hæreid (1738-1810) g. Maren Ovesd. Øye, Lærdal, son av Ole Einarson Brekken Hæreid.Så langt som eg ser det så må Anne Tomasd. bli ukjent så lenge.Takker for svaret.Mvh. Terje Hagen

[Gjest Knut Bryn]

I siste innlegget er det vel særlig to personer Terje spør etter. Den ene er Jørgen Hansen som var verge for Margretes sønn Ole (f.1784). Han var bygdas lensmann på denne tiden og bodde først på Hovland og deretter på Prestegård. Han var for øvrig g.m. Anne Steinarsdatter som var søskenbarn av min farfars farfars far. Etter som han var lensmann behøver han ikke å ha vært i slekt med Margrete eller Oles far.Den andre personen Terje lurer på, er Anders Olsen Hæreid. Jeg har ikke noen bedre idé her enn den Anders som Terje selv foreslår. Han var sønn av den forrige lensmannen i Årdal, men om det har noen betydning her, er ikke godt å si.