[#27048] Hammersmedsvenn Jan Hanne, Hakadal 1801

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Er det noen som vet noe mer om hammersmedsvenn Jan Hanne som i 1801 bor i gård nr. 136 i Nittedal? [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f10233.wc2&gardpostnr=129&personpostnr=671#nedre>Lenke Han var sannsynligvis svenske, som svært mange av de øvrige arbeiderne ved Hakadal Verk.Så en liten spekulasjon - og jeg understreker SPEKULASJON: Min ane, hammersmed Jan Pettersen (ca. 1780-1866), var født i Sverige. Han var ved Hagenes Hammerverk ca. 1810- ca. 1820, ved Frolands Verk fram til siste del av 1820-årene - og deretter ved Næs Verk, der han døde i 1866 (86 år gammel). Jeg har prøvd på mange måter å finne ut hvor han kom fra. Han er ikke å finne i Hedrum før ved datteren Anne Hellenes dåp i 1812, og etterlysninger i Anbytarforum har ikke ført til noe resultat. Den svenske smedslektsforskningen er nesten totalt konsentrert om slektsnavn, og en Jan Pettersen blir svært anonym blant alle sine navnebrødre. Hans eventuelle smedslektsnavn har falt ut av bagasjen underveis. I den muntlige slektskrøniken er han kalt Jan Hane. Den slags familiemytologiske 'opplysninger' stiller jeg meg vanligvis avvisende til - men gjør altså her like fullt en aktiv spekulasjon ut av det, ut fra følgende tankerekke: Det finnes en stor svensk hammersmedslekt Hane. Jan Pettersen var svensk. Han var hammersmed og må ha vært ca 21 år i 1801. Han er ikke funnet noe sted før han er nevnt på Hagenes i 1812. Familieryktene har fortalt at han hadde (til)navnet Hane. Ved Hakadal Verk finnes det en (antakelig svensk) hammersmedsvenn på 21 år som blir kalt Jan Hanne. Spekulativ hypotese: Kan det være samme person?Jan Pettersen er tidligere diskutert i følgende temaer: Lenke og

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg lurer på om du ikke bør la den muntlige slektskrøniken få en sjanse til å bli etterprøvd. I så fall ville jeg fulgt opp den 21 år hammersmedsvenn 'Jan Hanne” ved Hakadal Verk. Det er riktig at Hane (eventuelt du Hane) er en stor hammersmedslekt, men ikke bare det; Hane er også en stor Vallonerslekt. De svenske Vallonslektene har for øvrig en egen forening med vekt på slektsgranskning: Sällskapet Vallonättlingar. [url="http://www.vallon.a.se/>http://www.vallon.a.se/ Jeg vil råde deg til å knytte an til denne eller til en av de pågående debattene/forskingen på Haneslekten. Noen lenker: Lenke, http://www.genealogi.se/smedlist.htm, Leif Thonérfelth

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for svaret, Leif Kåre. Jeg er for så vidt klar over den omfattende vallon-forskningen i Sverige, men har til nå ikke sett den som særlig relevant for mitt vedkommende. Men jeg kommer nå til å prøve å få utredet denne Jan Han(n)e ytterligere - og i den forbindelse nok også ta kontakt med Sällskapet Vallonättlingar.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I Anbytarforum har jeg nå fått forslag på en Jan/Johan Petersson Hane, f. 24/12 1780 i Knista, Örebro län som en mulig kandidat. Han er sønn til hammersmeden Peter Eliasson Hane (1739-1811) ved Bofors bruk i Karlskoga. En eventuell identitet med den Jan Hanne som er hammersmedsvenn ved Hakadal verk i 1801, kan det selvsagt være vrient å verifisere.Er det noen her i forumet som vet om den nevnte Jan Hanne giftet seg i Hakadal, eller om han er nevnt i andre kilder enn ft. 1801?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det kan se ut som om alle hammersmedene ved Hakadal Verk i 1801 kan ha vært svensker. Selv om fødested ikke er oppgitt, kan navnene (selv om enkelte av dem er fornorsket) tyde på det. Det fleste av dem er også såpass unge at de må ha kommet til Hakadal noenlunde samtidig. Sannsynligvis har det vært snakk om en bevisst rekruttering. Nå var jo også deler av administrasjonen ved verket svensker (i hvert fall fullmektig Niclas Magnus Widerberg og bokholder Oluf Ricard Littander. Kan noen av disse smedene ha vært i slekt med hverandre - eller i det minste ha kommet fra samme område i Sverige? Er det noen som har ytterligere opplysninger/kommentarer her? Lenke

[Gjest Olav Trydal]

Adam Pettersen Lettenstrøm (som var nevnt i et tidligere innlegg) kom via Egelands verk og Frolands verk og etablerte seg ved Rødshammeren, og etterlot seg en stor etterslekt i Søndeled/Risør.Adam er en myteomspunnet person i Rødsområdet og blant sine etterkommere. Det finnes en del dokumentasjon om han, men jeg har ikke fått klart for meg hvor han kom fra. Tradisjonen sier at han var svensk.Adam Lettenstrøm og Eli Nilsdatter ble viet i Nordhov kirke i 1805. Adam var på den tiden bosatt i Bærum (ved Bærums verk?). Dette kan være ”vår” Adam – selv om kona i ettertid ble kalt Elen.Det ble tidligere vist til at Adam Lettenstrøm var fadder til et av Jahn Pettersens barn, og at de to kanskje var i slekt, kanskje brødre, siden begge var svenske og kalte seg Pettersen.I 1801 finnes det en Adam Pettersen (25) i Strøm. Han arbeider på Odalsverket. Moren er enke. Hun heter Bentza Jahnsdatter (56). Hun har tre andre barn boende hjemme – Ole (28), Kari (17) og Anne (14).Luftig teori: Dette kan være vår Adam Pettersen. Av navnene kan en utlede at Bentza har vært gift med en Petter, og far til Bentza bør ha vært Jahn. At Petter og Bentza skulle være opphav til Jahn Pettersen, er vel ikke usannsynlig. At disse folkene var av svensk herkomst er heller ikke usannsynlig. Vi er her bare et ”steinkast” fra Värmland. At svensk arbeidsinnvandring var del av grunnlaget for vår første industrireisnig, jernverkene, er vel dokumentert.Hva med Lettenstrøm? Det må ha betydd noe for Adam å bruke dette navnet siden han har det med i alle registreringer. Rent geografisk vil jeg tro det knytter seg til sjøen ”Letten” og/eller elva ”Letta” i Värmland, men slekten Lettenstrøm/Lethenstrøm ser ut til å ha hatt sitt kjerneområde i Nyed ved Karlstad. Den første Lettenstrøm som nevnes der er smeden Nils Lettenstrøm født i 1690, og jeg vet det har vært forespørsler i Anbytarforum om noen kunne knytte denne Nils til en tysk smedslekt eller til en vallonsk slekt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for innspillet. Jeg tror ikke det bør være noen tvil om at den Adam Lettenström som gifter seg i Norderhov i 1805 (han kan også ha arbeidet ved Sognedalens verk) er identisk med ham vi senere møter ved Froland Verk og ved Egekand/Rødshammeren. At kona ved giftermålet kalles Eli, men senere Elen, kan ikke tillegges vekt. Det er jo varianter av samme navnet (ved et av barnas dåp i Froland kalles hun forresten Helene - også det i prinsippet samme navn). Vanskeligere kan det nok være å sannsynliggjøre at den Adam Pettersen som arbeider ved Odals verk i 1801 er identisk med Adam Lettenström, selv om jeg nok vil mene at det absolutt ikke er usannsynlig.At Adam Lettenström var svensk, er jeg imidlertid overbevist om. Jeg har ikke funnet Lettenström-navnet andre steder enn i Sverige. Han og Jahn Pettersen (som vi vet var svensk) har altså hatt en del med hverandre å gjøre den tiden de begge var i Froland. Dersom det skulle vise seg at Adam Pettersen i Odal er Adam Lettenström, er det jo nå kommet fram noen navn som avgjort er interessante i forhold til Jahn Pettersens opphav, men jeg tror likevel ikke at de var brødre. De kan imidlertid begge ha vært fra samme område (muligens Värmland) - og kan jo selvsagt, dersom vi fortsetter med noen luftige betraktninger, ha vært i slekt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg prøver en oppfriskning av denne etterlysningen. Jan Han(n)e er også etterlyst her: Lenke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg regner med at den eventuelle hjelpen m.h.t. å finne Jan Hannes svenske røtter, må komme fra Sverige. Det jeg imidlertid håper på tips om her i Brukarforum, er hvor denne Jan gjorde av seg etter 1801. Da er han altså ved Hakadal verk. Giftet han seg der? Fikk han barn der? Jeg har fremdeles en mistanke om at det er han som dukker opp som Jan Pettersen ved Hagenes Hammer i Hedrum rundt 1810 - men jeg strever altså stadig med å fylle ut den nødvendige 'missing link'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En nyttig klarering: Jeg har ikke funnet noen Jan Pettersen (helt uavhengig av hvilken variant av navnet man ser etter) i ft. 1801 som kan passe. Enten stemmer ikke alderen, eller så er yrket eller konas navn 'feil'. Min foreløpige konklusjon blir derfor at enten er den nevnte Jan Hanne 'min' mann (der stemmer både alder og yrke - og sannsynligvis den svenske bakgrunnen), eller så har 'min' mann kommet fra Sverige etter 1801 (men før 1810). Jeg savner ellers fremdeles dokumentasjon på giftermålet med Anne Helvig Hansdtr.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og jeg kommer stadig vekk ikke nærmere en aktuell Anne Helvig Hansdtr. enn hun som bl.a. er omtalt i innlegg 9 her: Lenke.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hanne er et slektsnavn (av tysk opprinnelse) som finnes i Halden allerede ca 1660.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for tipset, men ut fra den sammenhengen hammersmedsvenn Jan Hanne framtrer i ved ft. 1801 (en ung, ugift svenn blant en flokk hammersmeder med overveiende svensk-klingende navn), vil jeg nok fremdeles mene at det er naturlig å søke hans opphav i Sverige. Måten navnet staves på, kan vi vel ikke legge for stor vekt på her (jf. de andre ortografiske merkverdighetene i hans kollegers navn - Giøstad istf. Gösta, for eksempel).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg prøver igjen å friske opp dette temaet, i håp om at noen på et eller annet vis kan ha vært borti den hammersmedsvenn Jan Hanne som er hovedperson her.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg tar opp igjen denne tråden nok en gang, fordi det nylig kom til et gjennombrudd i en tilknyttet debatt (se [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=22448&sok=&startnr=&antall=&spraak=>Lenke). Gjennombruddet gjelder vielsen mellom hammersmed Jahn Pettersen ved Hagenæs-verket og Anne Helvig Hansdtr. i Sandar 1810. Her er også lenken til en anne tilknyttet debatt:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nå ser jeg i Arkivverkets kirkebokoversikt at flyttede fra Nittedal først ser ut til å være ført fra 1815. Så da kan vi vel dessverre se bort fra den kildemuligheten. Det jeg da setter min lit til, er at Jan Hanne kan ha vært fadder eller forlover i løpet av det første tiåret av 1800-tallet

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I samme oversikt står det at Nittedal MINI 2 inneholder skjematisk oversikt over døpte, vigde og døde. Er det noen som kjenner dette kirkebokbindet såpass godt at de vet om det her er snakk om oversikter (muligens ført i ettertid) som ikke inneholder fadder og forloveropplysninger?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Tittelbladet i kirkeboka angir at det er snakk om en tabell/statistikk, og ved nærmere ettersyn, viser det seg at sidene ikke engang er med på mikrofilmen. Det kan skyldes en uteglemmelse, da de 26-27 folio foran skal være ubeskrevne, før det da er 3-4 skrevne folio på tampen av boka. Men ettersom det er tabell/statistikk, er det vel uansett uinteressant.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha. Jeg hadde en mistanke om at det ikke var noen vits i å bestille denne mikrofilmen. Nå er jeg sikker.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg regner med at noe arkivstoff fra Hakadal verk muligens befinner seg her: Lenke. Er det noen som kjenner til om det finnes arkivalia fra verket andre steder?

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg lurer på om dette er den Jan/ Johan Hane som du har fått tips om fra Sverige før?LenkeKan de være mulig å finne husforhør fra denne plassen, og mulig utflytting?Mvh. Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, det er den karen jeg er blitt tipset om i Anbytarforum. Hovedproblemene i denne saken blir nå å godtgjøre at han er den Jan Han(n)e som dukker opp ved Hakadal Verk i 1801. Dernest å prøve å finne informasjon som kan avgjøre om Jan Han(n)e så er identisk med han som er ved Hagenæs-verket i 1810 - og som samme år gifter seg i Sandar. Det blir ikke enkelt, men jeg har ikke tenkt å gi opp!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå bestilt et tre ukers abonnemet på Genline. Det er en betalingstjeneste, men det koster ikke all verden med et såkalt 'Prova på'-abonnement (199 SEK for 20 dager). Og man får tilgang på scannede kirkebøker fra hele Sverige, der bildene er gode og skarpe. Jeg fant nokså raskt fram til Jan/Johan Petersson Hanes dåp. Han ble døpt 26/12 1780 i Knista församling, Örebro (født 24/12). Foreldrene er oppgitt som Smede(n) Mästar Peter Hane, h. Anna Kajsa Isacsdotter vid Nordhammaren. Fadderne (må det vel være) er Mästarsm. Johan Sarfve (...), h. Anna Karin Eli(as)dotter vis Swartån i Liustbro + (...)dde Eric Stålmark vid Nordhammaren, h. Stina Olofsd. vid Willingsberg.Min tipser i Anbytarforum gir Peter Hane patronymet Eliasson, mens FamilySearch kaller ham Ersson. I kirkeboken har han ikke noe patronym. Det er litt forvirrende.Da får jeg prøve å forfølge Jahn Petersson Hane gjennom husforhørene og se om jeg kan finne ut hvor det blir av ham. Det ser dessverre ikke ut til at kirkebøkene inneholder utflyttingslister før mye senere på 1800-tallet.

[Gjest Gunn Huglen]

Det så spennende ut med de scannede kirkebøker fra Sverige. Jeg søkte på barn av foreldreparet Petter Ersson Hanne og Chatarina Isachdotter, da fant jeg følgende barn døpt, Elinsrud Visnums-Kil Varmland, Sweeden:Petter Pettersson f. 18 okt, dpt 24 okt 1784Margaretha Pehrsson dpt 26 feb 1780Hos disse barna er moren kalt Catharina Isachdotter.Så er det listet opp noen barn f. i Gudmundra Vastermorrland. Litt usikert for her er morens navn nevnt Caisa, og Karin Isachdotter.Sara Brita dpt 1792Sara dpt 28 aug 1795Eric dpt 18 feb 1794Petrus dpt 10 mars 1797Disse barnefødslene kan du muligens sjekke om hører til samme familie, ved abonnementet på Genline.Lykke til med letingen.Mvh. Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan sjekke dem, men jeg ser at de bor nokså langt fra den Hane-familien jeg nå undersøker, som ifølge min kilde i Sverige holdt seg i Knista ved Örebro hele livet. Peter Hane døde i 1811 og Anna Kajsa i 1829, begge i Villingsberg. Det usikre punktet her er altså sønnen Jan, som jeg prøver å fotfølge.