Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jan Sjåvik

[#27090] Eierne av Våga, Rødøy, Nordland i 1647

Recommended Posts

Gjest Jan Sjåvik

I henhold til Skattematrikkelen 1647 var det fire eiere av gården Våga i Rødøy. Claus, Thollach, Hans Slepnes og Joen Øesund eide 4 pd. hver. Hans Slepnes er identisk med Hans Andersen Slepnes, som var lensmann i Rødøy på denne tiden, og Joen Øesund bodde på Øra i Meløy, som er gammelt Benkestokk-gods. Er det noen som har opplysninger om disse fire personene? Hva var Joen Øesunds patronymikon? Hvilke muligheter er det for at disse fire mennene er i slekt (kan de være brødre)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Grethe Flood

På 1660-tallet ser det ut som enken eier Slepnes (Sleppenes) [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=bd28MT60&gardpostnr=610&merk=610#ovre>LenkeI det samme manntallet finner jeg Jon Oluffsen som oppsitter på Øsund – kan han være identisk med Jon Øesund i 1647? LenkeKan dette være Tollach – i dette manntallet kalt Tollach Oluffsen, oppsitter på Voge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Sjåvik

Ja, det er neppe noen tvil om at det er enken etter Hans Andersen Sleipnes som sitter på den gården i henhold til manntallet i 1660-årene. Dersom Jon Oluffsen er identisk med Joen Øesund, er det også mulig at Tollach og Joen Øesund kan være brødre. Jeg tolker skattematrikkelen slik at Claus og Tollach bor i Våga i 1647, mens altså Hans og Joen ikke gjør det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per A. Sperstad

Skattematrikkelen skiller mellom eier og bruker. Hans Slepnes og Joen Øesund var i 1647 eiere av hver sin halvedel av gården Waage med 4 pund hver; til sammen 8 pund eller 2 vog 2 pund som var gårdens skyld. Claus og Thollach var leilendinger (d.v.s. de hadde alminnelig bøkselkontrakt fra eierne) og bodde på og drev hver sin halvedel av gården. Eventuelt slektskap mellom eier og leilending er det ikke grunnlag for å anta - det var verken nødvendig eller vanlig. Waage var på denne tid odelsgård og skiftet eierskap nokså ofte i første del av 1600-tallet som følge av blant annet arvedeling. Eksempelvis satt Hermann på Telnes før 1620 med hele odelen. Etter 1665 satt Jon Hermandsen og Jon Gåsvær med hver sin halvedel. På begynnelsen av 1700-tallet kom halve gårdsodelen tilbake til Telnes hvor lensmannen Mons Andersen satt som oppsitter. Senere kom hele Waage på Brodtkorp sine hender, noe som kan tyde på at eierne ikke maktet å ivareta odelen eller ikke hadde vilje til det. Å sitte på en odelseiendom var å sitte på en økonomisk verdi (skjøte), som kunne realiseres i penger til annen nytte. For den vanlige bondealmue var det mye billigere å komme til jord ved bøksel enn ved å kjøpe jord (skjøte). For ordens skyld nevnes at Sleipnes var i kongens (d.e. statens) eie og brukerne var leilendinger. Dermed var Hans Andersen på samme tid leilending på gården han bebodde og drev og eide halve nabogården som han bøkslet bort.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Aasmoe

Jon Øysund er den Jon Olssen, lensmann i Meløy, som var gift med Berethe Christensdatter Aalborg, datter av Christen Aalborg og Margrethe Jonsdatter Benkestokk. Han er her i 1666-manntallet Lenke , og er dessuten nevnt som oppsitter på Gåsvær.Jeg har som nevnt i Norum-tråden sett litt på de tidligste skattelistene for Rødøy, og har nå gått gjennom de fra de tidligst bevarte i 1610. Hovedhensikten var å finne opplysninger om Hans Andersen Slepnes, og jeg har funnet han nevnt første gang som lensmann i futeregnskapet for 1613-1614. I futeregnskapet for 1612-13 er det en Søffren Thiunng (Tjong) som var lensmann, så Hans er da blitt lensmann etter Søren. Grunnen til at jeg i den andre diskusjonen satte Hans' begynnelse som lensmann senere er at det i lensregnskapene virker som det har vært tilfeldig hvorvidt han er ført opp med begrunnelse for fritak eller om de bare har utelatt gården fra listene. Når jeg gikk lenger tilbake dukket han opp igjen. Dette betyr at han senest er født rundt 1590, og kanskje noe før.I Landskattelistene finner man oversikt over odelsbønder og ilagt skatt, og fra 1610 til 1623 er Herman Telnes eier av 2 pund i Wogh (Våg). Fra 1624 er enken Telnes eier. En hypotese er da at Herman Telnes som er død ca. 1623 er far til Hans Andersens hustru Else Hermansdatter, og at de 2 pund som Hans besitter i 1647 er kommet han i hende via hustruen. Det betyr i så fall at det er Herman Telnes (eller han hustru) som er i slekt med de øvrige eierne av Våg, ikke Hans.Odelsbøndene er oppført etter der de bor, ikke der odelsgården ligger, og jeg har så langt bare sett på Rødøy. Det kan være interessant å undersøke Meløy også, for om mulig å finne opplysninger om de øvrige partene for denne gården og eierne av den.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Aasmoe

Jeg må tydeligvis finlese Landskattelistene for å få korrekt hvor mye av Våg Herman Telnes satt med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Aasmoe

Men det har jo Per Sperstad gjort allerede :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Sjåvik

Til Per og Geir: Tusen takk for nyttig korreksjon og hjelpsomme opplysninger. Jeg forstår dere slik at først satt Herman Telnes med hele odelen på Våga, og så ble den delt mellom Hans Andersen Sleipnes (som fikk sin halvpart ved å gifte seg med Hermans datter Else), og Jon Olsen Øysund, som senere bodde i Gåsvær (han er forresten min ane). Senere, etter 1665, sitter Jon Olsen fremdeles med halve odelen, men den andre halvparten er gått over til en kar som heter Jon Hermandsen. Er det noen grunn til å tro at denne Jon Hermandsen kan være bror til Else Hermandsdatter? Og er det noen som vet hvordan halvparten av Herman Telnes sin odel i Våga gikk over til Jon Olsen Øysund/Gåsvær? Og vet dere noe mer om Jon Hermandsen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per A. Sperstad

Dessverre ikke helt så enkelt. Først kan en si at det var litt bevegelse i gårdskylda i dette tidsrommet (på flere gårder). Hermann satt med odel på 2 vog tidlig 1620-åra og det antas å være hele gården. I jordebok 1626 er gårdskylda lagt på til 3 vog og 1 pund - en oppskriving som det trolig er reagert mot fordi skylda senere blir 2 vog og 2 pund. En må også ta i betraktning at på dette tidspunkt var Waageenge ikke fradelt Waage (det skjedde først på midten av 1600-tallet).Odelspartene varierer også, en tid sitter for eksempel Nils Telnes med en part. Generelt kan en si at odelspartene gikk i arv, mer sjelden ved kjøp/salg. Men hvordan Jon Olsen fikk en part er vanskelig å spekulere i; arv er en mulighet. Det blir like vanskelig å si sikkert om Jon Hermandsen er bror av Else H-dtr. Men den Jon Hermandsen som får bygsel på Waage i 1620-åra (og som ikke blir lenge på gården), kan være den samme Jon Hermandsen som er eier av halve gården etter 1665. Isåfall reiste han fra distriktet, fordi han på eiertidspunktet har borgerskap i Bergen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Helge Angell

Det verkar ikkje urimeleg å tenkje at Jon er bror til Else. Eit utgangspunkt er namnebruken i seinare generasjonar. Sonen til Else, Hermann Hansen, har (minst) tre søner i det fyrste ekteskapet med Karen Andersdtr: Anders, Hans og Jon (Hermannsen). Etter vanleg oppkallingsskikk er det naturleg å tru at den eldste sonen er oppkalla etter morfar, nesteldste etter farfar og den yngste t.d. etter ein bror til ein av besteforeldra, in casu, kanskje ein bror til farmor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Dette er muligens på siden av emnet, men lignende beskrivelser som over er jo et kjempegrunnlag for bygdebok når det er tilsvarende informasjon om flere i Rødøy naturligvis. Er det planer om å gi ut noen bygdebok for Rødøy?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Edvardsen

Hei Jan og de andre. Kom tilfeldigvis over dette innlegget. Jeg har jo ikke bare skrevet disse skiftebøkene og en del av innrulleringsmanntallene, men i min stort sett daglige virke på Statsarkivet, så blir det mye annet stoff man snapper opp (ikke bare for Rødøy, men Helgeland generelt), og kan da nevne noe av de notatene jeg har om Rødøy før 1700. Først Skattemanntallene for Slepnes: 1610 Christen- skipper 1623 ingen 1645 Hans 1651 Hans Andersen, lennsmand 1661 den samme 1666 enken Else Hermandsdtr. 1679 Rasmus 1680 ingen 1690 Anders og Lars Hansen.Hans Andersen og Else Hermansdatter hadde barna Hermand f. ca. 1641 gift 1.g.m Karen Andersdatter, med henne 3 sønner, Anders, Herman og Joen 2.g.m Ragnhild Pedersdatter med henne 5 sønner, Olaf, Peder, Jørgen Svend Viliam + en datter Karen Anders Hansen f. ca. 1643 Lars Hansen f. ca. 1646 og muligens en datter Helchen Hansdatter som ble gift med skipper Lars Nilsen, Ytre Kvarøy.Hans Andersen er notert som skipper eller styrmann i 1613,1614,1617,1620 Når Hans Andersens barn er født såpass sendt som de er, må det komme av at han først var gift med forgjengerens enke, og så etter hennes død, i sen alder blitt gift med Else Hermandsdatter (dette er hentet fra Statsarkivar Kiil's stor samling)En Hermand (Sannsynligvis Schrøder) var jekteskipper eller styrmann på Telnes 1619 til 1628. Hans sønn er rimiligvis Jon Hermandsen, Bergensborger tok borgerskap i Bergen 28.november 1638, han var eier av halve Vågenge (Våga). Denne Hermand var far til Else Hermandsdatter.Eiere av Våga Hermand på telnes 5 pd i Våga i 1610-1611-1613-1614-1620 Trond Benkestokk 1 våg 1 pd i Våga 1620, 5 pd 1625 Joen Hermandsen 5 pd i Våga i 1625 Enken på Telnes betaler 1 pd 1628 Niels Telnes 4 pd i 1632 betaler 1 pd i 1634 Petter i Gåsvær m.fl gårder i 1632 Enken i Gåsvær i 1634 Hans i Gåsvær 1 pd i 1635 Nils Telnes med sine medarv. 1 pd 8 i 1639 Hans Andersen Spelnes med sine medarv. 4 pd i 1647/48 Enken i Gåsvær 4 pd i 1647/48 Jon Olsen 4 pd. i 1648 Jon Olsen Gåsvær og Hans Slepnes eier i Våga 2w2pd i 1661 Joen Hermandsen Bergens Borger eier i Våga 1w1pd i 1670 Jon Olsen Gåsvær det samme i 1670I et annet notat jeg har var det en Christen Oudsen paa Slebnes som er bonde 'Embidtzmand', ble valgt i 14/4-1610, han nevnes også som skipper i 1610, men allerede i 1611-1612 er det enken som driver jektebruket.Som en kurositet kan nevnes at i Rødø var det i 1588 40 bønder og 5 husmend. Dette fra et Actum Bodø 20/7-1588 undertegnet av Hans Mogensøn, Hans Sigvardsøn og Jens Andersøn.Det får klare seg denne gangen.Svein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Er det noen som har funnet noe mer bevis for at Hermand på Telnes var far til Else Hermandsdatter som var enke i Sleipnes i 1666? Da denne debatten var oppe tidligere var jeg vel litt usikker enda på om Hans Andersen i Sleipnes var min ane, og jeg visste vel for lite sikkert om genererasjonene etter han. Nå har jeg han og kona Else Hermandsdatter som aner i slektsprogrammet gjennom sønnen Lars.Mulig jeg burde tatt det opp som nytt emne, men var Lars sin kone Berethe Pedersdatter mor til Else Larsdatter(gift med Jon Nilsen Reppen født i Kila i ca 1674)? Hun er jo kona til Lars i skiftet etter han i 1710, men Lars kan jo ha vært gift flere ganger. Else kaller jo sin yngste datter Berethe(også min ane), og det skulle jo tyde på at Berethe var mor til Else.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger  Eide

Hei Anne Lise.I min jakt på eiere av gården Horsdal i Gildeskål kom jeg over denne internettsiden http://hem.bredband.net/b101451/download/troms.pdf - hvis du bruker Ctrl + f kan du skrive Telnes i søkeruten og du finner lett til de sidene der Telnes er nevnt, bla deg fremover.Fogden Christen Jensen Bloch var gift med en Berethe Andersdatter (muligens Benkestok9. I forskjellige oversikter over deres gårder er Telnes nevnt og du finner dette også ved søk på Horsdal.Vet ikke om dette kan være til noen hjelp, nevner det siden jeg leter rundt omkring på nettet og ser at Telnes er nevnt i denne tråden som jeg bare har skumlest.Kanskje kan dere finne noe ut om Berethe Andersdatter som muligens er av Benkestokslekten. IE

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Ja kanskje var min ane Berethe Pedersdatter og Berethe Andersdatter fra Benkestokslekten i slekt, men det kunne jo også være en fristende tanke å tenke seg at Berethe Andersdatter kanskje var søster Hans Andersen Sleipnes. Prøvde å søke i linken du ga ut. Den ene gangen kom søkefeltet opp, men det skjedde ingenting når jeg skrev inn og søkte på Telnes. Den andre gangen fikk jeg bare opp en blank side når jeg prøvde å gå inn på linken.Jeg har tatt utskrift av denne debatten og lest den igjen, og lurer på om den Joen Øsund som er nevnt som eier av en halvdel av Våga(innlegg 4 av Per Sperstad) kan ha vært gift med en datter av Hermand på Telnes? Min ane Hans Andersen som var den andre medeieren ser jo ut til å ha vært gift med en datter av Hermand. I innlegg 12 av Svein Edvardsen er det også Joen Olseni Gaasvær som er eier, og da nevnes det ikke noe om Joen i Øsund. Har jeg mistforstått noe?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger  Eide

Syntes heller ikke søkefunksjonen fungerer perfekt. Derfor går du bare ut av linken og henter den på nytt - så skriver du neste ord du vil søke på.Denne Berethe Andersdatter skal være død før 1661 og hun skal ha fått det første barnet Anne ca 1620. Det blir jo cirkatall alt sammen, men likevel tall som du kan sammenholde med dem du leter etter.IE

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Det kan jo passe tidsmessig iallefall. Har prøvd å finne ut noe i boka 'Slekten Benkestok', men sliter med at det er så små skrift der. Likevel finner jeg iallefall Anders Benkestok som gift med en datter av Peder Avbjørnsen Gran, men det står at det ikke kjennes etterslekt på disse. Det er jo antydet i linken da la ut at Anders Benkestok kunne være Berethes far. Denne Anders Benekstok var myndig i 1593.Det kan jo også være forbindelse mellom min ane Berethe Pedersdatter og Benkestokene, men det blir jo bare gjettinger.Berethe Pedersdatter og ektemannen Lars ser ut til å ha kalt opp hennes og hand foreldre til en viss grad iallefall, og datteren Else er jo oppkalt etter farmor Else Hermandsdatter, mens sønnen Peder er oppkalt etter morfar Peder. Sophie skulle en jo da tro var etter mormor

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Helge Angell

Men pass no på så de held tunga rett i munnen: Inger Eide introduserer ein annan gard, Telnes, enn den som har vore i fokus tidlegare. Telnes finst som gardsnamn både i Rødøy og Gildeskål. Det er den siste Inger skriv om så vidt eg kan skjøne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Takk for den påminnelsen om å holde tungen rett i munnen. Jeg trodde Telnes var en gård som lå slik til at den kanskje var ført under Gildeskål i noen kilder og Rødøy i andre kilder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Sjåvik

Telnes i Rødøy ligger på et nes som stikker ut mot Rødøyfjorden. Telnes danner skillet mellom Værangfjorden og Melfjorden, men regnes med til Værangfjorden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Eide

Takk til Olav H. Angell for opplysningen om at det skal finnes to Telnes-gårder.Telnes Rødøy LenkeTelnes Gildeskål LenkeDet er jo en viss geografisk avstand mellom disse to gårdene.Da beklager jeg bare at jeg blandet meg inn i denne debatten.Hilsen IE

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Syns ikke at du skal beklage at du blandet deg inn i debatten Inger, og det var jo interessante teorier du hadde å komme med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.