Gå til innhold
Arkivverket

[#27167] Karen Eriksdatter g.m.Erik Jensen Kock Orkdalsøra.


Gjest Liv Birgit Løkken
 Del

Recommended Posts

Gjest Liv Birgit Løkken

Hei!Karen Eriksdatter ble gift 15.8. 1700 med Erik Jensen Kock. født 1771, død 1724. Deres forlovere var Jens Andersen Kock og Elias Andersen Orkdalsøra. I 1701 var Erik Jensen bosatt i sin fars hus på Orkdalsøra. Av barn kjennes: 1. Bodil, døpt 28.8. 1701 ukjent. 2. Lisbeth, døpt 6.7. 1704. 3. En ikke navngitt sønn døpt 4.7. 1706 ukjent. 4. Christian, døpt 1.4. 1706, begravet 25.1. 1750 i Trondhjem, gift med Margrethe Sørensdatter, hennes andre ekte. Stor etterslekt. 5. Malene født mellom 1709-14 da det ingen dåpsinnførseler finnes for Orkdal. Hun er nevnt som fadder i Margrethe Bloms dåp sammen med søsteren Lisbeth ellers ukjent. I kirkeboken for Orkdal 1695-1715 er ikke faddere innført derfor er ingen dåpsvitner med.Er det noen som kjenner til hvem barna ble gift med, samt Karen Eriksdatters opphav. I 1679 dør en stor Erik på Øren. Karen antaes å komme fra Orkdals eller Nærvik øra.MVHLiv Birgit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv Birgit Løkken

Hei! Erich Jensen Kock var trolig kroholder. Det er sannsynligvis han som er nevnt under svenskenes innmarsj i 1718. Da fikk han frastjålet salt, øl og brennvin. Datteren Lisbeth var sannsynligvis kroeier sammen med Beate Skienk. Må være disse som opptrer sammen i en rekke sammenhenger. De ble bøtelagt for ulovlig brennvinshandel mange ganger, men betalte boten og fortsatte som før. Lisbeth la ned for godt i 1754. Hun var sannsynligvis første gang gift med Tharald NN andre gang med NN.Det er vel ikke mulig å finne ut mer om hvor det ble av Kock barna.MVHLiv Birgit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv Birgit Løkken

Hei!Takk for hyggelig svar. Jeg finner Eilert må være Elias Andersen (Kock) som gårdeier. Han var bror til Jens Andersn Kock. Kanskje bodde ikke Jens der i 1664. Det er nærliggende å tro at han da bodde i Trondheim. Ellers så er det et par Erik navn som må etterprøves. De to gårdene som kalles Orkdalsøra Nærvik og Hov lå under to fogdedistrikt, Byneset og Orkdal. Spennende familier dette, jeg forsøker som du ser å finne ut mer. Vet du hvor langt tilbake tingprotokollene går for Ork/Nærvik ØraMVHLiv Birgit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv Birgit Løkken

Hei Arnstein!Tusen takk for svar. Dessverre så kommer jeg ikke inn på lenken forbudt for meg, men ditt svar kan jo være utfyllende nok. Det som egentlig er vesentlig for meg er 1664. Kock brødrene var jo for unge til å komme med i 1647. Forøvrig var Orkdalsøra er veldig spesielt sted. Det var kroholdere og handelsmenn som holdt til der. Ofte ble de titulert strandsittere de fleste satt på umatrikulert jord. Orkdalsøra var fra gammelt av en markedsplass, for å slippe å betlale avgifter losset mange båter av på Orkdalsøra. Til tross for at Trondheim fikk byprivilegium i 1662 og all varehandel på Øra var forbudt florerte varehandelen som aldri før på Øra. Gårdene Nervik og Hov lå i to fogdedistrikt og strandsitterne leide plass på hver gård. Når fogden kom til Nervik byttet de bare over til Hov og omvendt. Først på sllutten av 1700 tallet kom det inn nye strandsittere til som i det vesentlige var fiskere, og gårdene ble drevet av effektive jordbrukere. Flere av handelsstrandsitterne hadde skifter som langt oversteg eierne av gårdene. Så tilbake til Lisbeth Eriksdatter. Hun er den eneste som kom ifra Orkdalsøra, hennes far har utvilsomt vært borger(sønn) der. Jens Andersen Kock tror jeg var gift med en borgerdatter i Trondheim (Bodil Mikkeldatter). Likeledes tror jeg at Margrethe Sørensdatterers far Søren Nielsen hadde hovedadresse i Trondheim. Det kan være forklaringen på at barna ikke finnes døpt der, Orkdalsøra. (ennå det var kirkebok). Jeg ser på Orkdalsøra familiene som en utfordring som jeg akter å komme til bunds i, så fremst som det finnes arkiver. Søren Nielsen kan f. eks være død etter 1722 og skftet kan ligge i Trondheim. Jeg skal gå gjennom alle skftene fra Trondheim på nytt. Det behøver ikke stå i skiftet at de hadde plass på Øra. Om Kock har jeg innsett at jeg sannsynligvis ikke kommer videre foreløpig. Personlig er jeg ikke i tvil om at flere av disse linjene går ganske høyt i borgerskapet. Kock stamfaren var jo en prominent borger. Hvorfor skulle ikke de andre være det. Barnas giftemål tyder på det. Igjen takk for ditt svar.MVHLiv Birgit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...
Gjest Bjørn Olsen

KOK PÅ ORKDALSØRADet er vrient å vite hvor man skal begynne å nøste i Liv Birgit Løkkens fabelaktige redegjørelse 26526 (etter dechiffrering). Bedre Øra-historie har jeg ikke lest på år og dag!Det jeg skal prøve å vise er at familiene Kok, Blom, Sørensen (innlegg 27163), Bårdsgård (ditto innlegg) og flere hadde tette bånd til hverandre, særlig gjennom slektskap og inngifte. De var også folk som flyttet mye. Og de hadde ofte et bredt kontaktnett fordi de ofte handlet, drev kro, var soldater eller underoffiserer, sjøfolk, vandrende håndverkere, skrivere, osv. De fleste hadde gode kjenninger i Trondhjem.Jeg har lite å bidra med om de eldste generasjoner Kok.Om Elias Andersen Kok vet jeg ingenting.JENS ANDERSEN KOKJens Andersen Kok bodde på Nerviksøra i Strinda og fikk sine kirkelige ritualer utført i Børsa kirke. Der ble det ført kirkelige handlinger fra 1702.Jens Andersen Kok hadde ett ekteskap mer enn det som fremkommer av Liv Birgits fortelling.Jens Andersen Koks kone ”Bodil Mikkelsdatter, født 1633, begravet 1706, 73 år” skriver Løkken uten kildeanvisning. Det er tvilsomt, siden begravelsen ikke er notert i Strinda, der den burde være det. Årstallet for begravelsen er trolig feil fordi:Den 23. februar 1706 forlovet Jens Andersen seg med Marit Mortensdatter, ekteviet Dom 6. p. Trinit. (Hun står oppført som Ane, men dette er strøket ut av samme skriver og navnet Maritte er skrevet over). Forlovningsmenn var Lars Mortensen og Kristen Jakobsen.Dom 17 p. Trinitatis 1706 ble sønnen Morten Jensen døpt i Viggen, annex-kirken på Viggja. Faddere: Lars Mortensen, Iver Smed, Kristoffer Andersen, Benjamins Ingeborg, Dorte Mortensdatter. I 1707 begraves (Dom 19. p. Trinit) Jens Andersens sønn Morten, 1 år gammel.Die Johannis Baptistiæ 1709 ble sønnen Anders Jensen døpt i Viggen Faddere: Morten Larsen, Benjamin Matisen, Jens Mortensen, Ane Beyer, Gunhild Iversdatter.I sko og parykkskatten i 1711 (8. familie på Nerviksøra) står som huseier oppført Jens Andersens enke. Hun bodde der sammen med en annen enke, nemlig Ole Andersens enke!Av dette slutter jeg at Jens Andersen Kok døde en gang mellom 1709 og 1711. Han er ikke ført begravd i Børsa. Jens Andersens forrige kone Bodil Mikkelsdatter er heller ikke ført begravd i her. Kanskje de begge er begravd i Trondheim?Hverken enken Marit Mortensdatter eller den gjenlevende sønnen Anders Jensen nevnes mer i kirkelig sammenheng på Orkdalsøra.Mye tyder på at de flyttet fra stedet få år etter 1711. ERIK JENSEN KOK (1671-1723)Så til sønnen av første (?) ekteskap: Erik Jensen Kok (1671-1723), som ved manntallet i 1701 bodde hos faren på Nerviksøra. Ved sko- og parykkskatten i 1711 var han flyttet til Hovsøra, den delen av det samme Orkdalsøra som lå i Orkdal. Han var gift med Karen Eriksdatter.Erik Jensen på Øren ble begravd i Orkdal kirke i 1723, og det ble ringt fra Fannrems led. Han var 72 og et halvt år gammel. Kona Karen Eriksdatters skjebne er ukjent, men klokkerbøkene i Orkdal er svært dårlige i perioden.De hadde angivelig barna: 1. Bodil Eriksdatter, døpt 28.8.1701 i Orkdal, ukjent skjebne. (Trolig død, men ingen innførsel i Børsa eller Orkdal kirkeboker før etter 1702).2. Lisbet Eriksdatter (født 1704) Ble værende på Orkdalsøra.** Lisbet Eriksdatter var født 1704. Nevnes som fadder 26 ganger i Orkdal og Strinda i (1719, 1719, 1720, 1720, 1720, 1724, 1725, 1725, 1726, 1726, 1726, 1727, 1728, 1729, 1729, 1732, 1733, 1733, 1733, 1734, 1734, 1735, 1735, 1736, 1737, 1737) i familiekretsetsene Ulvisdal, Solomonsen, Cortsen, Wiggen, Blom, Follo, Glasmager, Grøn, Beyer, Leth, Tromp, Kok, Meistad og andre familier som var handlende/militære/kroholdere/sjømenn/offentlige tjenestemenn og strandsittere. Mange av dem med tette bånd til Trondheim. Ofte bodde de på Orkdalsøra bare i korte perioder.Lisbet Eriksdatter ble gift i 1723 med Kristoffer Monsen på Øren (død 1752, 70 år, av gammel Øra-slekt). Ved skattemanntallet i 1762 på Hov, enke, fattig og arm. Videre skjebne ikke kjent.Deres barn: a. Berit Kristoffersdatter (født 1724), skjebne ukjent. b. Boell Kristoffersdatter (1727), skjebne ukjent. c. Lisbet Kristoffersdatter (1728), skjebne ukjent d. Elen Kristoffersdatter (1736), hun gift 1768 med Roald Engelsen (død 1772), datter Ane Katrine Kristoffersdatter (1769). I 1801 var Elen Kristoffersdattert. 66 år, enke, inderst på Mælen på Nerviksøra, med datteren Gislaug Roaldsdatter, ugift, dagleier.Det ser ut til at det gikk ut med dem på Orkdalsøra først på 1800-tallet.** Løkken skriver: Lisbeth Eriksdatter var kroeier, hun ble bøtelagt for ulovlig brennvinshandel utallige ganger, men betalte boten sin og fortsatte som før. Hun la ned i 1754. Gift 1 gang med en Tarald, 2 gang med NN.Dette er en misforståelse. Her er foregått en forveksling med en mye eldre kvinne Taralds Lisbet. Hun var Lisbet Sørensdatter, gift I i 1715 i Orkdal med Tarald Kristoffersen, trolig en trondhjemer, gift II i 1820 med Morten Olsen, kroholder (død 1737, 48 år) og gift III i 1741 med Sivert Pedersen, soldat. Lisbet Sørensdatter eller Taralds Lisbet (som hun begraves som i Orkdal 1757) hadde ingen barn som vokste opp i noen av sine ekteskap. Hun drev kro. Død 1757. Husene på auksjon. 1744 skatt – Konsumpsjonsskatt: Morten Olsens enke ere gift med en soldat, (som var) Sivert Pedersen, trolig fra Trondhjem, ernærer sig av søen.3. En sønn som ikke navngis døpt 4.7. 1706, skjebne ukjent.4. Kristian Eriksen døpt 1.4. 1708 (begraves 25.1.1750?, men det må være i Trondheim) gift med enken Margrethe Sørensdatter. født 1695-1700 død 17??. Han listet som fadder på Øra i 1725, 1726, 1728 og 1731. Hun gift I i 1717 med Benjamin Matisen, som Liv Birgitte har gjort godt rede for. Bare et par av barna i de to ekteskapene ble værende på Orkdalsøra, Evert Benjaminsen og halvsøsteren og Ingeborg Benjaminsdatter. Noen i familien kalte seg Blom.5. Malene Eriksdatter. Født mellom 1709-14. Malene Eriksdatter var fadder en rekke ganger 1731-1748. Så forsvant hun. Jeg finner henne ikke som gift eller død etter 1748. Heller ikke i ekstraskattelistene i 1762 er hun, med mindre hun var tjenestepiken Malene hos Marta Rimestad på Øra. Som faddere finnes også én Malene Kroen, pluss mange Malene Øren her i 1750-årene, så helt sikker kan man aldri være.Men jeg tror hun flyttet. ------

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv Birgit Løkken

Hei! Tusen takk for et meget utfyllende innlegg. Jeg har vært bortreist, derfor så jeg først innlegget i dag. Bosetingen på Ørene var meget spesiell, her er så godt som alle samfunnslag representert.Tusen takk for at du rettet opp feilen med Lisbeth Eriksdtr. Likeledes er jeg veldig glad for at du fant Jens Andersen Koks andre kone. Vanskeligheten med gransking av familiene på Ørene er jo nettopp det at de som følge av deres ernæring opererte over et større geografisk område og hadde oftes et bredt kontaktnett. Sine koner kunne de hente ganske langt borte fra, men som oftes tilhørte hustruene det samme (små) borgelige skikt. Jeg fortsetter å lete etter Lisbeth, men hun kan vel bli vanskelig å finne. Menneskene som levde på Ørene er de mest spennende jeg har støtt på i min slektsgransking. Ingen Takk Liv Birgit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.