Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Torgeir Kvalvaag

[#27339] Sunndalspresten Audun Eriksen - hvem var faren?

Recommended Posts

Gjest Torgeir Kvalvaag

Svein Tore Dahl skriver i 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700' (nettopp ankommet) at Sunndalspresten Audun/Auden Eriksen er sønn av Erik Torstensen på Veien.Dette har jeg aldri hørt før. Til nå synes 'alle' å være enige om at han var sønn av Erik Audensen på Kvalvåg. Dahl henviser også til Aspa-seminaret, men i rapporten derfra kan jeg ikke en gang finne noen Erik Torstensen som kan passe aldersmessig som far til Auden. Tvertimot har rapporten ei tavle som viser forbindelsen mellom Sunndalspresten og Kvalvåg.Betyr dette at det er faglig uenighet om Auden Eriksens opphav, eller har den gode Dahl blingsa litt?I samme bok av Dahl står også Kvæfjordpresten Michel Oudensen omtalt. Det står ingenting om Hr. Michels opphav, men andre steder (ikke hos Dahl) leser jeg at Michel er sønn av ovennevnte Auden Eriksen i Sunndal.F.eks. http://vestraat.net/iea-p/p350.htm#i35510I så fall er Hr. Michel i Kvæfjord bror av Ole Oudensen i Tromsø, stamfaren til Thulesius-slekta. Aldersmeessig passer det, i det minste. Men under Auden Eriksen skriver Dahl om ett kjent barn, nemlig Ole.Er det noen som kan bekrefte/avkrefte forbindelsen mellom prestene Michel Oudensen og Auden Eriksen? Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Olav Hoset

Hei, jeg kan nok ikke svare på ditt spørsmål men vil opplyse om Jan Tuxens nettside http://www.tuxen.info/dahl.htm der du finner tillegg, rettelser og andre kommentarer til Dahls bøker. Vennlig hilsen Knut Olav

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Under henvisning til Aspaseminaret skriver Lars Steinar Hansen som korreksjon til s. 223 helt riktig at Auden Eriksen var sønn til Erik Audunson på Kvalvåg. Dette har som sagt 'alle' vært enige om helt til Svein Tore Dahl introduserer en ny far.Er Dahl dermed 'korrigert?'Ellers takk, Knut Olav, for henvisningen til Tuxen. Det er ett problem ifh. til boka jeg nå omsider har fått: sidehenvisningene i rettelsene og registrene stemmer ikke med sidene i min bok. I boka er f.eks. Auden Eriksen, sognprest i Sunndal, omtalt s. 230. I rettelsene vises det altså til s. 223.Jeg vet ikke hvorfor det er slik, og det gjør det litt vanskelig med mye blaing.Ellers lurer jeg fortsatt på opphavet til Michel Oudensen. Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Ser at Lars Steinar Hansen i en kommentar til Jakob Hansen, Erik Audunsons ene svigersønn, bemerker at 'Erik Audensen på Veien er identisk med stiftsskriveren,' mao. Erik Audensen på Kvalvåg. Ifølge Dahl var Jakob Hansen gift med Riborg datter av Erik Audensen 'på Veien.'Men dette forklarer jo ikke hvem Erik Torstensen 'på Veien' er? Om han finnes.Og hos Dahl finnes enda en Erik Torstensen. Under presten Torsten Eriksen (!) i Værøy og Røst står det at han 'er en sønn av Erik Torstensen på Gjemnes.' Det lukter Aspa lang vei av navnene Erik og Torstein. Men Gjemnes?Hvis denne siste Erik Torstensen er samme mannen som den første ('på Veien'), må vi ut fra en logisk slutning snart kunne hevde at Erik Audensen på Kvalvåg også hadde en sønn som het Torsten og som ble prest i Værøy. Dette forutsetter et aldri så lite navnebytte...Men dog allikevel.Spmål. 1) Hvem var Erik Torstensen på Gjemnes? Spmål. 2) hvis han var identisk med stiftsskriveren på Kvalvåg, har noen tidligere hørt om en sønn på Kvalvåg som Torsten Eriksen?Lars Steinar Hansen ser ikke ut til å ha noen kommentar til opplysningene om Værøypresten. Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Michel Audunsen i Kvæfjord kan ikke ha vært noen sønn av Audun Eriksen i Sunndal. Dette kan man lett slutte seg til på et reint kronologisk grunnlag uten noen inngående kildestudier. Hr. Audun ble prest ca. 1640 og da minimumsalderen for å bli ordinert var 25 år, kan han være født seinest 1615. Michel Audensen i Kvæfjord er nevnt første gang som prest (residerende kapellan) i Kvæfjord 1656. Forgjengeren er siste gang nevnt i 1653. Aldersgrensen på 25 år for å bli ordinert gjør at han må være født før 1630, antakelig ca. 1626-1628. Dette er komplett uforenlig med at Audun Eriksen kan ha vært faren, for da må han ha fått en sønn da han var rundt 15 år gammel. Så enkelt var det å teste dette slektskapsforholdet, og da utelukkende på grunnlag av opplysningene i Dahls bok.Videre kan man et stykke på vei verifisere ovenstående kronologi ved å ta en titt i universitetsmatrikkelen for København universitet, der studentene på den tiden var ca. 20-21 år gamle når de ble immatrikulerte. Ut fra ovenstående må Audun Eriksen ha vært immatrukulert ved universitetet ca. 1635-1636, og vi finner ham da også den 25/11 1636 som «Odanus Ericus Nidrosiensis», innskrevet fra Lund skole. Dette bekrefter aldersestimatet og vi kan med relativt stor grad av sikkerhet anta at han ble født i 1615. (Hva angår Audun Eriksens far, tror jeg rett og slett at Dahl har blingsa litt akkurat her og har skrevet feil i farten.)Det samme med Michel Audunsen, som må være immatrikulert ca. 1646-1648. Han er nok identisk med den «Michaël Odenii, ex privata institut», som ble innskrevet den 16/12 1647, og må følgelig være født ca. 1626-1627. Siden han hadde hatt privat undervisning, står det dessverre ikke hvor han var fra. Men før han på lista står en fra Larvik som også hadde privat undervisning og to plasser ned finner vi ytterligere to nordmenn med samme type undervisning, hvorav en trønder. Dermed er det ikke urimelig å gjette på at han kan ha vært norsk, forsterket av det faktum at han ble prest i Norge. Skal jeg fortsette å gjette, er det i teorien ikke noe i veien for at han kan ha vært et oldebarn av Audun Torsteinsen i Aspa. I så fall ser jeg bare en realistisk mulighet, nemlig via den datteren som ble gift med prestesønnen Sjur Torkelsen i Veien, jfr. Klaus Johan Grønseth Myrvolls utmerkede artikkel i NST 37 (1998) s. 271-282. Det ser ut til at de hadde en sønn ved navn Audun. Dette kommer fram i tingbok 7 for Sunnhordland http://digitalarkivet.uib.no/DA/SHL7TGB.htm (fol. 33b-34a) på følgende måte:Anno 1660. Den - 26. och 27. 8bris. Holdtes Ledings och Sageting paa Haugland med Almuen Aff Fiere schibrede, (...) Erlig och Welfornemme Mand Peder Hansen Slodzschr. paa Bergenhus och Raadmand i Bergen Lod Lesse och paaschriffue Jt Kiøbebreff Till hannem aff Hr. Michell Melchorsen Sogenprest till Melhuss gield. Eilert Caspers Ko. ma. Foget i Foesenlehn. och Anders Niels paa Hitterøen paa deriss Egen och Hustruers Wegne Vdgiffuen. Liudende paa Eidzuog i Fiere schibrede Schylder Aarligen - 4. løber Smør. med Vnderligende Ødegaarder Øchland och Løning, Schylder Aarlig - 1/2 Rdr, Jttem Waar och samme breff liudende paa Vlffuerager i bette. Schibrede beligende. Schylder Aarligen - 4. Løber Smør, Med Vnderligende Ødegaard, Schylder Aarligen - 3. Woger Korn, effter samme breffs Widere Jndhold. Acterit Thrundhiem D. 29. 7bris. 1659. (...) och Jt Kiøbe Breff sub Dato. 21 7br. 1638. Aff Hr. Jssach Siffuersen med Tienner Till Ørlands prestegield Till Hr. Melchior Jacobsen Sogneprest Till Hitterøens prestegield Vdgiffuet. Liudende paa forn. Eidzuog paa - 4. Løber Smør och de Tuinde Øde Jorder. Fulde Der hoss Jt Kiøbebreff sub Dato Kirchesetter Den - 8. Junii 1641. Aff Ouden Siffuerss Till hans Morsøster Milde Oudenss Datter Vdgiffuet. Liudende paa Vlffuerager med - 4. løber Smør och - 3. Woger Korn Landschylde, (...)Dette er også nevnt av Dahl i forbindelse med Auduns bror Isak som var kapellan på Ørlandet (s. 201, note 91). Samme sted skriver Dahl at disse to brødrene i tiden 1626-1629 var ført som eiere av 8 spann jordegods i Fosen. I følge Erik Lie i artikkelen om Falch i NST 38 (2002), s. 188, var Audun i 1626 ført som eier av ca. 14-18 spann jordegods i Fosen sammen med Guri Vikstøm på Hitra. (Mon hun var hans søster? Hun hadde muligens en sønn ved navn Sjur Jørgensen). Audun Sjursen levde ennå i 1641. Var han født like før århunderskiftet (hvilket ikke er urimelig), kan han gjerne ha hatt en sønn Michel f. ca. 1627 og som ble prest. Jeg vet ikke hvor Audun bodde eller hvem han var gift med. Jeg gjetter på Nordmøre eller Fosen (kanskje på Hitra) og at hans kone kan ha vært en Michelsdatter, kanskje en prestedatter. En mulig farskandidat er Michel Christensen på Hitra i et første ekteskap, før han ca. 1610-1611 ble gift med Audun Sjursens moster Mille Audunsdatter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Wow! Dette var sterkt. Nå skal jeg sette meg rolig ned og forsøke å fordøye alle informasjonene.En foreløpig kommentar må bli at det ikke er like 'enkelt' alltid når en påstand om slektskap kommer i konflikt med oppgitte årstall. Jeg har også sett eksempler der utfallet er blitt 'fordel' slektskap. Men her blir jo kronologien ytterligere underbygget. Og det er kjempefint. Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Etter å ha lest Randi Rostrups meget interessante innlegg, finner jeg grunn til å komme med noen tilleggsdata ang. Aspaslektens hittil ganske ukjente Hitragren. Jeg ætter selv fra Ole Karlsen Sandås (Glørstad) på Hitra, f. 1660 (ifølge Fugelsøy i Hitra II). Ut ifra arkivutskrifter mottatt fra Kåre Hasselberg i Trondheim har jeg grunn til å anta at han var sønn av Karl Helgesen Honnes, f. 1634. Dennes far var huskapellan Helge Karlsen Honnes, gift med Adelus Sivertsd. (Dahl s. 189.) I samme miljø er kapellan Ole Olsen gift med Birgitte, antagelig Sjurdsd (Dahl s.190-191). Disse to er nok identiske med Adelus og Berit, som Myrvoll i NST 36, tavle s. 280, angir som døtre av Sjur Torkildsen og Lisbet Audensd. på Veigen (Smøla) og Helgebostad (Hitra). I tillegg er nevnt en søster Lisbet og en bror Auden. Som brødre av sistnevnte oppgir Dahl (s. 201 og 295) kapellanene Isak på Ørlandet og Iver i Skjerstad.(Interessant nok har 'min' Ole Karlsen en sønn Iver,og denne har eldste sønn Isak.)Av Sjur og Lisbets barn er da to prester og to prestefruer. På Vikstrøm har lensmann Sivert Jørgensen, f. 1612, i 1664 en dreng Ole Audensen, f. 1650 (Hitra II s. 256). På Mo i Hemne er en Lisbet Audensd. gift med Anders Jonsen Moe (Håvard Moes nettsider). De har barn f. 1681 og 1692. Det er vel ikke utenkelig at Ole og Lisbet er barn av Auden Sjursen, som passer godt i tid. Hilsen Odd Roar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Steinar Hansen

Tenkte bare jeg skulle komme med en generell kommentar til Svein Tore Dahls bøker i denne omgang. For å si det som det er, så inneholder de litt for mange slurvefeil. Det har nok med det å gjøre at Svein Tore holdt et vanvittig tempo. Det var også derfor det ble etablert en såkalt støttegruppe, som i samarbeid med Svein Tore både laget registre til bøkene hans og en del rettelser. Disse finnes da på Jan Tuxens hjemmeside.En tommelfinger kan være at der 'alle andre' (sekundær)kilder har én opplysning og Svein Tore har en annen, skal man være mistenksom når det gjelder Svein Tores opplysninger. Der hvor han faktisk har funnet opplysninger og sammenhenger som avviker fra det som tidligere er antatt eller akseptert, nevner han det gjerne.Det er dumt at registrene er blitt feil i senere opplag. De er alle sammen laget til førsteopplaget. Støttegruppa er nedlagt og kommer ikke til å engasjere seg i å lage nye registre, men jeg har hørt snakk om at andre jobber med saken.Andre opplag av 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700' ble for øvrig trykket allerede mens Svein Tore var i live. Han stakk faktisk innom meg og overleverte et eksemplar med dedikasjon, sa takk for hjelpen så langt og diskuterte samarbeid om nye prosjekter bare en måned før han døde. Dessverre så alt for tidlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Det var jo ikke helt tilfeldig at jeg begynte å sjekke folk med tilknytning til Aspa da jeg fikk bøkene i huset. Forundringen kan sikkert forstås da jeg straks fant endel opplysninger som var litt avvikende, for å si det sånn.Dette er ikke til forkleinelse for det arbeidet Svein Tore Dahl nedla. Det er jo helt utrolig hva den karn rakk over. Så får vi andre bare lese med litt aktsomhet, og spørre når ting virkelig ikke går i hop.Men opplysningen om Michel Oudensens forhold til Auden Eriksen er det flere som har. Kanskje de har det fra Dahl de også? I så fall er jo dette temaet ganske nyttig.Jeg er spent på fortsettelsen av historien om Michel. Og fortsatt er det ingen som har bitt på spørsmålet om 2 x Erik Torstensen, hhv. 'på Veien' og 'på Gjemnes.' (4) Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Selv om enkelte bøker med mange persondata kan inneholde en del feil, mangler og unøyaktigheter, noe som lett oppstår når store datamengder behandles av en eller få personer, betyr ikke dette at disse bøkene ikke bør tas alvorlig. Fugelsøys Hitra II, som jeg henviser til, er en skikkelig rotebok, vel en av de mest uoversiktlige av dette slaget som noensinne er utgitt her i landet. Likevel er mange av opplysningene der helt riktige, en må bare ha andre kilder som gir en nødvendig oversikt og korrektur, som Hitra II mangler.For øvrig er hensikten med mitt innlegg å utdype de tre siste avsnittene i Rostrups 'avhandling', og påvise at det i Sjur og Lisbet på Veigen sin nære etterslekt finnes mye tilknytning til presteskap, noe Aspaslekten også ellers er kjent for. Hilsen Odd Roar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Til innlegg 7: Dette var interessant nytt! Du har helt rett i at Hitragreina av Aspaslekten er bortimot ukjent. Vi får da håpe at den ikke forblir like uutforsket særlig lenge. Nå er dette her egentlig nokså på siden av det jeg ellers holder på med, så det blir neppe meg som aktivt kommer til å gå i gang med denne spennende slekten, utover hva jeg mer eller mindre tilfeldig kommer over (som innlegg 5). Etter hva jeg kan se så langt, ser dine konklusjoner ganske så tilforlatelige ut. Jeg finner ingenting som «halter» verken i forhold til kronologi eller annet. Det er dermed et godt utgangspunkt å forske videre på. Det store innslaget av prester blant Audun Torsteinsen i Aspas etterkommere, kunne jo få en til å lure på om ikke hans kone Lisbet, hvis opphav er ukjent, (så vidt jeg vet) kan ha vært en prestedatter.Elleres kan jeg bare tilføye at Helge Carlsen ikke er å finne i studentmatrikkelen som starter i 1611, og må derfor ha studert før den tid (han er ikke å finne i andre studentkilder heller). Dermed kan han være født seinest 1590 og kan derfor ha virket som kapellan noen år før han første gang nevnes i 1622.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Takk for hyggelig svar! Dette er vel en liten avsporing av hovedtemaet, men jeg tar med litt til, siden det angår Aspa og tilknyttet prestemiljø.Når jeg omtaler 'Aspas Hitragren', mener jeg evt. etterslekt etter Helge Karlsen og Adelus Sjursd. sine sønner Karl, f. 1634, og Gunder, f. 1646. (Noen Sivert kjenner jeg ikke til, men han kan jo evt. finnes et annet sted på Hitra.) Ut ifra Hasselbergs notater (skattemanntall 1650/60-tall) må jeg anta at Karl Helgesen fra ene Honnes-bruket overtar andre bruket rundt 1660 etter Ole der. Han er vel helst gift med Oles datter Herborg. Han får et barn ca. 1660. Hvis det er en gutt, blir han vel kalt Ole etter morfaren på bruket, som muligens dør da, siden han ikke nevnes senere. Innen 1664 kommer også en Karl Olsen (av samme slekt?) til Honnes. Han finnes senere på nabogården Barmen, også han med sønn Ole Karlsen, denne f. 1672. 'Min' Ole Karlsen er nok da sønn av Karl H. (Det finnes på Barmen også en Karl Andersen, f. 1632, men han later ikke til å ha noen sønn Ole.) Om Berit Sjursd. 'Hr. Olufs' har etterslekt vet jeg ikke. Jeg gjetter på at presten Helge Karlsen kan være en sønnesønn eller annen slektning av kanniken Ole Karlsen, Hitras sokneprest før og etter reformasjonen.Ang. Auden Torsteinsens hustru, så oppgis hun av enkelte som Lisbet Eriksd., uten at dette dokumenteres. Min idé gjennom flere år har vært at gårdene Eidsvåg og Ulveraker i Sveio, som ikke ser ut til å komme fra sunnmørs- og trøndelagsættede Sjur Torkildsens side, arves inn i Aspaslekten av hustru Lisbet. Denne slekten har det aller meste av sitt jordegods nær sitt lokalmiljø, så kjøp av gårder i Sunnhordland virker ikke naturlig. Hvis gårdene er del av en arv til flere søsken, må den komme fra et større jordegods, helst tilhørende en av adelsslektene. De to gårdene er førreformatorisk bispegods, som i følge Sveioboka i hhv. '1444' og '1457'(skal vel være 1544 og 1557) blir solgt til en ukjent kjøper, som må ha god økonomi.Det forundrer meg litt at selv med avholdt Aspaseminar, så har tilsynelatende ingen tidligere oppdaget denne evt. muligheten til å identifisere hustru Lisbet.Hilsen Odd Roar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Til Odd Roar: Du skal ikke bekymre deg for evt. avsporing fra hovedtemaet. Jeg brukte Audun Eriksen som blikkfang for å få oppklart endel uklarheter omkring visse navn med tilknytning til Aspa-folket. Mitt hovedanliggende var å få plassert Michel Oudensen der han hører hjemme, noe vi delvis ser ut til å ha fått nå. Så selv om Audun Eriksens 'farskap' ble av kort varighet, så tjente han da hensikten.Jeg lurer også på hva Aspa-folket har å gjøre nede i Eidsvåg, Økland og Lønning. Men foreløpig er jeg glad jeg skjønner hva som skrives om dette. Så mye mener jeg dog å ha forstått av eiendomsforhold på den tiden vi snakker om her, og det er at alt henger sammen med alt. Det er m.a.o. neppe tilfeldig at Michel og Mille er involvert i en handel av en eiendom som etter datidens forhold må ha ligget veldig langt borte. Så her er det behov for mer etterforskning.Manglende interesse for to blad Erik Torstensen (4 og (9)tar jeg som et tegn på at det ingen forklaring finnes. Og det er jo også litt rart, eller? Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Til Torgeir: Det finnes sikkert en del slektsforbindelser mellom Vestlandet og Møre/Trøndelag på denne tid, men nærliggende er det å tenke på Aspafolkets tilknytning til erkebispesetet i Trondheim, sett i relasjon til tilsvarende hos noe av de øvre lag i Sunnhordland. (Et alternativ kan være slekter lenger nord på Vestlandet som arver jordegods fra Sunnhordland.) Hvis det skulle vise seg riktig at hustru Lisbet er en Eriksd., er en mulig hypotese at hun kan være en hittil ukjent datter av Erik Eriksen Orm og Magdalena Kristoffersd. Tronds, hvis dette i det hele tatt kan gå opp i tid. De aktuelle fødselsårene varierer mye i ulike kilder. (Så vidt jeg husker har hustru Lisbet en voksen sønn såpass tidlig at hun neppe er født etter midten av 1550-tallet.) Navnet Mille, som Aspa vel ikke tidligere bruker, kan tenkes å være en trøndersk forbokstavoppkalling av det mer vestlandske Magdalena. Kristoffer Tronds er på slutten av sin Danmarkstid forlenet med Tryggevelde. Kanskje dette kan være et opphav til navnet Trygge, delvis benyttet av hustru Lisbets etterslekt? Det kan godt hende at jeg her er 'helt på viddene', men en kommer ingen vei uten å prøve og feile litt. Hilsen Odd Roar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

En liten korreksjon (det er lett å huske feil): Det riktige ang. hustru Lisbets fødselsår skal være at hennes mor neppe kan være født senere enn andre halvdel av 1520-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Jeg har blitt introdusert for en teori om at også slekta på Lindås i Aure kan ha Aspa-opphav. For denne slekten finnes det visstnok en gammel (1700-tallet) bok med slektsopptegnelser hvor det opplyses at Jon Ånundsen Lindås var gift med Elisabet, datter til en prest i Hemne.En eller annen har en eller annen gang lansert denne Elisabet som datter av Melkior Jakobsen av Falck-slekten, men dette stemmer dårlig med kronologien og det vi ellers vet om Melkior Jakobsen, men denne feilaktige forbindelsen til fornemt opphav har selvfølgelig blitt spredt rundt om kring, og forekommer sågar på internett: LenkeJeg har dessverre ikke notatet med den eventuelle Aspa-forbindelsen til Lisbet på Lindås for hånden, så alt dette tar jeg rett fra hukommelsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Til Torgeir i innlegg 13: Jeg må for ordens skyld presisere at jeg i innlegg 5 er helt eksplisitt på at jeg GJETTER på at presten Michel Audunsen kan ha vært en sønn av Audun Sjursen, og må derfor si meg sterkt uenig i ditt utsagn om at i forhold til «å få plassert Michel Oudensen der han hører hjemme, noe vi delvis ser ut til å ha fått nå.». Det kan dokumenteres at Audun Sjursen var dattersønn av Audun Torsteinsen i Aspa. Derimot finnes det ikke et fnugg av bevis for at Michel var Audun Sjursens sønn, utover at navn, tid og sosiale forhold (mange prester i slekten) «kunne passe rimelig bra». Dette er dermed et slektskapsforhold som absolutt ikke bør legges inn i noen database eller publiseres i noen slektsoversikt. Når dette er sagt, mener jeg nå allikevel at denne teorien nok kan ha en del for seg, og kombinert med Odd Roars mange nye opplysninger om Audun Sjursens barn og søsken, skulle det finnes temmelig mye konkret å forske videre på for å kunne bekrefte eller avkrefte teorien. Det første logiske skritt ville være å finne ut hvor Audun Sjursen bodde og når han døde. Hitra og Hemne ville være et greitt sted å begynne. Jeg håper i hvert fall at jeg slipper å se referanser til innlegg 5 om at jeg hevder at hr. Michel i Kvæfjord var Audun Sjursens sønn, for det er en rein GJETNING.Når det gjelder Erik Torsteinsen, har flere allerede bemerket at det i forhold til Audun Eriksen mest sannsynlig er en slurvefeil av Dahl. Dermed kan vi se bort i fra noen Erik Torsteinsen på Veien. Når Dahl skriver at skiftet etter hr. Torstein Eriksen på Værøy er nevnt på Nordmøre, fordi hans slekt kom derfra (s. 329), er det liten grunn til å tvile på det. Før du begynner å trekke Dahls opplysninger i tvil, bør du ikke først undersøke litt bedre andre steder? Har du f.eks. undersøkt bygdebøker for Gjemnes for å se om det der finnes nevnt noen Erik Torsteinsen på gården Gjemnes? Jeg kan nå opplyse om at det finnes ingen Erik der i 1647 (den trykte skattematrikkelen), men i 1661 finnes det en Erik på «Gimbnes» i Gjemnes tinglag, «Landkommisjonen 1661. Jordebok for Nordmøre futedøme», s. 66. (Utg. i Trondheim 1971). Der ser det ikke ut til at han eide noe jord, verken i den gården han selv brukte eller andre steder på Nordmøre, heller ikke i nabolenene Romsdal og Fosen (som også er trykte). Selv om navnene Erik og Torstein finnes i Aspa-slekta, trenger det ikke nødvendigvis være noen sammenheng.Ellers kan jeg opplyse om at Værøy-presten Torstein Eriksen nok er identisk med den «Tostanus Erici» som ble immatrikulert ved universitetet i København fra Bergen skole den 3/11 1651, og skulle således være født ca. 1630-31.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Til Randi (17): Jeg slår meg til ro med det svaret jeg har fått på mitt opprinnelige spørsmål: Michel Oudensen er ikke sønn av Auden Eriksen. Og Auden Eriksen er ikke sønn av noen Erik Torstensen. Det siste var ikke en påstand jeg kom med, men den første opplysningen jeg så da jeg åpnet Dahls bok for første gang.Opplysningene jeg fant ang. de to blad Erik Torstensen fant jeg også å måtte spørre om noen andre hadde hørt om. Dette er kanskje å trekke Dahl i tvil. Men når disse opplysningene heller ikke finnes i noen annen tilgjengelig kilde, tok jeg meg altså den frihet å spørre om hjelp.Og vær trygg: ingen av disse kommer inn i noen database. Foreløpig.Bygdeboka for Gjemnes (kommune) er ennå ikke kommet til Gjemnes (garden.) Skal sjekke hos lokalhistorikere hva de vet om 'Erik Torstensen på Gjemnes.' Opplysningene om ham er kanskje de eneste som nå stemmer. Eller? Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Ang. 'Erik Torstensen på Gjemnes' har jeg fått følgende kommentar fra Nils Tore Leivdal, forfatter av til nå fem bd. av Gjemnesboka:-I koppskatten 1645 er Erik oppført som ein av brukarane på Gjemnes. I registret for betalt korn og ostetiende i 1650/51 er det 4 brukarar på Gjemnesgarden. Ein av dei heiter ERik.Erik på Gjemnes betalar krøtterskatt i 1657.Han er oppført i jordeboka for Nordmøre i 1660. I manntalet 1664 er han oppført,48 år gamal.I manntalet 1666 er det enka etter Erik som er oppført Han må da ha dødd mellom 1664 -1666. I 1666 er oppført sønene: Peder 11 år,Iver 10 år,Oluf 5 år,Jørgen 3 år,Lars 6 månader. Enka heiter truleg Berit og må ha vore ganske ung. Kanskje kone nr.2 i Erik sitt liv.Problemet er at Erik ikkje er oppført i kjeldene mine med farsnamnet sitt . Ingen av sønene som er oppført i 1666 heiter Torstein,men han kan ha hatt søner i eit tidlegare ekteskap. Vi skulle hatt arveskiftet etter Erik da han døde.'Så langt Leivdal som lover å ha spørsmålet i bakhodet til han kommer med bindet om Gjemnes. Det blir nok ikke dette året.Vi andre er kanskje kommet ett steg nærmere en avklaring av spørsmålet om hvem som var opphavet til presten Torsten Eriksen i Værøy og Røst.Det finns kanskje skifte et sted etter så vel Erik på Gjemnes som Torstein på Værøy og Røst? Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Viser til mitt innlegg nr. 7. Ved nettsøk på adressen home.online.no/~aaroenes/ Slekt/Abelset/ab_generation_02.htm - 29k (eller Google-søk på ordene Adelus Hitra) har jeg nå funnet Adelus og Berits søster, Lisbet Sjursd., bosatt på Riksheim i Sykkylven, og gift med Lauge Jensen Gamst der. De er opphav til Abelseth-slekten på Sunnmøre. I odelsmanntallet for 1621 for Valle skiprede nevnes Lauge Jensen, Lisbet Sjursd. Riksheim og Adelus Sjursd., mens Adelus sin part i 1628/29 er overtatt av hr. Oluf på Dolmen (Hitras prestegård). Han er vel Adelus sin svoger (i følge Dahl) og ikke hennes mann (som Nermo oppgir). Jeg tar med at Sjur Torkildsens far, Hemnepresten Torkild Sjursen (Havåg), nok bror av Gudbrand Sjursen Havåg (DIStreff/Per Gjendem), arver gårdene Straume/Straumgjerde og Ramstad i nåværende Sykkylven fra sin mormor Guri Jonsd., i følge bl.a. Hemneboka I s. 140 (fotnote). Hilsen Odd Roar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Kona til Audun Torsteinson på Veigen heitte Lisbet, kort og godt. Ingen veit kor ho kom fra eller kva far hennar heitte. Jordegodset i Ulveraker og Eidsvåg kan ha vore del av hennar arv, likeeins kvinnenamnet Adelus som med eitt dukkar opp på eitt av barnebarna hennar. Men både gods og namn kan ha komme inn via Sjur Torkelson på Veigen/Helgebostad.Sjur Torkelson var gift med ei datter av Audun Torsteinson og hustru Lisbet. Så vidt eg veit er namnet til kona aldri nemnt, heller ikkje av Klaus Johan Grønseth Myrvoll.Sjur Torkelson og kona var store jordeigarar. På Sunnmøre rådde dei over eit jordegods på minst 16 våger fisk, eller 8 spann, og i Sunnhordland minst like mykje. På Nordmøre kan dei ha eigd inntil 18 spann. Samla jordeige kan dermed ha vore 34 spann eller meir, for dei kan også ha eigd jord i Trøndelag. Hadde godset vore på Sunnmøre, ville det ha hatt kring 80 leiglendingar. Vi har då med godseigarar å gjøre.Sjur Torkelson og kona hadde sønene Audun Sjurson og Isak Sjurson, dessutan kanskje ein son Rasmus (sjå nedafor). Vidare hadde dei minst fire døtre, dei allereie nemnte Lisbet, Birgitte og Adelus, samt ei som var gift med borgaren Lauge Jenssen (Gamst) på Riksheim i Sykkylven, og mor til Margrete Laugesdt Gamst, som var gift med Lars Olsen Abelset, lensmann og borgar, og stammor til det rike borgar- og embetsdynastiet Abelset på Sunnmøre; kona til Lauge heitte altså ikkje Lisbet. Det er også grunn til å spørre om ikkje også Guri i Vikstraum også var ei datter; ho kan i så fall ha vore gift med Adrian Rockertsen Falch, som hadde interesser i sunnmørsgodset seinare. Han budde også i Vikstraum. Borgaren Nils Nilssen på Stein, Hitra, hadde også interesser i dette godset seinare.1629-30 svarte Lisbet Steinsdatter på Nordmøre odelsskatt av noke av sunnmørsgodset, nemlig av 16 mællag (= 4 våger fisk eller 2 spann). Seinast 1633 var Lisbet kommen til Sunnmøre, og busette seg på på garden Straume i Sykkylven, som var ein del av herr Torkel Sjurson i Hemne sin farmorsarv. Lisbet var enke, og hadde vore gift med ein Rasmus. Denne Rasmus kan godt av vore son av Sjur Torkelson og kona; alternativt var han son av herr Mikkel Christensen i eit første ekteskap (nemlig med ei søster av Sjur Torkelson). I alle fall hadde Lisbet Steinsdatter med seg sønene Mikkel og Stein til Sykkylven. Der blei ho gift med ein sunnmøring av den gamle skolen, som klarte å snyte stesønene sine for ættegarden Straume.Men nordmøringen Milde Audunsdatter, enka etter herr Mikkel og så gift med herr Melchior, var ikkje tapt bak ei dør, ho heller. For utetter 1640-50 åra tar ho til å kjøpe opp søsterbarna sitt odelsgods på Sunnmøre, gods som ho sjølv ikkje kan ha hatt odel til. Eg har tenkt meg at ho kan ha dreve jordkjøpet på vegne av stebarn, dvs barna til herr Mikkel og ei eventuell søster av Sjur Torkelson. Av jordebøker fra Sunnmøre går det ellers fram at Mille og herr Melchior hadde ein son som aldri er nemnt anna enn der: Jacob Melchiorsen.Forfedrene og, ikkje minst, formødrene til herr Torkel Sjurson (som var fra Tromsø) og hustru Birgitte Jacobsdatter (fra Trondheim) kan best drøftast under eit eige tema.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Takk for et svært interessant svar! Det er nettopp slikt jeg ønsker når jeg skriver. Har for øvrig allerede tenkt på at en videre diskusjon om dette emnet helst bør tas på et eget tema. Det bør faktisk være av interesse for ganske mange. Skal imidlertid først komme med en kommentar til innlegg 21 når jeg får sett skikkelig gjennom det og sjekket enkelte ting. Hilsen Odd Roar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Som sagt så ønsker jeg å gi noen kommentarer til Bjørns høyst velkomne innlegg:-Lisbet på Veigen: En god del steder kalles Auden Torsteinsens kone enten 'hustru Lisbet' eller 'Lisbet Eriksd.', hvor det nå kommer fra. At hun har hustrutittel er vel sannsynlig ut i fra personmiljø. Hennes datter, gift med Sjur Torkildsen, opplyses av Dahl (s.201) å hete Lisbeth Audensd. Aspa.-Sjur Torkildsen skal være gift to ganger: På sin (noe mangelfulle og unøyaktige) slektsside oppgir Per Nermo at Sjur Torkildsen har to koner: I tillegg til å være gift med en datter av Auden Torsteinsen og 'Lisbet Eriksd:' på Veigen, gifter han seg også i 1595 i Hitra kirke (Dolm) med en Ragnhild. Dette kan jo forklare at han har såpass mange barn, og det medfører i så fall at ikke alle disse er Aspaætlinger. Konenes rekkefølge er ukjent.-Fødselsår for Sjurs barn: Hans døtre Lisbet 'Riksheim' og Adelus er nevnt i odelsmanntall i 1621 (nettside om slekten Abelseth), mens Berit i 1628 omtales som 'Hr. Olufs (enke)' (Dahl s. 191). Adelus er i 1645 (koppskatten) nevnt som Helge Karlsens kone på Honnes, og hun er vel da mor til alle tre sønnene: Sivert (n. 1645), Karl (f. 1634) og Gunder (f. 1646). Helge er nevnt med festekvinne alt i 1622, da de får et barn (Dahl s.189). Dette tyder på at Adelus helst er født rundt 1600, og søstrene heller ikke særlig senere. Brødrene Auden, eier av odelsgods i 1626 (NST 38 s.188), og prestene Iver og Isak, immatrikulert i København i hhv. 1627 og 1628 (Dahl s. 295 og 201), kan være født noe senere.-Michel Christensens 1. kone: 'Rettelser til Dahl' s. 184 (søk: 'Michel Christensen' Hemne) opplyser at hr. Michel sannsynligvis først er gift med hr. Torkilds enke, Berit Jakobsd., som samsvarer med vanlig skikk, navnet på Michels datter (Berit, etter 1. avdøde kone?) og at han i 1578 fører en sak ang. hr. Torkilds barn.-Torkild Sjursen fra 'Tromsø': Hitra I s. 140 bruker navnet 'Torkel Siursen Havog'. I følge et dokument fra Sykkylven 1557, sitert i Hemne I s. 140-141, nevnes Torkilds ene bror, Gulbrand Sjurdsson, som pga. det sjeldne navnet nok er identisk med Gudbrand Sjursen Havåg (1550-1609), med barn Gunnar og Gyrid (DIStreff / Per Gjendem). At Torkild ved immatrikulering i Rostock i 1553 (Hemne I s.140) benevnes 'Trumsensis Nordlandus' forhindrer ikke at han kan ha tilknytning til Hareidlandet og Sykkylven, hvordan den nå er.Heretter kan jeg tenke meg å begynne en ny tråd, der innledningen bør være en kortfattet oversikt over Sjur Torkildsens nærmeste opphav og hittil kjente etterslekt, og fortsette diskusjonen ut i fra denne. Men først kan det gjerne komme noen kommentarer til innleggene (21) og (23). Dette spennende temaet bør da interessere flere! Hilsen Odd Roar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

En liten korreksjon til 3. siste avsnitt i (21) og nestsiste i (23): Dokumentet om arven fra Guri Jonsd. er fra 1577. Guris datter, Anne Mikkelsd., er Torkilds mor, dvs. at Guri er hans mormor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg foreslår at ein, vi, opprettar eit tema med t.d namnet ''Herr Torkel Sjurson i Hemne og slekta hans''.Men først litt ''fakta''-vask: Dahl gjorde ein stor innsats for å få skikk på den gamle embetsstanden, men han var ikkje fri for å gjette litt, han med. Det er neppe Dahl som har gjort hustru Lisbet til ei Eriksdatter, men Dahl har kalt kona til Sjur Torkelson Lisbet, eit namn han neppe hadde kildebelegg for.Hustru Birgitte Jacobsdatter var i 65-års alderen då ho blei enke etter Torkel Sjurson. I slike høve var det neppe mykje vanlig å ekte nypresten, og når herr Mikkel Christensen opptrer på vegne av hustru Birgitte og herr Torkel sine barn 1578, var det meir sannsynlig at han gjorde det som svigerson. Ettersom også herr Mikkel sine barn hadde odel i sunnmørsgodset, må sammenhengen nesten ha vore slik, for hustru Birgitte hadde ikkje noke med dette godset å gjøre.Visse ting tyder på at NN Audunsdatter, gm Sjur Torkelson, kan ha heitt Ragnhild, men at Sjur Torkelson hadde to koner og blei gift på Dolm 1595 med ei Ragnhild, må Per Nermo svare for.Når det gjeld Hitraboka sine tilnamn på folk, må vi bare sjå heilt vekk fra dei. Såpass er rett, at herr Torkel Sjurson svært sannsynlig var heil- eller halvbror til jordeigaren Gudbrand i Havåg på Sunnmøre, men Gudbrand var ikkje fødd i Havåg, og kanskje ikkje på Sunnmøre heller. Her ventar mykje spennande...Så langt no.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.