Gå til innhold
Arkivverket

[#27339] Sunndalspresten Audun Eriksen - hvem var faren?


Gjest Torgeir Kvalvaag
 Del

Recommended Posts

Gjest Odd Roar Aalborg

Takk for raskt svar med interessevekkende detaljer. Regner med å begynne et nytt tema som nevnt i morgen. Skal da ta med en kort oversikt over den nærmeste etterslekten jeg mener at Sjur T. antagelig har og evt. kan ha på Hitra, så langt jeg har observert den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Torgeir Kvalvaag

Nyss hjemkommet etter besøk sub Sahara registrerer jeg med stor interesse at dette temaet nå lever helt sitt eget liv. Dog innenfor rammen av Aspaætta. Ser like fullt at det kan være hensiktsmessig med en ny tråd som dekker Sjur Torkildsens side av saken. Selv om alt henger sammen med alt ndg. Aspafolket. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Jeg ønsker absolutt å se alt dette i sammenheng, men det er praktisk med et eget tema ang. hr. Torkel og hustru Birgitte, så det hele kan bli litt mer oversiktlig. For øvrig undres jeg på om hr. Ole Audensen i Tromsø like gjerne kan være sønn av Auden Sjursen på Vikstrøm på Hitra som av hr. Auden Eriksen i Sunndal, tatt i betraktning Auden Sjursens antatte opphav nettopp der nord og hans nære tilknytning til prester. Han ser også ut til å ha en sønn Ole Audensen, som i alle fall bor på Vikstrøm i 1666, men ikke i 1701. Hilsen Odd Roar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Til Odd Roars siste innspill ang. Ole Audensen:Dersom Tromsøpresten Ole Audensen ikke er sønn av Auden Eriksen i Sunndal (og sønnesønn av Erik Audensen på Kvalvåg), er det noen som blir kraftig overrasket. Det gjelder ikke minst Ole Audensens etterkommere, Thulesius-slekta, som i hovedsak finnes i Tyskland og Sverige.Aldersmessig og rent logisk er det vel ikke noe i veien for at det forholder seg slik Odd Roar skriver. Men jeg vet for lite om Auden Sjursen til å si noe vettugt.Uansett om Ole var sønn av den ene eller den andre Auden, var han jo like mye av det Ytreberg kaller den gamle 'stormannsætt, den såkalte Aspeætten.' (At Ytreberg også gjør Ole Audensen i slekt med Olav Engelbrektson, får vi kanskje se litt stort på.) Auden Torsteinsen på Veien var jo oldefar til begge Ole'ene.De som i dag kaller seg Thulesius, er forøvrig ikke etterkommere av Fosnespresten Nils Thulesius, opphavsmannen til navnet, men av broren, Knut Olsen og hans sønn Peter Hütscher Knutsen Thulesius. En annen av Knut Olsens sønner var den berømte tredjepresten, Ole Andreas Thulesius.Per Seland gjør forresten Ole Audensen til sønn av Auden Torsteinsen 'på Åsgård' og bror av Torstein Audensen 'Aspa.' For ikke å snakke om 'Ouden Oudensen Aspa.' (NST XXXI, s. 319.)Men det er en annen historie.Ifølge N. A. Ytreberg var Ole Audensen (Oluff Odenssen) fra 1672 kapellan i Tromsø under Niels Pedersen Bredal. Han skal være født ca. 1637. Ole Audensens datter, Lene Cathrine, var forresten første gang gift med Ole Christensen Mechlenborg, oldebarn av Erik Audensen på Kvalvåg. De var vel noe sånt som tremenninger.Men så lenge du bare undres, Odd Roar, tror jeg at jeg holder meg til den 'opprinnelige' versjonen ang. Ole Audensens far. Eller finnes det sterkere bevis/indisier? Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

'Aspa-seminaret' og Dahl sier (uten begrunnelse) at hr. Ole er sønn av Auden Eriksen. Mest sannsynlig er vel dette da riktig, men det finnes altså minst én annen mulighet. Jeg nevner noen indisier ang. denne i innlegg (28) ovenfor. Se også mitt innlegg (30) under tema 28092.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

En liten oversikt over Auden Sjursens nære tilknytning til prestemiljø:- Farfaren hr. Torkel prest fra Tromsø.- Faren Sjur gift i Aspaslekten med mange prester og tilknytning til erkebispesetet.- Farens (halv)søster muligens første kone til hr. Mikkel i Hemne.- Morens søster andre kone til hr. Mikkel.- Brødrene Iver og Isak prester hhv. nær Bodø og på Ørlandet.- Søstrene Adelus og Berit gift med lokale prester.- Den antatte søsteren Guri i 2.ekteskap muligens gift med prestesønnen Adrian R.- Adrians og muligens Guris datter Kirsten og dattersønnen Ole brukere på Vikstrøm s.m. kapellan Peder Enge. Vikstrøm kapellangård i lang tid.- I teorien kan Auden være gift med en datter av hr. Mikkel i Hemne, og være far til hr. Mikkel i Kvæfjord.Utifra dette er det slett ikke usannsynlig at en sønn av Auden kan bli prest, men det er ikke dermed sagt at så faktisk skjer. Dessverre kan ikke navnene til hr. Ole Audensens barn si noe om opphavet, da oppkalling ikke ser ut til å være brukt. Auden Sjursen og Auden Eriksen er for øvrig søskenbarn, og hos begge er det uvisst hvorfor en sønn heter Ole, da ingen av de to har bestefedre med dette navnet (hvis ikke Auden Sjursens kone er datter av en Ole).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jonny Lyngstad

I forbindelse med manntalla i 1665-66 sendte prestene i Tingvoll og Kvernes inn en del opplysninger om tienden, kirkens eiendommer etc. Her finne også lister over fødte, døde og utflytta for året 1665. Lista fra Kvernes er datert av Jacob Olsøn den 19. april 1666. På s. 261 finner vi blant fødte 'Enken Gimnes En Søn Laurs Erichsøn 1/2 aar gamel.' Og blant døde: 'Erich Iffuersen Gimnes Atat (alder) 49 A(ar).'Dermed skulle det være slått fast at den Erik som bodde på Gjemnes på denne tida het Iversen til farsnavn, og hans sønn nr. 2 heter da også Iver. Er det ingen som vet hvilken kilde Svein Tore Dahl brukte når han skriver Erik Torstensen Gjemnes? Er det noen som har etterprøvd det som Svein Tore Dahl har skrevet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Til Odd Roar (30 + 31):Når vi først snakker om indisier, fikk min eldste bror, som da var bonde på Kvalvåg, telefon fra en kar i Trondheim om han, bror min, kunne ta imot en svensk kollega som skulle komme til en medisinerkonferanse i stiftsstaden. Svensken hadde spurt kollegaen i Trondheim om det var mulig å legge inn et slikt besøk på Kvalvåg. Og det var, og svensken som kom het dr. Thulesius og var fra Kalmar.Seinere har jeg hatt direkte kontakt med noen av hans slektninger, bosatt hhv. i Stockholm og Bremen. De er alle etterkommere av Peter Hütscher Knutsen Thulesius som slo seg ned i Tyskland. Hans etterkommere slo seg ned enten i Tyskland eller i Sverige. Og alle later til å ha et forhold til Kvalvåg (og selvsagt Aspa.)Dette er jo heller ikke mer enn et indisium. Men Kvalvåg betyr Erik Audensen og Auden Eriksen. Ett eller annet sted har denne slektsgreina dette gardsnavnet fra. Jeg har så vidt sett ei slektstavle som er i Thulesius-familiens eie. Nå husker jeg ikke om det står noe om Auden Eriksen der. Det kan jeg forresten sjekke. Jeg tror jeg vet hvem som har tavla.Men noe bevis er jo ikke dette, heller... Og Svein Tore Dahl viser til Aspa-seminaret.Er det forresten noen som har mulighet til å sjekke hos Trygve Width?Til Jonny:Svein Tore Dahl skriver at Torsten Eriksens skifte (ca. 1677) 'nevnes på N-Møre da hans slekt kom derfra.' Det står også at Torsten var gift med Birgitte Erichsdtr., og at hun nevnes som skipper utover på 1680-tallet. Her oppgir Dahl som kilde 'SAT: N.-Møre tingbok 1677 27/12.'Kanskje det er der vi må lete for å finne noe mer om Torstens slekt på Nordmøre? Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Til Torgeir: Jeg påpeker kun at Auden Sjursen har mye tilknytning til prestemiljø, og at han med all sannsynlighet har sønnen Ole Audensen, som en tid bor på Vikstrøm, men ikke er nevnt i distriktet i 1701. (Han kan jo evt. dø før den tid.) Dette er selvfølgelig ikke noe bevis for at denne Ole er den samme som hr. Ole i Tromsø, men noen ganger viser gamle sannheter seg å være gale ved nærmere ettersyn, så en bør jo ha lov å undre seg litt.Dahl viser til 'Aspa-seminaret'. Men hva viser egentlig 'Aspa-seminaret' til?Vi får vel anta at hr. Ole i Tromsø er sønn av hr. Auden i Sunndal, men finnes det sikre bevis for dette, eller for at Ole fra Vikstrøm ikke kommer til Tromsø? I så fall er jo saken opplagt.(Til slutt et lite sidesprang: Slekten har også tilknytning til Valevåg --- i Sveio. Auden Sjursen eier Ulveraker og broren Isak Eidsvåg, som begge selges til tante Mille og hennes mann i Hemne. Imellom de to gårdene ligger Valevåg, der Trekantsambandets T-form i dag har sin 'fot', kfr. Krifasts T og Aspa.)Hilsen Odd Roar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Jeg tar med en kort oppsummering ang. Vikstrøm:I 1611-20 eier Jørgen Knutsen Vikstrøm et jordegods. I 1624 er Guri Vikstrøm innehaver, som den største jordeieren bosatt i Fosen. Hun er nok da enke etter Jørgen, og sønnen, senere lensmann Sivert Jørgensen Vikstrøm, må være født senest like etter 1620.I 1626 deler hun godset med Auden Sjursen, som nok er broren. Dette betyr at eiendommene i alle fall delvis er arvet fra Veigen / Helgebostad.Rundt 1630 overtar Adrian Rockertsen noe av dette, nok fordi han er Guris 2. mann. De har barna Melkior og Kirsten.I 1647 skatter Adrian Vikstrøm og enken. Sistnevnte har vel da vært gift med avdøde Auden Sjursen (som lever i 1641, da han selger Ulveraker). Altså kan Ole Audensen ikke være født senere enn 1647, helst noe tidligere. Han er da gammel nok til evt. å være kapellan i 1672.Så vet vi det.(Kilder: NST 38 s. 188, Dybdahl s. 102 og Bjørn Jonson Dale / WebDebatt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Aspa-seminaret (rapporten derfra)har ingen kildehenvisning direkte til dette. I tavle 6 er det trukket en ubrutt linje fra Auden Eriksen til Ole Audensen. Det er alt.Ellers vises det i teksten generelt til kilder som Koht, Width, Todal og Grønli.Så du har selvsagt helt rett. Noe bevis ser det ikke ut til at noen har. Men 'alle' er jo ikke med i denne diskusjonen.Ole Audensen skal ha sittet godt i det. Hva var arvereglene i forholdet sønner og døtre på den tiden? Arvet kort sagt Erik Audensen og hans søstre like mye?Har selv stor sans for at gamle 'sannheter' etterprøves. Det at 'alle' vet noe, blir lett ei sovepute. På den annen side minnes jeg noe som ble sagt i en diskusjon Thor Heyerdahl var oppe i med noen fagfolk på UiO:Det at de såkalte ekspertene er uenige med deg, er jo ikke noe bevis på at du har rett...Ditt 'sidesprang' har jeg sansen for. Det kunne vært fristende å ta opp Eidsvåg-tråden og spunnet litt omkring en prestefamilie som kom til Eidsvåg (i Romsdal) fra Kvikne, ei bygd som også fostret ei jente som ble gardkjerring på Kvalvåg. Men da måtte vi vel åpne enda et tema. Så jeg skal la den tråden ligge. Gratulerer med tredobbelt, forresten. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Hvis alle peker på den neste, blir det vel bare en lang rekke som danner en ring rundt ingenting. Men en sannhetens kjerne kan jo kanskje finnes. Skulle den derimot vise seg å være feil, blir jo alt galt. (Nå er det nok svada.) Det er vel mye eldre litteratur som er kilder her, men den gangen kjente vel ingen til Auden Sjursen, så en kan jo tillate seg en tvil inntil et utvetydig bevis forhåpentligvis foreligger.Når det gjelder Kvikne og Nordmøre kan jeg opplyse at min 5-tipp, Kristen Aalborg på Tynset (g. Lossius), har mye etterslekt på Kanestrøm, så en god del folk i trakten der har opphav i Nord-Østerdal. Ellers var min tippoldemor halvt av verkssslekter i Kvikne (og halvt fra Alvdal, av slekten til en svært kjent skiløper i de senere år og beslektet med modeller til Aukrust-figurene), så forbindelser til de du nevner på Nordmøre er jo tenkbare. Ski-VM har jeg ikke fulgt særlig mye med på (jeg skriver her i stedet), men hvis det stemmer at det er 39 år siden siste gull (eller var det trippel) på femmila, så har jeg vært hyttenabo med og er i slekt med han som vant da, så det er nevnt. Men dette har vel lite med temaet å gjøre.Geografi: Er det Kvalvåg i Frei eller i Gjemnes dette gjelder?Ang. arveregler, så brukte en vel før i tiden brorslott og søsterlott, hvor sønnene hver fikk dobbelt så mye som døtrene (de var jo forsørgere). Da er det litt rart at Guri Vikstrøm har så mye, men noe er kanskje Jørgen Vikstrøm sitt? (De kan jo også ha kjøpt av søsknene hennes.) Brorslotten er vel gjerne grunnen til at sønnene til Sjur Torkelsen sitter med gårdene i Sveio. Men det er jo tanten Mille, som til slutt samler det hele...For å gjøre det helt klart: Jeg påstår ikke at hr. Ole i Tromsø er identisk med Ole på Vikstrøm, men nevner kun at det er en godt tenkbar mulighet.Hilsen Odd Roar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Og for min del er den ene Auden like god som den andre. Vi får kanskje leve med litt spenning. Samme 'spenning' gjelder fortsatt også Erik på Gjemnes.Det dreier seg om Kvalvåg som nå ligger i Gjemnes. I 'mi tid' lå garden i Tingvoll, så jeg føler meg mest som tingvollgjelling.Maren Kristensd. født på Veen i Kvikne, oppvokst på Hoem, gift på Kvalvåg, var så vidt jeg kan se oldebarn av Mette Kristensd. Aalborg. Har du mer om disse Aalborgerne, helst de gamle (!), er det fint. Men det får vi ta bilateralt, evt. under tema #23713. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Ang. siste avsnitt: Observerte tema 23713 på sensommeren, men hadde ikke tid da. Har nok noen flere opplysninger og hypoteser. Skal se om jeg får sett nærmere på dette senere. (Det kan jo bli litt mye med diverse dagsaktuelle temaer løpende parallelt, i tillegg til en del annet.) Emnet er utvilsomt svært inspirerende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Ad innlegg 19: Det er hyggelig når bygdebokforfattere tar seg til til å svare. Utsagnet om at Erik Torsteinsen ikke er nevnt med farsnavn i kildene tar jeg imidlertid med en klype salt og velger å tolke det som at «Erik Gjemnes ikke nevnt med farsnavn i de kildene som Leivdal hittil har undersøkt». Kildetilfanget er enormt og det finnes neppe en eneste bygdebokforfatter som har kapasitet til å gå gjennom alt. Så at Erik Gjemnes kan finnes nevnt med farsnavn opptil flere steder, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om. At presten Torstein Eriksen skulle være nevnt sammen med familien i manntallene 1664 og 1666, er selvsagt utelukket, all den tid han på det tidspunkt hadde vært sogneprest i Værøy i nesten 10 år. Men som vi straks skal se, kan ikke denne Erik Gjemnes være presten Torsteins far.(Ad innlegg 33) I innlegg 17 glemte jeg å nevne at Dahl (på s. 329) oppga en nøyaktig tingbokreferanse i forbindelse med opplysningen om at hr. Torstein Eriksen var sønn av Erik Torsteinsen på Gjemnes og at Torsteins skifte var nevnt på Nordmøre, nemlig i «Tingbok for Nordmøre 1677, den 27/10». Det var dette som var grunnen til at jeg akkurat i det tilfellet fant liten grunn til å betvile riktigheten av opplysningene. Siden sist har jeg sett etter hva som stod i denne tingboka. Da ble det klart at Dahl antakelig har brukt feil preposisjon og skrevet PÅ Gjemnes i stedet for I Gjemnes (tinglag), for utover at tingmøtet var for Gjemnes tinglag, står det nemlig bare om sakens involverte parter at kjøpmann Henrik Bøcker på Dale «Hafde J Rette Citerit Anders Herchedal belangende En arfve Part som hand hafr Verit befuldmechtigit af Erich Thorstensß Effter hans afgangne Søn Sahl. H. Thorsten Erichß at opberge». I tillegg er nevnt «En Supplication som den Sahl: Mands Encke Nemblig Bjrethe Erichs daatter havde Supplicceret til Velbaarne H. AmbtMand Knud Gied med Hans Welb: Resolution derpaa af dato d. 16 Juny 1677». Mer enn dette står det ikke om de involverte personene. Det står således ingenting om HVOR Erik Torsteinsen bodde og heller ikke hvor enken holdt til, men siden Knut Giedde var amtmann i Nordland på denne tiden og enken sendte supplikken til ham, tyder det på at hun fortsatt holdt til i Nordland. Torsteins far Erik trenger ikke engang å bo i Gjemnes tinglag.Det er to grunner til at Erik Torsteinsen ikke kan være identisk med Erik Gjemnes: 1) Erik G. var iflg. Leivdal 48 år i 1664, dvs. f. ca. 1616 og kan ikke da ha fått en sønn i 1630-31. 2) Ut fra tingsaken ser det ut til at Erik Torsteinsen fortsatt er i live i 1677 (han er i hvertfall ikke omtalt som «salig»), mens Erik Gjemnes døde før 1666, og er vel da den Erik Iversen som er nevnt i innlegg 32 og som døde i 1665, 49 år gammel. Erik Torsteinsens fullmektig Anders Herskedal var lensmann på denne tiden, og trenger derfor ikke å ha vært en slektning.Hr. Torstein Eriksen i Værøy døde forøvrig mellom januar og september 1676, over ett år før saken kom opp på tinget i Gjemnes. Familieskatten for 1675 er datert 7/1 1676 og da skattet han for sin kone og tre døtre. Den samme skatten for 1676 er datert 10/9 1676 og da skatter «presteenken til Værøy med hennes tre døtre».Til sist kan jeg opplyse om at «Olaus Oudeni Nidrosiensis» ble immatrikulert ved universitetet i København den 5/11 1660, og var da antakelig 19-21 år gammel. Følgelig må han være født rundt 1640 eller før, men ikke senere enn 1642.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Jeg kan bare si: Tusen takk, Randi, for et skikkelig oppryddingsarbeid. Tillater meg å formidle resultatet ang. Gjemnes-funnene til Leivdal. Siden han ikke er kommet i gang med bindet om selve Gjemnes ennå, setter han sikkert pris på alle innspill han kan få.Vet ikke om det har noe å si, men Dale er muligens stedet ved samme navn ute ved Kristiansund eller Lille-Fosen som det vel het den gang. Jeg kommer ihvertfall ikke på noe annet stedsnavn på Dale i det området.Ang. Ole Audensen underbygger vel det opplysningene hos Dahl og andre om at han var f. ca. 1637. Ved 1702-manntallet oppgis han å være 64 LenkeDet at han ikke kan ha vært født seinere enn 1642, tipper vel vekta i retning Auden Eriksen i Sunndal. Eller hva sier du, Odd Roar? Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Til Torgeir:Auden Sjursen er nevnt på Vikstrøm i 1626, og lever i 1641, men antagelig ikke i 1647, siden 'enken' da skatter. (Bjørn J. Dale antar at det er Audens kone. Det virker sannsynlig.) Alderen til Ole Audensen i 1664-manntallet (det kalles vanligvis det, og ikke '1666' som i Digitalarkivet) er da feil angitt, og han kan for så vidt være født i 1637 like gjerne som i 1647. Faren Auden er jo voksen alt på 1620-tallet! Mikkel Audensen er res. kap. i 1656 (Dahl s. 351), og er vel da helst født på 1620-tallet. Jeg har hittil ikke funnet 1645-data som kan si noe om denne familien på Vikstrøm.Tar også med: Som lovet, skrev jeg i går innlegg på ditt tema 23713 om slekten Aalborg. Har du ikke sett dette? Jeg venter på kommentarer, så jeg kan legge til litt, og holde temaet aktuelt en liten stund. Også dette bør være interessant for mange, da antall ætlinger av denne slekten er stort, over en god del av landet. Antall treff fra i går er hittil 85, men det står nå sist på listen...Hilsen Odd Roar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Artig dette her. Håper andre syns det også. Har hatt et par andre små gjøremål, men er nå inne i Aalborgdebatten igjen.Grunnen til at jeg spurte om arvereglene, var Nils A. Ytrebergs påvisning av at Ole Audensen i Tromsø satt godt i det som en følge av sine Aspa-aner. På Vikstrømsiden var Ole Audensen etterkommer av Aspa på morsiden, og det var mange å dele 'søsterparten' på. Kort sagt: Ville det være så mye igjen på Ole Audensen at det ga utslag på levesetet hans i Troms-traktene?Ellers drev han jo jektefart på Bergen på si'. Så han hadde for så vidt flere bein å stå på.At datteren Lene Cathrine ble gift med Ole Mechlenborg, sønnensønn til Anne Eriksdatter på Kvalvåg (søster av sunndalspresten og evt. tante av Ole), er jo heller ikke bevis. Det hører kanskje med til historien at Ole Mechlenborg nærmest sultet ihjel som kapellan under svigerfaren. Så slektsfølelsen var kanskje ikke av det barmhjertige slaget. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Det høres rimelig ut at en Ole Audensen fra Sunndal bør være rikere en en fra Vikstrøm (hvis han ikke skulle ha en del ukjente søsken), siden sistnevntes far vel har minst to brødre og fem søstre å dele med. Imidlertid er altså søsteren Guri Vikstrøm største jordeier bosatt i Fosen, og deler dette med Auden Sjursen. I innlegg (21) opplyser Bjørn J. Dale at Sjur Torkelsen med kone fra Aspa er store jordeiere i Sunnhordland, på Sunnmøre og Nordmøre og i Trøndelag. Her er det jo en del å arve, så en må jo kunne tillate seg en liten tvil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Det er grunn til å tru at Sjur Torkelson var minst like rik som svogeren Erik i Kvalvåg. Ein brorlut i buet til Torkel og kona var minst 4 spann, noke som går fram av jordsalga til Isak og Audun, men vi kan vel rekne med det doble, sidan dei hadde jordegods på Nordmøre og Sunnmøre med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Spørsmålet om hvorvidt Tromsøpresten Ole Audunsen var sønn av Sunndalspresten Audun Eriksen er høyst relevant, for ved nærmere ettersyn virker det faktisk temmelig usannsynlig. Det er tre faktorer som har en del å si: Nøyaktig år for når Ole var født, dette sett i forhold til tidspunktet for den antatte faren Audun Eriksens giftermål og hvem som arvet jordegodset etter Audun Eriksens far Erik Audunsen på Kvalvåg.I 1702-manntallet oppgis Ole Audunsen å være 64 år gammel, dvs. født ca. 1638 (eller 1639 hvis 64 her betyr «i sitt 64 år»). Dette manntallet er datert Tromsø prostegård 20/4 1702 og det er kanskje Ole Audunsen selv som har tatt det opp. Uansett hvem, har i hvert fall vedkommende kunnet spørre hr. Ole selv, så vi må gå ut i fra at dette er en helt nøyaktig opplysning. I innlegg 40 skrev jeg at Ole Audunsen ble immatrikulert ved universitetet i København i 1660. Under normale omstendigheter ville han da være ca. 19-21 år gammel. I farten glemte jeg imidlertid å ta hensyn til en viktig faktor som påvirker dette estimatet, nemlig krigen mot svenskene 1658-1659 og hvor studentene deltok i Københavns forsvar. Universitetet var omtrent stengt på denne tiden og de studentene som ble igjen var soldater i disse årene. I de siste årene før krigen ble det gjennomsnittlig immatrikulert ca. 25 norske studenter hvert år. I 1658 var tallet 3, i 1659 var det 11, mens det i 1660 ble innskrevet hele 63 nordmenn. Dermed var nok gjennomsnittsalderen for studentene høyere akkurat dette året enn ellers, siden de som skulle ha startet i 1658 måtte utsette dette i to år. Dermed kan Ole Audunsen gjerne ha vært 21-23 år i 1660 og født ca. 1637-1639. Var han 64 år i 1702, ville han være 22 år i 1660. Det synes dermed temmelig sikkert at Ole Audunsen må være født i 1638.I koppskatten 1645 får vi vite at Audun Eriksen er gift med Guru Andersdatter, som høyst sannsynlig var en datter av sognepresten i Tingvoll Anders Pedersen (se tema 22158, innlegg 47). Å gifte seg med sogneprestens datter var dessuten ofte en betingelse for å få jobb som kapellan. I følge Dahl kom Audun til Tingvoll som kapellan i 1640, et årstall som sannsynligvis er riktig, for som nevnt i innlegg 5 ble han student i 1636 og kan da neppe ha vært født særlig seinere enn ca. 1615 og må følgelig nylig ha fylt 25 år i 1640, aldersgrensen for å bli ordinert til prest. Omtrent ingen geistlig giftet seg før de fikk jobb, det var rett og slett umulig av økonomiske grunner. Det var faktisk også ganske uvanlig at en personlig kapellan (huskapellan) giftet seg før han fikk et sogneprestembede, for lønnen som huskapellan var oftest ussel. Audun ble sogneprest i Sunndal i 1650. Nå stod imidlertid sognepresten fritt til å lønne sin personlige kapellan bedre om han ønsket det, og han har kanskje slik sett gjort det mulig for Audun å gifte seg med datteren, et giftemål som ikke kan være inngått før tidligst i slutten av 1640. (Auduns far Erik var dessuten velstående, noe som kanskje gjorde et giftermål økonomisk mulig.) Når den påståtte sønnen Ole Audunsen, som vist ovenfor, var født 1638, får vi således på et reint kronologisk grunnlag en klart indikasjon på at her er det åpenbart noe som skurrer. Går vi videre til jordeiendom blir skurringen enda tydeligere:I innlegg 43 refereres det til noen som mener at Ole Audunsen i Tromsø «satt godt i det». Dersom han arvet jordegods etter sin antatte far Audun Eriksen, som døde i 1654, burde dette gjenspeiles allerede mens han var kapellan. Det siste amtsregnskapet for Nordland amt som er tilgjengelig på mikrofiche er fra 1688. Under Tromsø len finnes ikke Ole nevnt med navn et eneste sted i hele dette regnskapet, inkludert odels- og rostjenesteskatt. I konsumpsjons- og folkeskatten og i kopp- og ildstedskatten er det bare sognepresten, fogden og sorenskriveren som skatter i hele lenet og det skrives eksplisitt at det ikke finnes flere formuende personer, «foruden 3de fattige og Aldelis u-formuende Capellaner, som intet er at faa hos». To av disse kapellanene finnes i leilendingsskatten og er res.kap. Carnelis Hansen på Skjervøy og res.kap. Peder Arendsen på Helgøy. Den tredje må da ha vært sogneprestens huskapellan Ole Audunsen, som dermed slett ikke kan ha «sittet godt i det» før etter at han ble sogneprest og prost i 1696. Ole kan derfor umulig ha eid noen større mengder jordegods på denne tiden.At hr. Audun Eriksen i Tingvoll/Sunndal var sønn av Erik Audunsen i Kvalvåg er det liten tvil om, for i tillegg til oppkalling, var han i følge Dahl i 1651 ført som eier av 1 øre i Hafstad og ½ spann i Stomsvik, to gårder i Tingvoll som Erik Audunsen var ført som eier av i 1647. Ut fra lensregnskapene overlot Erik gården Kvalvåg til sønnen Christen i 1655, men ser ut til å ha levd i ennå i et par år til. Først fra 1657/1658 er han helt borte fra skattelistene. Sønnen Audun døde i 1654 og dennes bror Christen døde barnløs i 1660.Erik Audunsen eide en enorm mengde jordegods, nærmere 90 gårder og gårdparter i 1647. I 1661 er dette jordegodset fordelt på hans tre svigersønner hr. Anders Eriksen på Kvernes, hr. Jacob Hansen på Hoem i Tingvoll og Johan Mechlenborg i tre temmelig like store deler. Dersom Audun Eriksen hadde etterlatt seg barn skulle 2/5 av dette jordegodset ha vært eid av disse eller deres verger, noe som ville ha kommet fram i skattelister og jordebøker, hvilket det ikke gjør. Dette kan bare forklares på én måte, at Audun Eriksen ikke etterlot seg noen barn.Med dette må det vel ansees å være bortimot bevist at Ole Audunsen, sogneprest i Tromsø ikke kan ha vært en sønn av Audun Eriksen, kapellan i Tingvoll og sogneprest i Sunndal. Hvem Ole da kan ha vært sønn av skal jeg ikke spekulere videre på, men det er nok av Auduner å ta av, så det er vel ikke noe i veien for at han allikevel kan ha vært av Aspaætta. At han kom til universitetet fra Trondheim skole gjør det i hvert fall sannsynlig at han var fra Trondheim stift.At etterkommerne etter Ole Audunsen 300 år senere tror at han hadde tilknytning til Kvalvåg, kan ikke tillegges større vekt, all den tid det helt siden Erlandsens bok om geistligheten i Trondheim stift kom ut i 1855 har vært kjent at Audun Eriksen var født på Kvalvåg. Når Ole Audunsen første gang ble gjort til Audun Eriksens sønn vet jeg ikke, men det var i hvert fall ikke av Erlandsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Takk for et meget grundig og innholdsrikt innlegg som på en så overbevisende måte bidrar til (et stykke på vei) å støtte 'min sak'!Ja, hva sier du nå da, Torgeir?Jeg holder jo etter dette fortsatt en knapp på at Auden Sjursens tydelig nok eksisterende sønn, Ole Audensen Vikstrøm, som altså ser ut til å være født ikke senere enn rundt midten av 1640-tallet, men gjerne før (pga. farens alder), og ikke later til å finnes på Hitra i 1701, meget vel kan være identisk med Tromsøprosten med samme navn. Det at han bor på Hitra på midten av 1660-tallet forhindrer ikke at han kan være et helt annet sted noen år senere. Spørsmålet er imidlertid om han er ferdig utdannet tidlig nok til å kunne være registrert på Vikstrøm i 1664/66?En bør heller ikke glemme Mikkel Audensen i Kvæfjord, som jo gjerne kan være Oles bror. Et slikt forhold kan evt. bidra til entydig å identifisere opphavet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Hvordan kan du referere til «Auden Sjursens tydelig nok eksisterende sønn, Ole Audensen Vikstrøm», all den tid det ennå ikke er kjent hvor Audun Sjursen faktisk bodde henne? Audun Sjursen er kun nevnt i Fosen len som odelseier, i 1626 sammen med Guri Vikstrøm og fra 1627-1629 det samme sammen med broren Isak. Da han solgte sitt jordegods til sin moster Mille Audunsdatter i 1641 er det heller ikke oppgitt hvor han bodde. Det at han ikke er ført som jordeier i Fosen len i tiden 1630-1640 kunne jo gjerne tyde på at han bodde i et annet len i den perioden. Kan du derimot dokumentere hvor han faktisk bodde, så må du legge frem denne dokumentasjonen, slik at vi andre kan få ta del i det grunnlaget du bygger dine utsagn på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Enig -- det er grunn til å 'arrestere' slikt. Det som er kjent:-Guri Vikstrøm later til å være enke etter Jørgen Knutsen på samme gård, som tidligere har sittet med hennes gods. Hun er da sannsynlig mor til lensmann Sivert Jørgensen Vikstrøm. Hans fornavn kan da tyde på at hun er en Sjursd.. Dette styrkes av det faktum at hun i 1626 deler sitt gods med Auden Sjursen.-I 1647 betaler Adrian og 'enken' skatt fra Vikstrøm. Siden Adrian får noe av Guris gods og er født i 1587, er han helst hennes andre ektemann. 'Enken' må i så fall være en annen. Bjørn J. Dale mener i innlegg (7) på tema 28092 at hun er (da avdøde?) Auden Sjursens kone. I så fall må vel Auden ha bodd på Vikstrøm. Men det at Dale mener dette kan vel ikke anses som et fullgodt bevis...-Ole Audensen Vikstrøm er reell nok, som person nr. 2159 i manntallet fra 1663/66. Han er nevnt som 'strandsitter' og angitt som '14 år'. I følge samme Dale er det umulig. Kfr. Digitalarkivet hvis du ikke tror meg.Nå finnes det jo ikke altfor mange Auden å velge mellom i strøket. Hvis 'enken' i 1647 kan påvises å ha vært gift med Auden Sjursen, bør vel saken være noenlunde klar. Spørsmålet blir da: Hvem er egentlig denne 'enken'?Manntallet virker litt snodig, da tre personer angis to ganger, nemlig som 2163-65 og deretter som 2166-68. Det styrker mistanken om at alderen til enkelte her godt kan være feil oppgitt.Til slutt kan jeg nevne at på på Strøm på Hitra finnes på samme tid drengen Daniel Audensen, 53 år gammel. På Belsvik i Hemne finnes drengen Auden, 26 år. På Åsmulen i Stadsbygd finnes en enke med sønner Ole og Johan Audensen, hhv. 11 og 10 år, samt en Auden, 80 år, med sønn Lars, 15 år. I Rissa finnes på Meland en Auden, 80 år og på Øverland to Auden, 60 år, som helt tydelig er den samme. Da er det ikke flere i Fosen. Dette er tatt med for anskueliggjøre 'bestanden'.Nå får det være nok for i kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Stor takk til Randi (46) for nok en grundig gjennomgang av materiale som for noen av oss er vanskelig tilgjengelig. Det er ikke enhver gitt å bruke datidens arveregler for å løse vanskelige nøtter.Men om nå Ole Audensen - sånn for diskusjonens skyld - ikke er etterkommer hverken av Sunndalspresten eller Vikstrøm-mannen, er det en tredje mulighet?Til Odd Roar (47): Som jeg har sagt tidligere, er det for meg personlig ganske likegyldig hvem Ole Audensen er sønn av. Jeg syns tvertimot det er spennende - om enn litt utfordrende - å tvinges til å tenke gjennom sakene på nytt. Så får tida vise om det endelige resultatet blir så veldig nytt.Randi har ihvertfall brakt på bane spennende føde for hjernevinningene.Er fortsatt mye til og fra. Derfor disse sporadiske innhoppene. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.