Gå til innhold
Arkivverket

[#27339] Sunndalspresten Audun Eriksen - hvem var faren?


Gjest Torgeir Kvalvaag
 Del

Recommended Posts

Gjest Odd Roar Aalborg

Det bør ikke være likegyldig for ætlingene etter hr. Ole i Tromsø (og evt. hr. Mikkel i Kvæfjord) hvem han er sønn av. Skulle det være Auden Sjursen, vil Sjur Torkelsens interessante, om enn foreløpig delvis ukjente, opphav inngå i anetavlen. Se mitt tema 28092 (som nå har gjemt seg i arkivet siden 27. feb.).Men det kan jo tenkes andre Auden'er. Jeg har hittil ikke studert flere noe nærmere, men Aspaslekten har kanskje enkelte mulige kandidater? De bør imidlertid være tilknyttet prestemiljø, og da står Auden Sjursen sterkt. (For meg er dette ikke likegyldig, da jeg regner med å ætte fra søsteren til sistnevnte, så langt det har vært mulig å dokumentere.)Synes også Randis innlegg er utmerkede. Det er viktig at folk med skikkelig innsikt skriver på slike temaer, som ellers lett kan 'gå tørre' over litt tid. Da unngår en ørkesløse, unødvendige diskusjoner basert på manglende fakta, og kan bruke tiden til nyttige ting, som informasjonsutveksling med utvikling. Har en slik gående nå på mitt nye tema 28533, som jeg hittil er godt fornøyd med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Ang. andre mulige Auden av Aspaslekten, som evt. kan være far til hr. Ole i Tromsø (+ hr. Mikkel i Kvæfjord?):Det er ikke mange å velge mellom --- kfr. tavler i NST 36 s. 280 (Myrvoll) + 'Aspa-seminaret' s. 17:Auden Iversen Trygge Aspa (f. ca. 1628) og Auden Audensen Boksaspa er født for sent. Sistnevnte har en bror Ole Audensen, men han bor på Halset på Bergsøy. Faren, Auden Trondsen Boksaspa; har vel neppe flere aktuelle sønner Ole.With-grenens Auden Torsteinsen er for ung, f. 1649. Så har vi ætlingene etter Åge H. Lyngvær (g.m. Synnøve A. Aspa) og Hans E. Ugelstad (g.m. Marit A. Aspa, 7 sønner). Men det finnes vel gjerne ikke noen passende Ole Audensen hos de to siste heller?Og har noen slike i så fall nær tilknytning til prestemiljø, som kan forventes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Tar med denne: Lenke som vel antyder at ingen passende Ole Audensen finnes på Lyngvær / Reknes.Ang. Ugelstad finnes det der antagelig en Auden Hanssen. Han har jeg ikke lokalisert på nettet. Men han har ikke nødvendigvis en sønn Ole...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Odelsskattemanntalla for Nordmøre finst på Riksarkivet, eg har sett dei sjølv, likeeins det samla jordeboktilfanget fra 1624-26; det er tale om kilder som utan tvil vil løyse spørsmål som tanken aleine ikkje maktar. Dersom ikkje dette ordskiftet skal sjølvdaude, er det påkravd at einkvan faktisk går til kildene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Takk Bjørn, for vettige ord. Som det står i innlegg 51 bør en «unngå ørkesløse, unødvendige diskusjoner basert på manglende fakta», noe det etter hvert ble vel mye av i denne debatten. Å «bruke tiden til nyttige ting, som informasjonsutveksling med utvikling» kan sikkert være vel og bra det, men det forutsetter at det finnes fakta som alt er forsket fram. De spørsmålene som tas opp i dette temaet er det ikke mulig å finne svar på ved hjelp av PC’en hjemmefra stua. Det er bare promiller av relevante kilder for dette temaet som er tilgjengelige på internett. Her er det kun nitide og tidkrevende undersøkelser av arkivmateriale som kan bringe nytt i saken. Det er bra å være ivrig og engasjert, men i stedet for å vente utålmodig på svar, ville det, som Bjørn er inne på, være langt bedre å «bruke tiden til nyttige ting» som å studere relevant arkivmateriale.Selv ble jeg så lei av alle gjetningene presentert som mer eller mindre fakta og av alle lagene av spekulasjoner oppå hverandre, at jeg hadde bestemt meg for å ikke delta mer i denne debatten. I håp om at Bjørns fornuftige ord nå kan bringe debatten tilbake til et faktabasert og litt mer saklig nivå, vil jeg allikevel bidra med litt nytt basert på kongehyllingene og lensregnskapene. Det kommer straks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Erik Torsteinson på Nordmøre, faren til Værøy-presten Torstein Erikson, bodde på gården Åndal i Øre, Gjemnes tinglag. Selv om Dahl har benyttet mange primærkilder som grunnlag for sitt store arbeid om prestene i Trondheim stift, ser det ut til at han ikke har benyttet seg av kongehyllingene helt konsekvent. I 1660 finner vi nemlig at Værøypresten underskrev kongehyllingen som «Thorsten Erichsoen Andalinus». Det finnes bare en gård med navnet Andal (Åndal) på Nordmøre og når vi finner at det bodde en Erik der i 1647, må det vel nesten være han som er faren.Bygdeboka er tynn på 1600-tallet (som bygdebøker flest), og for Åndal er det bare spredte opplysninger om folka før 1660 (Gjemnes IV, s. 426-27 og 448-49). Det var fire bruk på Åndal på begynnelsen av 1600-tallet, hvor det fjerde var i ødegårdsklassen. Inntil 1621 finner vi Torstein som en av de tre halvgårdsbrukerne, i 1622 har Erik overtatt hans plass. Dette må utvilsomt være far og sønn, og den siste identisk med Erik Torsteinson nevnt i 1677, far til presten Torstein. Denne sønnen er ikke nevnt i bygdeboka, men der står det at Erik Torsteinson hadde datteren Mali, gift med Ole Larsen, som tok over gården etter Erik fra ca. 1657. De hadde 10 barn: Lars, Erik, Ole, Ole d.y., Marit, Halvor, Torstein, Ola, Anna og Jon født i tiden 1654-1678, (men mon ikke dette er et vel langt tidsrom til at alle barna kan ha hatt samme mor?).I koppskatten 1645 bor Erik sammen med kone, og Oluf, Berit og Gjertrud. De siste kan like gjerne ha vært tjenestefolk som barn (over 15 år). På nabobruket bor Kristoffer med sin kone og «Thosten». Vi kan vel gjerne forestille oss at Kristoffer kan ha vært gift med Erik Torsteinsens søster og at hun hadde sin brorsønn boende hos seg. Presten Torstein Eriksen var født ca. 1630, og må ha vært rundt 15 år i 1645.Hvor Erik Torsteinsen Åndal bodde senere burde vel være mulig finne i 1664/66-manntallene, om det er noen som har lett tilgang på disse og kan se etter. Han var antakelig i 60-årene på det tidspunkt og bodde nok i Gjemnes tinglag, mest sannsynlig som husmann på Åndal, men han kan vel ha hatt flere barn som han kan ha bodd hos.Når det nå er kjent hvor man kan lete videre, skulle det ganske sikkert være mulig å finne ut en hel del mer i f. eks. lensregnskapene både om Erik Torsteinsen og om hans far Torstein på Åndal. Siden Erik hadde en sønn som ble prest, må vel han og hans ukjente kone ha vært noe litt mer enn vanlige bønder. Kanskje var konen en prestedatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Men det er jeg ikke. Jeg stilte i utgangspunktet et par spørsmål på bakgrunn av informasjon hos Svein Tore Dahl. Disse spørsmålene er etterhvert blitt besvart, seinest i Randis siste innlegg.Jeg føler meg heller ikke truffet av beskyldningen om 'å ha ventet utålmodig på svar.' Det første innlegget la jeg inn 21.januar. Siden den gang har jeg vært bortreist en stor del av tiden og har hatt hodet fullt av helt andre ting.Det må fortsatt være tillatt å stille spørsmål. Den dagen alle sitter med alle kildene, er det ikke bruk for et forum som dette. I andre enden er det frivillig om man vil umake seg med å svare. Derfor blir det litt rart når svar blir heftet med kritikk over at spørsmål er stilt.Til Odd Roar (51): Det riktige er vel å si at jeg ikke har noen personlig prestisje knyttet til hvem som var Ole Audensens far. For hans ætlinger er det kanskje det - skjønt jeg tviler. Men så er jeg da heller ikke blant hans ætlinger.Igjen takk - ikke minst til Randi som har bidratt med mye ny informasjon. Ihvertfall for meg - kanskje også for andre. Hilsen Torgeir, fortsatt '...ivrig og engasjert.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Dette refererer til (55), resten tar jeg senere:Vi er vel enige om dette, og det er jo faktisk jeg som i (51) vil 'bruke tiden til nyttige ting'. Jeg synes det her kan være grunn til å komme med et lite 'manifest', som for ordens skyld tas som et eget innlegg:Det tar lang tid å gå gjennom eldre dokumenter pga. til dels tungt lesbar håndskrift (som helst bør overlates til fagfolk, så gjengivelsen kan bli korrekt). Det er på min kant nødvendig å besøke en ikke spesielt trivelig, til tider overfylt, arkivsal, som nærmest ligger 'på landet' (på Kalfaret), og krever 'utfartstid' i tillegg til langdryge turer fra strilelandet. (Bygningen har god arkitektur, og salen har 'atmosfære', men er ganske foreldet, og ble ikke fornyet ved siste bygningsmessige oppdatering av Statsarkivet, som underlig nok er plassert i 'flomsonen' fra Svartediket.) Det er lite effektivt med lengre reisetid enn arbeidstid. Med opphav mange steder i landet er det også vanskelig å konsentrere seg om ett enkelt tema ved slike besøk. Det er ikke særlig lurt, da ingenting da kan gjøres skikkelig. (Det er altså mindre ressurskrevende, hyggeligere og mer praktisk å sitte hjemme ved PC'en...)I en annen landsdel har jeg tidligere leid dyktig assistanse til arkivsøking. Selv om timeprisen hos slike aktører slett ikke er noe å si på, ligger det i sakens natur at et større antall timer kreves for å oppnå resultater som gjerne ingen utenom en selv venter på, og som i alle fall ingen andre vil bidra til å finansiere. Interessen vil kun være der (og knapt nok da) hvis dataene legges frem 'ferdigtygget' i store og lett tilgjengelige registre som er tidkrevende nok å produsere, også pga. gammeldags programvare. (Det ligger ingen penger i denne bransjen, så enkle, lettbrukte og samtidig gode nok slektsprogrammer blir ikke utviklet.)Skal dette gjøres ordentlig, krever det altså mye reisetid og arbeidstid og / eller et større antall tusenlapper, samt en del etterarbeid. For altså å oppnå resultater som knapt noe 'marked' etterspør (men muligens 'tar' hvis det er gratis). Derfor er det faktisk best at betalt personell med nødvendige faglige kvalifikasjoner gjør en del av grunnlagsarbeidet på vanlig arbeidstid, så unngås også mye totalt unødvendig og tidsløsende parallellarbeid av datasøkende amatører. Likevel bør fagfolkene kunne diskutere mulige løsninger og oppnådde resultater med 'amatører' med interesse for dette. Nettopp slike kan av og til bidra til å oppdage at ikke alt som står skrevet nødvendigvis er riktig. (Kfr. hr. Ole Audensen.)I det oljerike Norge, med bl.a. et stort antall offentlig finansierte idrettsanlegg, og med tilgjengelig internett og etter hvert bredbånd over mye av landet (ikke her ennå), har vi likevel ikke råd til å få gjort søkbare selv de mest selvfølgelige grunnlagsdata, som f. eks. kirkebøker med opplysninger om forlovere og faddere, som i alle fall kan løse mye i nyere tid. Slike data angår faktisk alle 'innfødte', siden disse vanligvis har mange forfedre her i landet. Men f. eks. det å løpe rundt med en ball på en bane er nok i vår tid langt viktigere enn å vise interesse for egen og andres forhistorie. Det viser jo også lønnsnivået i deler av de omtalte 'bransjer'.Er det noen som tenker over hva dette ørkesløse tidsforbruket til slektsgransking hos både amatører og profesjonelle egentlig koster landet i tapt innsats på andre områder? Hvis pengesekken til dette formålet snart kunne åpnes litt mer, ville helt nye perspektiver kunne vise seg, og den innsatsen som blir lagt ned føre til en spennende nyutvikling og vel også økt interesse innen rimelig tid (ikke 'levetid'!). Hadde resultatene vært salgbare til gode priser, hadde også mye vært løst. Problemet er bare at når noen får kjøpe innsamlede og utforskede data, og som ønskelig da er, evt. gjør dem tilgjengelige for andre, så kan jo mange lett få tak i dem, enten på nettet, i skrift eller muntlig. Og vil gjerne nøye seg med det. Det ligger jo ikke noe salgspotensiale i slikt, og kun få vil være første kjøper. Bl.a. derfor bør dette delvis være en offentlig oppgave. (Dagens nyrike milliardærer har jo mer enn nok med å finansiere sine luksusliv, så mesener finnes knapt nok lenger.)Hva kan resultatet bli hvis midlene til bygging av ett eneste stort idrettsanlegg i stedet overføres til genealogien? (Kfr. tippemidler.) Bl. a. at en del slektgranskere da kan få tiltrengt tid til 'turer i skog og mark'.Det finnes mange granskere, som samtidig er velgere, så dette må da være noe å ta opp i et valgår, f. eks. av NSF og DIS...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Første avsnittet i (57) ble borte i prosessen. For å få litt hode på innlegget, kommer det her:Jeg burde sikkert være beskjemmet over å ha bidratt til 'ørkesløse, unødvendige diskusjoner basert på manglende fakta,' og for å ha hindret mine medmennesker i å 'bruke tiden til nyttige ting.'Men det er jeg ikke osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Til Torgeir (59): Dette er noe jeg mener generelt, ang. slike temaer i allminnelighet, og er ikke myntet på deg personlig, så det er klargjort. Det kan vel like gjerne passe som betegnelse på mine egne vel til tider litt langdryge utlegninger!Jeg er helt enig i at en må ha lov til å stille spørsmål, da dette bidrar til å utvikle kunnskapen hvis svar kan finnes. Jo mer presise disse er (bl.a. at de baseres på hva som anses som 'sikker viten', som riktignok ikke alltid viser seg å være så sikker), jo mer dekkende og utviklende bør svaret kunne være, så sant tilgjengelige arkivdata finnes. Da er det viktig at personer med adgang til slike, både fagfolk og amatører, tar seg tid til å kommentere og legge frem / sitere det de har av kilder. (Selv har jeg bl.a. en del bygdebøker, men de er jo sekundære.)De 'ørkesløse diskusjonene' oppstår når få fakta foreligger og gjetningene blir mange og mangler konkrete svar. Det er nettopp når fagfolkene da uteblir pga. 'for liten saklighet' at denne mangelen får utvikle seg videre og skremme de samme personene enda lenger vekk. Da vil lite kunne løses, men diverse drømmebilder kan oppstå...Imidlertid kan eliminasjonsmetoden, som jeg forsøker i (52) og (53), av og til bidra til å innsnevre feltet med mulige konklusjoner. Da blir søkearbeidet i arkivet enklere, og kan kanskje etter hvert gi et resultat?Det er for øvrig viktig å finne løsningen på spørsmål som det om Ole Audensens opphav for å skape en riktig oversikt over Aspa-miljøet og den samlede utbredelsen av dette, noe som evt. også kan bidra til å løse andre problemer som gjenstår, ang. både Aspa og evt. helt andre miljøer. Dette er vel også normalt formålet med å drive med litt mer krevende slektsgransking, ellers kan en jo like godt la det være. (For å si det slik: Er hensikten kun litt mosjon, trenger en ikke bedrive konkurranseidrett.)Ang. hr. Ole i Tromsø og hr. Mikkel i Kvæfjord kan det muligens være en idé å finne ut om det er nevnt en passende Mikkel Audensen (dette er vel ikke noe vanlig navn) i manntallet for 1645, helst i Trøndelag eller på Møre, og deretter undersøke om det på samme sted finnes en litt yngre Ole Audensen. Skulle de være brødre (som vel ikke akkurat er usannsynlig), vil jo saken da kunne løses. En bør først sjekke personmiljøet rundt Vikstrøm, som så kan elimineres. Eller kan det ikke det?Til Randi (56): En detalj ang. andre avsnitt -- når Torstein Eriksen, 'f. ca. 1630', antas å ha søsteren Mali Eriksd. g.m. Ole Larsen, og disse har 10 barn i per. 1654-78, så kan vel Mali være født i årene 1630-35? I så fall kan hun jo godt være mor til alle. Dessuten -- ang. tredje avsnitt: 'Thosten' hos Kristoffer i 1645, kan vel alternativt være svigerfaren, som bor der som kårkall? (Tatt med for å kverulere litt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jonny Lyngstad

Det er utrolig mye som kommer fram gjennom slike diskusjoner. Det er også fint å sjå engasjementene som ligger bak. Derimot kan det være farlig å dra for bastante slutninger på enkelte forhold.Jeg har prøvd å benytte meg av det som tidligere er skrevet i ulike tidsskrifter av til dels svært kompetente personer/forskere. Men det viser seg altså at en del slutninger er feile. Dermed drar jeg med meg feila videre til neste person som da bruker det som jeg har skrevet.Jeg har et par spørsmål og kommentarer til et par av innlegga:1. I innlegg 40 skrives det at Henrik Bøcker bodde på Dale. Står Dale nevnt i 1677 eller vet du at Henrik bodde der? Lensmann Anders Andersen på Herskedalen i Eide har jeg skrevet om i Eideboka b. 1, s. 170. Da har jeg også notater fra denne saka i 1677, men der har jeg ikke notert at Henrik bodde på Dale.Her står det også 'Sigr. Rasbeck adspurde Anders Herschedal om hand hafde dend Contract som af Procurator og Encken mellem hanem blef opRettit, at dend in orgenalj motte framvises. Huor af kunde Seis huor Louglig der med vaar omgaait, 2. om arfuingerne ey burde betalle eller tilbagelegge, de 100 Rixdr. Som paa Prætenderis 3. Effter som Kiøbmanden Hindrich Bocker, de for vd betalte Penge, ey af Prest-Encken blife godt giort, mens betalling Effter Byfogdens dom som hand Schrifver, gansche fra gaais,' Er det noen som har prøvd å sjekke denne byfogddommen?Hvordan skal vi tolke det som Anders sier: 'Anders Herschedal for Retten mødte indgaf Hans indleg af dato d. 27. Octob. 1677, huis indhold er af denne meening at hand til Sigr. Rasbecks propotioner belangende dend Contract som hand paa Staar vdj Rette motte Leggis, iche kunde Søke, Effter som hand dend til bet. Hindrich Bøcker soldt hafe og der fore fornøyelig betaling af hanem hafe opebaarit, og ey videre End Effter Schiffte Contracten som Prouisten og Hans Collegie ere forrettit som Encken schal hafue god villig indgaaet, huilchen hun formeener schal verre vLouglig.' Hvordan skal vi arvemessig tolke dette?2. Til innlegg 56. Kristoffer på Åndal hadde en sønn som het Torstein, men dette har ikke Nils Tore fått med seg i bygdeboka. Det er 2 arveskifter fra 1685 og 1696 som lister opp barna etter Kristoffer og her finner vi Torstein Kristoffersen f. ca. 1614 som rundt 1650 slo seg ned på Bjerkeset, se Gjemnesboka b. 3, s. 344.Det er riktig som du skriver at Erik Torsteinsen tar over som bruker rundt 1622 etter far sin. Det skulle tyde på at Erik var f. ca. 1590 - 1600. Det er trolig hans datter, Mari (ikke Mali) Eriksdtr. som blir gift med neste brukeren Ole Larsen fra Larssetra i Gjemnes. Han var i alle fall av ei velstående slekt på Larssetra.Jeg har gått grundig gjennom manntallet for 1664 og der finnes ingen Erik som husmann eller annet, og som da er rundt 60 år gl. I 1677 ville Erik på Åndal ha vært rundt 80 år gl. dersom han fortsatt var i live. Torstein og Erik er ikke ført opp blant jordeiere i Mek og Gjemnes tinglag i tidsrommet 1610 - 1644. Parten som de brukte ble eid av Erik Oudensen på Aspa.3. Til innlegg 43. Ole (Olav, Oluf) Christensen Mechelborg (ved manntallet 10/4-1702 underskrevet som Olav Mechlenbourgh, se Karlsøy og Helgøy bygdebok av Håvard Dahl Bratrein) var født her i Eide på garden Einset, se Eideboka b. 2, s. 134, se også Norsk Slektshistorisk Tidsskrift b. 31, hefte 3, s. 307 ff og b. 33, hefte 2, s. 176. Dersom Ole og Lena Cathrine Olsdtr. var tremenninger, skulle de ikke da ha tillatelse fra Kongen ved et eventuelt giftermål? Er det noen som har sjekka dette i kongebreva fra den tida?Deres to døtre, Magdalene Elisabeth og Karen Margrete, ble gift her i Eide og begge to bodde på Lyngstad. Deres skjebner vil bli gjennomgått i neste bind av bygdeboka for Eide. Deres bror Johan var bortreist og død da deres tante, Marta Christensdtr., døde på Lyngstad i 1747. Det blir da opplyst at han etterlot seg en sønn Claus Johansen Mechelborg f. ca. 1732 og bosatt i Trondheim. Karen Margrete kom til Einset rundt 1727, 15 år gl. ifølge skiftet etter Frands Lund i 1738.På skiftet etter Margrete Olsdtr. Helt på Einset i 1696 står det: På egne og alle sine søskens vegne takka Olav til slutt sin stefar (Frands Lund) for hans gode og faderlige kjærlighet til dem gjennom god kristelig oppdragelse, tugt og lærdom så lenge de var under hans vergemål. På vegne av sine gifte søstre takka han for hjemmegavene de hadde fått og for de brylluper som han og mora hadde stelt i stand for dem. Stefaren fikk stor takk fordi han hadde latt ham studere uten trekk i arv og fordi han hadde utbetalt ham i kontanter hans arveparter etter sin avdøde far, bror og farmor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Takk til Jonny for solid innlegg. Et par kommentarer:Du skriver under pkt. 2, første avsnitt at 'Kristoffer på Åndal hadde en sønn som het Torstein, men dette har ikke Nils Tore fått med seg.' I Gjemnesboka bd. iv under Åndal står det (i min utgave i det minste) at på det ene bruket bodde i 1645 Kristoffer, kvinden, Torstein, Arne og Anne. I tillegg kom Peder som tok over garden. Torstein er nevnt ved navn to ganger, ss. 427 og 429. Under Bjerkeset (bd. iii, s. 344) står det dessuten at Torstein hadde en bror Ivar som slo seg ned på Gaupset.Blingser jeg, eller? (-Igjen, vil vel noen si:-) Derimot er jeg så sikker jeg kan bli på at Erik Audensen holdt til på Kvalvåg og ikke i Aspa (slutten på pkt. 2.)Du skriver også at Ole Larsen fra Larssætra kom fra 'ei velstående slekt.' Vi vet at hans bror ble gift med ei av Berge-ætta, men var faren, Lauritz Setter(1647) spesielt velstående?Jeg vet ikke om tremenninger måtte ha tillatelse fra Kongen for å gifte seg.(pkt. 3.) Uansett kjenner jeg ikke til om Ole Mechlenborg og Lena Cathrine (Thulesius)har fått slik tillatelse. Men hvis det nå er klart at Lena Cathrines far, Ole Audensen, ikke er sønn av Auden Eriksen, er det vel ikke så fristende å begynne letingen i evt. kongebrev?Hvis derimot - jeg understreker hvis - Ole Audensen stammer fra Erik Audensen på Kvalvågs foreløpig navnløse søster, blir Ole Mechlenborg og Lena Cathrine firmenninger. Om jeg har regna riktig. Og da slapp de vel kongelig tillatelse?Til slutt: Nils Tore Leivdal skriver (bd. iv, s. 411) at Lisbet Eriksdatter (Quernes) tok over faren, Erik Audensens skyldpart i Åndal (som i så mange andre garder.) Seinere overtok Eiler Caspersen Schöller Lisbets part i Åndal. Eiler Caspersen (se også innlegg 5) var så vidt jeg skjønner gift med Lisbet Quernes sin kusine, Gunille Melchiorsdatter (søster av Michel Melchiorsen i pkt. 5.)Var det normalt at en skyldpart i en gard gikk i arv 'på kryss og tvers' som i dette tilfellet? Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jonny Lyngstad

Det er vel kjent at mange av de eldste skifta ikke er nevnt i bygdebøkene for Tingvoll, Stangvik, Åsskard, Halsa, Tustna, Sunndal, Nesset, Straumsneset, Frei, Gjemnes og Averøy b. 1, trolig også Surnadal. Bare så man er klar over det dersom man leter og ikke finner svar. Det var sikkert slik man la det opp, man hadde ikke tid til å gå gjennom slike kilder. I dag mener vi at slike kilder er primærkilder og bør gjennomgås. Likedan er det med justisprotokollene og pantebøkene fra 1600 og 1700-tallet. De er ofte ikke gjennomgått i sin helhet, bare tatt med der man fant noe rundt om på gardene. Det er nesten ingen som har brukt lens- og amtsrekneskapa systematisk og skrevet av alt fra sitt eget område. Så her ligger det mye skjult på indre Nordmøre.Den 12/10-1685 er det skifte etter Berit Kristoffersdtr. på Folland, Averøy. Hun var gift m. Ole Jonsen fra Krekvika, se Eideboka b. 1, s. 42. De var barnlause. Den 22/5-1696 var det skifte etter Iver Kristoffersen på Gaupset. Enka het Anne Nilsdtr. og de var barnlause. Gjennom disse to skifta får vi vite om følgende barn etter Kristoffer på Åndal:1. Peder f. ca. 1624, bosatt på Åndal, 8 barn.2. Anne g.m. Ole Torsteinsen på Bjerkeset, Gjemnes b. 3, s. 332.3. Marit g.m. Ole Bottolfsen på Blakstad, 4 barn.4. Torstein f. ca. 1614. Bosatt på Bjerkeset, Gjemnes b. 3, s. 344, minst 2 barn.5. Erik bosatt på Folland, Averøy, 2 barn.6. Hille gift m. Knut Nilsen på Harstad.7. Ingeborg g.m. Sivert Arntsen i Lia, Gjemnes b. 3, s. 429.Med de to som døde barnlause, blir det tilsammen 9 barn etter Kristoffer.Sjølsagt bodde Erik Audensen på Kvalvåg!!Ut fra lensrekneskapa kan vi se at Lars Jensen på Larsetra skatta av 2 spd. jordegods i 1636 og litt mindre åra førut og etterpå. Han eide sjøl garden han satt på. Han hadde 2 sønner til som jeg vet om:1. Jon Larsen i Krekvika, Eideboka b. 1, s. 42.2. Knut Larsen på Bjerkeset, nevnt i Eideboka b. 1, s. 43 som formynder til Jon sine barn sammen med broren Ole Larsen på Åndal.Når du ser i Eideboka hvem Jon Larsen i Krekvika var gift med, må han ha vært av godt folk. Han var også i slekt med Berit Knutsdtr. på Vebenstad, og fikk en søsterlodd etter henne i 1669. Dette skulle bety at Berit Knutsdtr. var bestemor til Jon Larsen. I Averøyboka b. 4, s. 234 står det at mor til Jon Larsen het Ingeborg og at hun var gift m. Lars i Krekvika. Ingeborg er ikke nevnt i skiftet etter Berit Knutsdtr. Det er ikke opplyst i bygdeboka fra hvilken kilde Ingeborg og Lars i Krekvika er henta.Vi har mange eksempler på at tremenninger måtte ha tillatelse fra Kongen for å gifte seg på 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet.De måtte også ha kongelig tillatelse når de var i slekt i andet og tredje ledd.Jeg tror at firmenninger slapp tillatelse på den tida, må sjekke dette.Når vi kommer ut på 1600-tallet opplever vi flere ganger at man selger unna jord for å skaffe seg penger, uten at man brydde seg om odelsretten, kanskje sa den fra seg eller fikk betalt for odelsretten sin av den som kjøpte jorda. Det vart ofte krangel om dette, se Eideboka b. 5, s. 293.Hadde du behov for penger, måtte du jo bare selge unna, sjøl om det var odelsjord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Svar til innlegg 61: At Henrik Bøcker bodde på Dale, var nok en litt forhastet konklusjon fra min side, men i tingsaken møtte fogden Rasbeck som Henrik Bøckers fullmektig og den skriftlige fullmakten som ble lagt fram var datert Dale 4/9 1677. Nå må jeg for det første ta det forbehold om at jeg kan ha lest feil, for det var en litt vanskelig skrift i den delen av tingboka, såpass vrien at jeg måtte lese korrektur på avskriften mot originalen flere ganger for å finne ut av ubegripelige ord. For det andre sier vel ikke stedet for dateringen av Henrik Bøckers utstedte fullmakt noe utvetydig om at det var der han bodde. Det kan vel like gjerne ha vært Rasbecks bosted eller kanskje ingen av dem.For det tredje må jeg erkjenne at jeg i denne saken har beveget meg langt ut på «fremmed mark», for Nordmøre er et område jeg er nokså ukjent med, både geografisk og kildemessig. Men har man lang erfaring med lensregnskapene fra andre deler av landet, er ikke overgangen særlig stor og ved hjelp av kart og trykte matrikler med skikkelige gårdsregistre (1647- og 1661-matriklene), kan man allikevel komme ganske langt. Man mangler imidlertid den generelle erfaringen med hvem som var hvem i det aktuelle tidsrommet, noe man bare oppnår gjennom å ha jobbet med kildene for ett eller noen få områder i mange år. Uten den kunnskapen er det lett å trå feil, noe jeg muligens har gjort her, for jeg fant ikke ut hvilken gård Dale det kunne dreie seg om og kunne dermed ikke bekrefte hvor Henrik bodde. Av den grunn burde jeg vel kanskje latt være å skrive det. Jeg gjettet på at det var Dale ved Lillefosen, hvor det visstnok bodde kjøpmenn. For alt vi vet, kunne det jo like gjerne være snakk om et sted med navnet Dale i Lofoten. Ettersom det er snakk om en byfogdsdom, har nok Henrik hørt til i Bergen eller Trondheim. For Bergen er ikke bytingsprotokollene bevart fra denne tiden, men de finnes fra Trondheim for årene 1676 og 1677.Ang. det første sitatet, har jeg i min avskrift «kontrakten som ble opprettet av prosten og enken», ikke «prokuratoren og enken». I tingboka blir det ikke skikkelig referert hva saken egentlig handler om, i hvert fall ikke tydelig nok til at jeg forstår nøyaktig hva den går ut på. Det refereres i hvert fall til det geistlige skiftet etter hr. Torstein, hvor prosten var skifteforvalter. Hvorvidt det eksisterer geistlige skifteprotokoller for Lofoten og Vesterålen prosti så tidlig, vet jeg ikke. Katalogen og filmene er ikke tatt med til Deichmann i den perioden RA er stengt og er dermed vanskelig tilgjengelig nå for tiden. Skiftet ble nok holdt i 1677, etter at enkens nådensår var over. Enkens supplikk til amtmannen i Nordland finnes kanskje bevart i amtmannsarkivet.Av tingboka virker det som om Erik Torsteinsen må ha vært i live i 1677, og jeg mener som deg at han må være født rundt århundreskiftet og følgelig i 60-årene i 1664/66 og nærmere 80 år i 1677. Det er rart at han ikke finnes i prestemanntallet 1664, men jeg har erfart at opplysningene i de ulike manntallene i disse årene ofte avviker fra hverandre. Slik sett kan det jo tenkes at han er med i fogdemanntallet, om nå dette eksisterer. Han kan jo også ha bodd utenfor Nordmøre. Normalt sett skulle dette da ha vært nevnt i tingboka, men akkurat denne sorenskriveren er nokså unøyaktig, i det han ikke heller skriver hvor Henrik Bøcker, den avdøde presten eller hans enke holdt til.Til sist en korreksjon til innlegg 56: Kongehyllingen var selvsagt i 1661, ikke i 1660 som jeg skrev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det er mulig at 1664/66-manntallet for Nordmøre ikke er helt pålitelig. Siden ikke Erik Torstensen kalles 'salig' i 1677, er han muligens uteglemt i manntallet.Jeg vet om en annen som synes å være uteglemt 1664/66, nemlig gamle Svend Dalen i Øre/Gjemnes, som sees begravet i Tingvoll Fer. Pentecosta (10/5) 1668, 107 år. Alderen er nok satt minst 20 år for høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jonny Lyngstad

Så har jeg endelig fått sett skikkelig på det som sto i Justisprotokoll for Nordmøre – s. 32b – 27. oktober 1677, på tinget for Gjemnes tinglag.Her kommer en fullstendig oversettelse, så får vi prøve i lag å finne ut et svar på dette. Det ser ut til at det har vært avholdt skifte etter Torstein Eriksen og at det også er snakk om en byfogd dom. Jeg regner med at mesteparten er rett oversatt, men det kan være et par bokstaver som er feil, samt et par ord som var vanskelige å tyde, få mening ut av. Fant ikke noe om stedet Dale. Er det blitt forveksla med 'daterit'?:Kongl. Mayt. Fogit Christian Rasbech befuldmechtigit af Hendrich Bocker som Effter En Schriftelig fuldmacht af dato d. 4. Septemb. 1677 som for Retten blef Læst /: hafde I Rette Citerit Anders Herschedal belangende En arfue Part som hand hafr verit befuldmechtigit af Erich Torstens Effter hans af gangne Søn Sahl. H. Thorsten Erichs at opberge, Sigr: Rasbech I Rette lade En Supplication som den Sahl. Mands Encke Nemblig Bjrethe Erichdaatter hafde Suppliceret til Velbaarne Hr Amtmand Knud Gied (Geid?) med Hans velb. Resolution der paa af dato d. 16. Junj 1677: som blef Lest og paaSchrefuen, der nest indlagde Sigr. Rasbeck En Bevis vnder Encken og bet: kiøbmands Hand at han motte betale til hjende de 100 Rixdr som Anders Herschedal Hafde meer opeborit end hindis formue Effter dend giorde Contract kunde taale af dato d. 6 Septemb. 1677, som blef for Retten Læst og paaSchrefuen, med videre protostande som fogden foregaf, Sigr. Rasbeck adspurde Anders Herschedal om hand hafde dend Contract som af Prousten og Encken mellem hanem blef opRettit, at dend in orgenalj motte framvises. (s. 33) Huor af kunde Seis huor Louglig der med vaar omgaait, 2. om arfuingerne ey burde betalle eller tilbagelegge, de 100 Rixdr. som paa Prætenderis 3. Effter som Kiøbmanden Hindrich Bocker, de for vd betalte Penge, ey af Prest-Encken blifr godt giort, mens betalling Effter Byfogdens dom som hand Schrifver, gansche fra gaais, formeenis derfore Same 100 Rixdr. bet: Hindrich Bocker af arfuingerne Ellers deris fuldmechtige Strax bør Restatieris og til hanem som befuldmechtigit Leveris, eller og saa de ved kommende til Sagens vddrag nøyachtig Control at Sætte, paa det om Sagen I mod ald billig forhaabning schulle prolongeris, Hindrich Bøcker da som pengerne allerede til arfuingerne hafr betalt kunde disse bedere verre forsichert, huor paa hand paa bet: Hindrich Bøckers vegne vare dem begierendis, Anders Herschedal for Retten mødte indgaf Hans indleg af dato d. 27. Octob. 1677, huis indhold er af denne meening at hand til Sigr. Rasbecks propotitioner belangende dend Contract som hand paa Staar vdj Rette motte Leggis, iche kunde Søke, Effter som hand dend til bet. Hindrich Bøcker (dend) Soldt hafr og der fore fornøyelig betaling (s. 33b) af hanem hafr opebaarit, og ey videre End Effter Schiffte Contracten som Prouisten og Hans Collegie ere forrettit som Encken schal Hafue god villig indgaaet, Huilchen hun formeener schal verre vLouglig – Dog til Byder hand sig der som Encken vil forschafe alle de Midler som fanttis I boen Effter hindis Sahl. Mand, intit V-tagendis, og forsechrer hanem belangende Hans omkostning og tide Spild det merre at indgaa, men Ellers Hojelig(en) Paa Stoog at dend Schiffte Contractt som af Prouisten og Hans Collegie er for Rettit bor Staa ved magt og hand for vjdere Modest at verre befrjet, Huorpaa hand I Ligge maader vaar dem begerendis, men Sigr. Rasbech Refererede sig huad hand I Rette hafde proponerit erFor Retten af SagtEfftersom Norgis Laug Ting før B: 4 Capt: formelder Skulle iche Laug Manden Eller Laug RettisMænderne, domme Effter nog bevissning som iche er tag(en) til tings for Laug Manden eller Laug Rettis Mænderne ib. Dend Contract som Encken sig ofr besuerges I Rette iche fremlegis Huilchen orginal Eller Copie Ej heller nog(en) and(en) document ble I rette lagt tag(en) til tings Thj Synis os de Hederlige (s. 34) Mænd som Schifftit Hafr forettit bør først en ?elkre(?) sig belangende Ene dens omgifvelsee og der som med Schifftit og dend accord som fob.(l?) vLauglig er om gaaen da Suare de saa dens Geistelig Øfrighed til deris Gierninge, begieres hun it andit Schiffte og det hinde blifr bevilligit, da bør hun forschafue ald Boens formue til Steed som vaar Effter hendis Sahl. Mands død, og Stefne de ved komende paa arfue Tofften, Kand da Anders Herschedal blifue til Kiendt nogit at Restatinere da hafr hand det at Effter-Komme I medlertid bør hanem for vnødvendig omkostning forsecheris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Jeg stusser på at ingen foreløpig har nevnt noe om herkomsten til Torstein som drev på Åndal i Gjemnes til 1621, inntil sønnen Erik (Værøy-prestens far) overtok. Gårparten i Åndal var eid av Erik Audensen (ca.1570?-ca.1657) på Kvalvåg, og (fra rundt 1630?) av hans datter Lisbeth, gm. sogneprest i Kvernes, Anders Eriksson. Om det stemmer at Torsteins sønn er f. rundt 1600 så er Torstein omtrent jevngammel med Erik Audensen på Kvalvåg, som også hadde en (litt eldre ?) bror Torstein. Mao.: ER Torstein på Åndal bror av Erik på Kvalvåg (og dessuten av Auden, Mille, Ivar, Marit, Synnøve og Ingeborg ?). (Jeg har kanskje litt tungt for det, men jeg ser ellers ikke helt hva som er bakgrunnen for at Erik Torsteinson blir introdusert i innlegg 56).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

For å oppdatere listen i parentesen i 4. setning i (67): Auden Audensen er vel påvist å være en konstruksjon som ikke tilhører virkeligheten, mens det faktisk finnes enda en Audensd., g.m. Sjur Torkelsen på Veigen + Helgebostad, kfr. bl.a. Vikstrøm (Guri Sjursd.? og Auden Sjursen). (NST 36 s. 280.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Greit, vi tar med NN (Ragnhild?) (neppe Lisbeth, som Dahl sier), gm. Sjur.Hvis Auden Audensen (f. rundt 1570) er en 'drømmeprins', hvem er så foreldre til den Erik Audensen på Veidholmen (ca.1587-1655 Tingvoll) som var g. (ca. 1605? i Gjemnes) m. Riborg Eriksdatter Rytter ? (Ekteparet deltok i 1632 i prekestol-gaven til Tingvoll kirke).Denne Erik Audensen er vel ikke samme mann som Erik Audensen på Kvalvåg (stiftsskriveren), g.m. Marit Christensdatter (med barn i perioden 1606-1615) ?Om 'drømmeprinsen' Auden Audensen (som jeg trodde var Erik's far) har jeg notert at han bodde på Moldegård i 1640, eide Aspa og Åsskard, døde 1651 i Tingvoll, og var g. i 1643 på Smøla m. en Elisabeth Ivarsdatter som døde på Tingvoll i 1645. Fantes denne karen, og hvem var hans foreldre, hvis det altså ikke var Auden Torsteinsen og Lisbet på Veien ?Det fantes videre en Riborg Eriksdatter (1613-1687) (g. Jacob Hansen Buch 1604-1688). Riborg's foreldre kan være f.eks. a) nevnte Erik Audensen (ca.1587-1655)/Riborg Eriksdatter Rytter eller b) Erik Audensen på Kvalvåg. Noen som vet ?Og (igjen): VAR Torstein på Åndal (inntil 1621) sønn av Auden Torsteinsen og Lisbet på Veien ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

... og (innlegg 56): Hva var egentlig bakgrunnen til at Erik Torsteinson på Åndal ble introdusert i denne debatten ? (Beklager igjen min tungnemhet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Erik Torstensen på Åndal ble introdusert i nr. 56 fordi Randi Rostrup hadde funnet at det var på Åndal presten Torstein hadde sitt opphav, og ikke på Veien eller 'på Gjemnes' (dvs. gården Gjemnes), som var blitt lansert som tidligere hypoteser:'I 1660 finner vi nemlig at Værøypresten underskrev kongehyllingen som «Thorsten Erichsoen Andalinus». Det finnes bare en gård med navnet Andal (Åndal) på Nordmøre og når vi finner at det bodde en Erik der i 1647, må det vel nesten være han som er faren.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Til (69):Jeg har lest et sted at 'noen' prøver å 'avskaffe' Auden Audensen. (Prøvde å finne det igjen i morges uten å lykkes.) Mer vet ikke jeg, og for min del må han så gjerne få lov til å eksistere. Det er greit om dette snart kan klarlegges.For øvrig har jeg et spørsmål til Per Nermo og viser da til (23) og (25): Er det riktig eller galt, som du hevder på din nettside, at Sjur Torkelsen på Veigen + Helgebostad er gift to ganger, en gang (i 1595 på Hitra) med en Ragnhild og en annen gang med en NN Audensd. Aspa? (Dette angår også tema 28092.) Eller er de to konene kanskje en og samme person? (Altså 'Ragnhild Audensd. Aspa'.)Beklager for øvrig den litt nøkterne omtalen av din nettside. Det skyldes at jeg tidligere har sett på eget opphav der (Aalborg). Jeg kommer i øyeblikket kun inn på bokstaven A, så jeg får ikke sjekket grundigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Innl. 69, nest siste avsn.) : Jeg ser at Dahl (ref. innl. 4) plasserer Riborg Eriksdatter (1613-1687) (g. Jacob Hansen Buch 1604-1688) som d. av stiftsskriver Erik Audensen (på Kvalvåg). Antar derfor at dette er rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(Snildal, Innlegg 16) : En annen alternativ far til denne 'Elisabet, datter til en prest i Hemne' kan være omtalte Hr. Oluf Olsen, g.m. Berit Sjursdatter, d. til Sjur Torkjellsen på Veidholmen, senere Helgebostad, Hitra. Hr. Oluf skal ha vært kapellan på Hitra 1609-1628 (til han døde?) og dessuten kapellan i Hemne 1609-1619.Hr. Oluf ble bøtelagt for 'frillelefnid' i 1608 og 1615 (før han ble g.m. Berit, håper vi), og tidspunktet passer jo bra med fødselen til Elisabeth, hvis ektemann Jon Aanundsen Lindås skal være f. rundt 1612. Elisabeth skal ha vært fosterbarn hos Hr. Oluf's søster Sigrid Olsdatter og hennes mann, Mikkel i Ertvåg (Aure).(Mikkel 'kan' være sønn av Oluf på Nes i Hemne, og dermed bror av Gabriel og muligens Margrethe og Christopher Olsen Røgh. Christopher var kapellan i Hemne til 1680, deretter s.pr. s.steds). Spent på kommentarar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(Odd R. Aalborg, innl. 72) : Jeg har (viser deg seg) ingen holdepunkter for å hevde at Sjur Torkelsen på Veien, sen. Helgebostad er gift to ganger, en gang (i 1595 på Hitra) med en Ragnhild og en annen gang med en NN Audensd. Aspa. I mitt register (som snart skal oppdatere web'en) står det nå at han var g.m. NN Audensdatter (og det kan se ut til å ha skjedd på Hitra rundt 1595?). Denne NN kan ha hett Ragnhild. (Dahl kaller henne altså Lisbeth, som moren).Jeg er svært interessert i å korrigere mine data vedr. slekten Aalborg, og ser gjerne at du sender meg en e-mail på nermo(a)online.no slik at jeg kan sende deg en oversikt over det jeg har !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.