Gå til innhold
Arkivverket

[#27339] Sunndalspresten Audun Eriksen - hvem var faren?


Gjest Torgeir Kvalvaag
 Del

Recommended Posts

Gjest Finn Oldervik

Siden denne debatten startet med presten (kapellanen)Audun Erikson (Trygge), sønn av Erik Audunson i Kvalvåg, så kan det kanskje være på sin plass å gjøre oppmerksom på at Audun bl.a. etterlot seg ei sølvkanne, oppbevart ved Historisk museum i Bergen. I en artikkel i Årbok for Normøre historielag fra 1971 s. 49, omtaler forfatteren av artikkelen, Inger Helene Johnson, sølvkanna etter Audun Erikson som den største og vakreste renessansekanna i hele landet. På kannelokket står følgende innskrift: H. ODEN. ERICK.SØN. GUREN. ANDERS. DAATER. ANNO 1647. Inger Johnson opplyser videre at det på kannelokket er gravert et alliansevåpen med den norske adelsslekt Staurs våpen i det venstre felt. Johnson forteller ingen ting om hvilket våpen som eventuelt finnes i det høyre. Dessverre husker jeg ikke i hvilket skifte jeg såg omtalt en 'Erik Trygges sølvkande', men det var uten tvil et skifte foretatt mellom 1650 og 1690. Sølvkannen til Audun Erikson Og Guren var neppe den samme, men det indikerer at far til Audun, Erik Audunson på Kvalvåg ble kalt Erik 'Trygge'. Et annet, men lite sannsynlig alternativ, er at denne Erik Trygge er den Erik (Torsteinson?) f. ca 1490 som fører dette namnet inn i slekta.Etter denne avsporingen, tilbake til sølvkanna. I og med at slekten Staurs våpen fantes på kanna, så tyder vel det på at kanna var kjøpegods, eller....? Slekten Staur hadde jo tilhold på en gård ikke særlig langt fra Aspa, nemlig Blakstad i Gjemnes. Er det noen i Bergenstraktene som kan få undersøkt hvilket våpen som fantes i det høyre feltet av alliansevåpenet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Kan ikke Staur-våpenet her (kfr. geografien ang. Gjemnes) på en eller annen måte tenkes å komme inn fra kvinnesiden, enten via hr. Audens kone Guri Andersd., hans mor Mari Kristensd. (Myrseths tavle i NST XXXVI-4) eller farmoren hustru Lisbet (Eriksd.?) på Veigen? Det er vel minst like sannsynlig som at kannen er kjøpegods.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Så vidt jeg skjønner kildehenvisningene til artikkelen som nevnes i (101)er Staur-slekta omtalt i 'Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne' bd ii, Tabell XXIX, nr. 205. Kanskje finns det et spor der som kan forklare koblingen Staur/Aspa/Auden Eriksen/?Forfatteren sier rett ut at å 'følge sølvkanners ferd er ikke lett.' Hun sier da heller ikke noe om hvordan kanna er kommet til Historisk Museum i Bergen. Den som tar utfordringen fra Finn (101) kan kanskje finne ut noe om dette? Men først og fremst gjelder det å få dokumentert alle opplysningene som finns på kanna.Kan tilføye at artikkelen også handler om en rekke andre kanne-eiere på Nordmøre, alle prester. Jeg nevner Peder Krabbe, Johan Mentsen (Darre), Peder Enge og hustru Anna Cathrina Rosing m.fl.Inger Helene Johnson finner det 'overraskende at en slik samling praktfulle sølvkanner har tilhørt geistlige innenfor et såvidt begrenset område...'Forøvrig minner jeg om at vi fortsatt mangler Ole Audensens far, all den stund det synes å råde enighet om at det IKKE er Auden Eriksen fra Kvalvåg, mannen med kanna.Hilsen Torgeir fra Kvalvåg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Ang. siste setning --- viser til Finn Olderviks innlegg (56) i tema 28092:Det virker rimelig sannnsynlig at hr. Mikkel Audensen i Kvæfjord er sønn av prestesønnen Auden Mikkelsen i Hemne (som vel også gjerne er far til Lisbet Audensd. på Mo der). Han etterfølges i Kvæfjord av en prest fra Hemne, som er gift med hans stedatter. Hvis hr. Ole Audensen i Tromsø ikke er den samme som Ole Audensen Vikstrøm, er det ganske sannsynlig at også han er en (yngre) sønn av Auden Mikkelsen, siden ingen annen passende Auden hittil er funnet. Kanskje moren er en Olsd. fra Hemne? Imidlertid gir ikke navnene til hr. Oles barn noen holdepunkter her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til innlegg nr. 46, Randi Rostrup.I 'Aktstykker til de norske stændersmøders historie 1548-1661' 1951. s. 36, vedr. hyllinga av Fredrik III i 1648, fann eg følgjande:Brev datert Tingvoll 3. august 1648.Anders Pederson, sogneprest til Tingvoll og prost over Nordmøre fortel at han gjerne skulle ha reist til Kristiania for å delta på hyllinga, men 'alderdoms schrøbelighed' osv. gjer at han ikkje kan reisa. I staden vil han senda; .. 'min kiere svoger og medtiennere, hæderlige og vellerd mand her Ouden Erikssøn' m.m.....Her kallar Anders Pederson Audun for svoger. Spørsmålet vert da; skal vi tolka 'svoger' som svoger slik det er nytta i dag, eller kunne svoger nyttast også om svigerson på den tida?Mvh Finn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Randi svarer sikkert for seg selv. Vil bare prøve med en liten sjekk av teorien om at det dreier seg om 'svoger' etter den mening vi legger i begrepet i dag:Da skal a. enten Anders Pedersen være gift med Auden Eriksens søster, eller b. Auden Eriksen var gift med Anders Pedersens søster.a. Anders Pedersen (1585-1655), sønn av Peder Anderssen, sokneprest i Aukra/Agerø 1572-1601, gift med Margrethe Jensdatter (22158/25).b. Hvis Guru Andersdatter var noe annet enn Tingvollprestens datter, må hun ha vært hans tante (faster.) Men da begynner vel tidsmomentet å spille en rolle. Hvis ikke alder var årsak til at hun og Auden ikke fikk barn. Men Auden Eriksen blir i så fall filleonkel til sin sjef sognepresten.De to var heller ikke gift med hver sin søster.Anders Pedersen og Margrethe Jensdatter hadde ei datter som ble gift med Auden Aagesen på Reknes (22158/28). Men hadde de ei datter til? Uansett døde Guru Andersdatter før 1652 (22158/101)Konklusjon må bli at noe svogerskap i vår betydning kan det neppe ha vært mellom tingvollpresten og hans kapellan. Da gjenstår svigersønn/svigerfar. Eller det finnes kanskje enda videre betydning av begrepet? Spennende å se hva Randi - og andre - kommer opp med. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Til innlegg 105: Eg syner også til tema 22158, innlegg 47, 2. avsnitt, der eg først sette fram teorien om at Guri Andersdotter, kona til Audun Eriksson, må ha vore dotter til Tingvoll-presten Anders Pedersson. Omgrepet «svoger» vart på den tida nytta om alle som var gift med ein slektning, også om svigersøner. Med dei utsegnene frå kongehyllinga 1648 som Oldervik siterer i innlegg 105, vert vel teorien min bortimot prova.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takkar for raskt svar!Svaret var i grunnen slik eg trudde og vona det ville bli. Det er vel ikkje særleg mykje tvil lenger om at Herr Audun Erikson var gift med dotter til presten Anders Pederson på Tingvoll?Mvh. Finn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...
Gjest Tore H Vigerust

Først vil jeg beklage at jeg ikke har deltatt i denne diskusjonstråden tidligere. Det skyldes nok at jeg ikke har vært oppmerksom på at debatten gjaldt Aspa-ættens etterslekt. Nå trenger jeg en oppdatering på denne slekten og dette førte meg til denne tråden.Mange har stilt spørsmål om kildegrunnlaget for slektstavlene i Asdpa-rapporten. Disse tavlene er mitt ansvar. Kildegrunnlaget er den litteraturen som indekseres i rapportens avslutning. Dessverre har jeg ikke notert ned hvilket bidrag som belyste hvilke deler av slekten. Eller rettere: hvordan bidragene fordeler seg på de ulike slektstavlene.Jeg registrerer at S. H. Finne-Grønn i 'Slekten Bødker' (Oslo 1943) s. 69-70 tar det for gitt at slekten Thulesius er en gren av Aspa-ætten på farsiden. Men når Finne-Grønn oppgir Audun Torsteinsson på Veien og Aspa ('Ouden Torstensen på Åsgård 1598') som far til tromsøpresten Ole Audunssøn ('Ole Oudensen') er det åpenbart en feil.Per Seland har i sin artikkel om Thulesius i NST XXXI (1988) gjengitt en tavle som kun bygger på Finne-Grønn, og dermed videreført den samme feilen. Verken Finne-Grønn eller Seland hadde satt seg inn i de publiserte arbeidene til Trygve With og Anders Todal, kanskje heller ikke pionerarbeidet til Halfdan Koht.Jeg beklager at jeg ikke her og nå kan opplyse hvem som først mente at herr Ole Audunssøn i Tromsø var sønn av herr Audun Eriksson i Sunndal. Jeg må først finne igjen samlemappen min. Jeg tror det var With eller Todal. Da jeg forfattet tavle 6 til Aspa-saminaret (s. 17) bygde jeg på en eller annen artikkel som opplyste at Audun Eriksson var Ole Audunssøns far. Det er mitt ansvar å finne igjen denne artikkelen og derved få frem hva som var argumentasjonen dengang. Det må jeg komme tilbake til.Dernest vil jeg i neste innlegg kommentere argumentene til Randi Rostrup om at sunndalspresten Audun Eriksson ikke kunne være far til tromsøpresten Ole Audunssøn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

1) Ole var 64 år gammel i 1702. Min erfaring med slike aldersoppgaver peker mot 1639 som det aktuelle fødselsåret: de telte både fødselsåret og det året de var inne i. Dette var Randi også inne på, men konkluderte så med året 1638 ved å vise til at studentene 1660 skulle være 21 à 22 år gamle. Det siste savner jeg en tydeligere argumentasjon for. Krigshandlingene var forlengst ove rpå den tiden (beleiringen av Kbh varte til februar 1658).Randi mener at Audun ikke kunne være Oles far i 1640, åre than nevnes som kapellan, eller 1639 (1638). Hun mener at Audun ikke kunne gifte seg før han fikk fast prestestilling. Et håpløst argument, selvsagt kan kapellaner på 24 år få sønner. Det er ikke påstått hvem som er Oles mor, så hvis Auduns senere hustru ikke er Oles mor, betyr det intet fra eller til. Audun, fc 1615, kan rent kronologisk være Oles far.2) Randi mener (innlegg 46) at siden Erik Audunssons gods per 1661 var eid av hans tre svigersønner, kunne ikke Eriks sønn Audun etterlate seg barn. Også et helt håpløst argument. Audun døde 1654, året før sin far Erik, 1655. Det er ikke sagt noe sted at Audun eide særlig gods (han arvet jo ikke faren) - og ingen kan påstå at Ole måtte ha arvet noe.Jeg kan ikke se at Randis argumenter mot at Ole var Auduns sønn, er holdbare. Verken kronologien eller godsfattigdommen er motargumenter. Så får jeg - eller andre - så å finne den artikkelen som argumenterte for dette angitte slektskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Vær oppmerksom på en detalj her:Hvis hr. Ole Audensen er sønn av hr. Auden Eriksen i Sunndal, så vil hr. Oles svigersønn, kapellan Ole Christensen Mecklenburg, som er dattersønns sønn av Erik Audensen Aspa på Kvalvåg (ifølge Torgeir Kvalvaag), være gift med sin tremenning. I så fall bør det vel være registrert et ekteskapsløyve?Hr. Oles sønn, hr. Nils Thulesius, vil uansett hvilken Auden (Eriksen, Mikkelsen eller Sjursen) som er far til hr. Ole, være gift med sin firmenning. Jeg regner med at hans første kone, Else Sebastiansd. With (ifølge Dahl), er datter av presten i Vår frues kirke i Trondheim. Dahl nevner henne ikke der, men det skyldes vel at hun dør en del år før skiftet i 1740, som omtaler 4 barn. Else er vel da det femte av de fem av ti barn av hr. Sebastian som ifølge Erlandsen lever opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Skjerve

Fra de utgitte rettelser til 'Geistligheten' siteres:side 223 Auden EriksenIflg heftet fra Aspaseminaret s. 17 var han sønn avErik Audunsson på Kvalvåg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Spørsmålet om hvem som var faren til Audun Erikssøn er forsåvidt forlengst avklart. Jeg tok opp til ny behandling spørsmålet om Audun Erikssøn var far til Ole Audunssøn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Oppriktig talt Tore, så synes jeg at Randi Rostrup argumenterer langt mer overbevisende for sitt syn enn det du gjør (se innlegg 46). Hvilket belegg har du for å hevde at en sønnesønn ikke arvet sin farfar ca 1655?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Finn, i 1661 var Ole studwent på 2. året i København. At han ikke satt på jordegods etter en eventuell farfar Erik er svært svakt argument mot at han var Eriks sønnesønn. Men jeg har heller ikke lagt frem argumenter for. Dette er forøvrig Randi enig i (kontakt per telefon i epost i dag). Randi har derimot lagt frem for meg i kveld ytterligere argumenter mot at Ole var Auduns sønn. Disse forsterkede motargumentene hennes er greie nok for meg, så jeg regner med et snarlig frafall fra hele teorien i løpet av nær fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

En bør ikke tape av syne at Erik Audunsson på Kvalvåg, Hr. Audun Erikssons far var en av Norges mest godsrike personer da han døde. Om Ole var sønnesønnen, så er det jo merkelig at det ikke finnes spor etter noe av dette godset, hverken hos Ole eller hans etterkommere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Ang. (115):Manntallet for 1660-tallet på Hitra oppgir (på Vikstrøm) Ole Audensen som 14 år gammel og som en av tre strandsittere på Vikstrøm. Faren Auden er ikke nevnt, og antagelig død før den tid.Et eller annet stemmer vel ikke her, siden en 14-åring neppe er strandsitter. Muligens er alderen feil angitt, eller plasseringen er gal. Fugelsøy hevder i Hitraboka at Ole Audensen er gårdsdreng hos lensmann Sivert Jørgensen (som antagelig er en yngre halvbror av Oles far -- de er nok begge av Aspa-slekten via Siverts mor og Oles farmor, Guri Audensd.)Uansett, så er det vel mindre sannsynlig at Ole Audensen som studerer i København i 1661, er identisk med Ole Audensen på Vikstrøm noen få år senere. Imidlertid er Vikstrøm bebodd av en rekke kapellaner, så en kan jo ikke være helt sikker. Ole Audensen er ikke senere nevnt der, så helt utenkelig er det da ikke at han kan ha flyttet til et annet sted.Familien på Vikstrøm eier i utgangspunktet mye jordegods, men noe av dette selges til Guris søster Mille i Hemne (og hennes ektefeller). Derfor er det litt uklart hvor mye som arves videre av senere generasjoner. En bør ellers merke seg at to av Ole Audensen Vikstrøms farbrødre er prester (Isak på Ørlandet og Iver i Skjerstad), to farsøstre (Adelus og Berit / Birgitte) gift med lokale kapellaner, og (den antagelig inngiftede) Adrian Rockertsen på gården er prestesønn fra Ørlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 måneder senere...
Gjest Torgeir Kvalvaag

Tore (117): Hvor er det blitt av Randis 'nye' kildefunn? Er de offentliggjort noe sted?Jeg har vel vært innom det ett eller annet sted, men gjentar gjerne at i familien Thulesius rår en meget sterk overbevisning om at de er etterkommere av Erik Audenson på Kvalvåg. Det betyr m.a.o. at de mener Auden Eriksen er far til Ole i Tromsø.Dette beviser jo ikke noe som helst. Men hvordan kunne en slik 'feiloppfatning' oppstå og nærmest gå i arv fra generasjon til neste om den var rent tankespinn? Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg er helt enig i at tradisjonen i Thulesius om at de er etterkommere til Aspa-ætten (Trygge) er både lang og sterk.Såvidt jeg vet er ikke Randis nye kildefunn publisert, og hun har gitt meg munnkurv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Til det siste kan jeg bare si: ja vel, ja. Får håpe Randi letter på sløret etterhvert. Torgeir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg meiner å ha lest ein eller annan stad at enka etter Hr. Audun Eriksson vart gift med ettermannen i presteombodet i Sunndal og at det i samband med dette går fram at Audun var utan etterslekt? Eller hadde Guren vore gift med føremannen? Det var eitt eller anna der som gjorde Ole Audunsson Thulesius uaktuell som son til Hr. Audun Eriksson.Så er spørsmålet, - kvar har eg lese dette? Eg er temmeleg sikker på at det er Randi Rostrup som har kome med opplysningen og at det enten har kome fram i ein artikkel, enten i NST eller Genealogen, eller som eit tredje alternativ, i ein annan debatt her på forumet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Her har eg nok hugsa feil igjen. Det var Audun som vart gift med føremannen si enke, og ikkje Guren som vart gift med ettermannen. Ho døydde nokre år føre ektemannen og Auden vart altså gift med enkja etter Lambert Balchenborg. Dette vert opplyst av Randi Rostrup i debatt nr. (22158), innlegg (101). Innlegget kastar likevel ikkje vidare ljos over kor vidt Audun og Guren hadde born. Sjølv kjenner eg meg ganske sikker på at Audun ikkje kunne ha born, då ingen andre enn svigersonane (og konene deira) ser ut til å sitja med jordegods etter Erik Audunsson på Kvalvåg. Det er utenkjeleg at ikkje Ole Oudensson Thulesius ikkje hadde arva noko av dette godset om han var son til Audun (Ouden) Eriksson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Vel, Randi har altså overbevist THV om at Auden Eriksen IKKE er far til Ole Audensen. Bare så synd at de to holder argumentene for seg selv. Mvh Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.