[#27571] Jetmund Andersson; f. ca. 1650; Ytre Kandal i Gloppen+forklaring på uttrykk

[Gjest M. Nicolaisen]

I boka 'Soga om Gloppen og Breim', side 950 står det om brukerne på Ytre Kandal. Følgende står om Jetmund Andersen:Jetmund Andersen, f.kring 1650, d. (før 1686), brukte kring 1675 1/2 laup. G.m. Brite Ellingsdtr. Kandalshaug, d.75 år g.1706.Brukeren før Jetmund var Anders Nilson, som står oppført slik: f. kring 1617, brukte før 1683 1 3/4 pd. og sidan 1/2 pd.prestebolgods. Mor hans, Kristi, d. 90 år g. 1689.Jeg lurer nå på om jeg kan dra den slutningen at Anders Nilson er far til Jetmund Andersen. Det står ikke noe om barna Anders Nilson eventuelt fikk, eller hvem han eventuelt var gift med.Jeg håper også noen kan forklare meg uttrykkene laup og prestebolgods, samt forkortelsen pd.Håper på hjelp.

[Gjest Jan Sjåvik]

At en gård var prestebolsgods vil si at oppsitteren på denne gården måtte betale leie for jorda til presten. Denne leien ble betalt med varer som gården produserte, f.eks. smør eller huder.Her er en riktig god forklaring på landskylden i gamle dager: Lenke, og som du vil se vil uttrykket 'laup' si at de betalte landskylden i smør, og en laup smør var ca. 18 kg. (En laup er et trekar som ble brukt til oppbevaring av mat.)Hilsen Jan

[Gjest M. Nicolaisen]

Takk for forklaringa. Lenkesida var også til god hjelp, morsomt å lære litt om de gamle måla; en glemmer iblant at penger ikke alltid har vært betalingsmiddelet.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Siden bygdeboka ikke nevner noe om slektskap, kan du nok ikke anta at personene er far og sønn. Anders var et vanlig navn. Men muligheten er selvsagt til stede. Bygdebokas forfattere har vel ikke funnet bevis, ettersom den ikke nevner noe om slektskap.

[Gjest M. Nicolaisen]

Takk for svar. Har tenkt det samme selv, men også tenkt at det ikke er ulogisk om så var tilfelle. Etter Jetmund Andersen er brukeren Anton Jetmundsen; her er det heller ingen bekreftelse av slektskap, og ikke veit jeg hvor vanlig navnet Jetmund er. Frustrerende å vite at folk kan være i slekt uten å få avkreftet eller bekreftet det!

[Gjest Aase R Sæther]

Den frustrasjonen må du nok lære deg å leve med.. Men det er dessverre mange som tek den snarvegen du antydar der, og plasserer to slike etterfølgjande brukarar i far/son-roller, med stor sjanse for å ta feil.Vi veit at der ofte er slektskap mellom forrige og neste brukar, men det kan vere på ulike måtar. Døme frå min eigen base: brukaren Nils Erikson, og neste brukar Erik Nilsson med kona Kristi. Fort gjort å konkludere med at Nils var far til Erik, men det var han ikkje - han var far til Kristi.

[Gjest M. Nicolaisen]

Ja, jeg skjønner at det kan være fristende å konkludere med at det er far-sønn-forhold mellom to brukere på en gard. Men samtidig blir det så som så med troverdigheten på slektstreet dersom man gjør det slik, og det klarer ikke jeg å leve med. Men frustrerende; det er det!!

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Du kan trygt føre inn Anders som far til Jetmund. Sjå her:Lenke

[Gjest Kristian Hunskaar]

I teorien kan det for så vidt være to forskjellige Jetmund Andersen'er, men manntallet som Bjørn viser til, gjør koblingen overveiende sannsynlig. Jeg vil faktisk si at det er oppsiktsvekkende at bygdeboka ikke har fått med seg manntallets opplysninger om sønner.

[Gjest E. Heindl]

Hvem var Kristi, født ca. 1599? Mor til Jetmund eller mor til Anders? Etter alderen å dømme var hun vel mor til Anders. Går det klarere frem av oginalteksten i 'Soga om Gloppen og Breim' enn i gjengivelsen her i første innlegg? Skulle og gjerne visst om denne boken er i handel. Mvh. fra et eventyrlig vinterlandskap i Bayern. E. Heindl

[Gjest M. Nicolaisen]

Takk for innlegg! Lenken Bjørn viser til gjør det nok svært sannsynlig at Anders er faren til Jetmund. Jeg må si meg enig i at det er merkelig at forfatterne av bygdeboka ikke har fått med seg dette! Litt sløvt er det vel av meg også å ikke ha sett etter i denne databasen...Kristi var moren til Anders; gjengivelsen ovenfor er slik det står i boka. Om boka er i handel vet jeg ikke, jeg har fjernlånt den på biblioteket.

[Gjest E. Heindl]

Takk for svar. Mvh. E. Heindl

[Gjest Sol. H. Ulvestad]

Soga om 'Gloppen og Breim' er eit bokverk på 5 bind, som er utgitt i løpet av dei siste 25 åra. Dei to fyrste binda omhandlar historia for kommunen. Dei tre andre bøkene omtalar gardane, og har ættelister for bruka. Siste boka, bind 5, som er for gardane i Breim, også Ytre- Kandal, kom for 2 - 3 år sidan. Dette er ei stor bok, på vel 1000 sider og 3,2 kg. Bokhandelen på Sandane (Tlf. 57865322) sel bøkene. I bind 4 er gardane på Lote og i Hennebygda (Eid kommune) med, for desse høyrde til Gloppen kommune tidlegare.