Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Severin B. Sjømark

[#27944] Hvor langt har dere kommet??

Recommended Posts

Gjest Severin B. Sjømark

Hei! Jeg har et lite spørsmål til alle her: Hvor langt tilbake har dere kommet?? Man kan jo ikke vite sikker, før kirkebøkene stopper jo på 1500-1600 tallet.Hvis man ikke fant en rik del av slekta da. De bruker jo å være nedskrevet o.l. Mvh. Severin;-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Sørsmålet ditt kom såpass betimelig at noen kanskje vil være tilbøyelige til å tro at jeg har stilt det under pseudonym bare for å kunne svare :-).Først og fremst: Det er ikke noe mål i seg selv å komme lengst mulig tilbake. I den grad det kan ha noe poeng å 'konkurrere' om anetavler, bør det i så fall gjelde hvem som har den mest komplette, ikke den lengste eller den med flest navn. Her er det tross alt bare rene tilfeldigheter mht kildesituasjonen som gjør at det som er mulig i en region er håpløst i en annen. Dessuten, og mer prinsipielt - det er misforstått slektssnobberi å flotte seg med så og så mange generasjoner eller så og så mange tusen navn i databasen. Det eneste som teller er kvaliteten på dine data og dermed også at bevisførselen for slektssammenhengene du hevder er holdbar.Når så mye er sagt, har du selv angitt ett hovedproblem. De fleste med norske røtter vil kunne føre et flertall av anelinjene sine tilbake til tidlig 1700-tall eller sent 1600-tall, alt etter når kirkebokføringen starter i vedkommende områder og kvaliteten på disse. Langt de fleste vil dessuten kunne føre nokså mange linjer ned gjennom 1600-tallet, men lengre tilbake enn det vil det for de fleste linjers vedkommende ikke være mulig å komme.Det finnes selvsagt jordeiende slekter med dokumenterte eiendomsoverdragelser langt tilbake i middelalderen, og svært mange vil kunne koble seg til en eller flere av disse slektene. 1400-taller er imidlertid kildefattig, og det meste av det som er skrevet om slekter i denne perioden er basert på rene gjetninger og ønsketenkning mer enn konkret bevisførsel. Det er fortsatt mulig å komme så langt tilbake, men det er sjeldent. Og for de som hevder å ha sikre anerekker lengre tilbake enn dette: Jeg tror det ikke før jeg får se det. (Det finnes, ja, men ikke mer enn en liten håndfull - og det er ikke svært mange nålevende etterkommere av disse slektene.)I sum: De fleste bør kunne finne i hvert fall noen aner som levde på 1500-tallet, noen vil også kunne komme tilbake til 1300-tallet, men svært få kan dokumentere noe eldre enn det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Severin B. Sjømark

Dette ble vist en mer detaljert spørsmål enn mitt. Det er på ingen måte neon konkurranse å komme lengst, men å ha det mest detaljert som sagt. 1500-1600 tallet var kanskje litt drøyt sagt av meg!1600-1700 tallet passer nok bedre:-)Mvh. Severin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Liv S. Hansen

Til Lars:Takk for dette innlegget! Håper mange leser og tar dette til seg.Forskning med slekter før 1500 mener jeg det er få her i landet som er kompetente til. Det blir vel helst bare ”slektssurfing” med de fleste. Selv holder jeg meg langt unna. Finner jeg noe om mine langt tilbake i et noe mer seriøst tidsskrift som NST, blir jeg lykkelig. I hvert fall i noen år til alt plutselig er endret med ny forskning. Sånn er det...Et par bondegrener av familien har jeg vært så heldig og fått 'servert på et fat' et stykke tilbake, men jeg har selv ingen mulighet til å kontrollere dette. Det rare er at jeg har ingen stor intr. av disse. Det er som med mye annet, det er morsomst å finne ut av ting selv!Nei, mer artig synes jeg det er å finne ut noe om den enkelte ane. De levde sine liv de også. Det er veldig tidskrevende, men mye mer givende og lærerikt enn å samle på anenavn.Liv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.