Gå til innhold
Arkivverket

[#28092] Slekten til herr Torkel Sjursen i Hemne -- kfr. tema 27339.


Gjest Odd Roar Aalborg
 Del

Recommended Posts

Gjest Torgeir Kvalvaag

Her lest et sted at fogden Nils Pedersen Lem på Yttersø i Brunlanes var stamfar til Lem-slekta i Norge. Han var gift med ei Mette Pedersdatter, og han bodde på Yttersø rundt 1620. Det hører med til historia at de var oldeforeldre til Ludvig Holberg (tror jeg).Nils Lem var stor jordeier og skal ha eid over 300 garder, nok til å danne et par store prestegjeld.Kan han ha eid Jørgenvågen også? Men han var far til Fanapresten Peder Lem og da trolig denne Christoffer også.Kan Nils Jørgenvåg, far til Jakob, ha navnet sitt etter fogden på Brunlanes, tro? M.a.o. at Sigurd Olsen var gift med datter av Nils Lem?Hans forgjenger på Yttersø var tingskriveren Jørgen Ravn. Jeg mener å huske noe om Lem/Ravn i et annet tema. Men nå er jeg for trøtt til å huske enn si tenke klart...Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Hei, og takk, Arnstein. Fin hjemmeside® du har. Hvis vi antar at Nils Pedersen Lem hadde sønnene Peder og Christopher, lurer jeg på om noen kjenner den tredje?Spørsmålet fra Finn (124) om hvem som var Christophers foreldre, er nå kanskje besvart? Og det kan vel ikke utelukkes at de også hadde ei datter. Men akkurat det blir nå ren spekulasjon. Foreløpig.Familien Lem hadde altså eiendominteresser på Nordmøre. Se også LenkeAt det også var en ekteskapelig kobling mellom Lem og Soop, finner vi vist i tema 33497, innlegg (25).Der går det fram at Peder Nilsen Lem var gift med Thyri Anfinnsd. Soop.Men jeg er den første til å innrømme at koblingen frk. Lem/Sigurd Olsen fortsatt er en ganske luftig konstruksjon. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk til Arnstein. Det er ei skikkeleg fin heimeside du har. Det er kanskje berre ei av fleire?Takk til Torger også for utvist interesse.Eg trur ikkje eg skal ta dette så grundig enda før vi får oppretta nytt tema. Men eg må minna Torger om at vi veit kven kona til Siguor Olson frå Skevik var og kva ho heitte. Ho var dotter til Peder Pederson Jørgenvåg og heitte Ingeborg, Det går fram at eit tidlegare nemnd arveskifte på Megard i Halsa. Denne Ingeborg hadde to søsken, og desse tre arva godset etter far sin. Dette godset bestod av 2/3 (1 1/2 sp) av Jørgenvåg og heile Ljustad (2 øre). I tillegg var det snakk om 1/2 øre i ein audegard der eigedomstilhøva er litt uklåre. Til saman vert dette 2 sp. 1/2 øre landskyld. Dette er det same som Peder Jørgenvåg står oppført med i jordeboka for 1624. Dei 2 øra som Nils Pederson Lem åtte, mangla også i 1577 då Borna til Torstein Erikson skiftar jordegodset mellom seg. Kanskje høyrde denne parten til ei anna grein av Aspa-ætta? Christopher Nilsson Lem sel dei to øra i Jørgenvåg med samtykke av kona si, samt brørne og søstrene sine. Av dette går det fram at Nils Pederson Lem måtte ha hatt minst 3 søner og meir enn ei dotter. Christopher Nilsson Lem er altså omtala som 'forrige' fogd i 1651 og han bodde da på Våge i Romsdal.Mvh Finn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Til Finn (124): Dette er svært interessant, og jeg hadde vel aldri funnet ut av det uten din assistanse. Feilskriften 'Nordholm' for Norddolm (i ett ord) er jo noe som lett skjer når dokumenter leses. Det du ellers nevner bl.a. ang. Hemne bør nå sees i sammenheng med at Peder Norddolm har sønnen Torkel, som altså er klokker i Dolm. For øvrig er den tidligere omtalte forekomsten av navnet Mille på Skarsvåg på Sør-Frøya (rett over fjorden for Dolmøya) verd å legge merke til her. Det ser jo ut til at disse to slektene blir til en på Flatval. Jeg får komme tilbake til dette senere.Til Arnstein (127): Jeg tar med følgende, selv om det ikke angår herværende tema: Ser at du på din hjemmeside nevner Sandefjordprosten Peder Vemundsen, g.m. Raune Holck. Han kommer faktisk fra Fjellskål i Hosanger (noen hundre meter fra mitt oppholdssted). Min teori har lenge vært at han muligens kan ha mye etterslekt her via en evt. datter (Berit), som imidlertid ikke finnes nevnt i Holck-familiens samtidige dagbok. Dette forutsetter at Raune er født på 1550-tallet, noe hun godt kan være ut fra moren Marte Pakkes fødselsår (1510-15). Hr. Peder får kongelig forleningsbrev på Fjellskål, som vel viser at han har interesse for stedet. Han har ingen sønner, siden forleningen ikke arves videre (gården er ellers bispegods). Det gjenstår foreløpig å bevise eller like gjerne motbevise min teori.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Steinar Hansen

De 2 ørene i Jørgenvåg ser ut til å ha vært det eneste Christoffer Nielsen [Lem] eide på Nordmøre. Han eide desto mer litt lenger sør i fylket iflg. skattematrikkelen for 1647. Han eide hele eller parter i eller hadde bygselen i: Sør Fiertofft og Westre i Vatne skipreide. Wattne i Ørsta skipreide. Kromsuig, Ytter Omelfoed, Omelfodset, Førde og Aasselien i Volda skipreide. Maaløen og Klep i Rovde skipreide. Biørstad og Gierde i Dale skipreide. Breuigen, Heenn, Miellduedt, Horgiem, Remen, Halse og Lougum i Romsdal åtting. Neder Hoffde, Wennaas, Offueruogh og Wogge i Voll åtting (han ser selv ut til å ha bodd på sistnevnte gård, som vel er gården Våge i Veøy). Kierckesylltte, Reckdall, Setter og Aass i Vestnes åtting. Sandøn, Røe, Rackeuogen, Hoell, Morsundt og Thutteren i Sund åtting. Staeuigen og Sporsem i Våge åtting. Offuerbøe i Rødven åtting.Mye av dette ser ut til å være odel. Vet vi om noe av dette jordegodset var eid av Brunla-fogden Nils Pedersen?Nils Pedersen hadde jo sønnen Peder, som ble sogneprest til Fana. Han hadde i sin tur sønnen Nils, som ble fogd og jordegodseier på Nordmøre.Nils Pedersen i Brunla hadde for øvrig også datteren Karen/Karine. Hun ble gift med fogd i Nordhordland Volquard Risbrich.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Vil berre retta opp ein feil i siste innlegget mitt. Eg skriv i ein parantes at 2/3 av skylda i Jørgenvåg var 1 1/2 spann. Det rette skal vera 4 øre. Heile skylda på Jørgenvåg var altså på 2 spann smør.Takkar elles Lars Steinar Hansen for utfyllande opplysningar om Lemslekta og eigedomane til Christopher Nilsson på Møre. Lem-slekta skulle kanskje hatt ein eigen debatt også?Mvh Finn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Takk også fra meg til Lars Steinar. Skattematriklene dine er jo gull verdt.I siste setning skriver du at Karen Nilsd. Lem ble gift med fogd i Nordhordland Volquard Risbrich. Jeg har en gang notert en kaptein og gjestgiver Henrik Just Krey f. i Inderøy ca. 1661 og død i Tingvoll. Hans foreldre var Hans Henriksen Krey, løytnant ved Nordmørske kompani, og Karen Volquartsdatter (ca. 1635-ca. 1687.) Hun var fra Inderøya.Jeg har ikke klart å finne foreldre til denne Karen. Det nærmeste er en kar som het Carsten Volquartzen og som jeg tror bodde i Trondheim.Nå lurer jeg på om Karen (og for den saks skyld Carsten) her noe med din fogd å gjøre? Navnet er tross alt ikke så utbredt. Hilsen Torgeir.PS. Det kan nå se ut til at jeg er kommet helt på viddene. Men slår dette til, kommer så vel Ertvåg som Jørgenvåg inn i bildet. Og etterhvert Ålmo. Hvis det er noen interesse. DS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Jeg har muligens funnet svaret her: http://home.no.net/mikegl/fam04007.htmOm koblingen ikke funker, dreier det seg altså om Karen Nilsd. Lem, hennes mann Volquart Brodersen Risbrich og deres barn som ifølge Landmark-siden heter Volquart, Zilla, Mette og Karen.De tre første er tilbørlig gift, Zilla med en Munthe og Mette med en 'gammel kjenning,' Ahasverus Crequj, dit la Rochie.Karen er ikke oppført med ektemann. Så fortsatt gjenstår en aldri så liten usikkerhet om hun er den som giftet seg med Hans Krey. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til TorgerEg er sjølvsagt interessert i alle slekter som har med nærområdet mitt å gjera, og for så vidt også alle andre 1600-tals-slekter i landsdelen. Så det kunne jo ha vore moro å få vite kvar du vil med dei siste innlegga dine?Mvh Finn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Til Finn og dere andre: beklager at jeg ble så kryptisk. Etter å ha fulgt debattene om Torkel Sjursen, Milde Audensdatter og andre, fikk jeg her om dagen en aha-opplevelse. En rask oppstilling av ei anerekke for Karen Vågland, min fars mormor, ga forklaringen:Blant hennes aner finnes navn som Ålmo, Kofoed, Jørgenvåg, Ertvåg, Bårdset og Skauset. Det er noen år siden jeg registrerte disse navnene, men plutselig begynte ting å henge sammen. Siden jeg ikke tror noe særlig på tilfeldigheter, begynte jeg å se sammenhenger istf. isolerte slektsledd.Nå har jeg riktignok ikke klart å koble Nils Jørgenvåg til Lem-ætta, men så kommer Lars Steinar med sin Volquard Risbrich (131). Dermed dukket denne Karen Volquartsdatter opp fra databasen. Kanskje blir Lem innlemmet allikevel?I et tidligere innlegg har jeg vært inne på muligheten for at Aspaætta kommer inn også via slektene i Aure og nabokommunene. Så alt henger snart sammen med alt, eller noe i den retning. Det var ikke noe mer jeg ville si.Beklager dårlig presisjonsnivå, og takk igjen for all hjelp. Håper det ikke blir slutt med dette. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Steinar Hansen

Jeg tror kanskje jeg må skuffe deg, Torgeir. Iflg. mine notater var Karen, datter av Volquard Risbrich, gift 1) med Hans Jørgensen Smith og 2) med Gilius Ettersen. Den første mannen vet jeg ikke noe om, den andre avsluttet en militær karriere som kaptein for det bergenske artillerikompani.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(134): Karen Volqvartsdatter Riisbrich skal såvidt jeg vet være g.m. Hans Jørgensen Smidt (ca.1630?-ca.1691), fogd i Nordfjord 1668-1680, som i 1585 forpaktet Kaupanger-godset for Iver von Ahnen. Jeg kjenner ikke herkomsten til hans far Jørgen (Smidt ?), men Hans skal ha hatt en bror Philip Smidt (postmester i Stavanger 1655-60) og muligens en Jens Smith?.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(133:) Karen fra Inderøy, g. Hans Krey har jeg notert som 'Falquorsdatter', og hun hadde barna Falquor, 2 x Henrich, Elsebe og Sophie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(128:) En (tredje?) sønn av Niels Pedersen Lem i Brunla var såvidt jeg vet Iver Nielsen Lem, som døde på Karmøy i 1664 (g.a. Anna Hansdatter). Det skal også ha vært en Johanna Nielsdatter Lem f.1616 i Larvik.Niels' far skal ha vært Peder Lem fra Belgia, byskriver i Bergen 1590-1627, død 1635.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Torgeir 128: at Peder Nilsen Lem var gift med Thyri Anfinnsdtr Soop, beror vel på en misforståelse... Hun var først gift med en Finn, deretter med Henrik Høyer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Nils Peterson Lem, er også omtalt i tema 26905: Huseby i Brunla len ca 1600 (Vestfold). Han må ha vært en av de største jordeierne i Norge på begynnelsen av 1600 tallet. Han eier sannsynligvis gårder langs hele kysten. Vet ikke om det finnes noen samlet oversikt over eiendommene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Et innsmett ang. (124):Peder og kone Berit, på Norddolm i 1645, med barn født på 1620-tallet, med sønnen Torkel som den første i 1622, og døtrene Randi og Birgit (og antagelig sønnen Ole), må være født senest rundt 1600, helst litt før. Barneflokkens navn samsvarer bra med hr. Torkel, med kone Berit (Birgitte) og svigermor Ragnhild. Siden Peder Norddolm antagelig eier en part av Ålmo, og veien fra Foldfjorden til Kyrkseterøra ikke er lang, med senere personforbindelser mellom disse stedene, kan det ikke da være så enkelt som at Berit Norddolm via en far eller mor på Ertvågøy er barnebarn av hr. Torkel og Berit? Det at de har en førstefødt sønn med det sjeldne navnet Torkel, som attpå til blir klokker, tyder vel egentlig på det?For øvrig fant jeg ved søk på ”Almoe” i Aure i 1663-6 en bruker med det sjeldne navnet Barug, 40 år gammel. Dahlstedts artikkel om Gjørv nevner nettopp en Barug som oppsitter og deleier av Klefstad i 1647 (sammen med bl.a. Åge-slekten). Mulig at navnet er en lokal variant av Berge / Børge, men det er da litt påfallende? (Det er på Klefstad etterslekten til Berdora Ivarsd. Aspa finnes.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Til Lars Steinar (137) og Per (138): Da er Karen Nilsdatter Lem plassert. Jeg hadde Karen Falquorsdatter el. Volquartzdatter fra Inderøy. Derfor fristelsen til å se forbindelser som altså ikke var der. Så får vi jobbe videre med hvem denne Falquor var.Til Arnstein (141): Jeg bygget på følgende setning hos Bjørn Jonson Dale:-I 1661 eigde magister Peder (Nilssen Lem) i Bergen 7,5 våger 0,5 pund fisk i Søre Fjørtoft; landskylda av heile garden var då 10,5 våger fisk. Peder Lem sitt gods ser ut til å skrive seg fra hustru Thyri Anfinnsdatter Soop, dvs at Peder Lem kan ha kjøpt godset av Elias Olufsen Soop. (33497/25)Om jeg har misforstått Bjørn eller hva, kan jeg ikke si. Uansett er dette nå oppklart. (Regner med at magister'n er identisk med Fanapresten Peder Nilsen Lem.)Til Per (142): Fant Ravn/Lem. Takk for hintet. Til Odd Roar (144): Jeg har en kar på Ålmo på 1600-tallet som heter Hovlik. Ser ut som om han skriver seg fra Anders Todals 'Gardtales i Aure.' Men kan ikke se ham i matrikkelen (ikke noe annet sted heller, for dens saks skyld.) Ser ut som om Ålmo trakk til seg karer med særegne fornavn...Ellers: Takk for hjelpa. Nå har ihvertfall jeg fått ryddet litt opp. Håper det kan være til nytte for andre også. Og fortsatt gjenstår noen utfordringer (Les: løse tråder.) Heldigvis. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Til (145) ang. rare navn: Hovlik-navnet har jeg sett på Hitra også. Det finnes også en god del andre rariteter på Hitra og Frøya. Min hensikt med å dra frem slike er om mulig å finne slektsforbindelser, ikke minst over lengre avstander, som ellers vanskelig lar seg påvise. Sammenholdt med eiendomsdata (der slike er tilgjengelige) kan denslags oppklare mye som ellers bare forblir gjetninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til Torger.Det skulle vel ikkje vera Hovlik Jonson som kjem frå Lindås du meiner?. Om så er tilfelle, så er han son til Jon Ånundson Lindås og kona Lisbet (Audunsdtr.) som du kan lesa om i debatten om Milde i Hemne.Til Odd.Skal koma attende til siste innspelet ditt.Mvh Finn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Finn, jeg vet ikke annet enn det jeg har notert en gang, nemlig at en Hovlik Ålmo hadde en datter Lisabet (!). Hun var gift med Mikkel Pålsen Skauset og sammen hadde de sønnen Mikkel Mikkelsen Ålmo som skal være død i 1789. Hans hustru het Berit Kristensd. Ålmo (Nabojenta?) Osv.Eneste kilde jeg den gang noterte, var A. Todal og boka om gardene i Aure. Kanskje Hovlik ble gift på Ålmo? Datterens navn kan jo også være en pekepinn, skjønt jeg har gått skoa av meg før i dag ndg. å trekke navnelikhet lenger enn godt er.Mikkel Mikkelsen og Berit Kristensdatter hadde sønnen Kristen Mikkelsen som i sitt andre ekteskap var gift med Marit Adsersdatter Ålmo, datter av Adser Askildsen og Marit Hansdatter. Dette bare som et àpropos til Odd Roars navneinnspill.Siden jeg her og nå ikke kan gjøre skikkelig rede for kildene, ber jeg om en viss slingringsmonn ndg. fakta. Men jeg har gjengitt det her slik det ble skrevet ned en gang. Hilsen Torgeir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

En liten kommentar: Det nokså sjeldne, svenskklingende Asser-navnet finnes to steder hos mitt opphav, på Veen i Kvikne og på Krogstad + Å i Snillfjord. Kanskje Asser i Snillfjord har slektsforbindelse med Asser i Aure?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til Torger.Hovlik Jonson Lindås kom til Ålmo som gardbrukar kring 1688. Vi kjenner ikkje til kven Hovlik var gift med, men kanskje gifta han seg med ei enkje på garden. Etter manntalet 1701 var han f. ca 1647 og hadde sonen Jon f. ca 1691. Elles ser det rett ut det du skriv vidare. Eg nedstammar sjølv frå dette folket.Når det gjeld forfedrane til Hovlik, så var han altså ein av dei tre sønene til Jon Ånundson Lindås og kona han, Lisbeth. Den siste skulle da etter 'Lindåsoppteikningane' ha vore dotter til ein prest i Hemne. Det er meininga å koma med eit nytt innlegg om dette spørsmålet under deabatten om Mille i Hemne, men det er vanskar med å få tid.Mvh FinnMvh Finn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.