Gå til innhold
Arkivverket

[#28215] Bakke klostergods - Andreas Tønder


Gjest Nils Johan Fosli
 Del

Recommended Posts

Gjest Nils Johan Fosli

Hei.I 1695 nevnes Andreas Tønder som pakter av Bakke klostergods. Er det noen som kjenner noe nærmere til denne Andreas ?Nils

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Kan dette være den samme som Andreas Pedersen Tønder som var fogd i Senjen fra 1709 til sin død i 1743? Kjenner forøvrig ikke mer til ham enn dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mette Værnes

Hei Nils..Samme Andreas Tønder står som eier av tre sagbruk (Liøfne, Setter og Hamstad) i Mosvik sogn, Ytterøy prestegjeld, i 1701 manntallet. Det står da skrevet 'Andreas tønder, bache Closters Ombudzmand tilhørig' på side 139.Mette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nils Johan Fosli

Hei.Det var fogd Tønder som var bakgrunnen for spørsmålet. Jeg ønsker å finne ut om fogden og forpakteren til Bache clostergods er samme person.Før Andreas Tønder ble fogd var han toller på Sønhords tollsted (Stord) i perioden 1699-1709. Sannsynligvis er han identisk med Andreas Pedersen som var godsforvalter for 'Tromsø-godset' på vegne ev eieren Gjert Lange ca. 1690.Jeg er også interesert i å vite hvem som var eier av Bache clostergods ca.1700.Litt overraskende er det å finne at enkelte eiendommer i Senja Fogderie i 1723 tilhørte Bache closter. http://www.trekilen.com/Senja_1723.htmlNilsNils

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tove K.Midttun

Har du kjennskap til Peder Jacobsen Hovd ? Han var bruker på Hovd i Verran i ca 1762. Tidligere eier av gården er trolig Backe Klostergods. Vi tror han kjøpte gården Hovd av Backe Klostergods.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ella Nymo

Hei. Leste for en tid tilbake en slektsbok skrevet av en dame fra Tromsø. Jeg skrev ned det hun hadde skrevet om Tønder slekten fra Danmark, da Andreas Pedersen Tønder er 6 x tipp oldefar.Nils Pettersen var håntverker i Tønder i Danmark. Her er og hans sønn Andreas Pedersen Tønder. (navnet ble skrevet om til norsk etter han kom til Norge). Andreas var døpt 13/10 1667. Han er første gang omtalt i Norge i 1690 som bestyrer av det nordre del av Tromsøgodset. Han var trolig kommet til Tromsø et par år tidligere og bestyrte godset til 1693/94. Årene 1694-1698 var han interimfoged i Senjen og Tromsø og nevnes da som fogdens fullmektig. I 1695/96 oppretter han og to andre dansker en hvalstasjon i Grøtsund. Dette ble imidlertid et mislykket prosjekt, noe som Petter Dass har skrevet et morsomt dikt om. Rundt 1698/99 giftet Anders seg med Hedvig Elisabeth De Peters, og de neste årene bodde de på Stord, på gården Langeland der han hadde stilling som Toller i Sundhordland. En stilling han overtok etter Christian Henrik Peters f. 1633 fra gården Elder. Christian var far til Hedvig Elisabeth og han var gift med Anna Sophia Pfeiff f. ca.1635-d.18/3 1712. Hun var datter av Daniel Johansen Pfeiff f. 13/7 1618, Stettin i Tyskland, han var prest og døde der 18/8 1662. I 1703 var Andreas en periode suspendert fra sin stilling p.g.a. surr i regnskapene. De første barna ble født i disse årene på Stord. Rundt 1710/11 tok han familien med seg og reiste nordover igjen som utnevnt fogd i Senjen og Troms (han blir i denne forbindelse omtalt som 'en sers døktig mann') og familien bosatte seg på gården Husby i Kvæfjord. Her bodde de til gården Vang på Senja ble ledig i 1713. De flyttet da dit og fikk i 1736 kjøpe gården som skulle bli værende i slekten i generasjoner. Den dag i dag er det hans etterkommere som eier der ute. Årene 1720-1731 foretok han store oppkjøp av eiendommer i Senja og Troms som gjennom diverse transaksjoner var kommet i lensherren Preben von Ahnen og hans sønn Iver von Ahnen eie, hvis enke solgte jordegodset i Troms. (så nevnes flere av de stedene han kjøpte). Andreas drev jektefart på Bergen og hadde opptil 3 jekter på en gang. I tillrgg drev han jordbruk. Likavel var han kjent for å utøve fogd-vervet med stor ærgjerrighet. Bl.a hadde han de kjente Birte og Benjamin boende som fanger på Vang i 3 år og fikk sin del av skylda for utfallet av dommen. Men han var og kjent for å hjelpe folket i sin hungersnød med å skaffe korn, selv om noen misbrukte dette til å brenne brennevin i stedet. Den 20/6 1743 døde Andreas ombord i sin jekt på en tjenestereise til Bergen. Han ble gravlagt 29/6 ved Korskirken i Bergen. Hans kone Hedvig Elisabeth døde mindre enn et år etter han.Det meste av dette er vel kjent fra før, men ville bare at du skulle få med årstallene hun har skrevet om hvor han oppholt seg til tider.mvh Ella

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nils Johan Fosli

Hei Ella.Har noen kommentarer til innlegget ditt.At Nils Pettersen skulle være far til fogd Andreas (Pedersen) Tønder er en ny opplysning for meg. Vet du noe mer om begrunelsen for denne påstanden ? Hvis faren het Nils burde jo etternavnet dessuten være Nilsen og ikke Pedersen.Har heller ikke sett ettenavnet til Hedvik Elisabeth skrevet som 'de Peters' bare Peters/Petters. Peters tyder forøvrig på en nederlandsk forbindelse.Gården på Stord der Christian Henrich Peters var bosatt het Eldøen. Det finnes et skifte etter Christian Henrich Peters datert 15.Sep.1712.Anna Sophia Pfeiff og Sophie Amalie Pfeiff som var gift med Christopher Heidemann var sannsynligvis begge døttre av Daniel Johansen Pfeiff og Gjertrud Olufsdatter Lundt.Daniel Johansen Pfeiff var født i Stettin 13.Jul.1618 og døde i Kjøpenhavn 18.Aug.1662. Han var prest i St.Petri, kirke i Kjøpenhavn. Foreldrene hans var Johannes Pfeiff og Marie Faber. Daniel Johansen Pfeiff ble gift med Gjertrud Olufsdatter Lundt 16.Mai.1652.Legger også ved en link til mer info om saken mot Birte & Benjamin. http://www.rhd.uit.no/birte/birte.htmlmvh. Nils Johan Fosli

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ella Nymo

Hei NilsHar prøvd å sende mail til deg på adr. som står i troms-slekt, men den kommer tilbake. Har du ny adr?mvh Ella

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.