Gå til innhold
Arkivverket

[#28271] Karen Christophersdatter f 1685-95 i Rana?


Gjest Anne Lise Hovdal
 Del

Recommended Posts

Gjest Anne Lise Hovdal

Til Alv. Som Solveig skriver skriver så er det bare hyggelig at du skriver her i denne tråden, og det er jeg som er treg når jeg ikke helt forstår hvor Ole Hansen født 1735 kommer inn her. Solveig er forresten også en koselig dame. Jeg håper å få avklaring angående Christopher på Hauknes snart.Hauknes er jo også nevnt i bygdeboka for Nesna bind 1, men der står det heller lite om brukerne dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv  Edvardsen

Hei igjen.-- Ole Hansen, g.m. Margrethe Mikkelsdr., var foreldre til Marianne Klæboe, f. 1804, g.m. Ivar Christian Bang Sigerstad, foreldre til Bisk. Bang.-- Ivar C. Bang hadde sine røtter i Rana, - Laukberg, Mo og Øvre Dal.- På Laukberg var det en Christopher, men, --hm ?--Jeg grubler.--Alv.--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv  Edvardsen

(Beklager)-Jeg mener da naturligvis sønn av Ole Hansen, Hans Carl, g.m. Margrethe Mikkelsdr., hadde dr. Marianne, f. 1804, g.m. Ivar C. Bang.--Alv.--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solveig Sund

Hei igjen!Christopher Nilsen på Laukberget var 20 år 1701, så han er vel mer jamgammel med Karen Christophersdatter som Anne Lise etterlyser aner til. Han har nå en datter som heter Karen men hun er født 1714 og ble bosatt på Holmslett. Så det er nok ikke han.Hilsen Solveig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solveig Sund

Hei!Jeg sa jeg skulle legge inn her når jeg hadde funnet søskene til Forden Andreas Zachariassen på Mehus her.De er født på Leiråmoen i Rana og døpt i Mo kirke.1. Elias dp. 3.søndag i faste 1759 (18.mars)2. Karen dp. 2.pinsedag 1761 (11.mai)3. Fordel Andreas dp. 1764 her går det ikke an å se dagen når han er døpt. Preika før Fordel blir døpt er Kyndelsmesse, så han blir døpt først på året.4. Dordi ble født mai 1767. dp. 3.pinse dag 1767 (trodde ikke det var noe som het 3.pinsedag) Dordi dør 23.sept 1772, 5 år gammel, hun blir jordsatt 4.okt.Zacharias Fordelsen døde på Leiråmoen 4.juni 1767, gravsat Dom.2. samme år.Kirkebok for Hemnes 1752-1788, PF 407-408, side tallene var ikke leseligJeg får finne det andre siden. Har kirkeboka for Nesna heime nå så jeg får se om jeg finner Karen Hansdatter død der.Hilsen Solveig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Tusen takk for disse opplysningene Solveig. Når det gjelder muligheten for at far til Karen Christophersdatter og morfar til Karen Hansdatter var i Hauknes så har jeg funnet noe som kan styrke dette. I Hauknes i 1701 er en Elias Christophersen nevnt som sønn til Israel Thomassen. Han kan ha blitt gift med enken etter Christopher. Det som styrker teorien om Hauknes her er at Karen Christophersdatter får en sønn i 1714 som hun kaller Elias. To av Karen Hansdatters søsken har også faddere fra Hauknes: Dordie Hauknes til Christopher i 1721 og Ane Hauknes til Elias i 1714. Denne Elias Christophersen på 15 år i Hauknes i 1701 kan altså være en bror av Karen Christophersdatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solveig Sund

Hei Anne Lise.Du har nok skrevet feil her, de sier Elias Christophersen er nevnt som sønn av Israel Thomassen.Og hvilket Hauknes er det i Rana eller Nesna.Solveig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv  Edvardsen

Hei ! - Her er det visst litt forvirring ute og går.-- Vedr. denne Israel Tomasen Hauknes i Rana som var nevnt i forrige inlegg, så kan jeg ikke se annet enn at hans datter Karen Israelsdr. var g.m. Christopher Christopheresen St.-Alteren. Altså da bror av Anders C. som det var skifte e. på Bjørnviken.- (Ant. ved en feil er det ført opp et skifte i Nesna-boken over samme fam. som var på Hauknes i Rana.)- Disse var på br.1. på Hauknes.-- På br. 3. var der en Christopher som var bruker i 1690- åra.- Etter bygdeboken, så blev hans enke g.2.m. m. en Lars Nilsa som blev forvist til Fosen i to år.-- Vel, det er jo en mulighet at dette er foreldrene til søsken-flokken.--Alv.--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv  Edvardsen

Da skulle det vel bli omtr. slik: Elias Larsen Hauknes br.3, f.c. 1601, br.1648-89. Hans dr: N. Eliasdr., g.m. Christopher.--, br. i 90 årene. Emken g.2.m. Lars Nilsen, f.c. 1663. Ingen barn. Lars Nilsen g.2.m. Berit Israelsdr., fra br.1, Hauknes, d.c. 1737. Lars g.3.m. Beret Sørensdr.- N. Eliasdr.s barn m. Christoher --:a) Elias, f.c. 1683, ant. d. ung ?- b) Anders Christohersen, til Bjørnviken. c) Christopher, til St. Alteren, g.m. Karen Israelsdr., fra br. 1. Hauknes- (søster av sted-moren) d) Karen C. til Ødegården, g.m. Hans Eriksen. e) Kjerstin C., til Våg i Dønna. f) Marith C., til Skjånes.Dette virker da rett.--Alv.--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Tusen takk for disse opplysningene. Jeg gleder meg til å f bygdeboka, men det ser ikke ut til å skje på denne siden av påske.Til Solveig. Selvfølgelig er ikke Israel Thomassen far til Elias Christophersen, men ved manntallene er det jo slik at brukeren er ført i en rubrikk mens sønner er ført i en annen. Sønner her kunne ofte være stesønner, og det som kan ha skjedd er er at Christopher i Hauknes døde før 1701. Så har enken da blitt gift med Israel Thomassen som da selvfølgelig blir stefar til Elias Christophersen og kanskje også til min ane Karen Christophersdatter. Dette er jo også bare en 'sterk' teori.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg glemte å svare på Solveigs spørsmål om det var Hauknes i Rana eller Hauknes i Nesna jeg hadde sett på i manntallet 1701. Jeg så på begge steder, men det jeg fant lå under Rana. Ellers lurer jeg på om det var Hauknes i Nesna eller Hauknes i Rana som lå i Sjona. Sjona er jo i nærheten av Myklebostad som er midt mellom Mo og Nesna hvis man kjører den veien. Derfor kan både Hauknes i Rana og Nesna ha ligget i Sjona.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Riksen jr.

Ja, dette kan skape noe forvirring ettersom Nesna tidligere gikk helt inn til Utskarpen. Nå er jo grensene flyttet lengere vest. Huknes i Nord Rana (sør-vest for Mo) kunne jo være et alternativ til Hauknes i Sjona. Jeg ser i oversikten til Frode Holthe (link i nr 7) at han har spesifisert det med Nord Rana.Ellers en stor takk til Solveig for dåpsdatoene over (nr 30)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Riksen jr.

En kommentar til nr. 30 og dåpsdagen til Fordel Andreas. Kyndelmesse ble holdt 40 dager etter markeringen av Jesu fødsel. For interesserte Se også Lenke Datoen 5. februar er derfor troverdig, gitt at dette var på en søndag i 1764.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solveig Sund

Hei!Jeg kan nå ikke tenke meg at Hauknes i Rana har hørt til Nesna. Det ligger nå sør om Mo ved E 6, neste kommune du kommer til er Hemnes slik er det nå og sånn var det nok i gamledager også. Tror jeg!!!Hilsen Solveig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Riksen jr.

Hei, hvis du med Rana mener Nord Rana er dette korrekt. I dag har vi to Hauknes i Rana Kommune, ettersom store deler av Sjona etter siste kommunegrenseendring ble innlemmet i Rana kommune. Dette kan skape noe forvirring. Søket etter Christopher på Hauknes bør nok rettes mot Hauknes sør vest for Mo ved E6.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Hei dere alle ! - Dersom man sammenholder skifte på Hauknes i Rana i 1737, side 200, - med skifte på Bjørnviken i Rana i 1778, side 181-182, samt sammenholder dette med de opplysninger som er gitt i Gardshist. om Hauknes, br. 1 og 3, skulle det bli ganske innlysende hvordan sammenhengen var.-- Men fremdeles er det jo en gåte hvem denne Christopher var og som var bruker på br. 3 på Hauknes ca 10 år.- Det kunne være fristende å tro at dette var folk fra 'Skippermiljø'.--Alv.--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Riksen jr.

Alv, dette er nok meget sannsynlig at de var fra skipper eller styrmannmiljø (forskjellen i betegnelsene ligger gjerne i at skipperne var jekteeierne). Fordel Andreas Zakariasen var jo styrmann hos Anders Dass på Strand (og bosatt på nabogården Mehus). Han giftet seg videre inn i en av de største skipperfamiliene i området- Klæboe på Saura. Jekte-miljøene lå jo ikke akkurat innerst i Rana fjorden på denne tiden. Så noe annet må det ha vært ettersom denne Fordel fikk den posisjon han hadde.Jeg har også lurt på om det da kan være noen sammenheng fra Christopher fra Hauknes til Falchene på Helgeland. Barnebarnet til Adrian Jacobsøn Falch: Peder Christophersøn (1643 - 1725) var skipper fra Elsfjord i Hemnes. Jeg har likevel ikke funnet noen Christopher i denne familien som kan passe med vår mann på Hauknes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv  Edvardsen

Hei gjen.-- Nei det tror jeg vel ikke på at det er noen mulighet til, - at denne Christopher skulle være av Falch - slekt. Selv om det er ganske åpenbart at flere av etterkommerne 'seilte i samme farvann' - Derimot kom det jo en av Falchs etterkommere til dette bruket,- med en bruker imellom.- Det jeg reagerte på, var at den Lars som var bruker av gården før Elias Larsa (svigerfar til Christopher), er oppf. som skipper. Om denne Lars var far til Elias fremgår ikke.-- Den Per Hansa (Falch) som kom til gårds, var g.m. en datter av Ane Israelsdr., fra Br. 1. her, som blev g. på Mo.- Ane var da også søster til Kari som blev g. på St. Alteren m. sønn av Christopher her.--Alv.--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Riksen jr.

Hei igjen alle sammen. Jeg synes skippersporet kanskje har noe i seg, og lurer derfor på om vi kan utelukke Sund som mulig utgangspunkt. (Dette stedet har jo vært jektebruk i lange tider). I mantallet for 1666 finner vi her flere Christopher se Lenke I 'Hemnes gård og slekt' finner vi igjen flere, men jeg er litt i tvil om alle er fanget opp videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(Innlegg 42): På hvilken måte er jekteskipper Peder Christophersen (1643-1725) barnebarn til Adrian Jacobssøn Falch ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Riksen jr.

Svar på sprørsmål fra Per Nermo: Elsebe Adriansdatter Falch skal være mor til Peder Christophersen. (kilde Alstahaug kanikgjeld). Hun var barn av Adrians ekteskap med Mille Hansdatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Michael Moum

Ang. innlegg 30 Dordi dpt 3. pinsedag 1767 den faller ifg. Dage den 9. juni 1767I Dage står det følgende:3. Jule-, 3. Paaske- og 3. Pinsedag var helligdage, indtil afskaffet v. kgl. forordning af 26. oktober 1770 sammen med Hellig 3 Konger, Mariæ Renselse, Mariæ Bebudelse, St. Hansdag, Mariæ Besøgelse, St. Michael og Alle Helgens dagMichael

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

I Bauers kalender finner jeg både 3.Kongersdag, Maria Bebuelesdag og 3.Kongersdag lenge etter 1770, men 3.påskedag og 3. pinsedag har jeg ikke funnet etter 1770 der.Ellers har jeg omsider fått 'kloa i ' gårdshistorie for Rana, og det blir full gjennomgåelse nå i påska. Jeg finner blant annet brukeren Christopher i Hauknes i 1690-årene som det tidligere er skrevet om her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Edvardsen

Hei En liten komentar. Hauknes finnes både i Rana og på Nesna. Hauknes i Nesna har g.nr 34, og Hauknes i Rana har g.nr. 17. At skiftene kan ha kommet på feil plass kan nok skyldes flere ting. Først kan jo jeg ha sortert disse feil, men mange av skriverene på den tiden var ikke så lokalkjent at et skifte som tilhrøte Hauknes i Rana kunne f.eks starte med i innledningen av skifte at det var Hauknes i Nesna. En annen ting er at gårdene skiftet fjerding. Mange gårder som tilhørte Rana/Hemnes på den tiden tilhører i dag Nesna. Det samme er gjelden for flere fjerdinger så som Nesna/Dønna - Dønna/Herøy - Herøy/Alstahaug - Alstahaug/Vefsn (der de indre gårdene i Leifjord og Tjøtta tilhørte Vefsen) så til de som bruker bøkene hver obs på dette. Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Edvardsen

hei Jeg har også en liten komentar til nr. 46 Hvis dette er fra Alstahaug Kanikgjeld så skal du ta det med en klype salt. Jeg skal referere til et uttalelse av statsarkivar Alf Kiil.Det gjelder et notat om Johan Heitmann på Sund i Hemnes.'hvor hans far hadde slått seg ned som gaardbruker og i 1670 vistnok mottok ombud som lensmand, er vel derimot hentet fra Mikal Jakobsen, Alstahaug Kanikgjeld, som oppgis som kile både i Norsk biografisk leksikon og i H.Ehrenson-Müllers Forfatterlexicon. Dertil er å si at Mikal Jakobsens bok ikke lar seg bruke som kilde. Den ikke bare vrimler av feil, men den er i stor utstrekning fri diktning.'Selv sitter jeg og flere forskere med samme inntrykket.Peder Christoffersen som overtok bygdefarsbruket i Straumen etter Lars Jonsen, var fra Elsfjord og var sønn av Christoffer Pedersen og Else Aagesdatter og var født omkring 1640. Han synes å ha tilhørt en slekt Blanche, hvis den sagnomspundne Storblanken er hans ætling. Initialene på en sølvkanne: P.C.S.B M.P.D.F synes å tyde på det og viser samtidig at også konen har ført et slektsnavn.Peder og sønnen Christoffer var stridbare personer, der jeg har en rekke notater fra tingbøker etc., men det blir for langt å skrive om her. Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.