Gå til innhold
Arkivverket

[#28442] Ørsta, Tore Mo 1558 -1611 ( Sæbø)


Gjest Roy Lindquist
 Del

Recommended Posts

Gjest Roy Lindquist

Jeg er på leting etter flere opplysninger om Tore på Mo, Sæbø / Ørstad f. 1558-1611 ? Kan noen hjelpe ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ruth Gaustad

Hei, Roy. I forbindelse med min egen leting etter ukjente slektninger fikk jeg tips fra en mann i Ørsta om å låne bygdebøkene som heter Ørstainger i 2 bind,forfatter Bjørn Jonson Dale. Jeg fant en hel masse slektninger og mange hette forresten Moe til etternavn. Ditt lokale bibliotek ordner med lån for deg også og du finner masse om folk som bor i grenda Moe, som heter Moe bl.a Mvh Ruth.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Det er nok ikkje så mykje å hente der. Det budde ein Tore på Mo (ført under bnr.3) først på 1600-talet (skattelister 1603, 07, 09), og ifl. 'Ørsta' (Myklebust) er han ført med litt jordeigedom i 1611.Elles ligg Sæbø i Hjørundfjord.(At det også er 'i Ørsta', er eit nymotens påfunn - frå 1964.) Men eg ser ikkje nokon Tore der i 1603- og 1607-skattelistene. Om bygdebøker, sjå http://www.ntnu.no/~ivarse/bygdebok.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roy Lindquist

Takk Ivar, det var et lite steg...lit mer enn eg hadde! Det stemmer med at Ørstad og Sæbø ikkje høyrer saman. Eg veit at det er Hjørundfjorden, men ken det er som har forrandra på dette, er vel kommunene ( Ørstad kommune ? - geografisk og landfast forbindelse). Det stemmer med gardsbruk nr 3. Men eg berre håpte eg skulle finne noko meir bakover i tida......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

..såså, han veit det nok om han vil...Ørsta var sokn (anneks til Volda etter reformasjonen, til 1900) og skipreide (lensmannnsditrikt, tinglag) frå mellomalderen. Hjørundfjord har vore sitt eige 'frå Arilds tid'. Det var skipreide og sokn frå mellomalderen. Residerande kapellani (dvs. dei hadde eigen, fastbuande prest) under Volda etter reformasjonen, og vart eige prestegjeld i 1751. At dette skulle vere 'Ørsta', var det truleg Schei-kommiteen som fann på - iallfall kom framlegget der og vart gjennomført som del av den store kommunereguleringa i 1964. Kommunene Ørsta, Hjørundfjord og Vartdal vart slegne saman, der (gamle) Ørsta vart den dominerande delen (namn, folketal m.m.).Men: Sæbø ligg i Hjørundfjord, medan Mo (der Tore budde) er i Ørsta (sokn), litt framanfor Ørstavik og Velle (sentrum i Ørsta). Så kvifor Roy dreg inn Sæbø her, er noko uklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roy Lindquist

Eg meiner eg fann ein gard på Sæbø, ned i dalen som heite Mo eller Moe, er det ikkje der dei fann dørstolpane tid den gamle trekyrkja frå Ørstin ??? PS: Jeg er Oslo gutt, så jeg veit ikke hva som er oppned på Sunnmøre. For meg kan det være godt være Ørstad, men det var litt mere eksotisk om det var Sæbø ...hehehee Kjekt å se at det er våkne slektsforskere der ute....jeg bare hjelper kona mi som er Molværing. Den Tore på Mo som jeg snakker om levde på slutten av 16 tallet ( 1558 og opp over )Da var vell ikke Sæbø tilhørende Ørsta...best jeg lukker min munn......Jeg er fortsatt på leting etter Tore på Mo.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Ellingsen

Der er ein gard i Bondalen i Hjørundfjord, like vest for Sæbø, som heiter Moane - og der folket brukar Mo som familienamn. Dette namnet, Mo, er også konsekvent nytta i Ragnar Standal sine gardssoger om personane på/frå denne garden.Men heller ikkje her ser det ut til å vere den Tore Mo som det vert spurt om - om ein ser bort frå 'Peder Torsson' som er den første nemnde brukaren (1603-1625) i Pegarden/Jakobgarden (br.nr. 4) på Mo/Moane.Med venleg helsing frå Gunnar Ellingsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Det er vel så enkelt og brutalt at så langt attende er det - for dei aller, aller fleste - uråd å seie noko om kven som er slekt med kven. Dei slektslinjene du/kona di har sett opp attende til Tore, vil eg tru er meir sannsynleg feil enn at dei er rette. Kjeldene er tynne og uvisse.Eit døme på dette er den Peder som Gunnar nemner. I skattelistene for 1603 og 1607 er der ein Peder som ein av fem brukarar på Mo ('Mouw'/'Moug') i Bondalen. At han er Toreson, må bygdebokskrivaren ha funne i seinare kjelder. Men då kan det godt vere ein annan Peder. Vi veit altså ikkje at Peder i 1603 og 1607 er den same som i åra heilt fram til 1625. Når vi ser at over 7% av mannlege skattytarar på Sunnmøre i 1603 heitte Peder, er det ikkje utenkjeleg at ein Peder kunne avløyse ein annan på garden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roy Lindquist

Ja, ja , det er ikkje lett, men konas slekt kommer frå Vartdal/ Brandal (?) og frå Vollegardane. Pe-garden om eg ikkej tek feil. Det flytta mange Volle folk til Sula på 1900 tallet. Dei rodde over fjorden og slik går det attende inmot Ørstad osv....... Tore på Mo , budde han i Ørsta , så samme for meg, og er det berre eit påfunn frå ein ' dum' oppfinnar av falske slektsnavn, så får det heile kvila i Fred......morro er det lell....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest B & O M Riise

Ser du leter etter Tore på Mo. Jeg kan anbefale deg å se i slektsboken: Ei Hjørundfjordsætt. Aktietrykkeriet i Trondhjem, ISBN: 82-7175-000-3.Den kom på markedet sånn c.a. i 1971-72. Hilsen, B & O M Riise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roy Lindquist

Takk, jeg vil først prøve å låne den på biblioteket ! Mange takk for hjelpen, det er godt å kjenne sammhold på nettet.....samme interesse RL

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Ellingsen

I fall du ikke allerede har vært på biblioteket:Forfatteren av 'Ei Hjørundfjordætt' heter Simeon M. Ekornes.Boka ble gitt ut i 1973.Trykkeri og ISBN-nr. er som nevnt i innlegget til B & O M Riise.Utgangspunktet er Ole Olsen Viddal (ca. 1626 - 1695) og kona Berethe / Brit Pedersdatter Seljereite (ca. 1628 - d. etter 1695). Jeg har skumlest boka uten å finne noen hentydninger eller bånd til Tore Mo.Med vennlig hilsen fra Gunnar Ellingsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Eg trur også at B&OM må gje eit hint om kvar opplysningar er å finne. Slik boka er laga, kan det finnast opplysningar i boka, men det vil vere uråd å finne dei om ein ikkje les side for side gjennom heile boka. Her og der er det lista opp forfedre frå fleire greiner for nokre av personane i boka.Ei anna sak er at evt. opplysningar frå tidleg 1600-t i denne boka neppe vil ha kjeldetilvisingar, og dermed bortimot verdilause. Då vert spørsmålet om ein berre vil lage seg eit slektstre, eller om ein vil finne eit som er nokolunde truleg og truverdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.