[#28496] Finner dem ikke i landsdekkende FT1801 - bodde Bæreby, Tune i Østfold

[Gjest Guro Reinhart]

Mattis Larsen og Marte Arvesdatter gift i Tune 29 aug 1800, en caut. var Lars Olsen Gapastad.Barn alle født under Hurcka eller Bærebyplass:Ellert 8 jan 1801. Faddere: Helene Mattisdatter Sekeland, Ole Mattisen, Lars Olsen.Ole 22 feb 1804. Faddere: Pernille Jonsdatter Gapastad, Lars Olsen, Anne Helgesdatter, Helge Børresen Sameieplass, Ellert Arvesen.Anne 5 okt 1806. Faddere: Boel Mattisdatter, Maria Andersdatter Bæreby, Jens Børresen ibid, Anders Eriksen Hurcka, Ole Arvesen.Anders 27 feb 1811. Faddere: Lars Olsen Gapastad, Anne Andersdatter, Helene Pedersdatter, Kristen Pedersen.Andreas (min ane) 8 apr 1814. Faddere: Pernille Jonsdatter Gapastad, Inger Pedersdatter, Ole Arvesen, Tore Andersdatter, Lars Olsen Gapastad.Har forsøkt alle stavemåter på landsdekkende søk FT 1801. Finner dem ikke....Søker linjene bakover for Marte og Mattis.Finner en Marte Arvesdatter døpt i Tune 9 des 1781 datter av Arve Børresen Sekeland og Eli Gulbrandsdatter.Finner en Mattis Larsen døpt i Tune 22 feb 1778 uægte sønn av Pernille Olsdatter Bærebyplass og artellerist Lars Ruus fra Fredrikstad.Skulle fryktelig gjerne hatt Martes og Mattis alder i 1801, begynner å lure på om de kanskje kan ha vært i Sverige mellom 1801 - 1804.....Kan noen hjelpe?

[Gjest Halvor Aaby]

Jeg har prøvd å leite i FT 1801 uten å finne dem Marte og Mattis. Dette er litt merkelig, da de gifta seg i Varteig alt i 1800. Sønnen Ellert er også født før folketellinga. Det kan se ut til at Marte kan være datter til Arve Børresen. Iallfall hadde Arve Børresen Isetorpplass i 1801 bl. a. sønnene Ole og Ellert. Disse navna finnes også blant fadrene til barna til Marte.

[Gjest svein arnesen]

Hei. Det jeg finner ut er: Ved søking i FS IGI på Marthe Arvesdtr, ble hun gift 29. aug 1800 i Tune, med Mathis Larsen HALSEDALEN.?? Dersom jeg søker på Mattis Larsen, ble han gift 29.aug 1800 i Tune med Marthe ANDERSDATTER. Hvor er Halsedalen? Finner ikke denne over gårder i 1801.

[Gjest Anne Lene Hagen]

Lurer på om det kanskje et eller annet sted er en liten 'trykkleif' ute og går jeg. Har ikke sett gård i Tune/Varteig med navnet Halse/Halsedalen. Gården Hasle derimot den finnes jo. Så kanskje en forbytting av bokstaver på FS.I 1801 finnes gården Hasle, i Thunøe prestegjeld, warthøy sogn. 7 personer bor på gården i 1801, men uten de navnene dere nevner. Så det løser kanskje ikke all verden.Jeg skal på biblioteket på tirsdag kveld, og kan godt ta en titt i bygdebøkene da, om du ikke har kommet noen vei innen den tid. Hilsen Anne Lene

[Gjest Guro Reinhart]

Takk til begge to. Jeg finner også Hasle og i FT 1900 Hasleødegården. Så kanskje området rundt her ble kalt Hasledalen? Jeg er lite kjent i området, og sier takk til Anne Lene og tar i mot tilbudet om en titt i bygdebøkene. Jeg så også at det sto Andersdatter i FS - dett må være en feilregistreing for at hun het Arvesdatter er sikkert. Og sannynligheten for at hun er datter av Arve Børresen Isetorpplass i hans første ekteskap med Eli Gulbrandsdatter er stor. Noe som får meg til å tvile litt er at dattern deres het Anne - Oppkallings skikken tatt i betraktning skulle hun har hett Pernille eller Eli hvis de ovennevnte dåp er riktig..... Tar i mot all hjelp med takk. Guro

[Gjest Guro Reinhart]

Jeg mente selvfølgelig 'Takk til alle tre'.... Guro

[Gjest Liv S. Hansen]

Tar her med fra noe boka ”Varteig - en liten bygds historie”, av Olav Spydevold og Knut Weel Engebretsen. Har en slekter i Varteig er denne å anbefale. Stemmer Marthes foreldre slik du oppgir, er vel dette under noe å ta med. Alt som er skrevet i de gamle bygdebøkene må taes med en ”klype salt”. Jeg har funnet mange feil i denne Varteigboka, verre er det i Tunebøkene. Før 1860 lå Varteig under Tune, med beliggenhet på hver deres side av Glomma. De fleste av gårdene du har røtter til ligger nære Sarpsborg og nær inntil Glomma. Her var det i gamle dager stor trafikk på elva, og skyss-stasjoner både i Varteig og Tune.Arve Børresen (1756-1838) var først husmann og møller på Velta bnr 1. (ant. identisk med Isetorp), senere eier. Han kom fra Sikkeland og var to ganger gift. Først i 1781 med Eli Gulbrandsdatter Spydevold (1755-84), andre gang med Rønnaug Olsdatter Velta (1768- 1852). Barna han fikk med den første hustruen Eli finner jeg ikke nevnt i boka, men du har jo Marthes dåpsdato. Den burde vel stemme. Slektene i Varteig er tette, så det er nok ikke umulig å finne flere i denne slekta på andre gårder. Barn i Arves 2. ekteskap var: Eilert f 1786, Anders f 1790, Berthe f 1810 (gift med Jens Torstensen Skofteby), Kirsti f 1810 (gift med Petter Asbjørnsen Nipa), Lars f 1794 (gift med Mari Eliasdtr), Anne f 1797 (senere gift Chistian Brynildsen Nordby). Enken Rønnaug selger Velta i 1846 til datteren Berthe Arvesdatter, som i 1852 selger den videre til sin bror Eilert Arvesen. I 1865 er det andre eiere der.Eli Gulbrandsdtr Spydevold født 28. juli 1754 (Elli i kirkebok Tune). Foreldre: Gulbrand Petersen (1687-1772) og hans kone nr 2; Marthe Christophersd Brenne. Foreldrene giftet seg i 1747. (Trolovede 25.10.1747, Marthe titulert pige. Forl.: Tor Spydevold og Søren Berget). Den første konen til Gulbrand het Marthe Hansdatter(1700-46). De fikk barna: Ole f 1723 og Anne f 1732 (gift med Hans Svendsen Toreby). I ekteskapet til den tredje hustruen Ingeborg Jensd Skrellane (1704-99) var det ingen barn ifølge boka.Her er nevnt bare en bror av Eli, Ole d.y., som ble husmann på Langeneset. (Foreldrene deres fikk flere barn, men om de vokste opp er ikke godt å si). Gulbrand Petersen nevnes som bruker av en halvdel av Spydevold fra 1720 til 55 (?). I Skattemanntallet 1723 finner jeg ham og en Baard Søfrensen som oppsittere på Østre Spydevold, eier var Thune Prestebol. Under Ekstraskatten 1762 er både Gulbrand med sin tredje kone Ingeborg og sønnen Ole f. 1723 og gift med Mari Helgesdatter brukere. Gården er Benificert, det vil vel si at gården tilhørte kirken. Hvor Gulbrand kom ifra står det ingenting om i Varteigboka.Eli’s mor Marthe Christopherdatter Brenne var datter av Christopher Pedersen og Marthe Pedersd Gryte. Christopher nevnes på Brenne fra 1710 til 1733 (Varteig kirke eide gården).Pernille Olsdatter Bærebyplass som fikk en uekte sønn Mattis, kom vel trolig fra plassen Hurka som var en plass under Bæreby ( Bergby).

[Gjest Guro Reinhart]

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive alt dette til meg, Liv - jeg føler at jeg er på rett vei her - i hvert fall når det gjelder Marte Arvesdatter. Hilsen Guro

[Gjest Anne Lene Hagen]

Da har du vel kanskje fått mange svar da ? Er kanskje ikke noe ide at jeg ser i bøkene i morgen da. Anne Lene

[Gjest Guro Reinhart]

Hei Anne Lene, ja det skal du få slippe! Det Liv skriver ovenfor er fra boken. Takk for at du sa deg villig til å hjelpe. Hilsen Guro

[Gjest Guro Reinhart]

Til Liv. Det du skrev har gitt meg mye å gå på, og nå lurer jeg på om du vet hvor jeg kan få kjøpt boken 'Varteig - en liten bygds historie'? Jeg var og sjekket kirkebøkene i går. Fant noen av barna som er oppgitt som Arve Børresen og Rønnaug Olsdatter barn - noe merkelig når det gjelder Eilert døpt 10/12/1786, han er 'ekte' født, men som mor står Pernille Olsdatter fra Gundalsby i Rakkestad....? Det sto et navn før hennes som er strøket over i kirkeboka og er uleselig - men det er vel sikkert feil skrevet inn.... Jeg lurer på om du er snill å slå opp en gang til å se om det står når Arve og Rønnaug giftet seg? Jeg finner dem ikke gift i kirkeboken for Tune innen de sannsynlige årstallene. Takk skal du ha. Guro

[Gjest Liv S. Hansen]

Det står dessverre ikke noe årstall på dette ekteskapet mellom Arve og Rønnaug i Varteigboka. Tar med at gården Gundelsby ligger i Rakkestad, nær grensa til Varteig. Den ligger i den delen av kommunen som heter Gautestad. Om Rønnaug var født i Rakkestad giftet de seg vel der. Det må være no kluss i kirkeboka med navna her. Eller var Arve gift 3 ganger? Kirkebøkene viede i Rakkestad er kanskje løsningen her?Under gården Søndre Isetorp (Velta) står følgende som jeg ikke tok med sist:”Ole Olsen (1798-88) nevnes her i 1760 årene. Han var vel far til Rønnaug, gift med nedennevnte Arve Børresen”.Rønnaug døde 1852, kan oppslag på dette være noe? Eller i pante/tinglysningsprotokollene når hun solgte gården til sin datter i 1846? Skiftene er ikke filmet, du kan sende spørsmål til Statsarkivet for å få vite hva som står der. Det er sikkert skifte etter Arve. Du bør da ha dødsdatoen hans.Jeg kan ta med noe av de generelle opplysningene som står skrevet om Søndre (Nedre) Isetorp som er identisk med Velta:* Nedre Isetorp kalles 1723 ” et litet Engestøcke” og brukes under Nes i Skjeberg. I 1781 ble gården, da av skyld 1 ¼ lpd, bygslet bort til oppsitterne på Sikkeland, som på sin side hadde en husmann og møller boende på stedet. Etterhånden må de være blitt eiere av gården, for i 1817 selger de til mølleren Arve Børresen som dermed blir selveier.* (Arve kom jo også fra Sikkeland). Varteigboka er ikke å få kjøpt på vanlig måte lenger, du får prøve antikvariatene. Den ble forøvrig utgitt 1956. Boka er ikke så utførlig skrevet som de nyere gårdshistoriebøkene, men det er en del morsomme fortellinger med der. Den er basert på Olav Spydevolds personlige samlinger av stoff til en bygdebok, noe han begynte med i 1914. Boka ble utgitt etter hans død. Knut Weel Engebretsen tok oppgaven med å sette boka sammen etter henvendelse fra fylkeskonservatoren i Østfold. Dette er en liten perle av en bok, men feil og mangler er det sikkert flere av, slik som vanlig er også i nyere bøker. Om du ikke får kjøpt denne, så anbefaler jeg deg å låne den på biblioteket. Tror det blir en del å finne for deg i denne boka.En titt i Tune Gårdshistoriebøker hadde kanskje heller ikke vært dumt.

[Gjest Guro Reinhart]

Jeg takker så mye igjen, Liv. Du har hjulpet meg masse - Guro