Gå til innhold
Arkivverket

[#28502] Villich og Peder Ellingsen født i Hardanger


Gjest Oddvar Søreide
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddvar Søreide

I manntalet 1701 finner vi Villich Ellingsen som tjener på Børnes i Sund på Sotra. Han er født ca 1680 i Hardanger. På Tyssøy finner vi tjener Peder Ellingsen født ca 1681 også han født i Hardanger. Disse to mennene busetter seg senere på Nore Bjorøy på Sotra. Det er nærliggende å tru at disse to er brødre siden de begge er noenlunde jamngamle og begge er født i Hardanger. Mitt problem er å finne ut kor i Hardanger disse kom fra, kanskje er det mulig i finne dette ut siden den ene har det uvanlige navnet Villich, samt at navnet Elling også er lite brukt. Kan noen hjelpe til med dette ?? [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=1701sba&gardpostnr=738&merk=738#ovre>Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddvar Søreide

Siden det ikke vart noen respons på mitt første innlegg, så prøver eg likevel å nøste litt videre. Kanskje kan noen gi meg en tilbakemelding på følgende navn. I koppskatten 1645 finner eg kun en Villich nevnt og han bur på garden Eide i Strandvik skipreide. Dette er ein gard som ligger i nærheten av gardene Håland og Eikeland. Finner ikke igjen Villich i 1666 så derfor forsvinner disse for meg. Kan noen med tilgang til slektsbøker fra dette område sjekke hva som står om denne Villich Eide. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=kopp1645&gardpostnr=4096&merk=4096#ovre>LenkeTil noen som har drevet med litt navneforsking er navnet Villich og Viking å regne som samme navn på 1600 talet ???Går eg til Koppskatten i 1645, så finner eg en Viking Brynjelsen på Voss gift med Hallbjørg. I prestemanntalet 1666 for Sunnhordland og Hardanger finner eg en Viking som har sønnen Brynjel Vikingson, de er busett i Vikøren prestegjeld i Hardanger Lens prosti. Grunnen til at eg hefter meg til dette navn er fordi at på ett senere tidspunkt dukker navnet Peder Brynjelsen opp og han blir inngift med disse på Nore Bjorøy. Denne Peder har sitt opphav fra Voss, men er det mulighet for at pr. definisjon at Voss var regnet under Hardanger på 1600 talet ?? Hvor ligger garden Hovland og hvor ligger Vikøren prestegjeld ?? Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grethe Flood

Siden din Villich er født i Hardanger iflg. 1701-manntallet (Sunds sogn), viser jeg til en ”navnebror” i sammen manntallet, bosatt på Sekse (Sexe) i Ullensvang, sønn av Elling Aschildsen Lenke Denne sistnevnte Willech er registrert som ”Fattige Folch”. Kan det tenkes at Villech er en variant av Vigleik? I 1701-manntallet finnes varianter som Wiglech, Wigleich, Wigleg, og da er det vel ikke utenkelig at dette kan bli Villech / Willech. Da kan kanskje Aschild være en variant av Askjell/Askjeld. I FamilySearch, som er base med feil og som bør sjekkes mot kildene, har jeg funnet følgende fødsels-/dåpsregistreringer på Willech på Sekse:Vigleik Ellingsen Christening: 21 NOV 1672 Seksae, Ullensvang, Hordaland, NorwayDeath: 1749 Father: Elling AskjelssenMother: Britha Vigleiksen--------------------------------------------------ogWILLIK ELLINGSEN Christening: 21 NOV 1672 Ullensvang, Hordaland, NorwayFather: ELLING ASKILDSONMother: BRITTHE WICHLESDATTER--------------------------------------------------Dette hjelper vel ikke deg særlig langt med opphavet til ”din” Villich, men tenkte jeg ville legge inn mine ”funn”. For øvrig har jeg funnet at Villech, sønnen til Elling Askildsen/Askjellsen, hadde en bror som het Peder, f. 1679, men han skal iflg. FS være død i 1680.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grethe Flood

I 1801 ser jeg at det dukker opp en Villech Johannesen på gården Biørøen Nore, i Sund prestegjeld, sønn av enkemann Johannes Johannesen [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f11245&gardpostnr=97&personpostnr=2392&merk=2392#ovre>LenkeSer at det gravlegges en Villach Ellingsøn i Sund i 1741, 70 år gammel. Men det tilsvarer fødselår 1671, og mannen bor dessuten på Tarrang, så han har vel neppe noe med din Villich å gjøre… LenkeDette er vel muligens Peder Ellingsøn, Nore-Biørøen, gravlagt i Sund i 1738, 66 år gammel (f. ca. 1672)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trygve Utne

I Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid 4 II s. 317 på plasset Stor under Øvre Børve: ”Elling Hallson Hovland br. 3 pl. I, Segelgjerd (1651- ) er oppførd som husmann i Stor 1701, men har før butt på Ystanes, i Lindvik og på Rogdaberg, alle stader lite velsedd avdi han stal. Gift 1677 m. Brita Sjursdtr. Ystanes Kinsarvik br. 4. Born: a. Hall Børve nf., b. Vigleik (1679- ), c. Per (1681- ), d. Maria (1684- ), e. Viking (1686- ). Hall Ellingson ovf. Er kalla husmann p. N. Børve i 1708 og er gift. Han lever av tigging og måtte stå i gapestokken tre preikesundagar for ”leiermål” med ei kone.”Kanskje det er denne familien?Mvh. Trygve Utne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddvar Søreide

Takk til dere begge for svarene.Det er ikkje godt å si hvem som har rett av dere, men som du skriver i ditt andre innlegg Grethe så har eg ikkje funne Villich som død på Nore Bjorøy og han som døde på Taranger stemmer fortreffelig og det er ikkje noe unormalt i avvik på alder. Det samme avviket kommer også på Peder Ellingsen Nore Bjorøy. Når det gjelder den Johannes du nevner så vart han gift med Mette Villichsdatter Nore Bjorøy og ho var datter til Villich Nielsen igjen sønn av Niels Villichsen Nore Bjorøy. Da det ikkje er funne spor etter Villich må eg anta at Niels har oppholdt seg på garden til sin onkel Peder Ellingsen.Nå er ikkje eg ekspert på navn men når det gjelder Vigleik og Villich så må vel det være ein ulik skrivemåte på samme navn. Nå står det jo at denne Vigleik døde i 1749 og at broren døde i ung alder, så da må det enten være skifte eller kyrkjeboka må vise dette.De du nevner Trygve stemmer jo også forbløffende når det gjelder navn og alder Vigleik i 1679 og Per (Peder) i 1681, men da var ein skummel familie.Det som kan kommenteres i tillegg er at de på Nore Bjorøy blir inngift i velsette slekter her på Sotra og derfor rimer ikkje dette utifra at fattigfolk skulle bli inngift med på den tids velstående lokal bondestand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddvar Søreide

De som dere også viser til er jo oppført i 1701 manntalet og det er vel ikkje vanlig med dobbelbooking eller er det det ??Er fremdeles interessert i den Villich som budde på Eide. Likevel mange takk for innspell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Oddvar Søreide

En liten oppsummering på min jakt etter Peder Ellingsen f. Hardanger, tjener på Tyssøy i 1701. Vilich Ellingsen f. Hardanger, tjener på Børnes i 1701. Eg vil i tillegg også nevne Askild Josephen f. Hardanger, tjener på Tyssøy 1701.Etter å ha studert garden Nore Bjorøy på Sotra og garden Taranger i Austevoll, så finner eg svært mange like navn som er svært sjelden brukt på Sotra og Austevoll. Me finner på Nore Bjorøy Peder Ellingsen f. 1672 d. 1738 i forhold til Peder oppført 1701 så avviker årstallet med 10 år (navnet Elling er nok en del brukt). På Taranger finner me Villich Ellingsen f. 1671 d. 1741 også i forhold til Villich avviker årstallet i 1701 med 10 år. Niels Villichsen Nore Bjorøy er f.1703 d. 1763, det uvanlige farsnavnet til Niels gir meg grunn til å tru at dette er sønnen til Villich Ellingsen busett på Taranger. Ser me på Taranger så finner me Johannes Christoffersen, kone ukjent, barn: Christoffer og Ingeborg. Me finner Niels Monsen g. Martha Askildsdatter, hennes far er ukjent. Så spørsmålet her er om dette er en tilfeldighet ?Etter en telefonsamtale fikk eg opplyst at Villich som eg etterlyste i mitt tidligere innlegg på garden Eide. Så står det i Soga for Fusa, Hålandsdalen etc. Bind III side 296 at denne Villich Lassesen var en rik mann, eide gard i Mundheimsdalen etc. og at faren var Lasse på Tveit. Det som var oppsiktsvekkende var derimot at denne Villich Eide foretok ett makeskifte, der han bytta garden Hauge mot Sekselia i Hardanger. Ser me da på innlegget til Grethe så viser ho nett til garden Sekse i Ullensvang og her finner me både navna Villich, Elling og Askild. Villich Ellingsen f. 1672, han har samme alder som han som døde i Austevoll, men han er oppført som død på garden Sekse. Som Grethe også skriver så finner me også ein bror Peder Ellingsen, men også han er oppført død på samme gard. Det oppsiktsvekkende også her er at faren heter Elling Askildsen og mora heter Brithe Villichsen. Vi finner at i 1703 gifter Villich (Vigleik) Ellingsen seg med Ingeborg Christoffersdatter, dette er faktisk samme året som Niels Villichsen Nore Bjorøy er født. Tar me ett blikk til Taranger igjen så nevnte eg Johannes Christoffersen som hadde dattera Ingeborg, kan det være broren til Ingeborg Christoffersdatter eller har me her veldig mange tilfeldige blinkskudd. De som er oppført på garden Sexen i 1701 er oppført som fattige folk, som eg skreiv tidligere fikk eg dette ikke til å harmonere med at disse da kunne bli gift med velholdte bønder på Sotra, men det kan jo være flere årsaker til at de er fattige folk. De kan ha mista pengene av ulike årsaker, de kan ha opplevd at alt brann opp og under slike forutsetninger har familien likevel ett godt rykte og det vil bli akseptert at de blir gift inn i velholdte familier sjøl om de er fattige. Det som ikke stemmer er at denne Villich er det opplyst døde i 1749 på garden Sexen, slik det også er opplyst at broren gjorde.Eg har derfor noen spørsmål til dette forums lesere, som har tilgang til Bygdebøkene for Ullensvang. Er det slik å forstå at garden Sekselia i Hardanger og Sexen i Ullensvang er samme gard og står det i så fall hvem som eide garden. Kan det i bygdeboka bekreftes at Villich og Ingeborg døde på garden, samt at broren Peder også døde der. Står det noe i boka om grunnlaget for deres fattigdom. Det står kanskje også noe om familien til Ingeborg som giftet seg med Villich, hadde ho en bror med navnet Johannes?En annen forutsetning blir jo da også at Brithe Vigleiksdatter må være datter av Villich Lassesen Eide. På nettet står det oppført at ho kommer fra garden Reiseter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Karin Romstad

Hei Fattigdomsbegrepet var nok like relativt som nå,(det kommer an på hva/hvem man sammenligner seg med) og jeg vil anta at man den gang som nå forsøkte å unndra seg skattebetaling. Mange gårder i Hardanger var oppdelt for mange hundre år siden, det gjelder også Sekse. Sekselia tyder på at vi skal til Øvre Sekse. Men vet du hvilket Hauge det gjelder?Eiere i Sekse. Johannes Torgilson Galte sitt odelsgods i 1604, sønnen Per Hovland i 1647 (g. Torbjørg Filippusdatter) Sønnen til Gyrid Johannesdatter Aga, Magnus Olson Fykse er eier. Andre eks søsknene Tolleiv Bjørnson og søsteren Karin Bjørnsdatter, Norheim, Etne. 1647 nevnes feks hr. Anders i Fjelberg og Torgils Wee i Etne. Interessant i denne sammenheng, er Askjell Jonson Midt Sekse, g. dtr av Erling Jåstad, hvis sønn Erling var g. 1669 med Brita Vigleiksdatter fra Reisæter, UllensvangVet du mer om Vigleik Larsen,s opphav. Hva eier han i 1647?Opphavet til disse brødrene er ikke enkelt. Det er flere alternativ, men tidsmessig kan Peter Erlingson, være ham som sammen med Jacob Larssen Aga br. 7 (1673-1733)kjøpte jord i Rogdo av Jørgen Freim. I så fall har han sitt opphav på Bleie.I så fall er det interessant om noen fra Voss kan bistå.Det er et skifte på Gjerde, på Voss i 1637 etter Synneva Persdatter, som hadde eid 3 spann i Gjerde, 1 spann i Nedre Lemme, 3 mark i Rekve og 3 mark i Staup. Det var skifte mellom ein bror og to systre.Hallbjørg Alvsdatter g. Viking Brynjulsvson fikk 2 spann i Gjerde og 3 mark i Staup på vegne av far sin , Alf Olufson, som var den nemnde bror (farfaren heter Oluf Halleson) Kanskej noen vet om de har barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddvar Søreide

Hallo KarinTakk for innlegget. Som i den andre saken du var inne på, så har eg heller ikke her klart å koble opp disse personer direkte mot enkelt familier i Hardanger, så derfor har eg heller ikke brukt ressurser på å gå lenger bakover i tid og kan ikke svare deg på de spørsmål du stiller. Kanskje har noen andre noe å bidra med her, din forespørsel angående Voss bør du kanskje legge ut som eget innlegg, da det lett kan drukne i de andre innleggene.I ettertid dukker det jo opp enkelte ting og til mitt forrige innlegg kan det sies at Villich Eide var Lensmannen i Strandvik og at han vart buende på garden Eide. I tingbøkene for Sunnhordland på nettet finner vi en omfattende utgreiing av hans slekt pga. krangel om odelsrett. Se tingbøker Sunnhordland 1660 – 1661. [url="http://www.arkivverket.no/bergen/kilder/avskrifter/tingbok/shl.html>LenkeBestefaren til lensmannen, Villich Lassesen kommer fra garden Tvedt i Mundheimsdalen, slik eg forstår Strandebarmsboka. Sønnen Lasse eier i gardene Tvedt og Steintvedt, storparten av garden Gjerde i Strandebarm, noe på Eide i Hålandsdalen. Lasse er da far til overnevnte Lensmann Villich Lassesen Eide g. Torbjørg Gitlesdatter Mundheim. Hvilke garder Lensmannen eier har eg ikke her enda, da må det ett oppslag til i Fusasoga Bind III, som eg refererer til i tidligere innlegg.Når det gjelder Voss så er eg usikker på hvordan inndeling var på den tiden og la derfor ut en forespørsel om nettopp dette. Låg deler av Voss under Hardanger prosti og kunne dette da gi ett grunnlag for at disse to stod oppført med f. Hardanger. Grunnlaget her var likheten mellom Villich og Viching, om da dette kunne være samme navn. Dette var heller ikke heilt uten grunn, fordi etterkommere dette innlegget

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Norodd Hagenson

Lars Kindem: Vossaboki III s. 48:Viking Brynjulvson Tvilde g m Hallbjørg 'Mikkelsd' hadde barna Steffa Tvilde, Mikkel Lirhus og trolig flere.Kindem gjør Hallbjørg til datter av lensmann Mikkel Tvilde, noe jeg mener er feil. Viking Brynjulvson Tvilde eide nemlig 5 spann i Gjerde i 1655 og 1659. I koppskatten 1645 står Hallbjørg uten farsnavn, og jeg har aldri hørt om kilder som oppgir hennes farsnavn eller forteller noe om slektskap med Mikkel Tvilde. Derimot har Viking en bror Mikkel Brynjulvson på Hauge på Vossestrand, så det er mer rimelig at det er på Vikings side at det er slektskap med Mikkel Tvilde. Jeg har tidligere også sett at Kindem har laget litt for enkle løsninger med foreldre og barn. Jeg er således rimelig sikker på at Hallbjørg Alvsd i skiftet fra 1637 og Hallbjørg Tvilde er samme person, spesielt siden begges mann heter Viking Brynjulvson og begge eier i Gjerde. Odelsarveskiftet fra Gjerde 1637 har ikke bevarte segl, bare remmer. Jeg har ikke sett originalen, kun regesten.Men jeg tror egentlig at Voss er et blindspor her. At Villich er en variant av Vigleik synes jeg er svært rimelig, men at det skulle være en variant av Viking, finner jeg lite trolig. Vigleik er et typisk Hardanger-navn.Navn som Askjel og Josef forekommer derimot en del på Voss. Askjel finnes vel også i Hardanger. Navn som Peder og Elling er nokså vanlige menge steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddvar Søreide

Takk for ditt innspill NoroddEg hadde gjort meg opp de samme tanker som deg, når det gjaldt kolblinga av navnet Villich til Vichingnavnet på Voss, mens Vossebygda er likevel ikke heilt fråværende. Det er dessverre altfor mange tomrom her på Sotra i den aktuelle periode til at eg klarer å koble dette samen.Som eg nevnte tidligere så står det i tingboka om ei sak om odelsretten til garden Øvre Bolstad i Strandvik. Her finn me også navna Villich, Askild og Elling, som eg er på jakt etter, svært mye brukt. Utifra dette prøvde eg å lage meg ett oppsett, men dette omfatter svært mange bygdebøker fra ulike distrikt, så endelig oversikt har eg ikke. I saka nevnes Samson Skjelnes Varaldsøy, som påberoper seg odelsretten til Bolstadgarden foran Villich Eide, derfor må Samson komme inn på ett tidligere tidspunkt i denne slekta enn 4 ledd, sjå nedenfor.Her nevnes 3 søstre buende på garden Skogseide.01. Ingrid Bessesdatter. - Sønn Tosten Barn. Halvor og Olle Aare - Datter Bothilde Barn. Sirij Barn. Lars Berland02. Jorne Bessesdatter - Sønn Wiglich Barn. Lasse Willichsen på Tvedt Barn. Lensmann Willich Lassesen Eide03. Ragne Bessesdatter. - Sønn Askild Barn. Ommund04. NN Bessesdatter - Sønn Elling - Barn. Abraham, Guri g. Peder Håland, Anne g. Jacob Danielsen, Lisbeth g. Hans Toft, Ragnile og Ingeber Ellingsdatter.05. NN Bessesdatter (klarer ikkje koble henne til Samson, i så fall må ho ha vært gift med Amund Olsen Skjelnes far til Svein eller far til Ingebjørg, på denne måten kjem Samson og Herlof inn 1 ledd før Villich Eide. Her havner me da også i følge Strandebarmboka til slekta etter Rike Torstein på Voss. Det står videre at Svein Ommundsen først budde på Måge) Barn. Svein Ommundsen g. Ingebjørg Samsonsdatter. Barn. Samson Sveinson og Herlof Sveinson Skjelnes (Varaldsøy).I ett annet innlegg der eg spør etter Onarheimsætta, så havner eg nettopp også der på Varaldsøy, der finn me at Mikkel Jacobsen Angeltvedt på Sotra eier først heile garden Tvedt. deretter halve garden, som kona Brithe Jørgensdatter Onarheim arva. Broren hennes Hans Jørgensen Onarheim sin son Anders Hansen busetter seg på Ø. Våge på Varaldsøy. Broren er Jørgen Hansen Måge g. Anna Ivarsdatter Ebne, denne Jørgen finn me også igjen på Ø. Våge Varaldsøy, men oppført som død i 1632. I Koppskatten 1645 finn me Ørje g. Zirij buende på garden Tvedt på Varaldsøy, men dei er ikke nevnte i Strandebarmsboka. Denne Ørje må jo sjølsagt ha bygsla dette av Mikkel Angeltvedt eller arvinger på Sotra. Eg vil her tilføye at på Sotra finnes det en Thor Ørjesen Kausland, som det har vært umulig å plassere, men skiftet viser at det var igjen en arv etter han på 300 riksdaler, som må ansees som en stor arv, dette uten å trekke noen som helst linjer til Hardanger. LenkeSom nevnt er det dessverre på Sotra i denne periode store tomrom, så derfor er og blir det nok vanskelig å klare å knytte dette opp, men beviser for at tilknytting er tilstede, ja det veit me. Eg kan her nevne at Anders H. sin sønn Ommund Andersen N. Våge g. Ingeborg Samsonsdatter Skjelnes, der blir dattera Sofia g. Pål Vincentsen Kilen, foreldre Wincent Olsen Hamre på Sotra og Mætte Pålsdatter (datter av Rike Pål Havnerås).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddvar Søreide

Om det er til hjelp eller ikke, så har eg fått opplyst at sønnedatter til Villich Ellingsen (sønn Niels Villichsen) heter Kari Nielsdatter f.1739 g. Knud Ingebrigtsen. Knut er nevnt med stadnavnet Latefoss. Mulig at dette er Låtefoss ved Odda eller er det noen som aner om andre steder som heter noe lignende. Skulle det vise seg at det er snakk om Låtefoss ved Odda, så er dette så langt vekk fra Sotra at det vil være svært uvanlig at to som bur så langt fra hverandre gifter seg hvis de da ikke har annen slekt fra samme område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Tror innlegg 5 kan ha noe for seg. Du finner forøvrig en Hald Ellingsenn Tjoflåt, bondelensmann og skyssskaffardreng,nevnt i Digitalarkivets militærrulle for Bergenshus len i 1653.Erlend Jonson Kambestad, Ullensvang har også en sønn Hallad, som i 1633 ble dømt til Bremerholmen for 'rå og grove uvørestykke' men er hjemme igjen 1646-48.(Erlend og Erling blandes allerede fra mellomalderen)Kambestad er interessant fordi Jorne Bessedatter som avlet Askjell, var far til Amund på Berge i Øystese. Han eide i Bolstad i Strandebarm og Skeie i Steinsdalen. Hun må ha giftet seg opp igjen med Ola Brynjulvson , Kvalvik, som i 1624 eier 3 1/2 spann smør, 3 lp. salt i Berge i Øystese sammen med stesønnen Amund. (Pål Amundson Berge er i sak om Isberg, Odda i 1588)Vedk. navnet Vigleik. Det ser ut til at de fleste ved dette navnet har sitt opphav i Vigleik Sigurdson Reisæter,n. 1563, d. før 1603 sønn av Sigurd Torgilson, fra Bleie, n. 1538. (Vigleiks datter, Herborg var.g. m.Torstein Greipson Aga. Han har en sønn Vigleik, som har flere barn, bla. Brita g. 1699 med Elling Askjelson Sekse. 2 av sønnene Torstein(1638-91) og Greip (1650-1739)bor på Bleie. Greip var g. m. Guri Birgersdatter Brattabø, Jondal. Sønnen Lars Greipson (1684-1725) løste i 1709 en arvepart etter bestefaren på Brattabø hos Gitle Årra i Hålandsdalen. Vedk. Lars Eide. Ja jeg er fryktelig nysgjerrig på følgende. Lars Galte selger i 1632 odelsjorden sin i Bustetun, Odda 1 pund. smør til Per Ballesheim, som i 1638 lot det gå videre til Ola Nordtveit i Strandebarm, som i 1647 eide 2 pd. smør 1 hud i gården. Axel Mowatt byttet i 1641 fra seg 1 spann i Eide Hålandsdalen til lensmann Lars Eide i Strandvik mot 1 spann smør 1 gsk. i Bustetun og 40 rdl. Hans Mundheim er eneeier i 1679 og selger til Torstein Larsen, g. Gjøa Ormsdatter Tokheim.(Gards- og ættesoge for Odda, Ull.og Kins. b. 3 III)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddvar Søreide

Takk igjen for innlegg KarinSer i grunnen ikkje vekk fra noen av de tidligere nevnte personer, men det virker for meg at stikkord er lensmannslekt, men nå skal eg låne bøkene å studere disse litt nærmere. De du nevner i nest siste avsnitt er vel de samme som Grethe nevner i innlegg 3. Det interessante er å følge det siste du skriver i samme avsnitt, om arveparten etter bestefaren hos Gitle Årre i Hålandsdalen. Om denne garden Årre er samme gard som nevnes i mitt innlegg 12. Der er Halvor og Ole Arre nevnt, disse da barnebarn til Ingrid Bessesdatter.Siden det er gjort et fenomenalt arbeid med tingbøkene, så finn me følgende som eg prøvde å lage oppsett på tidligere. Dette viser vel at Ragne er mor til Askild. Legg for øvrig merke til at Elling Tofft satte garden Bolstad i pant til Ola Nortvedt.Her ett lite utklipp.Op Regnet Wiglich Edtlegen Saaledes At der Vaar 3. Søstrer Fød paa Schougs Eide. Ved Naffn Jngrj Jorne och Ragne Besses Døttre, Jngrj aufflede Thosten. Aff Hans green Er S. Haluor och Olle Aare, Thosten haffde - 1 Søster hedr Botilde hun Aufflede Sirj. Aff hende Er Laurs Berland. Jorne haffde En Søn hedr Wiglich Hand Aufflede Lasse Tued. Hand Aufflede Wiglich Eye som goedzet Søger, Ragne Aufflede - 1 Søn Hed Aschild. Hand Aufflede Omund Aschilds. Som goedzet Ved Mageschiffte Till Affgangene Elling Tofft. Den - 30. Jan. 1624. Affhendete, Elling Tofft Beholt Selff goedzet Vngefer - 13. Aar. Satte det i Pandt saa Till Sal. Olle Nortued - 19. Aar Siden. Fra Hans Arffuinger har Sal. Nielss Tofft Siden løst det Sampt - 1/2 løb S. och - 1/2 Hud Till, Och Anno 1653. Den - 19. Martii. Har Hand Kiøbt bette. Affgangne Ellings Tofftes Børns Odelss Rett Till Forn. goedz. Effter der om i Rettelagde Mage schiffte och Kiøbe breffs Widere Jndhold. Effter Forn. Regning befindess At Wiglich Eye och S. Ommunds Børn. Er huer i Fierdeled Till Omtuistede goedz, Nielss Schougs Eide och Astrj Teigland. proffuede At Æt leggen Waar ligesaa Som Forschreffuet Staar, Anne Tofft med hendess Til Tagne forsuar. Olle Hiertagr. Sampt hendess Suogre. Hans Windeness, och Anders Tofft. Samt Søn. Laurss Tofft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

til 13.Finner bare en Knut Ingebriktson. Spørsmålet er da om sønnedatteren Karin Nilsdatter kan ha vært g. med en enkemann. Hva heter hennes barn?Berge Larsson (ca 1636-1713) g. 1. g. med Brita Didriksdatter Handegard br.1. G. 2 g. 1693 med Eli Johannesdatter fra Åkre, br. 2 på Varaldsøy. Bedre kjent som Brattabøkongen. Botnalaust med avkom, men hans datter Guro(ca 1660-1696) var g.m. med den nevnte Greip Vigleikson Reiseter, Ull. En datter Jorond(ca 1668-1696) var g. første gang m. Hans Hansson fra Tveita, Fusa, og g. 2 g. 1708 m. Gitle Larsson Årra. (Bygdebok for Jondal)Hans farfar Berge Halldorson Vik i Jondal (ca 1575-1640) eier i Vik i Herand, 1/2 lp.i Guntveit, Jondal(hvor Cristoffer Trondson Rustung eide 2 lp.og 1 bsk. ca 1530, og der bondegodset i 1647 er fordelt mellom Karen Mowatt, Lars galte og Nils Nes) Han eier i Espe i Ull, Soldal i Kvam og Røsseland i Kvinherad.I Bergen Rådstueprotokoll 1592-94, finner du en sak som gjelder Haldor Vik, sønn av Olav Asbjørnson. Haldor har en bror Knut, og en søster Anna, som var gift med Lars Tomassen, far til Guttorm på 'Aauig' i Sunhordaland. Striden gjaldt jorden Lønningen i Ølve sogn. Hvis denne Olav Asbjørnsson er sønn av en Asbjørn Larsen Espe, n. 1563, i så fall kan det være en forbindelse til Måge, Ull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddvar Søreide

Når det gjelder Knud Ingebrigtsen så finner me ikkje når han vart gift med Kari men utifra alder til dattera Ide f. 1757 vil eg tru gift ca1755, så han har trulig vært gift før. Knud døde i 1800 da 80 år gammel, så han er født ca1720. Kona Kari var født 1739 altså er det ca 19 år forskjell på alderen.De hadde 10 barn, der flere heter det samme pga. av tidlig død. Ide (som mor til Kari heter), Gunnilde, Brithe (søster til Kari som døde ung), Niels (som far til Kari heter), Ingebrigt (som far til Knud heter), Siri. Så her er det navna Gunnilde og Siri som utpeker seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...
Gjest Oddvar Søreide

Er kort inne for å trekke pusten i varmen. Det blir linka til denne sida fra andre innlegg og da er det på sin plass å rette opp følgende.Knut Ingebrigtsen som er drøfta i ulike innlegg, han er identisk med Knut Ingebrigtsen Kaldefoss på Tysnes g. Kari Nilsdatter Nordre Bjorøy (Sotra). Dei budde ulike stader i Fjell kommune. Far til Knut Ingebrigtsen er så langt eg har klart å bringe på det reine Ingebrigt Haagensen Kaldefoss LenkeNår det gjeld Villich og Peder Ellingsen, så har eg ikkje klart å finne ut av dette enda, men i samband med ei anna gransking, så finner tilknyting til Øvre Børve, som kunne tilseie at dei var identisk med dei som Trygve Utne nevner i sitt innlegg 5. Dette er likevel usikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.