Gå til innhold
Arkivverket

[#28525] Bo-Sørensen, Arendal. Hvem var han?


Gjest Jarl V. Erichsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk skal du ha, Iver! Ifølge en artikkel i boka _Fra steinøks til databrikke. Austegden gjennom tidene_ (Agderposten 2001) kjøpte Ole Børusen fra Væting i Herefoss futegården Tønnevold i Fjære i 1800. 'Han var gift med Gunhild fra Væting. De var begge velstående gjennom arv, og når de slo seg sammen, hadde de råd til å kjøpe praktgården ute ved kysten'. Så var det altså gjennom sønnen Thomas Olsen Tønnevold og kona hans (også ei Gunhild - fra Hardeberg i Øvre Landvik) at rederivirksomheten startet. Gjert Sørensens første svigerfar, Børre Olsen Tønnevold, har vel da vært skipsfører i familierederiet. Det samme må vi anta at Gjert Sørensens stesønn, Ole Børresen (Olsen) Tønnevold har vært. Og kanskje også Gjert Sørensens sønn - Peder Thomesius Sørensen?Selv om det er en besnærende tanke, er det imidlertid ingen slektsforbindelse mellom Gjert Sørensen (og BO-Sørenssen) og skipsreder O. B. Sørensen fra Brattekleiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Skipsfører Ole Martinius Olsen Tønnevold døde av et 'Hjertetilfælde' 20/12 1892: Lenke Det ser ikke ut til at han var gift. Antakelig har hans ugifte søster Gunhilde etter dette flyttet til sin stefars familie på Songe i Barbu sogn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jarl V. Erichsen

I Spidskuglen (Lokal radikal/satirisk avis i Arendal) (på mikrofilm) fant jeg en gang følgende fra Bo-Sørensen:- 1/1887: Briefmarken-lotto- 2/1887: Bo-Sørensen som redaksjonsadresse- 6/1887: Brev fra Bo-Sørensen der han distanserer seg noe fra spidskuglen- Jarl -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jarl V. Erichsen

Ved en tidligere gjennomlesing av gjert sørensens selvbiografi (innlegg 80) noterte jeg følgende referanser:Fjære sogn - s23Skolestørrelse - s33Tønnevold - s38Hedningemisjonsforening/Fjære - s45Om Lammers - s45, 47, 57Thranebevegelsen s46Høvåg s58To sønner (s64Om lekpredikanter s64'Juling' s92Dissenterbarn s93 - Og der var sikkert mye mer som kunne ha interesse! - Jarl -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Vedr. 'Spidskuglen': Harry Flodda har et interessant kapittel om det økonomiske krakket i Arendal i 1880-årene og framveksten av en radikal politisk bevegelse som følge av dette i boka _Verdens største og andre Arendals-scener_ (1994). Der siterer han flittig fra 'Spidskuglen'. Det skulle vært interessant å vite mer om hva slags rolle Bo-Sørenssen har spilt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

En liten digresjon når det gjelder Gjert: Han hadde ikke mindre enn 5 jevnaldrende tremenninger i Holt med samme fornavn (en av dem hadde også samme etternavn):Gjert Sørensen Fiane (f. 1804)Gjert Halvorsen, Nes Verk (1812-1891) - min tipp-tippoldefarGjert Hermansen, Nes Verk (f. 1806)Gjert Pettersen, Fosstveit (f. 1816)Gjert Jørgensen, Nes Verk (f. 1825)Den første kjente Gjert i slekta var Gjert Jansen, en av de første masmestrene ved Egelands verk. Det er han (eller faren hans) Gjert Sørensen i selvbiografien hevder kom fra Tyskland til Kongsberg - og deretter til Egeland.Nok en Gjert: På første side i selvbiografien skriver G. S. om sin farmor. Hun ble tidlig enke og satt vanskelig i det økonomisk. Hjelpen kom da fra to av hennes brødre, den ene masmester på Egelands verk, den andre hammermester på Nes verk. De kan lett identifiseres som hhv. Gilius Sørensen og Gjert Sørensen. Sistnevnte var min 4xtippoldefar. En tredje bror (som også, p.g.a. senere inngifte, var min 4xtippoldefar - faktisk to ganger), Johannes Sørensen, ble også hammermester på Nes verk. Så vidt jeg husker var det Gjert som bestyrte den store hammeren og Johannes den lille.Gjert-navnet har for øvrig vært svært slitesterkt i slekta. Det er fremdeles i bruk (både Gjert og Gjertsen) blant etterkommerne etter Gjert Jansen på Nes verk (min oldefars bror).------------Kanskje jeg til slutt skulle 'slenge på' at det var flere i slekta enn Gjert og BO Sørensen som uttrykte seg litterært - bl.a. en firmenning av BO: Søren Andreas Egediussen Fiane (f. i Holt i 1865). Han kalte seg stort sett bare Andreas Fiane og var utdannet jurist (var bl.a. politimester i Vardø og i Ryfylke og Jæren, samt sorenskriver både i Lofoten og Larvik). Blant hans faglitterære bragder er _Sportell-loven med fortolkning_ (1897), og i 1933 utga han diktsamlingen _Siljefløiten_. Han var sønn til Egedius (Gilius) Sørensen Fiane, sønnesønn til Søren Gjertsen Fiane og oldebarn til den Gjert Sørensen som var hammermester på Nes Verk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

En aldri så liten oppfølging av digresjonen (fra BIBSYS):Resultat av søket: forfatter = Fiane, Andr. 1865-1937Tittel Forfatter År MaterialeJæderen - Reidarson, Per 1879-1954 og Fiane, Andr. 1865-1937 1936Siljefløiten : ældre og nyere dikte - Fiane, Andr. 1865-1937 1933Digte - Fiane, Andr. 1865-1937 1924 Aa hold mine hænder - Haslund, Erling og Fiane, Andr. 1865-1937 1921Sporteltabel til brug for kontorer : gjældende fra 1ste. januar 1898 - Fiane, Andr. 1865-1937 1897

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Tilbake til 'saken':To av de mest interessante spørsmålene nå:1. Har Gjert Sørensen etterkommere? Ref. innlegg 81 (avisartikkelen fra Agderposten, der Niels Chr. Lyhne hevder det).2. BO-Sørenssens rolle i det politisk-satiriske bladet 'Spidskuglen'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Oddbjørn, - dette er ditt område...Egeland verk (i Søndeled) startet vel opp etter århundreskiftet 1600/1700 ?En FS-kilde (IGI) gir en Jan Giertsen fødselsåret 1697 i Søndeled. (Antakelig stipulert årstall ut fra dødsdato 3.feb.1758 i Søndeled).- … Og dette med født i Søndeled er vel heller tvilsomt.(Antakelig) Samme Jan Giertsen inngår ekteskap i Søndeled 14.aug.1729 med Ingrid Jansdatter . Dette paret får flg. 6 barn:JOHANNE 1742, BERTHE 1739, ANNE ABIGAIL 1732, JOHANNES 1734, GIERT 1736, GIERT 1738. Samtlige angitt med dåpsdato i Søndeled (Også IGI-kilde). – Og en av disse tipper jeg er Gjert Sørensens ane.Den som eventuelt skal ha kommet fra Tyskland via Kongsberg til Egeland, bør vel ha vært JAN GIERTSEN og ikke Giert Jansen ?IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg må ta det litt etter hukommelsen, siden jeg ikke har alle data tilgjengelige her jeg sitter: Egelands verk kom i drift i 1709 (hadde fått sine privilegier et par år tidligere).Jan Gjertsen (som ikke var f. i Søndeled, og fødselsåret er et løst anslag) var ikke Gjert Sørensens stamfar, men Jan hadde broren Søren Gjertsen (ca. 1702-1763), og HAN var stamfar til Gjert Sørensen. Både Jan og Søren arbeidet ved Egelands verk. Søren som verkets tredje masmester. Han etterfulgte sin (og Jans) far, Gierdt Jansen Masmester, som antakelig kom til Egeland rundt 1720. Han overtok da masmesterfunksjonen etter Peter Hansen Gasmann, som hadde flyttet til Fossum verk. Søren Gjertsen var forøvrig gift med Peter Gasmanns niese, Lisbeth Giliusdtr. Gasmann (1718-1801). Søren Gjertsen og Lisbeth Giliusdtr. var skolelærer og klokker Gjert Sørensens oldeforeldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Jarl V. Erichsen

Her er en side/artikkel der jeg samler data om Bo-Sørensen, med denne tråden som hovedkilde. Har nå funnet ham i handelsregister både for bokhandel/bokbinderi og for totalistenes sparekasse. I tillegg hadde han en periode ansvar for Arendal bypost.http://spor.cc/index.php?artID=302&navB=1Tar gjerne i mot enda flere tips.....- Jarl -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jarl V. Erichsen

Fant en gammel kopi av et innlegg Bo-Sørenssen hadde i Spidskuglen, som antyder noe om hans forbindelser. Artig. Se på lenke i mitt forrige innlegg her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Artig! Det ser vel forresten ut til at det uleselige avsnittet skulle kunne la seg tyde - om billedkopien hadde vært litt større?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.