[#28567] Tippetue orginal ifra Bergen Anders Olsen Drager & Sagemand Kjældersmauet 7

[Gjest Jan Frode Johansen]

Se så begynner vi å nærme oss mannen. Her er DRAGER Anders Olsen Thue innsatt i fengselet. Forøvrig ser jeg at han var innsatt 2 ganger. Legg merke til at han var DRAGER Han het Anders Olsen THUE. Dette sier meg at dette kan være Tippetue!Lenke mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Anita Særvold Johannessen]

Søskenflokken:Berentine Ingeborg f. ca 1798: [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=2doep1668&gardpostnr=16803&merk=16803#ovre>LenkeAndreas f. 1799: LenkeDorothea f. 1801: LenkeAndreas Olsen f. 1803: LenkeSven f. 1804: LenkeInger f. 1810: LenkeOle (Erichsen?) f. 1813:

[Gjest Anita Særvold Johannessen]

Foreldrene til Andreas Olsen Thue i 1801-tellingen for Bergen:Lenkemvh Anita

[Gjest Jan Frode Johansen]

Vielsen til foreldrene: Lenke mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Anita Særvold Johannessen]

Dette er kanskje dåpen til moren Marthe Serene Olsdatter: Lenke jeg er litt i stuss, siden fødselsåret ikke helt stemmer med det som står i folketellingen 1801.mvh Anita

[Gjest Anita Særvold Johannessen]

Når det gjelder faren, Ole Andersen Thun(øe), så kan jeg ikke finne han født i Bergen. Og de eneste stedene i 1801 hvor jeg finner Thunøe er et prestegjeld i Østfold, og en gård i Oppland.mvh Anita

[Gjest Jan Frode Johansen]

Noen som har boken 'To Venner' av Amalie Skram ? Tips om hvor jeg kan få tak i utgave med ekte Bergens språk? De nye utgavene er fornorsket (hørt på maken....Gå mann !) mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg kjenner ikke til at Amalie Skram skrev på 'Bergensk språk', hva du nå mener med det. Nok om det. Jeg har Amalie Skram samlede verker (Gyldendal 1976), og der finnes To venner i bind to (143 sider). Jeg har ikke lest akkurat denne, men kikket litt i den nå, og ser at personenes replikker er skrevet i 'Bergensk språk'.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg har nå bestillt 'to venner' av Amalie Skram. Det skal bli spennende å bli litt mer kjent med tippetue! mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Anita Særvold Johannessen]

Giftemålet mellom foreldrene til Elisabeth 1785 i Nykirken: Lenkemvh Anita

[Gjest Signe Marie Solheim]

Det er som Astrid sier at dialogen er skrevet på dialekt. Og der er mye dialog, så man får et godt inntrykk av språket gjennom den. Men alt er ikke bergensk. Oline og de andre i Hellemyren snakker stril. Tippetue snakker bergensk. 'Nei, se meg te den litle tullekjerringen', sier han første gang de møtes. Og så prøver han å danse med henne. 'Ve du sleppa meg, ve du sleppa meg, din rakkar!' sier Oline og flykter ut av vertshuset...

[Gjest Signe Marie Solheim]

Der er en gård i Klepp i Rogaland som heter Tu/Thu/Tue. Men det uttales uten e til slutt ..

[Gjest Jan Frode Johansen]

Vedr. Amaleie Skram's 'To venner':Er dette historier om tippetue som er fra virkeligheten eller bare fri fantasi av Amalie? Noen som vet?mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Har ikke fått respons på innlegg nr. 38-kanskje ikke så lett å svare på !Det som jeg er spesiellt intressert i nå er Kjeldersmuget nr.7. Mellom Folketellingen 1815 og 1865 er det lite kilder å velge blandt i Bergen-foruten Kirkebøkene.Da jeg ansert det som temmelig usannsynlig at Tippetue's kone som var 46 1/2 år da de ble gift, noengang fikk barn. I vielsesprotokollen (KB) finnes ingen rodeadresse for bopæl ved den aktuelle vielse. Er det noen blandt mine meddebbattanter som har tilgang på andre kilder som berører Bergen i Perioden 1815-1865 (foruten kirkebøkene). Det synes for meg viktig å få konstantert at vedkommende bodde i Kjeldersmuget 7 slik Jo Gjerstad beretter. Dette vil da styrke teorien om at vi har funnet rett mann. Dette er jo helt vesentlig selv om alt peker imot at vi er på rett spor. Jeg vil rette en stor takk til alle som har vært med å hjelpe til i denne debatten om tippetue.Det kan være til stor hjelp for lokalhistorieforskning at 'bitene' settes sammen. Da får vi et bilde av både den historisk faktiske person og de litterære fre,mstillingene av ham, bla. ved Amalie Skram. Jeg vil samtidig legge vekt på å bidra med alle opplysninger jeg selv kommer over vedr.tippetue og la brukerene av dette forum få glede og nytte av dem. Med vennlig hilsen Jan Frode Johansen

[Gjest Ottar Solberg]

Det er mest sannsynlig at Ole Anderson Thue kom fra Thue i Balestrand (den gang Leikanger prestegjeld), og mon tro om det ikke er han jeg har funnet her:LenkeHan er født i 1774 som stemmer nøyaktig med alderen på Ole Andersen Thunøe i folketellingen 1801 i Bergen.Ellers er det kanskje interessant at Amalie Skram hadde slekt fra Fjærlandsfjorden i Balestrand .

[Gjest Ottar Solberg]

Lenken med hele søskenflokken til Ole Andersson fungerte ikke. Alle i søskenflokken hadde gardsnavnet Thue, med unntak av Ole. Her er en lenke til Oles dåp:Lenke

[Gjest Jan Frode Johansen]

Takk for interessanne opplysninger! Fortsatt er jeg intressert i opplysninger omkring Drager Anders(Andreas i dåpsprotokollen)Olsen, med tilnavnet Tippetue.Spesiellt om vi kan lokalisere ham i Kjeldersmuget 7 i perioden ca.1815-1865.mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg har lokalisert noen barn av evt. bror til tippetue. Kommer tilbake senere med utfyllende opplysninger som jeg må sjekke nærmere for sikkerhets skyld. Jeg lar høre fra meg.Med vennlig hilsen Jan Frode Johansen

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jan Frode ønsker opplysninger som kan lokalisere Tippetue i Kjeldersmuget 7 i perioden ca.1815-1865. Jeg kan like lite som andre bidra med adresseopplysninger i denne perioden, men det kan jo være av interesse å slå opp de adressene som ellers ligger i materialet Forutsatt at jeg bruker konverteringstabellen (Overgang rode-gatenavn i Bergen 1906-1907) riktig, var Anders Ols. Thue sannsynligvis født i Væversmuget 4. I 1865 bodde han i Markeveien 18, mens han bodde i Allehelgensgate 1 da han døde i 1872. Jeg har også gitt noen supplerende opplysninger om ham under temaet Drager Se Lenke (12)

[Gjest Jan Frode Johansen]

Det kunne være intressant å få vite hvorfor tippetue ble arrestert og fengslet både i 1858 og 1859. Står det noe om dette i fengselsprotokollene? Nedrebø-hvis du leser dette kunne du sjekke dette for meg? Eller noen andre som er innom SAB på Årstad?mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg har lagt det aktuelle spørsmål til arkivforum. Når det gjelder eventuelle kilder mellom 1815-1865 er det noen som vet om noen aktuelle og som kanskje er innom SAB og kan sjekke dette? mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Dersom du som leser dette er lokalhistoriker eller arbeider med lignende vedr. Bergen ta gjerne kontakt med meg.For tlf.nr og mail se innlegg 18.Jeg avventer forøvrig svar på innlegg i arkivforum. mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg skriver et nytt innlegg i debatten om 'Tippetue' ,for jeg ønsker ikke at fokuset på ham skal bli 'kokt bort i kålen' ! Jeg tror vi kan finne ut MYE mer om, ham isammen. Dette vil bli til glede og nytte for brukerforumet på DA.Jeg holder selv på å sjekke ut mer om hans etterslekt, på brorsiden og kommer tilbake med mer vedr.dette.Jeg vil igjen anmode mine medebattanter om hjelp i alle opplysninger vedr. Tippetue. GOD PÅSKEMed vennlig hilsenJan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Siste fra Arkivforum: Lenke mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Følg også med på arkivforum. Her er siste:Drager Anders Olsen Thue-Hvorfor ble han fengslet i 1858/1859?Sitat: Leif Kåre Solberg, Oslo, 19.03.2005 10:15 (3)Ikke uventet dreide fengslingen av Tippetue i 1858 seg om en kortvarig straff på vann og brød for en forseelse, brudd på politivedtektene - for eksempel beruselse på offentlig sted? Den andre fengslingen i mars 1859 kan ha vært av tilsvarende art. Det er fasinerende å se hvordan datiden skilte mellom de ulike sanksjonstypene: fengsel, tvangsarbeid og slaveri. Mens slaveridommene var samfunnets reaksjon på relativt grove forbrytelser som også i dag straffes med fengsling, kom de to førstnevnte reaksjonsformene i en noe annen kategori. Fengsel på vann og brød, og også tvangsarbeid, kan kanskje betraktes mest som datidens sosiale disiplineringstiltak overfor byenes arbeider- og underklasse. I denne forbindelse er omfanget av disse sanksjonene overfor Bergens dragere interessant. Likeledes er det av en viss interesse, utover en mulig biografi om Tippetue, å klarlegge hvorfor han som den eneste blant byen dragere, ble utsatt for begge disse reaksjonsformene.Hva var bakgrunnen for soningen av en måneds tvangsarbeid fra 1. august 1859? Dreide det seg om mer alvorlige forhold enn en forseelse mot politiforskriftene, eventuelt gjentatte forseelser, eller gjaldt det brudd på straffeloven?Mvh. Leif KåreSitat slutt.Med vennlig hilsen Jan Frode Johansen