[#28577] Hva er en 'Drager' ? (Yrke)

[Gjest Jan Frode Johansen]

Hva var en 'Drager' ? Så i ordlisten -fant ingenting . mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Asmund Lien]

En drager er det samme som et bybud, jfr. Norsk Riksmålsordbok.

[Gjest Knut Bryn]

Det er nok ikke fullt så enkelt. Yrkesbetegnelsen 'drager' har vært brukt på flere samfunnsområder. Historisk Leksikon forklarer at dragerne var medhjelpere for målerne i de største kjøpstedene. Målerne hadde ansvar for at det ble brukt riktig mål og vekt i handelen. En mer utbredt yrkesgruppe i noe nyere tid er vel 'tømmerdragerne'. De ble ofte bare kalt dragere. Jeg er ikke helt sikker på hva de gjorde, men de kunne i alle fall være ansatt ved store sagbruk, hengsler o.l. Mon tro om det ikke var de som hadde jobben med å samle tømmeret som ble fløtt nedover elvene før det skulle inn på sagbruket. Kanskje andre har flere detaljer?

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Se innlegg 5238, 17930 og 21356.

[Gjest Siv Eidevik]

I følge store norske, er en versjon av ordet drager av tysk herkomst og kan oversettes som BÆRER. I den forbindelse har det med huskonstruksjon å gjøre, beskrivelse av de bærende bjelkende som holder hele huset oppe.Så jeg tenkte på yrkestittelen som en som bærer ett eller annet.Mvh Siv....

[Gjest Erik Døving]

Ein dragar i huskonstruksjon er såvidt eg har forstått ein stor bjelke som andre mindre bjelkar kviler på (ein dragar vil då gå på tvers under bjelkelaget/etasjeskillene).Eg oppfatta det også slik at i Bergen var ein dragar ein som frakta varer frå havna og til kundar rundt om i byen. I trange, bratte smug var det i praksis bering med handkraft.

[Gjest Solveig Skjelland]

Se innlegg nr. 28690: Innlegg til tema 28577: Hva er en 'Drager' ? (Yrke)Jeg klarte ikke å lime inn et bilde her og laget derfor et nytt innlegg.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg vil tro at Knut Bryn (3) har rett. når han skriver: ”Det er nok ikke fullt så enkelt. Yrkesbetegnelsen 'drager' har vært brukt på flere samfunnsområder.” Falk og Torps ”Etymologiske ordbok over det danske og norske sprog” gir under oppslagsordet: ”Drag” en omfattende etymologisk utredning med utgangspunkt i roten ”dhrag” – å trække - på sanskrit. Om jeg forstår Falk og Torp rett, endres dette i den indogermanske rot: ”dre(n)gh” til: ”å bære, befeste, gjøre fast”. Herfra er det avledet en rekke substantiv med varierende betydning i de germanske språk. For eksempel betød ”dreng” (gmln. ”drengr”) også: ”tykk stokk, støtte”. I den indogermanske grunnbetydningen har vi i nyere tid fått tilbake ”drager” fra tysk (tragen) i betydningen: ”bærende bjelke” slik Siv Eidevik (5) angir med referanse til Store Norske. Også Erik Døving og Solveig Skjelland innlegg gjelder denne betydningen. Betydningen av verbene (gmln. draga) var imidlertid annerledes på norsk (og engelsk ”draw”) enn i de øvrige nordiske språk, samt tysk. På (gml,)norsk (og engelsk) var betydningen ”å trekke”, mens den indogermanske grunnbetydningen ”å bære” ble videreført i de øvrige språk. Falk og Torp skriver: ”I flere tilfælde har det tyske ord paavirket det nord., hvorved dette har fått nye anvendelser. (…) Det bergenske drager ”bybud” er nt. dreger ”bærer; sml. lastdrager. I andre tilfælde er nht. ziehen og nt. trecken i nordisk gjengivet ved drage. Saaledes har drage ikke i ældre tid betydningen ”reise”, denne skyldes tysk indflydelse.” Min bestemor (f. 1882 i Stavanger) brukte ”drager” som betegnelse på bud som trakk varer på håndkjerre. Jeg har til dags dato trodd at det bokstavelig talt kom av at drageren dro kjerren, men nå har jeg vel fått korrigert denne misforståelsen - kjerren kan neppe ha vært avgjørende. Falk og Torps antyding om at ”drager” er en lokal tyskinspirert konstruksjon fra Bergen, synes i første omgang å bli bekreftet gjennom de konkrete spørsmål her på forumet, jfr. 5238, og 28567 (Tippetue). Interessant nok er imidlertid yrkes¬betegnelsen: ”drager” ikke benyttet i noen sammensetning i noen av de fire digitale folketellingene fra Bergen. Den geografiske fordelingen av betegnelsen endres for øvrig sterkt fra folketelling til folketelling. Jeg er usikker på om det betød at betegnelsen ble ansett som for folkelig til at de færreste tellerne (prestene som ansvarlige) ville benytte den skriftlig, eller tvert om: kunne det dreie seg om en betegnelse som var relativt innarbeidet blant de kondisjonerte, men som ”dragerne” selv oppfattet som nedverdigende og ikke ville bruke som yrkesbetegnelse?Jeg vil tro at det allmenne ved betegnelsen er bud/fraktemann uten bruk av hest og ufaglært sjauer ved bruk/fabrikk. Bybud - Norsk Riksmålsordboks og Falk og Torps angitte betydning: ”bybud” får ingen støtte i folketellingene der ingen mulige allmenne bybud er angitt som ”drager”, uten at det betyr annet enn at folketellerne av ukjente grunner ønsket å benytte andre betegnelser i skriftlig sammenheng. Når drager er brukt alene er det utenfor byene og bare på industristeder. Post/brevdrager - Postbud FT 1801-75. Brød/farve/kuld/veddrager - bud og bærere med håndkjerre i byene? jfr. ”Drager tøi til og fra dampskibene” FT 1801-1900 Fiskedrager Fiskehandler – Frakter og selger fisk fra håndkjerre? Kombinasjon FT 65, Kristiania Tømmer/plankedrager – Sjauer/bærer på sagbruk/cellulosefabrik, jfr. ”Drager i Tomta ved Sagbrug”. ”Tømmerdrager” var den hyppigste formen ved FT 01 (rett nok bare fra Eiker). Jeg er derfor ikke så sikker på at tolkningen i Historisk leksikon er riktig. Sammensetningen er åpenbart ikke bare fra nyere tid. Veddrager – Skaffer/bringer ut ved uten hjelp av hest? Betegnelsen benyttes bare unntaksvis som yrkesbetegnelse på landsbygda i FT. Stort sett brukes verbet som beskrivende i formuleringer som: ”Drager For og Ved fra Skogen” Medhjelpere for målerne i de største kjøpstedene Historisk Leksikon forklarer at dragerne var medhjelpere for målerne i de største kjøpstedene. Målerne hadde ansvar for at det ble brukt riktig mål og vekt i handelen. jfr. Knut Bryn (3). FT 75 bekrefter muligens ett slik tilfell: 78 år gamle Mathias Calmeyer Gude i Moss er ”Maaler, Drager og Bryggerieier”.

[Gjest Arne Solås]

Ja, det er besynderlig at der ikke finnes flere i folketellingene for Bergen med denne yrkestittelen. Ser man så på 'Gravlagde i Bergen 1816 - 1886' så finnes der atskillige dragere, så her har nok presten hyppig benyttet denne betegnelsen.Mvh. Arne.

[Gjest Siv Eidevik]

Artig og interessant debatt. Selv har jeg ikke noe fasitsvar men :Det er litt viktig å huske på at vi i denne historien befinner oss i Bergen, en by som språklig sett var sterkt påvirket av hanseatene. Jeg er selv født og oppvokst der, og har flere ganger fått erfare at ord som har en betydning i en annen av landet, kan ha sin egen betydning blant bergenserne. Og jeg trengte ikke reise lengre enn til Sogn og Fjordane for å finne ut det :-)Jeg referte til store norske fordi ordet der gikk ut fra det tyske språket, men om de har tatt betydnigen fra nyere eller eldre tid vet jeg ikke. Men det kan like gjerne bety en som bærer noe eller en som drager noe.Mvh Siv...

[Gjest Erik Døving]

Mykje interessant etymologisk stoff. Eg tror det er viktig poeng at det dreier seg om Bergen. Ord lånt frå hanseatane vart vel til ein viss grad innpassa i dialekten, og mange av orda finnest fortsatt i dialekten.Eg oppfatta også drager som eit lavstatusyrke, det krev jo ikkje så mykje meir enn muskelkraft.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Første gang jeg finner order ”drager” brukt er i: ”Register: Dombok for Bergen 1700” hvor drager Jacob Mogensen er oppført som saksøkt. Det belegger at yrkestittelen er gammel i Bergen, men vi vet imidlertid ikke om tittelen var i samtidig bruk også i andre landsdeler. Dragernes sosiale status og marginale plassering i samfunnet illustreres av at 33 dragere, med til sammen 72 innsettelser, var fengslet i Bergen 1850-75. (Innsette i fengslet i Bergen 1850-1875 og Tvangsarbeidarar i Bergen 1850-1875). Jeg har ikke sett nærmere på hva de ble dømt for, men sannsynligvis må det ha vært for relativt bagatellmessige forhold siden ingen av dem er registrert som innsatte på slaveriet, med lange straffer, 1851-78. Med ett unntak var det heller intet overlapp mellom innsatte i fengsel og dem på tvangsarbeid. Unntaket var for øvrig vår gamle kjenning Tippetue. I 1858/59 var han ille ute. Da ble han satt i fengslet både i mai -58 og i mars -59, antagelig på vann og brød; fra 1. august ble han sendt på en måneds tvangsarbeid. Som ofte ellers er det også her vanskelig å si hva som var høna og egget – Ble dragertittelen stigmatisert fordi det var så mange fengselsfugler blant dem, eller var den hyppige fengslingen et resultat av at samfunnets svakeste alltid har hatt høy fengslingsrisiko? Jeg har også sett nærmere på de 44 dragerne i: ”Gravlagde i Bergen 1816-1886”. Ingen av begravelsene gjaldt de 33 innsatte dragerne. Ved siden av at hele 77 personer i Bergen har hatt drager som dokumentert yrkestittel i perioden, illustrerer det at angivelsen av denne tittelen må ha vært svært så tilfeldig og at selve tittelen neppe kan ha vært sikkert etablert. Tippetue er ved begravelsen for øvrig angitt som ”Arbeidsmand, Enkemand (Almisselem)”. Han var heller ikke alene om å være almisselem. 19 av dragerne ble begravd som almisselem, fattige, eller fikk fri begravelse. Det typiske ved denne dokumenterte bruken av ”dragere” er at det var øvrighets¬personer som brukte betegnelsen. En rimelig konklusjon må være at betegnelsen sannsynligvis var i allmenn bruk i andres omtale, mens den ble opplevd som så belastende av dem det gjaldt, at de bergenske dragerne selv åpenbart unngikk betegnelsen når de kunne. Selv om jeg nå har funnet ett tilfelle Lenke hvor drager ble brukt som yrkesbetegnelse i folketellingene for Bergen, bekrefter ”Stemmerettsfortegn. for komm. valg i Bergen 1904 og 1906” at dem det angikk, konsekvent unnlot å oppgi drager som egen yrkestittel. I Bergen er tittelen, så langt jeg har funnet dokumentasjon, alltid og uten unntak brukt i sin usammensatte form, mens i resten av landet er det omvendt alltid brukt i sammensetninger som brøddrager, tømmerdrager etc. Spørsmålet blir da om det sosiale stigma som heftet ved betegnelsen i Bergen, fulgte bruken av ordet i også i de sammensatte versjoner i resten av landet. Folketellingene tyder på at det gjorde det ikke. Ellers ville en neppe hatt så mange forekomster i folketellingene av ulike typer dragere i resten av landet. En brøddrager i Halden kunne ha vært en respektert yrkestittel, mens en drager i Bergen ikke var det.

[Gjest Tor Andersen]

Mine besteforeldre i Bergen brukte begrepet dragkjerre om en vogn med to store hjul, to støttebein og to håndtak. Den som dro denne var da selvfølgelig en drager. Det sies også at de skråstilte brosteinene midt i de bergenske bakker er satt slik pga dragerne. De kan vel nærmest sammenlignes med dagens sykkelbud. De tok de transportoppgavene de kunne få og ofte var det tilstrekkelig med et kjerrelass.At det begrepet ikke bare er bergensk viser dette søket Lenke,GGLD:2004-50,GGLD:en&q=dragkjerreNB. Lenken blir ikke fullstengig så skriv inn søkeordet selv.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Tor Andersen, på samme måte som deg, har også jeg hatt overleveringer fra besteforeldre- og med selvfølge trodd at yrkesbetegnelsen drager kom av at vedkommende dro en håndkjerre/dragkjerre. Jeg er imidlertid kommet til at dette sannsynligvis bygde på en misforståelse, jfr. (12). For øvrig har jeg gjentatt ditt søk på dragkjerre, samt på håndkjerre. Ingen av disse søkene, med 17, respektive 73 tilslag, belegger sammenheng mellom drager og kjerre. Det innebærer likevel ikke at jeg mener at en slik sammenheng bør avvises. Håndkjerren var sikkert det vanlige arbeidsredskapet for de feste dragere, i betydningen bybud. Søket kastet imidlertid indirekte lys over et tidligere spørsmål på forumet om hva en brøddrager var. Under en historisk oversikt over ambulansetjenesten i Oslo/Christiania heter det: ”I tidligere tider lå syketransporten under Forstanderen ved byens sykehus. De syke ble hentet på en håndkjerre, trukket av to håndfaste karer. Kjerrene hadde kalesje og ble kalt ”brødkjerrer”. I 1875 ble de første ”transportører” ansatt. De kom fra Garnisonssygehuset og med en stor bybudkjerre ble de syke hentet rundt i byen. Denne vognen hadde kun en kasseformet skjerm som ”tak” http://home.no.net/emsoslo/Historie.htm Mvh. Leif Kåre

[Gjest Tor Andersen]

En kommentar til '... i noen av de fire digitale folketellingene fra Bergen ...' (8).Det er lagt ut syv %-) FT 1801, 15, 65, 75, 85, 91, 1900, men det påvirker ikke noen av de observasjonene som er gjort. I 85 og 91 finnes ikke termen. I 15 er det 3 stk mens det er nesten 2100 dagleiere. I praksis var kanskje mange av disse dragere?