Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Nina Krøger

[#28635] Hva gjør vi når dette skjer?

Recommended Posts

Gjest Ketil Harbek

Hva vi gjør? Vel, Orfeus lyktes nesten da han forsøkte ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Krøger

Dette var ment som litt ironi. Jeg kan tenke meg at det er mange slike historier rundt omkring og mye slekts informasjon som har blitt borte på denne måten. Syn og skam!Nina :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Hei Nina!Når dette først har skjedd, så kan man intet gjøre. Og dette skjer nok altfor ofte - dessverre. Folk som ikke eier pietet for sine forfedre (man behøver ikke å være slektsgransker for å ha det!)og ikke eier respekt for det liv de levde, kaster mengdevis av verdifullt materiale rett på søppelhaugen. Det vet jeg av erfaring.Jeg har ikke drevet med slektsgransking så lenge, men min fars etterlatte papierer og hundrevis av brev fra hans far til min far er noe som alltid har vært med meg i livet. Det er noe jeg aldri kunne tenke meg å være foruten - nå er jo dette blitt spesielt verdifullt i min slektsgransking.Hilsen Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Krøger

Hei Astrid.For meg er også dette verdifull informasjon. Jeg prøver nå å få kopiert alle familie bilder og det er en kjempe jobb å få det til, men moro er det. Min plan er å lage et familiealbum til min sønn som han kan føre videre. Og der skal jeg også skrive ned det jeg har klart å samle av info.Det er mye jobb, men gøy er det.Nina :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Solås

Ja, dette kan jeg si meg enig i, - men det var vel kanskje i 'gamle dage' at de virkelig verdifulle dokumenter forsvant eller ble ødelagt. Jeg sitter her med en 'lefse' av en bok som omhandler noen gårder i Hardanger. De første 19 sidene mangler, så jeg kjenner ikke forfatterens navn, - og heller ikke utgivelsesåret - men han skriver under avsnittet 'Gamle Dokumenter' følgene (Gotisk skrift):'Gamle Dokumenter som Pergamentsbreve og Kalvskindsbreve er nu overmaade sjeldne at finde, uagtet de i den ældre Tid vistnok maa have været meget almindelige, eftersom man dengang brugte at skrive Skjøder, Kontrakter, Skiftebreve, Domsafsigelser o. s. v. paa Pergament og Skind.De fleste saadanne gamle Dokumenter er nu enten opkjøbte og indlemmede i offentlige Samlinger, hvilket selvfølgelig er godt og vel nok, eller ogsaa, hvad der er værre, opkjøbt af udenlandske Oldsamlere, eller, hvad der er allerværst, opbrændte eller paa andre Maader ødelagte af uvidende og skjødesløse Personer, der ingen Anelse havde om, hvilken stor og ubodelig Skade de herved i mange Tilfælde forvoldte.Under sine Reiser omkring i bygderne her vestpaa har nærværende Udgiver ofte havt anledning til at erfare, med hvilken bedrøvelig Ligegyldighed Folk tidt behandler saadanne uvurderlige Skatte fra en fjern Fortid: man bruger dem til Indpakningspapir, til Skolepapir, til at klippe 'Roser' af for Børnene eller endog til at tænde op i Ovnen; stundom kan man finde store Skatter af gamle Dokumenter, hvoriblandt også Kalveskinds- og Pergamentsbreve, henslengte paa Staburet, i Svalgangene eller paa Mørkloftet, hvor de henligger, indtil hele Bunten ved en Husreparation kastes i Ovnen eller de ved en Auktion spredes for alle Vinde, forudsat at ikke Rotter og Mus har fortæret dem forinden eller de lidt efter lidt er opbrugte til Indpakningspapir og lignende. En stor Mængde sjældne og værdifulde Brevskaber er paa den Maade ødelagte' -Mvh. Arne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Siv Eidevik

Tragikomisk, men dessverre tror jeg nok det innlegget representerer mye sannhet også. Nå har ikke jeg holdt på så veldig lenge med å samle informasjon til slekten min. Men jeg har allerede fått erfare reaksjoner som himling med øynene og stønning ala ''Nå begynner hun å snakke om den derre slekten igjen--stønn''Planen min er også å lage en form for album eller bok til mine barn og jeg har det veldig gøy med det jeg holder på med. Så får jeg bare håpe at mine etterkommere er så fornuftig at de gir det videre til noen i slekten som er interessert i å vite noe om sine aner.Mvh Siv....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Arne, ditt innlegg er tatt til etterretning. La oss ikke 'romantisere' fortiden og våre forfedre - for all del.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Harbek

Nina, til ditt innlegg (3): Ja, jeg oppfattet deg jo også slik. Men også en skrekkhistorie og en tankevekker, som flere her er inne på. - Hilsen Ketil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Historien i innlegg (1) er skremmende for oss som pusler med slekt. Og lignende episoder kommer nok fortsatt til å hende.Sjøl om slektsgransking blir regnet for landets største hobby, med anslagsvis rundt 100.000 utøvere, endel år tilbake, blir dette allikevel noe som intresserer under 1 av 40. Sjøl minnes jeg godt hvor kjedelig alle i familien syntes det var når bestemora mi fikk besøk, og det ble 'sladret' om slekta. I dag sitter jeg, som mange med meg, tilbake med en bunke eldre fotografier på papp. Ingen aner hvem de avfotograferte personene er. Mvh Ellef Ellefsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.