[#28887] Grunnleggende innsikt og matnytte?

[Gjest Odd Handegård]

Noen har kanskje registrert at regjeringens nye forskningsmelding ble lagt fram i dag, og at Kristin Clemet hadde en pressekonferanse om saken i går.I kap. 9 om forskning ved universiteter og høgskoler har hun tatt med en firefeltstabell kalt 'Stokes' tabell', der 'matnytte' (ja/nei) befinner seg på x-aksen og 'forskning for grunnleggende innsikt' (ja/nei) befinner seg på y-aksen. I firefeltstabellen er det dermed plass til både Abel, Pasteur og Edison, men i den kvadranten som verken gir matnytte eller grunnleggende innsikt, har regjeringen bare ett forslag: 'Slektsforskning og liknende', se side 147.Jfr: Lenke

[Gjest Jan-Ove Askautrud]

Dem om det..Det jeg lærer av engelsk vokabular og engelsk og anatomi/medisin ved å lese om min amerikanske slektnings dødsårsak er altså nesten helt unyttig. Det må være en 'kortslutning' et sted.Forresten, vedkommende døde på grunn av 'Subdural hematoma', men det vet vel alle hva er?

[Gjest Gyrid Jørgensen]

Hei Jan Ove, Et subduralt hematom er en blodansamling under hjernehinnen.

[Gjest Jan-Ove Askautrud]

Takk Gyrid, for interessant opplysning fra det medisinsk/anatomiske området.Om noen år vil det kanskje slå gjennom her i Norge, (ikke på grunn av, men på tross av nevnte forskningsmelding) at den beste kilde til forståelse av egen helse og eget godt liv ligger i kunnskap om slektstreet..Genealogi kan jo her være et godt verktøy, men det er lite interesse for slikt, ser det ut til..

[Gjest Tore H Vigerust]

Det ser ut til å stamme fra Stokes.Men jeg er uenig. Nytteverdien ser vi når slektsforskningen anvendes for å spore opp bærere av arvelige sykdommer, og som grunnleggende innsikt gir det ikke minst når aktørene i beslutningsprossesser i middelalderen knyttes sammen slektsmessig.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Her burde ein vel halde fingrane frå kvepsebolet.... :-) men likevel: Til (2): Det du lærer ved å lese noko i ei bok er læring, ikkje forsking. Det meste av den slektsaktiviteten som vert utfalda, kvalifiserer heller ikkje til 'forsking'.Til (2 og 4): Det er eit omdiskutert spørsmål om det er så klokt å finne fram til mogelege berarar av arvelege sjukdomar. (Og det er _mogelege_ berarar ein finn fram til.) Det er langt frå visst at det er eit helsemessig gode - og dermed 'matnyttig'. Noko 'grunnleggande innsikt' gjev det neppe. Vidare gjeld 'slektsforsking' først og fremst å finne fram til juridisk/sosialt slektskap, som ikkje alltid er lik biologisk/genetisk slektskap.Og at slektskap hadde/har noko å seie i maktposisjonar er vel heller ingen ny og grunnleggande insikt. Det er vel heller snakk om å undersøkje korleis dette kjende fenomenet ovra seg i eit visst tidsrom.

[Gjest Jan-Ove Askautrud]

Til Ivar S.Jeg ventet på kommentaren din.Og ja, vepsen kan av og til være være lei den. Har sesongen allerede har begynt?

[Gjest Jan-Ove Askautrud]

Spøk til side. For å ta dette litt alvorlig og for å forsvare vår slektsgranskingsaktivitet noe:Det ble her et spørsmål om hva som skal kalles 'forskning'. Det synes som Ivar (6) vil tolke dette uttrykket nokså begrenset. Jeg er ikke enig i en slik begrenset fortolkning.Det nærmeste vi kommer det samme ord på engelsk er ordet 'research'. Her gir min 'Collins Dictionary' følgende fortolkninger:1. systematic investigation to establish facts or collect information on a subject.2. to carry out investigations into (a subject, problem, etc.).Systematiske undersøkelser for å finne fakta, innsamling av informasjon, undersøkelser omkring et emne eller problem skulle altså falle innenfor denne fortolkningen.'Scientific research' eller vitenskapelig forskning beskriver den mer spesielle forskning som følger vitenskapelige metoder. Der er vel et slik nivå Forskningsrådet ofte etterspør.Heldigvis er det genealoger som også utfører undersøkelser på et høyt nivå. Om det er vitenskapelig eller ikke overlater jeg til faghistorikerne å diskutere.Og det å drøfte om uttrykket vitenskapelig også borger for at en undersøkelse er 'matnyttig' eller gir 'grunnleggende innsikt' tror jeg at jeg vil overlate til et annet forum.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det finnes genealogiske undersøkelser som helt klart er vitenskapelige. Innen middelaldergenealogien, f eks, som ifølge salige prof. Lars Hamre var det aller vanskeligste en historiker kunne gi seg i kast med.

[Gjest Knut Skorpen]

Clemet smigrar slektsforskarane!Her finnes det i verda eit utal døme på komplett unyttig forsking. Og så vel ho ut slektsforskning til å representere dei alle. Det seier noko om den posisjonen slektsforskninga har fått blant dagens fritidssyslar. Nesten som ein invitasjon til middag med kongen.....Slektsforskning er morosamt, interessant, unyttig og ufarleg. Ikkje gjer det til noko meir.

[Gjest Geir Thorud]

Vi er antakelig i godt selskap, vil vel tro at slektsforskning i de nærmeste 100 år eller så vil være vel så matnyttig som å lete etter vann på Mars.Dessuten kan jeg ikke se hvorfor Slektsforskning er trukket fram istedenfor f.eks. historie forskninggenerelt. Jeg vil sikkert bli motsagt, hm, men for meg synes underholdningsverdien å være det VIKTIGSTE i begge tilfelle, og også her er vi vel i godt selskap med kanskje 10% av Norges befolkning, underholdning og media bransjen.Som et lite apropos til koblingen mot 'genforskningen', se øverst høyre side 60 i meldingen.

[Gjest Knut Fjogstad]

Alt etter som kan man i noen tema i dette forum - hvor man muligens både deltar og betrakter se tenderinger over mot oppkomsten til grunnen for slikt som E=mc2 - men ikke alltid.Mvh Knut

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Til (7): nei, førebels er dei temmeleg trege, og ingen har skjefta brodden ordentleg... :-)Til (8): ordet 'research' på engelsk femner om meir enn ordet 'forsking' på norsk. Vi meiner helst det som vert presisert som 'scientific research'. I dette tilfellet er det snakk om stortingsmeldinga om forsking, og då er det udiskutabelt den tydinga det er snakk om.Til (8) og (9): Eg har ikkje sagt at all slektsaktivitet fell utanfor omgrepet forsking, berre det meste. Eg vil t.d. ikkje kalle noko av mine undersøkingar i slekts- og lokalhistorie for 'forsking'.Til (10) og (11): Eg er samd både i det med 'smiger' og at det er morosamt, interessant, underhaldande (også for andre enn oss som driv med det- sjølv om vi har eit lag med å overdrive trua på dette). Det er (eit viktig, meiner eg) kulturarbeid. Men forsking er det ikkje.Til det som er sagt s.60 (i st.meldinga) om at ein kan setje opp slektstre: For dei fleste innfødde nordmenn er det snakk om å følgje trådar i offentlege register og det er snakk om dei siste 100, kanskje 150 åra. Det er ei sak for ein byråkrat, ikkje ein forskar.