Gå til innhold
Arkivverket

[#28978] Christian (Harboe ) Grøn f. 1802 i Stavern: foreldre og faddere – død?


Gjest Leif Kåre Solberg
 Del

Recommended Posts

Gjest Leif Kåre Solberg

Ut fra senere kjente begivenheter går det frem at Hans Grønn, ved siden av Emil Stang, også må ha hatt nære sosiale og kanskje også familiære bånd til følgende seilerpionerer og medlemmer av Halden-patrisiatet: 1) Løytnant og skogeier Thomas Stang, f. 1838 Se [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=29131&sok=&startnr=&antall=&spraak=>Lenke 2) Generalconsul og brukseier Jakob Faye, f. 1830 Se Lenke3) Brukseier Niels, f. 1836 og Christian Anker, f. 1840 Se

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Det er nå bekreftet at Hans Grønn nære sosiale og familiære bånd til følgende seilerpionerer Jacob Faye. Lenke Jeg ser at Halden- og Østfoldtilknytningen var sterk for alle de kjente barna og grenene etter Jacob Fayes oldeforeldre, Hans og Ingeborg. Davidinelle var en kusine av Jacobs far og gift med Hans Grøns onkel. Dette ga sikkert tilstrekkelig familiær kontakt til å utvikle det vennskapet som senere besto i voksen alder mellom de jevnaldrende: Jacob og Hans. I tillegg kom at Hans må ha bodd i Christiania fra han var 12-13 år for å gå på Den Lærde Skole, og da var nødvendigvis Jacob en kjent slektning i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Liv S. Hansen (11) [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=29133&sok=seilende&startnr=&antall=&spraak=>Lenke fant: Karen Kathrine Fredrikke Grønn født 4.april døpt 17 aug 1838 i Frhald. Foreldre: Hans Ogmand Grønn og hustru Anette Helene Dortea født Glückstad? I denne tråden var poenget at Karen Kathrines senere giftemål ga forbindelse mellom Grøn- og Ankerfamilien. Ved at hun fant navnet Hans Ogmand Grønn, ga hun også en ledetråd til spørsmålet om hvem Hans Christian Harboe Grøns (1761-1824) far kan ha vært. Kirkebokinnførselen for Hans Ogmand Grønns dåp, ser ut til å ha bydd på transkripsjonsproblemer med navnet: ”IGI HANS ... HANSEN Christening: 17 OCT 1806 Halden, Father: HANS CHRISTIAN HARBOE VON GRONN Mother: BODEL KIRSTINE PEDERSEN Source Information: Batch No.: Dates: Source Call No.: Type: Printout Call No.: Type: C420732 1792 - 1829 0125884 Film NONE” Selv om kirkeboken bør sjekkes, er det lite tvil om at dette må være den samme Hans Ogmand Grønn som er Christians yngre bror. Navnet Ogmand er såvidt spesielt at det sannsynligvis dreier seg om slektsoppkalling. Ved gjennomgang av diverse slektssider på nett, samt bruk av FS, kan jeg sette opp følgende fornklede slektstavle: 1. Handelsmann i Trondheim Johan Johansøn GRØNN (.... - 1658) Maren Christophersdatter (1610 - 1688) – 7 barn 1.1. Sorenskriver i Fosen Christopher Johansen GRØN(BECH) (1649 - 1710) * 1) Elen Hansdatter OGMAND (-1695), (Datter af Hans Reinholtsen Ogman og Maren Andersdatter Meldal) 3 barn * 2) 24.4.1696 Agneta (Agathe) Crantz, 1 barn 1.1.1. Oberst Hans Ogman GRØN (1687 - 1774) f. Bjugn * 1) Abel Margrethe GREGER Lenke 2) Eleonora Sophie Dreyer vielse den 24 mars 1742. Begge ekteskapene var barnløse. NB Mor til sønnen Christian er ukjent. http://vestraat.net/ettersl/darre0001.htm#id101198 1.1.1.1. Major Christian GRØNN (1721-81), g. 1) Elisabeth SCHAUER, 1717 - d. 1754 Snåsa, Nord-Trøndelag 2) Dorothea Catherina TAUSAN, 26 AUG 1736 - 22 FEB 1782 http://www.ofstad.info/d0020/g0000065.html Lenke 1.1.1.1.1. ? Hans Christian Harboe Grøn (1761-1824) 1.1.1.1.1.1. Dorothea Cathrine Grønn, f, 20.1.1800 i København, g. 30.10.1824 m. Andreas Niels Houch, senere skilt. (I FT 65 for Fredrikshald: Trine Grønn, 62 år, skilt, f. i Fredrikshald, losjerer hos kjøpmann Wulf med pleiedatter: Louise Grønn, f. ca 1846 i Stavanger) 1.1.1.1.1.1.1. Kay Frederik Hauch, f. 15 SEP 1826, Eidsberg, ikke FT 65 1.1.1.1.1.2. Christian Grøn (1802-74) 1.1.1.1.1.2.1. Hans Christian Harboe Grøn (1829-1904) 1.1.1.1.1.3. Peter Harboe Hansen Grøn, døpt 04.9.1804, g.m. Davidinelle (Nella) Faye Lenke 1.1.1.1.1.4. Hans Ogmand Grønn, døpt 17.10.1806 (FT 65 Capitainevagtmester bosatt: Capitainevagtmesterboligen i Frederikssteens Fæstning. Samt Opsynsbetjentens Bolig) g.m. Annette Helene Dorthea, f. 1816 1.1.1.1.1.4.1. Karen Kathrine Fredrikke Grønn, f. 4.4.1838 * Niels Anker (1836-1893) 1.1.1.1.1.4.2. Josefine Grønn f. ca 1840 1.1.1.1.1.5. Daniel Grønn ukjent – kjent som fadder ved Karen KF Grønns dåp - antagelig en bror1.1.1.1.2. Abel M. Grøn, f. 28 Aug 1766, døpt 04 Sep 1766 Inderøy, Nord-Trøndelag FS/VRI 1.2. Provst og sogneprest til Ørlandet. Hans Johanssen Grøn (1650-1709), død på Gården Veklem. * 22 jan. 1679 Ingeborg Iversdatter Munthe, f. 1 dec. 1659 – 14 barn http://www.nose.dk/Norge/gamshart.html#121 1.2.1. Oberst Anders Grøn (1701- * 1733 med Boletha Angell som døde barnløs. Oppsettet innebærer at oberst Anders Grøns fetter Oberst Hans Ogman GRØN (1687 - 1774) er stamfaren. Resonnementet bygger på at Hans Christian Harboe Grøn kalte opp sin første sønn etter faren, Christian, mens den neste ble kalt opp etter bestefaren Hans Ogman GRØN. Det springende punktet er likevel fortsatt Hans Christian Harboe Grøns (1761-1824) foreldre. Dette må verifiseres i kirkebøkene for Trøndelag, eventuelt Ovenstad? Oppkallingen av Hans Christian Harboe Grøn (1761-1824) etter generalmajor Hans Christian Harbou kommer også i et nytt lys med denne nye hypotesen. Det bør helst bekreftes at også major Christian Grøn hadde en nær forbindelse til ham. Hva sier Ovenstad om Christian Grøns karriere? En tidligere henvisning http://www.home.no/knutlein/dons.htm viser at en oberst Grøn våren 1762 ble sendt til Holstein som kommandant for 630 mann. De returnerte samme høst eller helst våren 1763. Det er uklart hvem denne oberst Grøn kan ha vært: Oberst Hans Ogman GRØN var den gang 75 år og antagelig for gammel. Anders Grøn ble oberst først høsten 1763, men han er likevel mulig hvis det er angitt feil offisersgrad. Også Christian Grøn er så langt bare betegnet som major, men også han er en mulig kandidat til Hoslsteinfelttoget. I genealogisk sammenheng har dette spørsmålet en viss interesse fordi varigheten kan ha satt grenser for når Hans Christian Harboe Grøn ble født. Som en kuriositet kan det nevnes at det ser ut til at Major Christian GRØNN (1721-81) var medlem av (eller behandlet rapporten) ”den Anbefahlede Commision, til det forfattende Nye Vinter Exertitie og Munderings Reglement med Videre for Skieløbeme i Norge.” Underdanigst Rapport 13. Oct 1770. (Munderingsforslaget 1772: Riksarkivet, KG II, serie C, pk.468)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Det står 'HANS OGMANN' ved dåpen 17.10.1806, jeg våger å påstå at dette er ganske lettlest selv på min 'reiseleser'. (Halden Mini I 2 p.290 no.94)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Takk for bekreftelsen, så langt. Det kan likevel være bedre når navnet er angitt som ”uleselig” i FS enn at det ”diktes” inn et navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carsten Schanche

Skal ikke blande meg inn i en debatt jeg ikke har noe greie på, men sitter tilfeldigvis å leser i Norges Læger (1800-1886) bind I S. 371:Hans Christian Grønn, sønn av Capitainvagtmester Hans Ogmann Grønn (f.15.aug.1806,død 22.dec.1866) og Annette Helene Dorthea Gløersen (f.17.mai 1817, død 23.aug.1872),er født på Fredrikshald 27. sept.1836 og døde der 29.jan.1886.Så står det endel om hans utdannelse og praksis. Han giftet seg 30.jan. 1872 med enkefru 'Caroline' Emilie Leganger, f. Hjermann f. 28. nov. 1847. 2 sønner overlevde faderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

Anette Helene Dorthea GLØERSEN er det riktige navnet på moren til Karen Kathrine Frederikke Grønn, ikke Glückstad som jeg tydet det som. Dette var vrient å lese i kirkeboka inntil jeg fikk 'svaret'! Dette burde jeg ha visst.Liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

Etter det dukket opp en Gløersen i Grønnslekta, blir slektskapet mellom familiene Anker og Grønn lettere (og tettere) å finne ut av. Det var nære bånd i disse to familiene.Jeg begynner igjen med:Hans Christian Grønn født 12 juli 1836, døpt 27.11. samme år. Han døde 29. januar 1886 (KLOK 7 Halden). Hans foreldre var som kjent Lieutnant Hans Ohgman Grønn og Anette Helene Dorthea født Gløersen (her var det tydelig i kirkeboka). Faddere: fru Karen Gløersen, fru Trine Anker, jfr. Mathilde Svindt, Grosserer P. Anker og Lietnant P. Grønn. (MINI Halden 1834-45) Enkefru Anette Helene Dorthea Grønn født Gløersen 17.5.1817 i Berg, døde 23.8.1872 på Sorgenfri i Berg, 55 år. (KLOK Halden 1869-1884) 30.1.1872 ekteskap mellom ungkar Cand medic. Hans Christian Grønn 35 år født i Frhald og enkefru Josefine Caroline Emilie Leganger 24 år og født i Christiania. Fedre: Hans Ogman Grønn og Anton Hjerman. Forlovere: Nils Anker og Hans Tambs. (KLOK 6 1869-1884 s. 490) Så tilbake til Anette Helene Dorthea Grønn f. Gløersen.Hennes far var major Christian Gløersen døpt på Idd 26.3.1760. Han bodde en tid i Skjeberg, men fra ca 1803 på gården Askildsrød i Berg. Han døde på Linderud i Aker 11.9.1835 hos sin eldste datter Johanne Hedvig. Han giftet seg som løytnant i Skjeberg med sin kusines datter, Karen Wetlesen (11.8.1773-12.4.1843). De fikk 11 barn.En datter til majoren; Cathrina Olava Nicoline (Trine) Gløersen f. 1.9.1814 i Berg, giftet seg 29.8.1835 med grosserer i Frhald og eier av Rød Herregård Peder Martin Anker. Han var sønn til Niels Anker og Anette Beate von Wackenitz.Anette Helene Dorthea og Hans Ogmann Grønn hadde 4 (kjente) barn:1) Hans Christian Grønn (1836-1886) se over2) Karen Kristine Frederikke Grønn (1838-4.5.1871) ble gift med sitt søskenbarn Niels Anker (sønn av Trine f. Gløersen og P.M. Anker).3) Kirsten (1841-1861) ugift4) Josephine Grønn f. 24.6.1846 g.m. den svenske häradshövdingen Ernst Herslew.(kilde Gløersenslekter: 'Stamtavlen over Slægten Gløersen samt opplysninger over beslægtede familier' utabeidet av A.T. Gløersen 1897).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

De siste opplysningene bekrefter inntrykket av offisersfamilien Grøn, som i utgangspunktet var uten tilknytning til Fredrikshald, vokser inn i det lokale patrisiat. Så vidt jeg vet hadde dette patrisiatet ”Den borgerlige Club/Selskab” (jeg har ikke referansene for hånden, navnet kan derfor avvike, og jeg husker heller ikke stiftelsesdatoen?) som sitt lokale klasseorgan. Så vidt jeg husker var dette en ”Gentlemans Club” etter engelsk mønster, med ”Black-baling” for opptak, mens kommandanten på Fredriksten, etter statuttene, automatisk ble medlem. Også Hans CH Grøn må vi anta fikk tilgang til denne innerste sirkel fra han ble major i 1810, eller i hvert fall fra han ble Regimentskommandør i 1814. Den utfyllende informasjon vi hittil har om barn og barnebarns fødsler og ekteskap, er alle fra tiden etter at den militære karrieren skjøt fart. Da var alle kjente ektefeller, faddere og forlovere fra dette patrisiatet. For Grøn-familien blir det etter hvert slutt på slike valg som var nødvendige i København, med tilfeldige løytnanter og sersjanter som faddere. Det følger for øvrig av denne teorien at de integreringen kan ha tatt tid, slik at en rimelig hypotese vil være at fadderne til de første barna som ble født i Fredrikshald, kanskje ikke tilhørte patrisiatet. Det vil være interessant å få bekreftet/avkreftet disse hypotesene om mekanismene i Grøn-familiens integrasjon. Hvem var faddere mellom 1802 og 1810? Hvem var faddere/forlovere ved de senere døp/ekteskap? Når ble ”Den borgerlige Club i Fredrikshald” stiftet? Samtidig som jeg gjerne ser at spørsmålene omkring Fredrikshald-epoken blir besvart, minner jeg om at ”den gordiske knute” ennå er uløst: Kan det verifiseres at Christian Grøn (1721-81) var Hans CH Grøns (1761-1824) far?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

'Den borgelige Club” tror jeg ikke er det helt rette navnet på den klubben du nevner her. Men sikker kan jeg ikke være…, tross at jeg er en ekte innfødt haldenser med røtter der tilbake til 1600 tallet. Om det er noe å skryte av er ikke sikkert, men tapre har vi vært! Jeg tok Erling Børkes bok ”Historiske hus i Halden” til hjelp, og fant det som står under her, ut av det som skrevet om Borgergaten 3; Haldens Klub.Klubben 'For Venskab og Nytte” ble stiftet 1.oktober 1786. Denne var utgått fra en opprinnelig offisersklub ' Den Militære klub'. Begge navna ble benyttet fram til 1818, og den overveiende delen av medlemmene var i begynnelsen av 1800 tallet offiserer, og hadde en temmelig eksklusiv karakter. Blant medlemmene var da bl.a. ”Hans Durchlauchtighed Christian August, Printz til Schleswig-Holsten'. Han var da kommandant på Fredriksten festning. Det heter ”at den elskverdige prins færdes i klubbens lokaler i tvangsfritt samvær med byens borgere”.Den nåværende ”Haldens Klub” betegner 31. mars 1818 som sin stiftelsesdag, og i den inngikk de tidligere nevnte. Denne nye klubben tok også opp noen få medlemmer fra en annen forening på samme tid, ”Harald Haardfagers klub”, også kalt ”Den sivile Klub”. Prins Christian August var sikkert også en populær fadder til flere av byens borgerbarn.Det var han i hvertfall til et av barna til Sjøkaptein Hans Christian Harboe von Grønn. Barnet het Peter Harboe født 5.7.1804, døpt 4.9.04. Moren var kone Bodil Kirstine. De bodde da i Svenskegaden. Faddere foruten Prindz Christian August var (titler vanskelige å tyde, de uteblir her) Krefting, mad. Westergaard, Meyer, Niels von Anker jr. og kaptein von Hvitfeldt. Faddere ved barnet Christian Grønn’s dåp 11.5.1802 (født 11.4) var som følger (tar heller ikke her med titlene, de er lange og til dels uleselige) Juul, Vosgraff, Schullenburg, von Broch og en løytnant von H… et eller annet. Foreldre Sjøkaptein Hans Christian von Grønn og kone Bolette (skal vel være Bodil) Kristine. At hun er titulert som kone sier vel sitt. (Til kirkebøkene her har jeg hatt hjelp av Arild Oliver Bråthen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Takk igjen Liv - og hils Arild Oliver. Jeg har prøvd å identifisere fadderne ved de to dåpene: Faddere i 1802: Premier major ved syndenfieldske reg. Poul Juul von Gaarder 58 år. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=hentglobal&register=etternavn&pgj=1&teljing=ft1801&filnamn=f10101.wc2&amt=1&funnenr=153>Lenke Capitain vagtmæster Johan Petter Vosgraff 53 år Lenke Major ved syndenfieldske regiemnt, Greve Georg Ludevig von Der Schulenburg 45 år Lenke Premier Lieutenant ved syndenfieldske Regiment Friderich Daniel Broch 35 år og ugift. Han bor hos moren: Magdalene Margrethe Broch 60 år som er enke efter præsten Broch og lever af 110 rd pension. Sammen med dem bor også hennes sønnesønn, (løytnantens sønn?) Peder, på fem år. Lenke Ved syndenf. regiment i Fredrikshald var det ved FT 01 fire mulige kandidater for å være lieutenant von H??: Johan Friderich Hals, Arent Hals, Johan Hubner Holst og Arild Huitfeldtr. Av dem var kanskje sistnevnte den mest sannsynlige? Faddere i 1804: Kommandant, prins Prindz Christian August Capitaine ved det søndenfieldske regiment Peter Krefting 41 år Lenke Karen Westergaard Huusmoder, født Herfordt, 52 år. Enke 2dn gang efter kiøbmand Jens Westergaard Lenke Capitaine ved syndenfieldske reg. Bastian Mohrsen Meyer 56 år. Se tema 29133 Lenke Kiøbmand Niels Ancher/Anker 37 år Se tema 29133

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

Harboe Grønn's faddere og barn vil komme etterhvert, om vi finner noen. Den 'gordiske knuten' blir det nok verre med tror jeg.Ang. ”Haldens Klub” så har den aldri hatt noe annet navn enn dette. Fredrikshaldnavnet var ikke enerådende på den tiden. Byen (stedet) ble jo en gang før Fredrik kom på banen, kalt Halden eller Hallen.Det fantes en annen forening i byen fra ca midt på 1700 tallet kalt ”Konservativen” (Den konservative Arbeiderforening). Jeg tror ikke det er den som er aktuell her. De holdt til i en av byens eldste hus i dag, bevart etter alle storbrannene. Gården har lenge hatt navnet ”Konservativen”, etter foreningen. Den inneholder bl.a landets eldste teaterlokale. Understreker her lokale, og ikke teater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

Flere faddere og døpte barn:Hans Ogman døpt 17.10.1806 med foreldrene Hans Chr. Harboe von Grønn og Bodil Kirstine Pedersen.Faddere: Jan Anker, Mad. Lunde (eller Lange), Major von Mejlender, General Hijud?...??, Liutnant von Holst, Premierlieutnant von Spørck.Jens Mangelsen født 15.1.1810, døpt 2.5.1810. Foreldre Kaptein Grøn, mor Bodil Kirstine Petersen. Faddere: Mad. Tank, Mad. Svindt, frøken Anker, Major Hadeln, frue A. Stang, Auditauer Wulfsberg.Mangelsen var nytt...Dette var fødte Grønnbarn i MINI Frhald fram til 1810.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Nok en gang, takk igjen til Liv og Arild Oliver. De siste fadderopplysningene bekrefter min forløpige konklusjon: Grønfamilien ble hurtig integrert i det lokale patrisiatet. Hvilken betydning klubbene: ”For Venskab og Nytte” og senere ”Haldens Klub” spilte, kan vi bare tenke oss til. I denne forbindelse ser jag at også at frimurerlosjen hadde, og har, nær tilknytning til Halden Klub. Det er vel sannsynlig at Hans CH Grøn tidlig ble medlem også der, sammen med bl.a. prins Christian August og byens sosiale toppskikt? Jeg ser at dere har funnet nok en sønn, Jens Mangelsen. Patronymet, Mangelsen, kan kanskje vise seg interessant og meningsbærende for sikker identifikasjon av Bodil Kirstine Pedersens danske familie? Ellers er det interessant at Bodil Kirstine som eller får et barn regelmessig annet hvert år, ikke er registrert med noen fødsel i 1808. Kan Daniel Grønn være født et annet sted i 1808? Jeg har igjen prøvd å identifisere fadderne gjennom FT 01 og FS (alle aldre referer til 1801). Siden det nå har gått lengre tid siden tellingene, bli også denne metoden mer usikker. Offiserene burde uansett blitt verifisert gjennom Ovenstad. Faddere ved dåpen i 1806: Kiøbmand Jan Anker, f. ca. 1763, Stor Gaden No. 321 i Friderichshald, formodentlig bror av Niels Anker? Mad. Lunde (eller Lange). Det er ingen sikre kandidater i FT 01 for hvem dette kan være: ”Forhen capit. i artillerie casseret med 16sd., Arrestant Christian Harmens Lunde 51 år og ugift.” Bosatt ved tellingen: Arresthus Friderichsteen. Ved dåpen ni år senere hadde han sikkert blitt sluppet ut av arresten, og han kunne ha giftet seg. Hvem vet? Alternativ i Østfold: Barbara Lange, 32 år, g.m. sognepræsten på Hvalerøerne Andreas Frideric Weideman. Mer sannsynlig er kanskje: Johanne Magrethe Gierdrum, gift med Kiøbmand Just Ancher Langer (barna er ført opp som ”Lange”) i Drøbach. Major i tienesten Johan Georg Mejlender 49 år, bosatt i Friderichsværn FT 01. General Hijud?...??. Jeg finner ingen oberst eller general med passende navn som begynner på H i 1801, men han kan jo ha vært i Danmark dengang. Hvem var festningskommandant i 1810? Lieutnant von Holst kan ha vært en av kandidatene ved dåpen i 1802: Johan Hubner Holst. I kirkeboken betegnes han i 1810 bare som Lieutnant, ikke som Premierlieutnant, og det tyder på at han var Secondlieutnant. I så fall ville minst åtte år uten opprykk vært lang tid. – For øvrig ser jeg at noen Holster er giftet inn i Anker-familien, og representanter for sannsynligvis den samme Holst-familien var sentral i forbindelse med 1814. Hvis løytnanten kom fra denne familien, var kanskje faddervalget kanskje mer sivilt enn militært betinget? Premierlieutnant von Spørck. Finnes ikke i FT 01 Faddere ved dåpen i 1810: Mad. Tank: Cathrine Cappelen 27 år, g.m. Kiøbmand og saugbruger Carsten Tank 35 år. I 1801 hadde familien Rød hovedgård som sommersted, men var bosatt på Friderichsteens Fæstning, gard No. 538. Carsten Tank deltok i forberedelsene til innkalling av riksforsamlingen i februar 1814 og han ble statsråd i Christian Fredriks første norske regjering i 1814. De skulle senere bli svingerforeldre til Peder Martin Anker som var gift 1. g. med datteren Didrikke Cathrine som døde etter et år. Slik ble Rød Ankerfamiliens herresete. Mad. Svindt. Finner ingen mulige kandidater i FT 01 Frøken Anker: Anne Sophie Marie Anker, f. ca. 1793, datter av Jan og Anne Sophie Amalia Anker Major Hadeln: Wilhelm Ernst von Hadeln 56 år I FT 01: Capitaine ved det syndenfieldske regiment Frue A. Stang: Sannsynligvis Anne Elisabeth Stang 25 år, g.m. Kiøbmand og saugbruger Christen Andersen 45 år, bosatt: Adelgaden No. 222. Jeg har ennå ikke hatt anledning til å gå gjennom slektshistoriene om Stangfamilien, jfr. Lenke De videre slekts- og andre forbindelsene bør kunne finnes der. Auditauer Wulfsberg: Ingen sikker kandidat, men jeg merker meg at Byefoged i Drammen, Jacob Wulfsberg, 51 år, hadde tre sønner i 20-årene: Niels, Anders og Gregers. En av dem kan ha gjort unna jussen og blitt Auditauer i 1810. Han, på samme måte som de øvrige offiserene, bør kunne verifiseres gjennom Ovenstad.Jeg merker meg også noen nye artige nyanser i den klerikale semiotikk . I 1802/04 ble Bodil Kirstine ble betegnet som ”kone”, mens den mer kondisjonerte(?) mad. Westergaard ble betegnet som ”madam”. I 1810 tituleres den for øvrig uidentifiserte Mad. Svindt som ”madam”, mens Anne Elisabeth Stang betegnes som ”frue”. Dette var jo en tid hvor nettopp frue-tittelen var ny, mens madam-tittelen mistet status.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg skal ikke uttale meg om Fredrikshald, men i Christiania er frue-titttelen forlengst hatt sitt innpass, et vilkårlig eksempel på faddere fra 01.10.1750 hvor de tre første faddere er 'Frue Ancher, Mad: Dampe, Jfr: Willumsen'. Hvor mange år før 1750 dette ble vanlig, måtte jeg undersøkt nærmere, men det var vel innarbeidet i siste halvdel av 1700-tallets Christiania.Kunne det være så stor forskjell på Fredrikshald og Christiania ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Nei jeg tror du har rett, selv om kulturforskjellene nok var der, lå neppe Fredrikshald femti år etter. Embetsmannskulturen var en felleskultur for landet. Når det gjaldt de lokale kjøpmannskulturene var vel forskjellene større, se for eksempel Mary Wollstonecrafts som på sin reise i 1795 hadde et skarpt blikk for forskjeller i de lokale eliters kulturnivå. Hun fant betydelig nivåforskjeller mellom Christiania på den ene siden og Tønsberg og Risør på den annen. Christiania patrisiatet som vi fra mange kilder vet var på høyde med åndsstrømningene i Europa, berømmet hun. Hvordan det konkret sto til i Fredrikshald er ikke så godt å si, men det vil ikke undre meg om ”patrisiatet” her sto nærmere det kulturelle sentrum, enn småbyelitene i de ovennevnte byer. Dette kulturfelleskapet vil jeg tro ikke var begrenset til forståelsen av liberalistiske idéer og tilløpene til det moderne europeiske menneske- og natursynet, jeg vil tro at fellesskapet også omfattet detaljer som tiltaleformer. Derfor velger jeg å oppfatte at det som en smule tilfeldig og kanskje personavhengig at tiltaleformene tilsynelatende endret seg i løpet av århundrets første tiår, kanskje det kom en ny prest?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

Jeg slo opp på en tilfeldig side i den første kirkeboka i Fredrikshald, her 1764 og noen faddere; Frue Majorinde Breder, frue Rode, frøken Grethe Rosing… Så Fruen var kommet til Halden også.Kommandant på Fredriksten festning var prins Christian August fra 1803-1810.Jan Anker og Niels Anker d.y. var som du skriver brødre og sønner av Niels Anker f. 1735 g.m. Anne Sophie Sæd. Disse to brødrene arvet den store formuen etter sin onkel Niels Anker d.e.Liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...

(Innlegg 61) : Poul Juul von Gaarder (58 år i 1801) er (senere oberst) Paul Juel Gaarder, døpt i Odalen 17 Jun 1743, død i Sandefjord 8 Des 1814, s. av skiløperkaptein og gårdeier Paul Olsen Gaarder (1692-1745) på Sør-Nust i Odal og Karen Sophie Budde (1707-1779), hvis mor var Anne Sophie Henriksdatter Juel fra Jylland.Paul Olsen Gaarder var fra Gårder ved Elverum, og s. av sersjant og gårdmann Ole Eriksen Fillingsø fra Lesja og Kirsten Paulsdatter fra Terningen, Elverum. Kirsten ble senere g.m. ob.lt. Christopher Knudssøn Hals (1696-1775) fra Aaseth Åmot, HE.Paul Olsen Gaarder's oldebarn, s.prest i Ørland og Skjerstad, Rasmus Augustinussøn Brochman Parelius Gaarder (1812-1873) ble i 1842 g.m. Henriette Jacobine (Bine) Bjerkebæk (f.1813) fra Vinger, som er søster til min tippoldemor Thea Randine Bjerkebæk (1814-1884), g. 1850 med eier av Pramhus i Eidskog, Johan Abraham Bratt af Höglunda (1805-1868), hvis far Fredrik Alexander Bratt af Höglunda (1768-1847) var svensk rittmester inntil 1802, da han skal flyktet til Norge fra svensk arrest. Han ungikk såvidt å bli dømt for landssvik i forbindelse med svenske styrkers inntog mot Vinger festning ved påsketider 1808.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Takk Per. Det er interessant å få mer kjøtt og blod på forholdene i Fredrikshald i den aktuelle perioden. I bredere perspektiv gir det nok et eksempel på hvordan eneveldet ikke var så statisk som vi ofte innbiller oss, men la til rette for bl.a. en omfattende sosial mobilitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(67): Brødrene Jan Anker og Niels Anker d.y. var som vel ikke sønner av Niels Anker f. 1735, men av dennes bror Peter Anker (1736-1776), g.m. Anne Sophie Sæd ? Arveonkelen var nevnte Niels Anker f. 1735, g.m. Edel (Ellen ?) Margrethe Stang (1737-1807). Hvem var hennes foreldre ?Niels og Peder's mor var Mette Maria Sæd (1706-1736). Hvordan var hennes slektskap til svigerdatteren Anne Sophie Sær (d.ca.1740) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

Til Per Nermo (71). Du har selvfølgelig rett.Peder Anker var far til brødrene Nils d.y. og Jan, og Niels A. (Sukker-Niels kalt) deres onkel. Skrivefeil av meg her...Deres far Peder var gift med Anne Sophie Sæd, dtr av apoteker Nils Nilsen Sæd født 1707 i Drammen. Han drev Svaneapoteket i byen fra 1732 til han døde ca 1749. Enken Alhed Dampe drev apoteket videre til hun døde 1771. Apoteket ble da solgt av hennes svigersønn Peder Anker til Gerhard Klaumann.(hentet fra boka Fredrikshalds Apotek Svaneapoteket i 300 år av Erling Børke)Når det gjelder Elen Margrethe Stang, var Fabian Stang d.y. hennnes stefar. Han giftet seg i ca 1744 med enken Anne Olsdatter Brun (1709-76). Hun hadde vært gift med Anders Thomassen (1710-40), og hadde 3 døtre og en sønn som alle tok navnet Stang etter moren giftet seg igjen. Disse barna (Andersen Stang) er de som begynner en ny linje Stang da den gamle døde ut.Håper jeg skriver rett denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liv, er det rimelig å tippe at Nils Nilsen Sæd var sønnesønn av Nils Sæd fra garden Sæ i Hardanger (Hordaland ?), som var far til a) Anne, g.m. Bergens-borger Berent Ulrich (1663-skifte 1708) og b) toller i Borgund, Christen Nilsen Sæd (ca.1666-1734), eier av Giske-godset ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og denne Fabian Stang, han var kanskje sønn eller nevø av Knud Fabiansen Stang fra Fredrikshald, igjen sønn av Fabian Stang, Fredriksten festning's byggmester ? (Knud hadde datteren Karen (død 1727), g.m. oberst, trelasthandler og skipsreder Hans Colbjørnsen (1675-1754), som deltok i Karl XII's felttog i 1716).Og Ellen Margrethe Stang (Fabian's stedatter), hun hadde vel da helbroren Thomas Andersen Stang (1741-1791) på Tose/Thorsø, g.m. Anna Sylvia Leganger fra Veøy.Men hva med Sæd, og ev. slektskap mellom Mette Maria Sæd (1706-38) (g. Jan Erichsen Anker på Bragernes) og hennes svigerdatter Anne Sophie Sæd (f.ca.1740), g.m. Peder Jansen Anker (1736-76) i Fredrikshald ? Var Mette søster av Nils Nilsen Sæd (1707-1749), far til Anne Sophie (slik at Aanne Sophie dermed ble g.m. sin fetter) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.