Gå til innhold
Arkivverket

[#29004] Fadrenes tilhørighet


Gjest Karina Hansen
 Del

Recommended Posts

Gjest Karina Hansen

Jeg lurer på hva som var mest vanlig ved valg av fadre,spesielt tidsepoken 1660-1700.Når jeg ser på 'mine' aners dåp er det skjelden at den nærmeste familie er representert, men heller helt 'fremmede'.Hva kan man tolke av de som er oppført som fadre? Og hvordan kan man knytte de opp til familien?Alle tips vil være til hjelp.Mvh Karina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Hvis du skal ha et svært generelt svar, kan jeg for Christianias innbyggeres vedkommende si at motiveringen for valget av faddere - avhengig av familiens rang - gikk fra nettverksoppbygning til sosialt sikkerhetsnett, sett fra høy til lav. Altså hadde familien en perifer eller indirekte rolle i denne sammenhengen her.Valget av ektefelle har fellestrekk, men er ikke alltid fullt så gjennomsiktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Nå sier du ingenting om hvor 'dine' aner holdt til hen, men jeg kan si litt ut fra egne erfaringer: I byene ser fadderne ofte, men ikke alltid, ut til å være naboer eller andre kjente. På bygdene er fadderne ofte slektninger, men også der kan de være naboer, kanskje spesielt hvis den ene eller begge foreldre kom utenbygds fra. Husmannsfamilier hadde av og til presten eller andre fra hans familie som faddere, av og til også andre 'fine' folk. Jeg har sjelden sett dette hos vanlige bønder eller gårdbrukere (leilendinger).Å finne ut hvilke faddere som hørte til familien og hvilke som ikke gjorde det, kan av og til være tidkrevende. Ofte må man da forske litt i potensielle sidegrener og kanskje også bruke andre kilder enn kirkebøker som støtte, f.eks. skifteprotokoller og tingbøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Hvis du med byene inkluderer Christiania i perioden 1660-1700, ser jeg lite til nabo'er og andre kjente enn gjennom profesjon. Så den oppfatningen deler jeg overhodet ikke. Dette basert på det arbeide jeg holder på med, å sette sammen Christiania-familiene fra 1624 frem til 1815. Dette inkluderer også relasjoner inkl. fadder-skap.Egenlig ville det overraske meg om f.eks. Bergen avvek vesentlig fra Christiania, men det har ikke kunnskap nok til hevde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karina Hansen

Egentlig er spørsmålet generelt! Men,for mitt vedkommende gjelder det kanskje særskilt Bergen by i denne perioden.Jeg har prøvd å sette de aktuelle dåpene opp mot fadrene for å se eventuelle forbindelser.Ofte har jeg kommet over at barna ble oppkalt etter en av fadrene, men det er vanskelig å vite hvilken tilknytning de hadde til fam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Ofte forsøkte man å etablere en sosial status og opprettholde de kontakter man anså nyttige i sitt erverv samt å nytte til seg personer som direkte eller indirekte kunne være til nytte profesjonsmessig.Dette høres ganske kynisk ut, og det var det det var. Hvor vellykket dette spillet var (faderskap bare en del av nettverksbyggingen), kan bl.a. studeres gjennom egen medvirkning andre veien.Som sagt, jeg har ikke studert Bergen, men ville bli overrasket om bildet er vesentlig forskjellig her. I Christiania pågikk dette gjennom hele 1700-talet.(Selvsagt er dette langtfra 100% konsekvent, men ta en vilårlig side i en vilkårlig ministerialbok i perioden og jeg tror du blir overbevist).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karina Hansen

Veldig greit å vite alle aspekter ved dette, det kan jo si endel om hvor viktig det var å ha relasjoner til de i høyere posisjoner.Men,ikke minst er det interessant for oss som gjerne vil ha et visst innblikk i hvordan familien valgte sine fadre.Mvh Karina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Har sett en god del tilfelle fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet at militære (både offiserer og underoffiserer) svært gjerne hadde militære av høyere rang enn seg selv (gjerne sin sjef) som faddere for sine barn. Ikke uvanlig at en offiser eller underoffiser hadde sin sjef som fadder for minst et barn og gjerne oppkalte barnet etter samme sjef.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karina Hansen

Jeg har også lagt merke til at noen navn dukker ofte opp i mange forskjellige dåper. Disse var kanskje spesielt populære fadre...Mvh Karina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Også i jernverks-samfunnene, som jeg har jobbet spesielt med, ser det ut til at det har vært spesielt gjevt å ha 'rangspersoner' som faddere. Verksforvalteren, verkseierens kone, hammermesteren og masmesteren har vært de mest ettertraktede. Dette ser særlig ut til å gjelde 1600-tallet (i den grad det kan dokumenteres) og 1700-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karina Hansen

Det finnes ser jeg, noen som blir kalt for bedemann: en som innbyder til dåp,bryllup ,begravelse osv.Hva gikk egentlig dennes rolle ut på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.