Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#29016] Arbeidere og funksjonærer ved Baaselands Jernverk i Holt i 1701

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jernverksarbeiderne var på 1600- og 1700-tallet et særdeles mobilt folkeferd. Dette temaet inneholder ingen egentlige etterlysninger, med mindre noen har lyst til å henge seg på med ytterligere informasjon om noen av personene listet opp nedenfor. Oversikten over de ansatte ved Baaselands jernverk i Holt, Aust-Agder (senere Næs verk), i 1701-manntallet viser en relativt stor geografisk spredning m.h.t. oppgitt fødested. Listen er nok ikke en komplett oversikt over absolutt alle ansatte, men nok de fleste. Jeg har tatt meg den frihet å foreta en forsiktig språklig normalisering av person- og stedsnavn.Baaselands verk ble etablert i 1665, men fikk nok først og fremst tilførsel av spesialister utenfra etter et eierskifte i 1680-årene. Ingeborg Fløystad skriver i sin doktoravhandling ARBEIDSMANDENS LOD - DET NØDTØRFTIGE BRØD. ARBEIDERLEVEKÅR VED BAASELAND/NÆS JERNVERK 1725-1807 (UiB 1979) følgende i bind I, s. 39: 'Det var to nordmenn, magistratpresident Niels Pedersen i Kristiansand, lagmann over Agdesiden Lauritz Andersen og dansken Strange Trøner i København som i 1665 fikk privilegium på 'et nyt Jern-Berg-Verk, liggende i Holte sogn i Nedernes Provsti udi Norge, inden Christianssand Byes District'. Senere kom flere som medeiere i jernverket. I 1682 ble det solgt til eieren av Fossum jernverk, Peter Børting, og i skjøtet er da nevnt navn på 11 selgere. Av de tre fra 1665 var Lauritz Andersen fortsatt medeier og Niels Pedersens arvinger'.I 1701 står gården Baaseland oppført med 2 huder, og eieren er Commerceråd, Monsieur Frantz Børting 44 år. Også sønnen Petter Børting, 1 1/2 år, er nevnt.Masmester og former Jost Jørgensen, 51 år, f. på Wigs jernverk (Vik i Stange). Han har sønnene Jørgen Josten 12 år, Niels Josten 12 år, Jacob Josten 8 år og Endwold (Ingvald) Josten 6 år. Se for øvrig dette temaet: Lenke.Tømrer Peder Thomassen, 29 år, f. i Hjørring, Danmark.Tømrer Christen Nielsen, 22 år, f. i Hjørring, Danmark.Hytteknekt Tevis Jansen, 36 år, f. i Skien.Oppgiver Reier Evensen, 54 år, f. på Ormshammer, Vegårshei.Oppgiver Elluf Knudsen, 38 år, f. på Øvre Næs i Holt sogn og sønnen Knut Olsen (Ellufsen) 1 1/2 år.Aamund Jacobsen, 13 år, f. i Holt.Ole Jacobsen, f. 10 år, f. i Holt.Hammersmed Anders Börjesson, 33 år, f. i Filipstad, Sverige med stesønnen Peder Madsen 12 år og sønnene Anders Andersen 10 år og Jonas Andersen 8 år.Hammersmed Hans Larsen, 48 år, f. i Skien.Hammersmedsvenn Lars Hansen (foregåendes sønn?), 23 år. 'Gemener Arbeyder eller Berg Geseller':Peder Olsson, 22 år, f. i Spangedal, Sverige.Ole Olsson, 77 år, f. i Spangedal, Sverige - med sønnene Jørgen Olsen (som oppholder seg utenlands) 30 år og Søren Olsen 19 år.Jan Jansen, 26 år, f. i Skotselv (Hassel jernverk?) med sønnen Jan Jansen 4 1/2 år.Kiddel Olsen, 50 år, med sønnene Anders Kiddelsen 22 år, Ole Kiddelsen 15 år, Peder Kiddelsen 11 år.Erich Guldbrandsen, 82 år, f. i 'Guldbrandsdalen'.Niels Pedersen, 48 år, f. i Wermsted, Danmark med sønnen Elluf Nielsen 1 1/2 år.Ole Eriksen, 31 år, f. på Nes Verk (dvs. Brunlanes verk) med sønnen Christen Olsen 7 år.Sigvard (Sivert/Siffuer) Johansen, 40 år, f. på Rosstøl i Holt med stesønnen Hans Ellufsen 10 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Overskriften på dette temaet er nok noe unøyaktig, siden ingen av de nevnte personene egentlig kan kalles 'funksjonærer'. Det ser ikke ut til at verket hadde egen forvalter i denne første tiden. Muligens fungerte Frantz Børting i en slags forvalterrolle rundt det aktuelle året (1701), siden det da fremdeles var faren, Peter Børting (død 1702), som eide verket. Han bodde imidlertid på sin hovedbedrift, Fossum verk. Ingeborg Fløystad antyder i artikkelen 'Baaseland/Næs Jernverk fra 1665 til 1742' (AUST-AGDER-ARV, årbok for Aust-Agder-Museet og Aust-Agder-Arkivet 1998), s. 65, at Baaselands verk 'kanskje mer eller mindre (var) underlagt Fossum' i Børting-tiden. Frantz Børting døde ikke lenge etter faren (1707), og verket ble da forpaktet bort til Niels Josten - som senere overtok som eier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Et par stedsnavnskommentarer: Kiddel Olsens fødested er falt ut av oversikten. Han var født i Skien. Ellers er et par heller ukjente steder i Sverige og Danmark nevnt. Spangedal er sannsynligvis identisk med Spångedal i Brunskog socken (Värmland). Det ligger mellom Karlstad og Arvika, i et område hvor det var mye jernverksvirksomhet. Brunskog bruk lå i nærheten. Vermsted i Danmark har jeg ikke klart å identifisere. Kanskje er navnet i dag endret (muligens fortysket, dersom det f.eks. lå i Slesvig).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Interessant stoff, selv om jeg antagelig ikke har direkte nytte av det i tilknytning til 'mine' slektninger, i alle fall ikke ennå.Du kommenterer selv at dette ikke er en typisk etterlysning, og da tangerer du spørsmålet om DA er riktig forum. Her blir det lest (av hvor mange??), for siden å gå i glemmeboken. DA har jo ikke søkefunksjoner på navn/fritekst i meldinger. Derfor bør slikt stoff helst også legges andre steder, - til fremtidig bruk.Brukerforumet på DA fungerer, slik jeg oppfatter og erfarer det, helt ypperlig til spørsmål og informasjonsutveksling. Imidlertid er det tungvinnt om man vil plukke opp informasjon fra innlegg som ligger tilbake i tid... Jeg har tidligere etterspurt søkefunksjon/fritekst, men må bare akseptere at dette ikke kan prioriteres p.t.- Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg er enig i at DA ikke fungerer som lagerplass for informasjon over tid. Det går jo ikke så mange timene for temaer havner på side 2, der de fort 'drukner' (hvis de da ikke får et forlenget liv ved at andre henger seg på med nye innlegg). Selv om dette temaet, som allerede nevnt, ikke er noen vanlig etterlysning, hadde jeg kanskje tenkt at noen kunne bli inspirert til å 'snuse' litt nærmere på enkelte av personene i manntallet.Den beste måten å gjøre dette dette materialet tilgjengelig for mange på, hadde kanskje vært å få til en fullstendig avskrift her i DA - men det er en omfattende jobb som egentlig krever mer enn et menneskes innsats. Jeg har hele manntallet på mikrokort, men deler av det er svært utfordrende å lese. En gang mener jeg imidlertid å ha sett en avskrift på katalogkort på det 'gamle' Statsarkivet i Kristiansand, men jeg husker muligens feil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Den omfattende jobben jeg nevnte i forrige innlegg, gjaldt selvsagt hele Nedenes-manntallet - ikke bare den delen som vedrører Baaselands verk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Det er grunn til å tro, på grunn av eierforholdene, at mange av de ansatte ved Baaseland kom fra Fossum - selv om fødestedet er et annet (Sverige, Danmark, Hassel verk i Buskerud, Brunlanes verk i Vestfold, Vik verk i Hedmark, Gudbrandsdalen, Skien). Vi vet i hvert fall at Tevis Jansen (som riktignok var født i Skien) hadde hatt tilknytning til Fossum verk).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

I alle fall én av de ansatte ved Baaselands verk i 1701 finnes det en del opplysninger om herkomsten til. Tevis Jansen var født i Skien i 1671 (døpt 25. mars) som sønn av Jan Lorentzen Høyer (f. ca 1641) og Cathrine Tevisdatter Busch. De giftet seg i Skien 9/2 1668. Cathrine var datter til den tyske innvandreren Teuss (Tevis) Busch som kom til Fossum verk som hammermester i 1620-årene. Sannsynligvis arbeidet Tevis Jansen også ved Fossum verk før han kom til Baaseland. Broren Lorentz Jansen (1673-1738) ble værende som smed ved Fossum, og det ser ut til at familiebåndene har vært sterke, for da Lorentz hadde sønnen Jan til dåpen i Gjerpen 15/10 1702, var 'Tevis Jahnsøn fra Boslands jernværch' fadder. Tevis Jansen giftet seg med dattera til bonden på gården Rosseland i Holt og fikk stor etterslekt der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

En liten korreksjon av innlegg 1. Frantz Børting har der fått feil tittel. Det var faren, Petter Børting, som var 'Commerce Raad'. Sistnevnte sto i 1701 også som eier av gården Vestre Kroken (nabogården til Baaseland), der deler av verket sannsynligvis var plassert på dette tidspunktet. Vestre Kroken var på 4 huder, og bortsett fra 6 ksk som tilhørte 'Holt Præsteboel', eide Børting alt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjorn Johannessen

En av mine aner ved Baaselands jernverk, 'Gemener Arbeyder/ Berggesell' Kiddel Olsen (se innlegg i) er i 1701-manntallet oppgitt å være født i Skien. Han var gruvearbeider, og det var også sønnene. Kiddel Olsen har også vært etterlyst her: Lenke. Han er altså rundt 50 år i 1701. Følgelig bør han være født rundt 1650. Håpet om å finne mer om hans herkomst er vel ikke særlig stort, men alle tips mottas med entusiasme. Jeg vil gå ut fra at han har kommet til Baaseland fra Fossum i 1680-årene. I lenken er det flere refleksjoner rundt ham.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Jeg fant en Kittel Olssøn fra Skjeen-området i passe alder. Bare et sidespor kan hende, men jeg legger en lenke her, etter å ha lest din etterlysning:LenkeMulige at det kan være mange etterkommere som senere arbeider ved Kongsberg Sølvverk. Finner svært mange Kittelsener i avskjedigelses mantallet 1805.Du søker jo bakover etter aner til Kiddel Olsen, men om du trenger oppslag på Kittelsene født ca 100 år etter, fra Mantallet, så si fra.Mvh. Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjorn Johannessen

Jo, så langt tilbake er jo kildetilgangen et problem. Alle kandidater tas derfor imot med takk. Jeg har, som nevnt i lenken til innlegg 10, også registret denne karen: Lenke. Skien, som er oppgitt som fødested i 1701, er ikke nødvendigvis noen helt presis geografisk referanse.Takk for tilbudet om oppslag i avskjedigelsesmanntallet. Jeg skal si fra dersom det blir aktuelt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

I innlegg 2 skrev jeg bl.a.: 'Det ser ikke ut til at verket hadde egen forvalter denne første tiden'. Det er et utsagn som nok bør modifiseres. I hvert fall finnes det informasjon i boken STAMTAVLE OVER FAMILJEN BARTH av Mikael Sundt (1891) som antyder noe annet. Det ser ut til at Daniel Barth (3/5 1641-24/12 1701) var forvalter ved Baaseland i 1680-årene, sannsynligvis ansatt da Peter Børting kjøpte verket i 1682.Sundt refererer følgende: 'Daniel Barth ansøgte, under dato Hassel verk 28 feb 1692, statholderen om asistence mod Peder Børting, ejer af Fossum jernverk, fordi denne - uden grund - havde removeret ham fra forvaltningen af Baaselands jernverk, saa at Barth nu stod der ganske blottet o.s.v. Tilmed vilde ikke Børting respektere en kjendelse af Bergamtet af 23 sept. 1689, idet han 'immer' paastod, at han vilde appellere den o.s.v. (Statholderens supplikations- og resolutions-protokol for 9 nov.1691-19 sept. 1693, s. 487. Meddelt af W. Lassen.)'.Daniel Barth var gift to ganger: 1. 1674 med Anna Catharina Gotlænder, 'søster af birkedommer i Laurvik Søren G. og af Dorthe G., gift med Johan Bøckman' (jf. Sundt). Ingen barn. 2. 1682 i Gjerpen med Petronelle (Pernille) Nilsdatter, 'formodentlig datter af hr. Nils Halvorsen, sogneprest i Gjerpen fra ca. 1660 til sin død ca. 1680, og Gjertrud Andersdatter'. En datter: Anna Catharina Barth, muligens død ung.Daniel Barth var sønn til overbergmester Daniel v. Barth (f. 1607 i Sachsen, død 1656 på Kongsberg) og Mette Schneberg (død 1664 på Kongsberg).Han hadde i alt antakelig 11 eller 12 søsken - bl.a. overbergmester Johannes Barth (1633-1674; g. 1 m. Sofie Fredriksdtr. Bøyesen; g. 2. m. Kristi(a)ne Sofie Garmann), Anna Barth (f. 1638; g. m. schichtmester/bergmester Daniel v. Hellenbach - kalt 'den gamle Halleluja'), Anna Maria Barth (1647-1691; g. m. Anders Rasmussen Rasch - 'Tolder udj Sundhordlehns tolderi') og stempelskjærer Caspar Barth (1651-1708; g. m. Margrethe Andersdtr. Warbjerg.Er det noen som har ytterligere opplysninger om Daniel Barths karriere?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Her er en omtale av skiftet etter Daniel Barth, datert Fjære i Solum 11. april 1703: http://solumslekt.org/kilder/skifter/NTS5.php. Som vi ser, omtales han der som 'Commerceraad Borses Fuldmægtig'.Den Borse det her er snakk om, må være Halvor Borse - eieren av jernverkene i Holla og Bolvik (m/Herre) - og bosatt nettopp på Fjære gård. Han var blitt tatt av dage av ukjente snikmordere litt før Daniel Barth døde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Hauger

Etter grundige studier av kirkebøkene for Holt (spesielt kommunikantlistene), føler jeg meg nå sikker på at Niels Pedersen er samme mann som av og til kalles Nils Jude/Jyde. Han var altså av jysk opphav. Fødestedet 'Wermsted' kan heller ikke jeg finne (se innlegg 3), verken på Jylland eller noe annet sted i Danmark. Kanskje det skal være Vrensted, like ved Løkken? De to andre danskfødte arbeiderne var begge født i Hjørring, og det er ikke langt unna Vrensted (fra 2007 er Vrensted faktisk en del av Hjørring kommune).Nils Jyde gikk til nattverd i Holt (sammen med kona) siste gang 21/1-1720. Marte, salig Nils Jydes, gikk til nattverd 22/6 samme år. Nils Pedersen Jyde må altså ha dødd en gang i løpet av første halvår 1720, men det er ikke oppført begravelser i kirkeboka for Holt dette året. Marte, med patronymet Eriksdtr., har også blitt kalt med tilnavnet Jyde. Men i kirkeboka har jeg bare sett dette én gang. Hun er som regel oppgitt med bostedsnavnet Liene/Liiene, men én gang kalles hun Marte Liene ved Solberg og en annen gang Marte Jyde Solbergeie. Så hun har nok bodd i Liane under Vestre Solberg som enke, der døde hun også i 1746, dato og alder er ikke oppgitt i kirkeboka.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

I 1758 døde en Niels Jude hos Hetting Lenke men det må vel være en annen mann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Interessant, Gunnar. Jeg tror du har rett i at Wermsted må være feilskrift for Vrensted. Det kom jo en del personer derfra (og fra nabosognene) til Arendal-Tvedestrand-området på 1700-tallet.Knut: Jo, det må åpenbart være en annen (kanskje en slektning?).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Hauger

Jeg har også registrert denne begravelsen, Knut. Nils Jyde må ha arbeidet for forvalter Ulrich Hetting ved Nes jernverk. Kanskje var han den Nils Pedersen som giftet seg 1725 i Holt m. Kirsten Larsdtr.? [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9526&idx_id=9526&uid=ny&idx_side=-175>Lenke Ved forlovelsen året før ble han nemlig kalt for Nils Pedersen Jyde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingeborg Fløystad

Marte Jyde nevnes i de eldste regskapene for verket. 'Marte Jydes dreng' Peder Nielsen- sønn av Niels Pedersen-begynte som barn å arbeide litt, hadde 20 dagers verksarbeid i 1729 a 8 sk dagen. Ble etterhvert sagdreng og gruvearbeider,var gift med Torgun Cortsdatter, døde 1765 (skifte. Sønnen Cort Pedersen arbeidde også ved verket.Vil nevne at av de nevnte verksarbeiderne i 1701 hadde Tevis Jansen, Hans Larsen, Lars Hansen og Kittil Olsen stor etterslekt ved verket.Vil ellers nevne feil i innlegg 1 -Oddbjørn. De to danskene du nevner først var tjenere (ikke tømrere)- dvs. helst skrivere. Peder Thommesen sluttet snart, fikk sagbevilling i 1709 og ble lensmann i Holt prestegjeld til han døde 1721.Hilsen Ingeborg Fl.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk for korreksjonen, Ingeborg! Her har jeg i sin tid åpenbart tolket yrket/funksjonen feil (har en dårlig mikrokort-kopi av 1701-manntallet). Takk også for de øvrige opplysningene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Hauger

Peder Nilsen Verket ble gravlagt 27/4-1765, alderen ble oppgitt til 43 år. Men siden faren hans døde i første halvår i 1720, må han ha vært noe eldre. Det kan riktig nok ikke ha vært så mye, for Peder ble konfirmert i Holt våren 1741. Dette var bare noen få år etter at konfirmasjonen ble innført, og på den tiden var det ikke uvanlig med konfirmanter i 20-årene. Jeg vil gjette på at Peder kan ha vært født omtrent på den tiden da faren døde, men dåpen er ikke oppført i kirkeboka for Holt. Hvis den oppgitte alderen til Nils Pedersen i 1701 er riktig (48 år), må han ha vært en ganske gammel mann da sønnen Peder ble født (eventuelt kan Peder ha blitt født kort tid etter at faren døde). Men aldersangivelsen i dette manntallet skal vi kanskje ikke stole for mye på. Jeg vil også nevne at første gang jeg har sett kona til Nils Jyde navngitt er i 1716, Marte var da fadder i Holt. Det må derfor tas et forbehold om at Nils Pedersen Jyde kan ha vært gift flere ganger.Peder Nilsen giftet seg 1742 i Holt m. Torgun Cortsdtr. (ca. 1715-1782) som var fra en plass under gården Berge i Holt, foreldrene var Cort Cortsen (d. 1743 eller 1744) og Ingeborg Alfsdtr. (ca. 1678-1766). Torguns bror Ole bodde som voksen på plassen Gårdalen under Berge, han kan muligens ha overtatt bruken av plassen etter sine foreldre.Ellers har jeg sett Peder Nilsen blitt kalt med bostedsnavnet Liene siste gang i 1747 (første gang høsten 1741 da han som nykonfirmert gikk til nattverd i Holt). Det ser derfor ut til at han har blitt boende i Liane under Vestre Solberg, i hvert fall en tid. Etter 1747 har jeg bare sett bostedsnavnet angitt som verket.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.