Gå til innhold
Arkivverket

[#29071] Tatere? Jonas Johansson og Sophia Larsdtr, Sverige og Rygge ca 1855-


Gjest Siri A. Baklid
 Del

Recommended Posts

Gjest Siri A. Baklid

Har tidligerehatt div. innlegg som på sett og vis berører saken; samler nå alt i ny etterlysning og håper noen kan bidra med mer.Jonas Johansson og kona Sophia Larsdotter kom fra Sverige til Rygge ca. 1856-57. Med seg hadde de datteren Josefine, formodentlig født 25.12.1855 i Gøteborg. Familien bosatte seg på Høiden, hvor Emma Charlotte ble født i 1857. I 1859 kom datteren Georgine Christina (Gina).I FT 1865 er alle tre barna satt bort - Josefine er fattiglem bosatt på Lilleeng i Rygge, Emma fattiglem på Melløs i Rygge, og Gina fosterdatter i Strandgata i Moss. Foreldrene finner jeg ikke i FT.Josefine form. født 25.12.1855, døpt 23.04.1871 i Rygge. Foreldre: Arbmd Jonas Johannesen og hstr Sofie Larsdr. fra Sverige. Deres Barn (Josefine), som form. omtr. 15 1/3 Aar gammel blev døpt her, antages efter indhentede Oplysninger at være født i Götheborg. NB. Barnets forældre var fra Sverige, indflyttede til Rygge, hvor Moderen en Tid opholdt sig. Moderen er død, og faderen bortrømds.Kan noen hjelpe med flere opplysninger om Jonas og Sophia/Sophie? Har 'slitt' med denne familien i over ti år uten å få så mange svar...Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mette Værnes

Hei Siri..Om Josefine ble født i Gøteborg i 1855 kan muligens Landsarkivet i Gøteborg hjelpe deg et godt stykke på veien her. Med lenka under kommer du rett inn på sidene dems og det som har med slektsforsking å gjøre. LenkeSvenskene hadde 'husforhør', kanskje de også finner noe om familien i det arkivmateriale de har der.E-mail adressen til arkivet er: landsarkivet@landsarkivet-goteborg.ra.se , du finner den også på sidene dems..Lykke til...og god påske mvh Mette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Robertsen

Hei Siri. Har du sett i kirkebøkene for Rygge i den aktuelle perioden da de kom flyttende.De står kanskje som innflyttede der og da står det kanskje hvorfra i Sverige de kom. LOR er en av to landsorganisasjoner for Romanifolket. Se lenk: http://www.lor.no/ Der finner du kontaktpersoner som kanskje kan hjelpe deg. mvh Arne Robertsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Siri A. Baklid

Har lett i det som finnes av kirkebøker; Jonas og Sophia har jeg ikke funnet innflyttet til Norge. Finner heller ikke deres dødsfall. (Sophia skal ha dødd før 1865, og Jonas rømte fra familien/barna.) Lensmannsprotokoller o.l. fra Rygge (som kunne fortalt om bakgrunnen for at barna ble satt bort), finnes visstnok ikke. Jeg vet ikke hvor i Sverige familien kom fra, og det er derfor fånyttes å begynne med husforhørene. Ellers er husforhørene supre; har brukt dem en del i forskning på annen slektsgren som var svenske. Familien var relativt bofaste i Norge ca 1856-, så jeg vet ikke om de sånn sett ble regnet som tatere av taterne selv, men jeg vet at de og deres etterkommere helt fram til 1930-tallet ble sett på som tatere av 'vanlige' folk. Om det var fordi folk kjente historien deres eller om det var fordi de så ut som tatere (det gjorde de!), vet jeg ikke. Det at de ikke har etterlatt seg så mange spor i offentlige arkiver, har jeg fått tips om at kan bety at de var tatere... Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Siri A. Baklid

Jonas' og Sophias døtre Georgine Kristine og Josefine ble gift i Moss. Georgine Kristine Jonasdtr. og Anton Amundsen gift 30.01.1881 i Moss, Josefine Jonasdtr. gift 26.05.1878 med Anders Johansen. Har noen mulighet til å sjekke kirkebøkene for meg og se om det finnes flere opplysninger der om Jonas og/eller Sophia? Takk! Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mette Værnes

Hei igjen Siri..Min tanke var ikke at du skulle starte med husforhøra, det måtte eventuelt ha kommet seinere...Først må du finne Josefine født/døpt i en av kirkebøkene for Gøteborg..Du har den mulige fødselsdatoen og sjøl om du ikke har den eksakte forsamlinga familien tilhørte, så går det allikevel an å sende en forespørsel til Landsarkivet...Det er et sted å begynne, og av egen erfaring vet jeg at de er utrolig hjelpsomme der nede...Muligheten for et negativt svar er jo selvsagt til stede, men det er også en mulighet for at det kan dukke opp en positiv slektsoverraskelse i postkassa di om ikke alt for lenge :-))...I allefall er det bedre å sende fra seg en forespørsel for mye enn en for lite :-))...Jeg vet at det var Fattigvesenet som tok seg av bortsetting/utsetting av barn både i Oslo og i Trondheim....Var det sånn også i Rygge?? Kanskje verdt å undersøke..Fattigvesenets arkivmateriale kan være en enorm gullgruve med info om du er heldig... mvh Mette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Siri A. Baklid

Hei og takk for hjelpen, Mette! Har sett på sidene til Landarkivet og sender vel inn en forespørsel. Håper jo at det står noe i kikrebøkene for Göteborg, men antar at det ikke er noe å finne, siden familien later til å ha latt seg registrere i liten grad. Så får jeg heller en positiv overraskelse hvis de er registrert! :) Fattigvesenets protokoller fra Rygge for den aktuelle perioden eksisterer visstnok ikke. Spurte etter dem på arkivet i Oslo en gang, og da sa de at de ikke hadde disse protokollene - mener å huske at de hadde brent opp. Typisk uflaks! I tillegg til Landsarkivet tror jeg mitt beste kort kan være å oppspore nålevende etterkommere av Josefine Jonasdatter og Georgine Kristine Jonasdatter, hvis det er mulig. Vil anta at de kjenner historien til familien (mine grandtanter kjenner/kjente historien, men nektet å fortelle den). Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mette Værnes

Hei igjen Randi..Her kommer en positiv overraskelse i mailboksen din :-)).... Jeg ser at du hadde spurt arkivet i Oslo om Fattigvesenets protokoller...Fattigvesenet var en kommunal greie (en blanding av dagens trygdekontor og sosialkontor) og om det finnes tilgjengelig arkivmateriale fra Fattigvesenet i Rygge ligger det arkivert i Rygge kommunes arkiv et eller annet sted...Ta en telefon dit, for det er virkelig verdt å undersøke...Sjøl har jeg vært rundt og bladd i de originale fattigvesenprotokollene - hjemstavnsforhør, om utsatt barn, om økonomi osv - for Oslo, Trondheim, Trøgstad og Eidsberg...Sjølsagt har jeg funnet mange tragiske skjebner men jeg vil allikevel si at sånne funn er 'norgeshistorie på sitt beste' :-))...Igjen lykke til... Mette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mette Værnes

Jeg var visst litt rask med tastene på mitt forrige innlegg :-))...Skulle sjølsagt ha vært stila til Siri... Mette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Ettersom Jonas römte fra familien etter at dötrene ble födt, kan det jo tenkes at han giftet seg et annet sted?Her er en kandidat: LenkeMan vet aldri! Det er og en mulig kandidat på Flatråker, Tysnes.Men det kan jo og hende at han drog tilbake til Sverige? mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Siri A. Baklid

Takk så mye for tipset om å kontakte Rygge kommune - skal virkelig gjøre det! Ekteparene du fant på FS, Kjellaug, har jeg sett tidligere og dessverre utelukket med hjelp av en svensk forsker.Jonas' og Sophias datter Josefine vet jeg litt om (navnet på barna hennes), Georgine vet jeg lite om, og Emma vet jeg det meste om - hun var min tippoldemor.Lenken til den mulige Jonas kan være noe - har den liggende 'i bakhånd'. Dette er familien til min farfar, som dessverre er død. Min farmor har fortalt at hun husker at han en gang fortalte følgende historie, som visstnok skulle være fra hans familie: Det var en familie ved Moss hvor mannen var borte på arbeid (trolig i flere dager) og kona var hjemme med barna. Da mannen kom hjem, lå kona død, og barna var utsultet og fortvilte. Mannen fikk panikk og stakk av. Farfar mente å ha hørt at mannen kanskje ble psykisk syk og kom på en eller annen form for anstalt, men det var han ikke sikker på. Han mente at mannen stakk av fordi han var redd for å bli anklaget for mord på kona - kan han ha blitt fengslet for dette? (trolig ikke, men man vet jo aldri...) Sannsynligvis er dette historien om Jonas og Sophia.Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mette Værnes

Hei igjen Siri...Kikka litt rundt etter Jonas i diverse folketellinger...Har du sett denne kandidaten i 1865 tellinga for Moss?? [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60104&gardpostnr=204&personpostnr=2515&merk=2515#ovre>LenkeNår det gjelder forrige innlegg, nummer 11 fra Kjellaug, så er vel dette den samme mannen i 1865 tellinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Det var litt av en historie, Siri! Det er 'roligere' på morssiden din da-:)- jeg må sjekke om du stammer fra Kvittingen og for der har vi en annen 'historie'! Lenke Dette er vel giftermålet til Georgine Kristine, men det hadde du vel kanskje allerede.Finner henne ikke i FT 1900, men hun var kanskje död da, jeg fant et par enkemenn men ikke i Moss. mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Siri A. Baklid

Takk for hjelpen! Jeg har sett Jonas i Moss 1865, men tror det må være en annen. Giftermålet til Georgine har jeg fra før, har ikke funnet henne i 1900 jeg heller. Enten var hun død, eller så kan hun i god familietradisjon ha dratt til utlandet... ;)Det er virkelig litt av en historie, dette her, men jeg vet jo ikke egentlig hva som virkelig skjedde. Det mest ergerlige er jo at noen gamle tanter vet alt, men blir rasende når jeg spør og nekter å fortelle noe som helst (og truer andre som vet noe til å også tie...helt utrolig!). Det gjør meg jo bare mer sikker på at det er noe meget spennende!Da jeg kunne dokumentere at ungene ble satt bort, ble de gamle tantene rasende og sa:'Emma var ingen fattigunge!', og det gav meg jo en følelse av at det er noe med bortsettinga som er så 'ille'. Da vi konfronterte gamle tanter med at det kanskje er taterblod i familien, tok de fullstendig av. Det gjør at jeg er ganske sikker på at det er slik det forholder seg - hvorfor skulle de ellers bli så sinte? Det er kanskje ikke pent av meg å rote i dette når de tydeligvis synes slekta har noe å skjule, men det er jo tross alt 150 år siden!Hvis det er noe, kunne de fortelle det, istedenfor at jeg skal dikte opp en mengde historier for meg selv...fantasiene overgår ofte virkeligheten! :) Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anita Johansen

Hei Siri.Du opplever mye av det samme som meg. Min familie har også lagt et lokk på ting.Da jeg startet med slektsforskning, så startet jeg med den personen jeg visste minst om. Det eneste jeg hadde hørt var at min oldemor opprinnelig var av reisende slekt. Men jeg vet det ikke, for ingen forteller noe. Det jeg vet er at hun ble satt bort som liten jente. Hun var bl.a. på Thorshaug institut i Kristiania. Det var den gang skole for åndssvake piger. FT 1900 viser at hun var fattiglem og bodde på gården Rør i Rygge. Så det rådet om å kontakte Rygge kommune bør vi nok følge.Et annet råd til deg er å ta kontakt med riksarkivet. Jeg tok en tlf dit og fikk snakke med en veldig hyggelig dame. Hun ba meg sende en e-post med det jeg lurte på. Da får du et ryddig svar tilbake. Der har de oversikten over barn som ble satt bort osv. Der finnes også arkivene til norsk misjon blant hjemløse. De jobbet med å få reisende til å bosette seg. De plasserte også barn i fosterhjem ol.Lykke til videre med en spennende slekt.mvh Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Siri A. Baklid

Hei og takk for interessant bidrag, Anita! Jeg har sendt e-post til Rygge kommune og håper på positivt svar. De har tidligere vært svært behjelpelige i kommunen med bl.a. kart. Jeg skal følge tipset om å sende e-post til Riksarkivet også. Har snakket med forskere der for noen år siden, men da var de skeptiske til om de ville finne ut noe, siden dette lå såpass langt tilbake i tid (det er visst mest å finne i arkivene om slike saker rundt 1900, lite før den tid). Men det kan jo være at de bare sa det fordi de ble lei av masinga mi? ;) Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.