[#29098] Forsegling av håndkverner, Trondheim, 1687.

[Gjest Morten Svendsen]

Sitter med et hefte foran meg som heter ”Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730. Utvalgte kilder”. Det inneholder diverse manntall, lister og handelsbestemmelser. (Meget interessant for de som har forfedre i Trondheim!).En av listene er over ”ald handquerner udj Trundhiems bye er blefuen forseiglid”. Listen ramser opp eierne av 309 ”handquerner”. De fleste har en håndkvern. Et par stykker har håndkverner som de ”vil med første schiche paa landet til sin gaard”. Jacob Slagter har fire par håndkverner ”som iche nogen af dem er oplagt”. Berent Claussen Constabel har en håndkvern ”huilchen hand ei ville lade forseigle mens formeente iche at staa under byens direction”.På samme tid bodde det 845 familier i Trondheim. Det ser altså ut til at det var en håndkvern i rundt regnet hver tredje husholdning.Er det noen som vet hvorfor byens håndkverner skulle forsegles?At en håndkvern er en kvern som drives med håndkraft, skulle vel si seg selv. Men hva slags håndkverner dreier det seg om utover dette? (Siden slakteren har 4 stk har jeg tippet på kjøttkverner).Noen som vet noe mer om dette og bakgrunnen for det?

[Gjest Bodil Brøgger]

Står det noe om når denne forseglingen skal ha skjedd?Hvem er forfatter av boken? Går ut fra at det er en trykt bok?

[Gjest Morten Svendsen]

Forseglingen fant sted i 1687.Listen er ”Extract Ofuer Trunhiems Byes Familier og Handquerner, forfattid Anno 1687”. Først står en liste over alle husholdningene i byen, hus for hus, rode for rode, med innbetalt skatt for tjenestefolk. Deretter kommer håndkvernene: ”Forteignelse ofuer ald handquerner udj Trundhiems bye er blefuen forseiglid”.Originalen er i ”Riksarkivet, Rentekammeret, Byregnskaper, Trondheim, pakke S31. Konsumpsjonsregnskaper, pk. 1687, et løst legg”.Gjengitt i ”Trondhjems borgerskap 1680-1730. Utvalgte kilder”. Av Tore H. Vigerust (red), Per Reidar B. Christiansen og Torkel Rønold Bråthen. År 2000. Nr. 2 i serien ”Hvem var Hvem”. ISBN 82-91870-03-9.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Er du sikker på at det er kvernene som skal forsegles, og ikke LISTEN over kverner?

[Gjest Morten Svendsen]

Som jeg viste til i det første innlegget, var det en person som hadde ”1 handquern huilchen hand ei ville lade forseigle mens formeente iche at staa under byens direction”.Han hadde altså en KVERN han ikke ville la bli forseglet.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Det var vel nokså sikkert vanlige kvernsteiner men mye mindre ca 30 cm diameter. Jeg har en slik en. Her var den til bruk dersom der ikke var kvernevann i bekken grunnet tørke eller frost. Den ble også brukt til å fremstille malt og til å male salt med. Sikkert vanlig redskap der der ikke var kvernefall. Forsegling av kverner kjenner jeg bare til fra WW 2.

[Gjest Morten Svendsen]

Takk for innlegget, Sigbjørn. Dersom man forseglet kverner under 2. verdenskrig, antar jeg det ble gjort for å hindre svartebørshandel av f.eks. korn.Var det lignende motiver som lå bak forseglingen i Trondheim i 1687? Er det noen som kjenner til at dette ble gjort andre steder?Det er selvfølgelig vanskelig å sette seg inn i dagliglivet til folk mer enn 300 år tilbake i tid. Men når det var såpass vanlig med kvern i heimen, går jeg ut i fra at det var noe folk merket når de ikke lenger fikk lov til å bruke dem …