Gå til innhold
Arkivverket

[#29115] Våpenskjold med fuglehode og en stjerne tilhørende Sæbjørn Dagsen.


Gjest Rigmor  Waler Iversen
 Del

Recommended Posts

Gjest Rigmor  Waler Iversen

Hei :)Håper det er noen som har mulighet til å hjelpe meg litt her.Sæbjørn Dagsen (av Hornes-ætten) nevnes som rådmann i Oslo 1393 og 1408. Mellom 1412 og 1423 som lagmann samme sted.Sæbjørn eide visstnok mange gårder på Romerike, og bl.a. Elton i Nannestad.Hans våpenskjold skal ha vært et fuglehode og en stjerne.Har forsøkt å lete, men uten hell. Kanskje ekspertisen har mulighet til å bistå meg?*Smil* fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor  Waler Iversen

Hei Tore :)Jeg forsøkte å lete blandt våpenskjold, for å se hvordan dette våpenskjoldet så ut.Sæbjørn Dagsen var som jeg skrev i første innlegg av Hornes-ætt.Det var ingen annen forklaring angående Sæbjørn Dagsens våpenskjold enn at det besto av et fuglehode og en stjerne.Var det våpenskjoldet som nevnes tilhørende Hornes slekten? (eller?)Har noen sett dette magert beskrevne våpenskjoldet noe sted?Det hadde vært artig å se det.Med vennlig hilsen og *Smil* fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Beskrivelsen du har kommet over, kan være en beskrivelse av innholdet i et segl. Har du f eks gjennomgått segltegningene i H J Huidtfelt[-Kaas], Norske sigiller fra middelalderen, I (Chra.-Oslo 1899-1950) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor  Waler Iversen

Hei igjen :)Opplysningene har jeg fra boka Slekta Vår av Rubert A. Kleiven, høsten 1993. Del 1 (av 2 deler)Boka omfatter slekter knyttet til gårdene: Greaker, Haug, Vatvedt, Berger, Lilleheier, Storeheier, Vatnemellem, Sandbekk, Ås, Wæhle, Heen m. fl., likeså forgreninger til bl.a. Telemark, Danmark, Sverige og Tyskland.Det er om Klingenberg slekta, Hornes slekta, Borse, Iseberg, Arnold (nevnt for deg tidligere på DIS) m.m.Våpenet til Iseberg er nydelig opptegnet. Likeledes von Klingenbergs adelsvåpen.Så kommer dette berømmelige fuglehodet og en stjerne i våpenskjoldet til nevnte person Sæbjørn Dagsen.Det er ikke avtegnet, og flere opplysninger forefinnes ikke.Hverken hva slags stjerne eller fuglehode:Ørn, Fasan, Tiur, Ugle, Kjøttmeis, Gjøk, Spurv!!??Jeg aner ikke hva slags fuglehode det kan være snakk om.Derfor hadde jeg et lite håp om at noen av dere som er eksperter på dette, kanskje visste hvilket våpenskjold det her er snakk om.Mange hilsener og *Smil* fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor  Waler Iversen

Ser at du la inn nytt innlegg mens jeg skrev mitt svar.Nei, jeg har ikke gjennomgått segltegningene i H J Huidtfelt[-Kaas).Det er kanskje det jeg må.Utgiver av boka skriver som sagt våpenskjold med fuglehode og en stjerne. Han omtaler det ikke som segl.*Smil* fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Sæbjørn kan ha hatt flere segl, det første er avbildet i Norske sigiller fra middelalderen, nr. 1114. Seglet inneholder et skjold med to krysslagte staver, gjennom krysset øigger det et bjelkevis (dvs vannrett) sverd med skjeftet mot (heraldisk) venstre. Dette seglet brukte han 1388, men jeg antar at han fikk laget et nytt da han ble lagmann. Tegninger av segl etter 1400 er i hovedsak fortsatt upubliserte, og ligger i Riksakrivet.Jeg vil foreslå at Sæbjørn settes som stamfar til Elton-ætten, og at Hornes-ætten starter med Sæbjørns sønnesønnsdatter Dorthea Sæbjørnsdotter og hennes mann, Jens Eskillsson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor  Waler Iversen

Det var veldig interessant det du skrev. Ja, det er tydeligvis mye som ligger foran meg.Du skriver at du foreslår at Sæbjørn settes som stamfar til Elton-ætten, og at Hornes-ætten starter med Sæbjørns sønnesønnsdatter Dorthea Sæbjørnsdotter og hennes mann, Jens Eskillsson.Da går jeg ut fra at du mener datter av Sæbjørn Guttormsen (nevnes året 1485 som lagmann i Bergen) gift med Anne Amundsdatter. Denne Sæbjørn Guttormsen som i 1474 fikk frelsebrev for sin setergård Hornes.Jeg trodde Hornes ætten/slektens stamfar var Alf Sæbjørnsen. Han nevnes i Oslo 1343 og nevnes i en odelssak 1360 som slektens odelsmann, bosatt på Hornes. (Han var sønn av Sæbjørn Alfsen Drognes, som igjen var sønn av Alf Drognes f. omkr. 1220 Bosatt Drognes, Nes i Akershus)*Smil* igjen fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg tror ikke så mye på den slektstavla du har presentert. Men vi har samme Sæbjørn 1474 i tankene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor Waler Iversen

Hei igjen Tore :)Jeg fører opp ættetavlen til Hornes, slik den er skrevet ned. Det kunne være artig å høre din uttalelse om den, og hvor du mener feilen ligger som gjør at du ikke kan tro så mye på den.* ALF DROGNES f.ca 1220. Bosatt Drognes, Nes i Akershus* SÆBJØRN ALFSEN DROGNES (Han skriver at han nevnes flere ganger på 1300 tallet. Han mener kanskje 1200 tallet?) Sæbjørn Alfsen får ihvertfall disse barna som nevnes:1.) * ALF SÆBJØRNSEN, Hornes, Skjeberg. Nevnes i Oslo 1343. Nevnes i odelssak 1760! Skal vel være 1360, som slektens odelsmann. 2.) Gulbrand Sæbjørnsen (Nevnt i Nes 1340) 3.) Reidun Sæbjørnsdatter (Iflg. 'Røe bok', hadde hun sitt gods i Haga, nært Aas krk.) 4.) Gudbjør Sæbjørnsdatter gift med Harald Mathiassen. 5.) Rønnaug Sæbjørnsdatter. (Bosatt Romerike 1343)* DAG ALFSEN HORNES d.året 1400 (sønn av Alf Sæbjørnsen)* SÆBJØRN DAGSEN, nevnes som rådmann i Oslo mellom 1393 og 1408. Mellom 1412 og 1423 som lagmann samme sted. Han eide mange gårder på Romerike bl.a Elton i Nannestad. I Sæbjørns våpenskjold var det et fuglehode og en stjerne. En vet ikke hans kones navn, heller ikke om der var flere barn enn Guttorm.* GUTTORM SÆBJØRNSEN, bosatt trolig på Hornes, fikk frihetsbrev på Hornes 1453 av kong Kristian den I av Danmark. Han oppholdt seg mye i Oslo der hans far var rådmann.* SÆBJØRN GUTTORMSEN, gift med Anne Amundsdatter, nevnes året 1485 som lagmann i Bergen. (Jeg har føyd til i margen, at han fikk brev av den utvalgte Konge fra Oslo i 1474. Hans frihets og frelsebrev for sin setergård i Hornes. Fikk vern for seg og sin hustru. (DN XXI nr.572) Datteren Dorthea gift med Jens Eskilsson er ikke nevnt. (Jeg skulle gjerne likt å vite hvem hennes mann Jens Eskilsson var, om du har anledning.)* JON SÆBJØRNSEN, bosatt Hornes, Skjeberg* FRANTS JONSEN,Hornes var gift med Bodil Jonsdatter, som døde før 1592 i Skjeberg. Se mitt innlegg 28946 om disse og deres barn.Med vennlig hilsen og *Smil* fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rita Hole

I ' Norsk Slektshistorisk Tidsskrift',Bd. 1V, s.262 og s.351 har ingeniør P.R.Sollied skrevet en avhandling om 'Hornæs-ætten i Skjeberg.Her kan du kanskje få svar på noe av det du lurer på. -Hornes-slekten var adlig,men hadde ikke noe bestemt slektsnavn.Slektens våpen var en stjerne. Rita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg kan gå god for denne tavla: 1 Sæbjørn Dagsson, kjent 1388-1423, lagmann i Oslo; 2 Guttorm Sæbjørnsson, kjent 1453-1470, riddersvenn, fri og frels 1453, lagrettemann på Romerike 1470; 3 Aslak Guttormsson og Sæbjørn Guttormsson, sistnevnte kjent 1474-1490, fri og frels 1474, lagmann i Bergen, godseier på Romerike; 4 Anders Sæbjørnsson av våpen, borgertingslagmann, siden lagmann i Oslo, kjent 1511-ca 1530 og hustru Dorethe Sæbjørnsdotter, gift med Jon Eskillsson, rådmann i Oslo 1534 (DN III nr 1133), godseier på Romerike; 5 Frans Jonsson på Hornes, kjent 1534 ff, død før 1592, stamfar for adelsætten Hornes, 3 sønner og to døtre som skiftet 1592.Adelsætten Hornes på 1600-tallet var dermed en kognatisk etterkommer til den eldre ætten fra 1400-tallet. Da forstår vi også at våpnene er ulike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Fra undertegnedes egen webside:Frans Jonsson (Hornes-ætten, II), sønn av Jon Eskillsson, rådmann i Oslo 1534 og hustru Dorethe Sæbjørnsdotter (Hornes-ætten, I, n. 1534) (DN III nr. 1133), de solgte 1534 i brev fra Eset i Nannestad gods i Holter sogn på Romerike.Jon Eskillsson, rådmann i Oslo 1525-1534 (DN III nr. 1133, RA-dipl-perg, segl bevart; XXI nr. 747), gift med hustru Dorethe Sæbjørnsdotter (n. 1535, Hornes-ætten, I), foreldre til Frans Jonsson (n. 1534-1557, død før 1592, Hornes-ætten, II), de solgte 1534 i brev fra Eset i Nannestad gods i Holter sogn på Romerike (DN III nr. 1133).Sæbjørn Guttormsson (Hornes-ætten I), fikk av den utvalgte konge Hans i brev fra Oslo 1474 frihet og frelsebrev for sin setegård Hornes i Skjeberg, fikk vern for seg og sin hustru Anne Amundsdotter (DN XXI nr. 572), påtalte 1490 gods i Nannestad sammen med sin bror Aslak Guttormsson, som ifølge brev fra biskop Herlog skulle tilhøre Nannestad prestebol (DN XXI nr. 639). Han kan ha bodd i Oslo. [Jfr. hustru Dorethe Sæbjørnsdotter i Oslo 1534 og Anders Sæbjørnsson, lagmann.]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor Waler Iversen

En hjertelig tusen takk til deg Tore for din forklaring. Ja, da ble det endel feil i oppsettet i boka jeg sitter med.Det ble mye informasjon å tygge på. Hornes-ætten I og Hornes-ætten II. Er en av disse da det man kaller Kaare-Hornes?Jeg får sette meg ned og skrive det opp som jeg pleier, for å se om jeg har forstått alt, og fått det med meg rett.Jeg er veldig glad for feil som er påpekt i boka Slekta vår.Til Rita. Takk for info vedrørende NST. Jeg får bestille det ved anledning. Akkurat nå er det en tanke begrenset hva mer jeg klarer å fordøye av lesestoff.Med vennlig hilsen og *Smil* fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Opplysningen din ovenfor om at Hornes er nevnt 1453, er feilaktig. Frihetsbrevet navngir ikke noen gård Hornes.Det er forøvrig dne ætten jeg kalte Hornes-ætten I som alternativt kunne navngisd Elton-ætten.Når det gjelder den slektsrekke som du, Rigmor, viser til for 1200- og 1300-tallet, så er det du, og forfatteren du viser til, som sitter med bevisbyrden - og med ansvaret for å vise at slektsrekka er riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor  Waler Iversen

Hei igjen Tore :)Som jeg skriver i innlegg 12 skriver jeg opp ætte-tavlen til Hornes slik den er skrevet ned.Jeg skulle presisert skrevet i boka 'Slekta vår' av Rubert A. Kleiven. Boka fikk jeg samme år den ble utgitt 1993.Jeg er ikke ansvarlig for noe av det forfatteren har publisert i denne boka foruten opplysningene om meg selv og min familie.Det som vakte enda mer av min medfødte nysgjerrighet var alle gårdene som Frants Jonsen og kona Bodil Jonsdatter hadde vært i besittelse av. De eide iflg. forfatteren parter i 17 gårder i 10 forskjellige bygder.Videre Sæbjørn Dagsen som eide mange gårder på Romerike bl.a Elton i Nannestad samt våpenskjoldet som forfatteren nevnte var Sæbjørns våpenskjold.(Gårdene som Frants/Bodil og Sæbjørn Dagsen har vært i besittelse av skulle jeg likt å vite hvem/hvor var).Angående frihetsbrevet er det også forfatteren av boka som skriver:GUTTORM SÆBJØRNSEN, bosatt trolig på Hornes, fikk frihetsbrev på Hornes 1453 av kong Kristian den I av Danmark. Han oppholdt seg mye i Oslo der hans far var rådmann.Jeg kan nok desverre ikke påta meg ansvaret med å bevise at slektsrekken som forfatteren har skrevet ned er riktig, og føler derfor heller ikke at bevisbyrden påligger meg.Jeg har heller aldri stolt helt blindt på hva som fremkommer i diverse sammenhenger. Det være seg bygdebøker,slektsbøker, artikler i diverse tidsskrift etc. Man vet at feil forekommer, og det har jeg jo nå enda et bevis på etter at jeg skrev ned slektsrekka som Rubert A. Kleiven hadde satt opp i boka.Vi er nå bare mennesker alle ihop, med alle feil og mangler det måtte innebære.Med vennlig hilsen og takk for din hjelp, sendes et *Smil* fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Da kan du selv lese brevet av 1453 i Diplomatarium Norgegicum bind XXI nr. 472 eller i Norsk slektshistorisk tidsskrift bind IV s. 262-263, så ser du at bokas forfatter ikke har det ringeste dekning for det han skriver [om at Hornes er nevnt 1453].Deretter bør du trekke den konklusjon at du ikke kan stole på bokas innhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor  Waler Iversen

Hei igjen :)Jeg kan ikke annet enn å si meg enig med deg etter å ha lest brevet DN XXI nr. 472, s. 362 26.des.1453 Båhus ang. Kong Christierns frelsebrev for Guttorm Sæbjørnsen. (Hornes ikke nevnt) Jfr. nr. 572DN XXI nr. 572, s. 438, 6.mai (16.sept.) 1474 Oslo som den utvalgte konge Hans gir Sæbjørn Guttormsen frihet og frelse for hans gård Hornes (i skjeberg). Jfr. nr. 472Forfatteren har vel blandet sammen noe.I slektstavlen jeg gjenga nevnte jeg Sæbjørn Alfsens barn: Alf - Gudbrand - Reidun - Gudbjørg og Rønnog (Rønnaug?)DN IV nr. 230, 15 sept. 1337 Droggenes. To mænd kundgjøre at Sæbjørn Alfssön gjorde sitt Testamente, og deri gav sin sön Gudbrand 9 öresbol i Droggenes Sogn (Nes, Romerike).(Ingen andre barn nevnt).DN XXI nr. 55, s. 45, 17 juli 1338 Holter, hvor Prest Tord på Holter, (Nannestad) og 4 andre menn vitner at Gudbrand Sæbjørnsson erkjente å ha solgt Ivar Haraldsson 6 1/2 øresbol i Åserud i Drognes sokn,(på Nes på Romerike) som han hadde fått av sin far.(Gudbrands søster Gudbjør Sæbjørnsdatter var gift med Harald Mathiassen. - Kanskje hadde de en sønn Ivar.)DN IV nr.276, s. 227, 14. okt. 1343, Uten Sted. Rønnog Sæbjørnsdatter giver sin søstersønn Thorgeir Herleifssön 3 Markebol i Gaarden Kolby i Jæsheim på Romerike.(Denne Rønnog er da kanskje Gudbrands søster, som var nevnt å skulle være bosatt på Romerike 1343. Den Thorgeir Herleifssön kan være en mulig sønn av hennes søster Reidun).Ja,ja, enn så langt.Mitt store håp er ihvertfall at R.A. Kleiven ikke har så veldig mange feil når det gjelder andre slekter som er nevnt i boka. (Klingenberg, Borse, Iseberg, Arnold, Storm etc)Mange hilsener og *Smil* fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Og hvordan vet du (vi) at Gudbrand hadde en bror Alv (Alf) ? Og hvilke kilder nevner at denne Alv (Alf) hadde en sønn ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rita Hole

Hentet fra: 'Slektsrøtter' ved Ottar Stordahl 1991 Sæbjørn Alfsen Drognes, er nevnt i 1323 (D.N.II.151)og i 1335 og 1337 (D.N.II,211)og(D.N.IV,230). 5 av hans barn:1)Gulbrand som nevnes i Nes 1340 (D.N.VI.35)2)Reidun, som etter 'Røde bok' side 136,hadde gitt gods i Haga i Udenes til Aas kirke.3)Gudbjørg,som var gift med Harald Mathiassøn.4)Alf,som nevnes i Oslo i 1343 (D.N.IV,270)5)Rønnog ,som bodde på Romerike 1343 (D.N.IV,276)Alf Sæbjørnsen Skytte, Hornes(4) er den første av slekten vi kjenner som bodde på Hornes i Skjeberg.I 1360 var han ved en odelssak den første som nevnes som slektens odelsmann.Han nevnes i 1343(D.N.IV,270)og i 1360. Han var altså en av dem som overlevde Svartedauen.Rita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Ritas innlegg gir ikke svar på mine siste spørsmål, men gjentar kun påstandene det er stilt spørsmål ved.Noe brev av 1360 med navn Alv Sæbjørnsson er ikke nevnt i Regesta Norvegica VI, 1351-1369, utgitt av Riksarkivet ved Halvor Kjellberg 1993. Kan teksten fra 1360-kilden gis her i diskusjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det er nevnt en Alv Sæbjørnsson i Oslo 1343 (Regesta Norgegica V nr. 619, DN IV nr. 270) som vitne til bygsling av jord i Spydeberg. Slektninger av Alv er ikke nevnt.En Rønnaug Sæbjørnsdotter gir 1343 (RN V nr. 664, DN IV 276) med sin datter Ingrids samtykke sin søstersønn Torgeir Herleivsson jord i Ullensaker på Romerike. Andre slektninger nevnes ikke.Gudbrand Sæbjørnsson nevnes 1337, 1338 og 1340, (RN V nr. 42, 136, 292) første gang med sin far, Sæbjørn Alvsson, som etter sammenhengen bodde på Drognes i Nes på Romerike. Brevet av 1340 opplyser at Harald Mattisson (på Hvam i Nes) var bror til Reidun og selv gift med Gudbjørg.Ingen kilder knytter Gudbrand Sæbjørnsson eller hans far til Harald Mattisson, hans hustru eller hans søster Reidun. Ingen kilder sier at Harald Mattissons søster Reidun også var søster av Gudbrand Sæbjørnsson. Ingen kilder sier at Gudbrand Sæbjørnsson og Alv Sæbjørnsson var brødre. Ingen kilder sier at Gudbjørg, reidun og / eller Rønnaug var søstre. Ingen kilder knytter noen av disse personene til Hornes i Skjeberg. Ingen av kildene knytter noen av disse til Skjeberg. Ingen av disse kildene forteller at Alv Sæbjørnsson har etterslekt, eller overlevde den store manndauden 1348-50. Ingen av kildene opplyser at Gudbrand Sæbjørnsson hadde etterslekt.Mitt spørsmål er hvordan dere som ønsker å se en slekt ut av disse kildene, kan argumentere og begrunne slektskap mellom disse personene ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.