Gå til innhold
Arkivverket

[#29133] Sofie F. J. Meyer, død etter 1856 – vitaldata og mulig slektskap Østfold-a


Gjest Leif Kåre Solberg
 Del

Recommended Posts

Gjest Leif Kåre Solberg

Christian Grøn må ha blitt gift for 2. gang med: Sofie Frederikke Jacobine Meyer. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=28978&sok=&startnr=&antall=&spraak=>Lenke (38) Den eneste dokumentasjon jeg har på dette ekteskapet er de fire barna som ble født 1852-56. Ved FT 65 er Grøn gift for 3. gang. Jeg søker vitaldata om Sofie: fødsel, vielse, død? Et av barna er døpt: Peter Martin Anker Grøn, f. 1854. Det kan indikere en slektsforbindelse til Anker-familien. I så fall vil det mest sannsynlige være til Østfoldgrenen: Nils, f. 1836, og Christian Anker, f. 1840? Temaet er for øvrig berørt tidligere:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

En kobling bakover fra slektsnavnet Grøn til Anker kan gjennom en meget kronglete og komplisert lenke påvises. Den går gjennom et par svogerskap i Harbo-Smith-Sverdrup. Den er for spesiell til å holde som grunnlag for å gi Christian Grøns sønn tilnavnet Anker.Når det gjelde Meyer-siden har jeg et spørsmål. Kan det tenkes å stemme at Sophie Fredrikke er født 18/10-1809 i København ??Ellers er det jo påfallende at Grosserer Peter Martin Anker (f. 1801 og sønn av Nils Anker d.e.) skulle få en navnebror i sitt 53. år .fra en annen slekt.MEN kan det tenkes grossereren var fadder ???IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Du har sikkert rett i at det virker urimelig at en eventuell fjern besvogring mellom Grøn og Anker kan ha gitt grunnlag for Anker-oppkallingen. Bruk av Anker som for- og mellomnavn var jo ellers populært nok; i FT 65 var det 30 med fornavn/mellomnavn Anker, født i perioden 1840-60. Christian Grøn som sikkert kjente Ankerfamilien, ville neppe nedlatt seg til en slik tilfeldig oppkalling etter Peter Martin Anker. Han må ha hatt en god grunn for det. Da er det nok en rimeligere hypotese at fadderskap lå bak navnevalget. Er det mulig for noen å slå opp dåpen og sjekke faddere for de fire barna i Grønn/Meyer-kullet?Sophie Fredrikke, født 18/10-1809 i København, høres ut som en interessant mulighet, men hun må i så fall ha vært påfallende gammel da hun fikk fire barn i løpet av fire år. Har du noe om et tidligere ekteskap på henne? Den kronglete og kompliserte koblingen bakover fra Harboe Grøn til Harbo-Smith-Sverdrup. Har du noen detaljer på den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Linjen fra Anker til Grønn via et par inngifter får du i morgen, da papirene mine befinner seg et annet sted.Når det gjelde Sofie Frederikke Jacobine har finnes flg data på FS: Sophie Frideriche Jacobine MEYERBirth: 18 Sep 1809 Place: Christening: 06 Oct 1809 Place: Kobenhavn, Kobenhavn, Denmark Parents: Father: Jacob Albrecht MEYER Mother: Karen Marie CLEMENSEN Den Danske Folkekirke Men om denne holder mål er kanskje tvilsomt:SOPHIE FREDERIKKE MEYER Marriages: Spouse: ANDERS CHRISTENSEN Marriage: 18 MAR 1836 Frue Kirke Or Vor Frue Kirke, Kobenhavn, Kobenhavn, Denmark Husband Age at Marriage: 30 Wife Age at Marriage: 30 IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

-Så var det denne kronglete Grøn/Anker-koblingen:Onkelen til Peter Martin Anker GRØNN (f.1854) var Petter Harboe Grønn (1804-1847). Han var gift med Davidnelle Petronelle Faye. (Disse er omtalt i denne Lenke )Davidnelles onkel, Gabriel Smith Faye (1769-1821) var gift med Antonette ANKER Dorph (1771-1823)Antonette Anker Dorph bar Anker-navnet, fordi hennes mor-mor også het Antonette Anker (Ancher), mens hennes mor-far var en Sverdrup. Denne sistnevnte Antonette var datter av Bernt Anker (1680-1724). Bernt var 2. generasjon Anker i Norge. IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Hvilken datter til Hans Sverdrup og Antonette Ancher giftet seg med hvilken Dorph og fikkk datteren Antonette Ancher (som hun vel er døpt) ? Jeg har dessverre ikke anledning til å slå det opp herfra.(Jeg vet at Frantz Wilhelm Dorph og Berthe Amundsdatter Ødegaardens sønn ble døpt Bernt Anker Dorph, men dette var over 20 år senere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Denne Meyer-familien som Christian Grøns ektefelle skulle komme fra har det vært vanskelig å få tak i. (Det synes jeg var merkelig !)Men jeg tror jeg nå har nærmet meg noe .Ei av døtrene til Christian og Sophie må være Johanne Kristine Grøn som i 1865 bor som trettenåring hos sin tante Gunhild Cathrine Meier (Haslund) . Denne tanta er i 1865 som 40-åring gift med kapellanen (Haslund) i Østre Moland. LenkeGunhild Cathrines (og muligens også Sophies) foreldre er Jacob Christopher Mejer og Johanne Sophie Moss. Gunhild er født 22/6-1826 i BERG utenfor Fredrikshald.Jacob Christopher Mejer (Meyer) og Johanne Sophie Moss giftet seg i Nykirken i Bergen 8/10-1820. (Se IGI-Record)(Merkelig nok så er det en annen IGI-Record fra Oslo Domkirke, der samme Meyer gifter seg med Johanne Sophie Haslund i 1816 !!! – Pussig det. -Parets kommende svigersønn var jo en Haslund, -så her er det noe rart !)Dette København-opphavet (innlegg 4) til Sophie vil jeg likevel ikke helt slippe. Man skal kanskje ikke se bort fra at Sophie og Gunhild kan ha vært felles far og hver sin mor. – Og at Jacob Albrecht og Jacob Christopher kan ha vært identiske. (Men her må det da være noen som vet noe mer !!)Men ANKER er det ikke noe spor etter !IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Geir.Datteren til Hans Sverdrup og Antonette Ancher det her er tale om het ANTONETTE JOHANNE.Hun var født i 1742 på Hubred i Vang på Hedemarken.Hun (ANTONETTE JOHANNE (ANCHER) SVERDRUP) giftet seg med CHRISTEN DORPH. Dette ekteskapet ble inngått 12 mai 1766.(Det meste er finnes på FS)IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg ser hva som er på FS, men jeg bruker det aldri som annet enn snarveier til de virkelige kildene. Jeg antar dette har referanser til kirkebøker ? Dessuten er ofte viktig informasjon utelatt i FS (når opplysningene her stemmer). Dette må ikke forstås dit hen at jeg mistror dine opplysninger i denne sammenheng. Jeg vet at foreldrene bodde i Vang osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

Det ER forbindelse mellom slekten Anker og en eller annen Grønn-slekt. Jeg vil helst ikke sitte med kirkebøker i dette flotte været (ikke har jeg alle fra Frhald heller) men jeg slo opp:Karen Kathrine Fredrikke Grønn født 4.april døpt 17 aug i Frhald. Foreldre: Hans Ogmand Grønn og hustru Anette Helene Dortea født Glückstad?? (det siste er jeg ikke sikker på, må ha bedre tid). Faddere (dårlig med både skrift og blekk), men jeg leser Ludvig Breder, ?? Daniel Grønn og Lovise Breder. MINI Frhald 1834-1845Breder er også en kjent Frhald-slekt.Denne Karen Kathrine Fredrikke Grønn gifter seg med grosserer og stortingsmann for Halden, Niels Anker (1836-1893). Deres sønn var godseier Peder Martin Anker osv osv...Liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Bra Liv !Nå blir det mange Peder Martin Anker å holde styr på. 1. Gamle Peder Martin Anker (f.1801) 2. Peder Martin Anker Grøn (f.1854) og 3.Unge Peder Martin Anker (f.1862) LenkeNr. 3 er både av Grøn. og Anker-slekt. Nr. 1 er kun en Anker.Men nr.2 Peder Martin Grøn (Sophie Meyers sønn) er fortsatt ikke av Anker-slekt.Geir:-Jo, jeg er enig i at FS-kilder ikke er noe man skal bruke ukritisk, men i dette temaet er utfordringen å gi liv til eller avlive spekulasjonen om en slekts-forbindelse mellom Grøn/Meyer og Anker i Fredrikshald på midten av 1800-tallet. – Og da er FS-kilder i det minste et greit første-hånds-redskap i en slik sammenheng.Men hva med digitaliserte folketellinger ?IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Imponerende. Selv om det fortsatt er noen løse tråder i Sofie F. J. Meyers opphav tyder intet på noe slektsforhold mellom henne og Ankerfamilien – og utgangshypotesen kan forkastes. Dernest finner Ivar først en bekreftelse på en slags tynn og kronglete slektsrelasjon ved inngifte mellom Grønn- og Anker-familiene via Faye-slekten. Denne tilknytningen er likevel for perifer til å forklare Hans Grøns åpenbare sosiale tilknytning til Nils og Christian Anker. Så kommer Liv på banen med Karen Kathrine Fredrikke Grønn som gifter seg med Niels Anker (1836-1893). I FS/IGI recorden for vielsen 12.12.1859 er riktignok navnet forvansket til: NIELS ANSTEN, men FT 65 bekrefter ekteskapet. Også kirkebokinnførselen for hennes far, Hans Ogmand Grønn, ser ut til å ha bydd på transkripsjonsproblemer med navnet: IGI HANS ... HANSEN Christening: 17 OCT 1806 Halden, Father: HANS CHRISTIAN HARBOE VON GRONN Mother: BODEL KIRSTINE PEDERSEN Source Information: Batch No.: Dates: Source Call No.: Type: Printout Call No.: Type: C420732 1792 - 1829 0125884 Film NONE M.a.o. Hans C.H. Grøns kusine Karen Kathrine viser seg å bli gift med Nils Anker: Og dette er den samme Niels, med broren Christian, som jeg i utgangspunktet ønsket å undersøke om det fantes noen form for slektsrelasjon til. Interessant nok har Christian Grøns oppkalling i 1854 av sin sønn: Peter Martin Anker Grøn, skjedd uavhengig av niesens ekteskap som først kom fem år senere. Da er vi tilbake til at denne oppkallingen måtte ha sin rot i tette sosiale relasjoner, og et sannsynlig fadderskap. Slektsbåndene til Ankerfamilien var den gang for perifere til at de kan ha betydd noe. Hans C.H. Grøns båtkonstruksjoner dominerte premielistene i de store klassene i landsregattaene frem til 1890-årene. Blant de mest kjente var Sommerfuglen som han solgte han til godseier Nils Anker i Halden, hvis bror Christian Anker, Johans far, også eide en av Grøns båter, Falken. Så sent som ved Kongelig Dansk Yachtklubs 25-års jubileumsregatta i 1891 vant Sommerfuglen og Falken 1. og 2. premie i samme klasse.Karen Kathrine og Niels Anker sønn Peder Martin Anker giftet sg med forfatteren, sosialisten og kvinnesakskvinnen Nini Roll Anker i 1892. I 1907 ble de skilt og tre år senere giftet hun seg igjen med Johan Anker, Peders Martins fetter og Christian Ankers sønn. Også Johan hadde da skilt seg fra sin første kone. Johan Anker som begynte med Grønne-båtene til faren og onkelen, skulle utvikle seg til Norges internasjonalt mest kjente båtkonstruktør, og han tok OL-gull i 1912. Tordis og Jo Ørjasæters biografi: ”Nini Roll Anker: en kvinne i tiden”, 2000, er basert på Ninis dagbøker. Den gir et godt bilde av familietumultene og et skarpt innblikk i de sosiale og politiske forhold blant Østfolds plankeadel. Også Elin Kragset Vold og Ole Engens: ”Johan Anker: linjenes mester”, 2003, er leseverdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til Iver (13) :Generelt, jeg tror vi er enige om at FS kan benyttes som en 'snarvei' til kildene på samme måte som f.eks. bygdebøker o.l.. Selv i kirkebokdelen på FS er det konsekvente feil, både mht. kirke og navn på dåpsbarn for å ta et par eksempler hvor dette forekommer - dessuten all utelatt informasjon.1801-tellingen spesielt; denne vurderer jeg ikke spesielt høyt, Jeg må nå holde meg til Christiania som er den eneste jeg i noen grad både kjenner i original og på Digitalarkivet. Jeg er ikke imponert over den digitaliserte utgaven ( forsåvidt ei heller mht. originalen, primærkilden, men dette har ulike årsaker - hovedpoenget er (for å spissformulere): dårlig behandling av dårlig råvare gir sjeldent (aldri) godt resultat )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Til Geir (siste innlegg)Jo, vi er nok stort sett enig, men jeg vil samtidig hevde at de fleste av oss oppfatter brukerforumet som en plass der særlig bruken av disse digitale kildene føre oss til spor det er verdt å gå videre med.Når man selv ikke sitter inne med primærdokumentasjonen, har man joe et håp om at andre som følger debatten kan bekrefte/avkrefte de opplysningene som de digitale kildene gir.Jeg har oppfattet Leif Kåres temaserie [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=28978&sok=Solberg&startnr=&antall=&spraak=>Lenke 28978 Lenke 29331 Lenke 29132 og temaet her, som et slags prosjekt for å finne ut av slektsrelasjoner mellom personer i det kondisjonerte borgermiljøet i Fredrikshald på midten av 1800-tallet.Det morsomme her er at en rekke vel beskrevne slektsnavn (f.eks i NST, men også på FS) dukker opp som perler på en snor: Grøn, Faye, Harboe, Anker, Stang, Sverdrup, Heftye, Meyer, etc…Båtforeningen i Halden ser ut til å være Leif Kåres utgangspunkt og noen av oss som har syslet litt i gamet drar kjenslel på enkelte linjer. Slik blir det en slags lek å finne forbindelser man tidligere ikke har vært klar over – alt med utgangspunkt i dette miljøet i Fredrikshald, og med god hjelp av digitale kilder. La meg ta et eksempel:Når man så f.ex i FT 1865 Lenke finner en forbindelse mellom Meyer og Heftye som ennå ikke er tatt opp i disse temaene, får man lyst til å bidra i debatten, f.eks med et spørsmål den Jacob Meyer som er far til Sofie F.J.Meyer er svigerfar til både Christian Grøn og Thomas J Heftye. En FS-kilde sier i alle fall at T.J.Heftyes ektefelle, Marie Jacobine Meyer ble født/døpt-død i 1826-1895, og faren var Jacob Meyer.M.a.o. kanskje Sofie F J Meyers svoger er Thomas Heftye ?? – Og Thomas er jo sønn av Johannes Heftye !! ( Til temaspørsmålet: Ikke noen Anker nå heller, men kanskje en Heftye ?)Hefteyeenes ankomst til Norge på siste halvdel av 1700-tallet er forøvrig finner man her:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Også jeg er prinsipielt enig med Geir. I hvert fall når det er viktig, bør så absolutt primærkildene sjekkes og deretter undergis vanlig kildekritikk. Kravet til å gå i dybden på den enkelte primærkilde er likevel, etter min oppfatning, avhengig av formål og kontekst. For eksempel ser jeg det som viktig å få løst den omtalte gordiske knute, Hans CH Grøns opphav, gjennom verifisering av primærkilder. Når det gjelder Grøn-familiens integrasjon i Fredrikshaldpatrisiatet er derimot situasjonen en annen. Her ønsker jeg å kartlegge sosiale mønstre. Slike mønstre er mer robuste overfor småfeil i sekundærkildene enn ren genealogi. En annen ting er at den nødvendige informasjon om faddere og forlovere stort sett bare finnes i primærkildene – det beste er godt nok. Bare en liten oppklaring. Det overordnede prosjektet går ut på klarlegge hvordan romantikkens fremvekst førte til et helt nytt syn på naturen. Mellom 1820 og 1850 skjedde det et paradigmeskifte som la grunnlag for utøvende friluftsliv. Dette fikk sitt første organisatoriske uttrykk ved stiftelsen av Baadforeningen i Revieret 28. april 1853. I Haldenmiljøet kom de første kjente tilløp med en mulig regatta i 1863 og en sikker i 1867. Likevel holder jeg det ikke som usannsynlig at Haldenpatrisiatet kunne ha snappet opp det nye europeiske tankegodset uavhengig av miljøet rundt Den kongelige Kunst og Tegneskole som hadde en sentral stilling ved etableringen av båtforeningen i Christiania. En alternativ problemstilling er at det var Christian og Hans CH Grøn d.y. som sammen med Jacob Faye brakte lystseilingen til Østfold - med utgangspunkt i Christiania-miljøet. Uansett ble det i perioden 1860-1883 etablert en akse mellom seilmiljøene i Christiania og Halden/Østfold. I det videre friluftsperspektiv har også jeg merket meg Meyer – Heftye-linken. Den er interessant med tanke på Heftyenes sentrale stilling ved stiftelsen av DNTF i 1886. Her var for øvrig også båtforeningens medlemmer særs aktive. Det er også en interessant ideologisk forbindelse mellom stiftelsen av disse to foreninger. Begge var basert på romantikkens idealer om den umiddelbare (men likevel reflekterende) opplevelse av naturen. Det enkle friluftsliv ble derfor et ideal. For fjellhyttenes del ble dette idealet for alvor brutt først med Lillehammer-OL og Hafjell-palassene. I perioden frem til 1880 var regattaene i Christiania bare åpne for enkle seilsnekker, mens yachtene ble avvist. Under jobbetiden og pengerikeligheten under Krim-krigen i 1850-årene ble denne linjen konsolidert. Antallet større seilbåter i foreningen sank, mens seilsnekkene økte i antall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Liv S. Hansen (60) [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=28978&sok=&startnr=&antall=&spraak=>Lenke finner at en Meyer var blant fadderne til Hans CH Grønn i 1802. Denne Meyer kan bare være Capitaine ved syndenfieldske reg. Bastian Mohrsen Meyer, f. ca. 1745. Lenke Hans sønn, Jocob Christopher Meyer, f. ca. 1790, er far til Gunhild Cathrine Meyer. (7) Jeg regner folketellingsopplysningen 1865 om at Gunhild var Sofies søster som mer pålitelig enn at hun var identisk med den Sofie Frederikke Jacobine Meyer som ble født i København i 1809. Selv om Iver Mosvold skulle ha rett i at farsnavnet kan ha blitt forvansket i kirkeboken/transkripsjonen, ville hun ha vært i eldste laget til å ha fått fem barn i alderen 42-47 år. En så vidt intens og plutselig fertilitet i denne alderen er biologisk usannsynlig, særlig for en tidligere barnløs(?) kvinne. Eilert Sundt viser i ”Sædeligheten” og ”Om Giftrermål” at kvinnene i ”Eiendomsklassen” gjennomgående har lavere ekteskapsalder enn i de øvrige sosiale lag, og det gjelder nær uavhengig av mannens alder. Unntaket er gjerne sosialt ulikevektige ekteskap hvor eldre rike enker ofte gifter seg med en fattigere, og ofte yngre mann. Denne beskrivelsen passer ikke på Christian Grøn da han giftet seg med henne tidlig på 1850-tallet. Endelig må vi se på alderen til Jocob Christopher Meyer. Ved fødselen i 1809 var han bare 19 år. Også dette er selvsagt mulig, men sosialt usannsynlig. Min konklusjon på Sofies opphav er at hun sannsynligvis var av samme barnekull som Gunhild, og født i slutten av 1820-årene. Uansett om hun var Gunhilds hel- eller halvsøster, ville likevel Jocob Christopher ha vært hennes far. Den sosiale rammen for Christian Grøn 2. ekteskap med Sofie er igjen Haldenpatrisiatet, og mer spesifikt Christian Grøns gudfar, Jocob Christopher Meyer. (Dette er for øvrig et eksempel på at rett nok ville det vært ønskelig med tilgang til primærkilden (i 1809), men nærmere avklaring av denne er ikke nødvendig for å trekke en tilstrekkelig riktig konklusjon i et perifert spørsmål. – Kostnad-, nytteresonnement. – Hva mener Geir?) Liv S. Hansen (60) finner for øvrig at Niels von Anker jr. to år senere var fadder for Christians bror Peter Harboe. Denne Niels von Anker jr. er behandlet tidligere av Geir, Lenke (8) og er identisk med Kiøbmand Niels Ancher/Anker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.