[#29444] Anders Giliussen/Egidiussen, Baaselands Verk - gift 1731

[Gjest Gunnar Hauger]

Følg linken i innlegg 22 og se helt nederst til høyre på siden. Det ser ut til at Aase Elefsdtr. har fått enda et barn med Gilius/Egedius Andersen!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, så sannelig!

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Nå har jeg kikket gjennom kirkeboka for Solum fra oktober 1707 til juni 1708 uten å se at Gillius står til skrifte igjen. Denne ungen finnes det heller ikke spor etter verken blant døpte eller begravede i Bamble. Nå er jo ikke det så oppsiktsvekkende - denne presten fører ikke overvettes mange begravelser, og hvis ikke Åse kom seg til kirken med ungen før den døde er muligheten stor for at det ikke ble ført noe annet sted enn blant skriftemålene. Ellers er det jo en viss mulighet for at dette er en dobbeltføring.

[Gjest Gunnar Hauger]

Det kan jo tenkes at Gilius 'stakk av' fra hele skriftemålet og flyttet til Holt. Hvis han er samme person som den Gilius Andersen som er omtalt i innlegg 6 og 8, var det ikke første gang han rømte fra ubehageligheter.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det kan jo høres ut som en plausibel hypotese. Hvor ble det av Aase Ellefsdatter, tro? Kanskje hun også 'forsvant'? Når det gjelder hvem kona til Gilius Andersen ved Baaselands verk, så er hennes navn foreløpig ukjent.Den Gilius Anderson, som er omtalt i innlegg 6 (altså han som rømte i 1691), var gift med ei Brita Ersdotter. Hennes skjebne kjenner vi ikke. Hun kan ha rømt med mannen - men hun kan jo også være død tidlig.

[Gjest Gunnar Hauger]

Jeg har for en tid tilbake lett systematisk gjennom kommunikantlistene i kirkeboka for Holt for å finne ut mere om Gilius Andersen. Uten at jeg direkte kan bevise det, er jeg temmelig sikker på at kona hans het Marte Hansdtr. Marte er funnet første gang i kildene i 1715 da hun var fadder i Holt (kirkeboklakune 1705 - aug. 1715). Gilius Andersen gikk til nattverd i Holt siste gang (med kone) 23/4-1734 og har da trolig dødd senere samme år (i innlegg 4 er dødsåret anslått til ca. 1732/33). Marte gikk til nattverd alene første gang våren 1735. Gilius Andersen er oppført med bostedsnavnet Grisebo (ukjent sted i Holt) i perioden 1715-1724, både Grisebo og (ved) Verket i perioden 1725-1729 og (ved) Verket fra 1730. Han ser altså likevel ut til å ha bodd i Holt hele tiden, men i en periode før 1725 har han antagelig ikke hatt arbeid ved Båsland jernverk.Jeg mener det er sannsynlig at Gilius Andersen på Bolvig jernverk og Gilius Andersen på Båsland jernverk er samme person. Det at han antagelig var svensk styrker også hypotesen fremsatt i innlegg 6. Gilius må i så fall ha vært gift minst to ganger, og der er det jo ingen ting i veien for. Kanskje han var enkemann da han arbeidet ved Bolvig jernverk på begynnelsen av 1700-tallet? Vielsen med Marte Hansdtr. kan ha foregått i Holt kort tid etter at han flyttet dit, og der mangler det altså kirkebøker for den aktuelle perioden.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Av og til (ikke så rent sjelden, faktisk) hender det at alle slektstrådene jeg prøver å holde i, 'tuster seg til' - for å si det på sørlandsk. Dine Gilius-funn i Holt (inkl. Marthe Hansdtr.) har vi jo hatt en kommunikasjon om tidligere, Gunnar. Det samme gjelder Grisebo. Dette var dessverre borte fra min bevissthet noen øyeblikk!Ellers slutter jeg meg helt til dine sannsynlighetsbetraktninger i siste avsnitt (innlegg 31).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jf. kirkeboken for Stora Tuna (C:2 - 'Brudfolk vigda här widh Kiörkia') ble Gilius Anderson, Säther i Bråfall, og Brita Ersdoter i Nohrbo viet 3. Sönd: efter Påske 1688.Paret er registrert i husförhör (Stora Tuna AI,1 - Silvbergfra samme år. Bosted: Bråfall i Silvberg. Husholdningen består da av følgende personer:Anders Hemmingson og H(ustru) Margreta.Son Gillius, Soldat, og H. Brita Ersdotter.Son Anders og Hustru Elisabeth.Son Christian og Hust. Kristina.Son Johan og Hust. Margareta.----------Anders Hemmingson, sønnen Gillius og dennes hustru Brita Ersdotter er overstrøket i husförhörslängden, som dekker perioden 1688-1695. Ser vi nærmere på de aktuelle årstallene, blir dette indirekte forklart: Anders Hemmingson er registrert t.o.m. et stykke ut i året 1691, Gillius Andersen til begynnelsen av 1691 og Brita Ersdotter til begynnelsen av 1692 (!).Det ovenstående stemmer godt med at Anderse Hemmingsom i Bråfall ble begravet 'Annan dags Juul' 1691 - pussig nok samme dag som svogeren Petter Gasman 'Widh Bråfall'. Og så vet vi at Gillius Anderson rømte fra sin soldattjeneste samme år (altså 1691). Det som forekommer litt underlig, er at kona hans, Brita Ersdotter, ser ut til å ha bodd et år i Bråfall ETTER at mannen forsvant. Kan han ha rømt fra henne også? Jeg har ikke funnet henne død i Bråfall - så dersom hun ikke rømte med mannen, må hun altså ha flyttet fra Bråfall et års tid etter.Gillius Andersons mor, Margareta Giliusdotter Ga(t)sman, bor i Bråfall hele denne husförhörsperioden (hun døde først i 1721). Også Gillius Andersons brødre (med koner) bor i Bråfall hele perioden.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et forsøk på oppsummering:Uten å kunne føre noe endelig bevis for det, mener jeg at indisiene nå peker mot følgende sammenheng:Gilius Anderson, døpt D. 16. Trinit. 1763 i Silvberg, Södra Dalarna - sønn av Anders Hemmingson i Bråfall og Margareta Giliusdotter Gatzman (Gasmann). Gift 3. søndag e. påske 1688 med Brita Ersdotter fra Norbo. Nevnt som soldat i husförhör i perioden 1688-1691, bosatt i Bråfall. Rømt fra 'Öfuerste Intendants Compagnie' 1691. Sannsynligvis identisk med den Gilius (Egedius) Andersen som først på 1700-tallet dukker opp i Norge. Nevnt i Solum og Bamble kirkebøker (bosatt i Solum, Bolvik jernverk) 1706 og 1708 som far til to barn f. utenfor ekteskap (mor: Aase Ellefsdtr.). Dukker opp ved Baaselands verk (det senere Næs jernverk) i Holt 1709 som byggmester/belgmaker ved verket. Kom antakelig til Norge som enkemann (eller han hadde muligens rømt fra kona også - siden hun er registrert i Bråfall også et år etter at Gilius var forsvunnet). Ant. gift rundt 1710/1712 i Holt (kirkebøker mangler) med Marthe Hansdtr. Kalles vekselvis Gilius ved Verket og Gilius Grisebo. Død i Holt ca. 1734. Flere barn f. i Holt - og stor etterslekt.Dersom det ovenstående er rett, hadde Gilius Andersen mange slektninger ved sør-norske jernverk - som kom hit nokså samtid fra samme sted (Bråfall jernhytte i Silvberg). Bl.a. var flere av hans fettere ved hammerverket på Herre først på 1700-tallet.

[Gjest Gunnar Hauger]

Anders Giliussen og Marte Olsdtr. hadde flere barn enn de fire som er oppført i innlegg 14. I kirkeboka for Holt har jeg funnet følgende:Maria Andersdtr. Verket, døpt 14/3-1745. Anders Giliussens kone introdusert 15/4.Margretha Egidiusdtr., døpt 3/5-1747. Anders Egidiussens kone introdusert 11/6.Ole Andersen Verket, døpt 25/5-1749.Det er ikke oppgitt navn på foreldre, og introduksjoner er bare oppført fram til midten av 1748. Men videre gransking av kirkebøkene (spesielt fadderlister) gjør at jeg ikke er i særlig tvil om at Ole også hører til i denne søskenflokken. Det passer ellers godt at det var en sønn med navn Ole (oppkalling etter morfar?). Når Margretha kalles med farsnavnet Egidiusdtr. er det opplagt feil. For det første har vi introduksjonen av Anders Egidiussens kone kort tid etter, for det andre var det ingen kjent Egidius/Gilius i Holt på denne tiden som kunne ha vært faren til Margrethe. Ellers opptrer Margrethe Andersdtr. hyppig som fadder da barna til Anders Giliussen og Marte Olsdtr. hadde barn til dåpen. Margrethe Andersdtr. V(erket) ble konfirmert i Holt i 1763. Hun døde som ugift i 1814 (det står en 'P' (for Pige) foran navnet hennes i klokkerboka), hun bodde da i Gangdalen på Nes Verk og ble oppgitt å være 66 år gammel (som stemmer nøyaktig, hun ville fylt 67 år et par måneder senere). I 1783 fikk Margrethe sønnen Lars med Lars Svenningsen Verket. Da barnet ble unnfanget var Lars ugift. Men innen barnet ble født hadde Lars både rukket å forlove og å gifte seg, men ikke med Margrethe! Margrethe måtte skrifte offentlig for dette, men det ser ut til at Lars slapp unna!Det er interessant å legge merke til at Anders Giliussen hadde en datter med navn Margrethe/Margretha, det het jo nettopp moren til den Gilius Andersson som ble døpt i Silvberg i 1763. Kan det være en sammenheng her? Anders' barn Gilius og Marte må være oppkalt etter sine besteforeldre på farssiden, så det er ikke utenkelig at Margrethe kunne ha vært oppkalt etter sin oldemor. Kanskje Margrethes foreldre fortalte presten og klokkeren (det er bare bevart klokkerbøker for Holt sogn for den aktuelle tiden) at jenta skulle oppkalles etter sin oldemor. Margreta Giliusdtr., og at dette var årsaken til at klokkeren feilaktig har skrevet Giliusdtr. i stedet for Andersdtr? Det er kanskje ikke så sannsynlig, men det var en tanke som slo meg.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for nye, interessante funn! Og dine resonnementer rundt Margrethe/Margretha (både døpenavnet og det antatt feilførte patronymet) er høyst relevante. Silvberg-sporet er så avgjort ikke svekket.

[Gjest Gunnar Hauger]

Nå ble selvfølgelig ikke Gilius Andersson døpt i 1763 slik jeg skrev i innlegg 35 (det var tatt fra innlegget foran). Så vidt jeg vet var dåpsåret 1663.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det har du helt rett i - og det er en ren tastefeil fra min side i innlegg 34.